Og vi har hatt en koselig og rolig jul så langt. Jeg har jobbet endel, både natt til julaften og dag 1. juledag. I går og i dag har jeg hatt fri, men i morgen skal jeg på jobb igjen.
Har innmari slitsomme vakter på jobb, så lurer litt på hvor lenge jeg skal fortsette med det. Regner med at det er rimelig enkelt å slippe om jeg vil det... Får ta stilling til det etter 1. UL den 14.
Er det bare jeg som plutselig synes det er lattelig lenge til 14. januar??? :D
Har fortsatt ikke så mye plager, mye luft som kommer, og så ligamentsmerter, da. Er fornøyd det bare er litt, jeg.
Ingen vits i å begynne med magebilder på lang tid enda, her er magen oppblåst og velutrustet i utg.punktet ;) Kanskje fra uke 20... ;)
I dag skal jeg avgårde og bytte noen julegaver som er litt for små.... (rødme) men både puppene og magen er større enn for en mnd siden, og forhåpentligvis blir de ikke mindre med det første, så da statser jeg heller på en str større!
Fortsatt god romjul alle sammen!!
mandag 27. desember 2010
torsdag 23. desember 2010
GOD JUL
Ønsker alle der ute ei riktig god jul, med masse kos og hygge!!!
Jeg gleder meg til å kjøre alkoholfritt med god grunn.
Ellers skal jeg jo jobbe litt i jula, så får vel nok å henge fingrene i...
GOD JUL ALLE SAMMEN!!
Jeg gleder meg til å kjøre alkoholfritt med god grunn.
Ellers skal jeg jo jobbe litt i jula, så får vel nok å henge fingrene i...
GOD JUL ALLE SAMMEN!!
4. forsøk på ønskebarnet, 4+2
Ja nå er det ikke DPO lenger, men 4+2 etc. Litt deilig det også.
Har bestil meg tidlig UL, og det blir den 14. januar, da er jeg 7+4. Føles litt lenge til innimellom, men samtidig er jeg veldig rolig i akkurat denne fasen. Det blir vel noe annet om jeg begynner å spotte eller blø eller noe sånt. Satser på at vi ihvertfall får se hjerteslag da, og hvor mange som evt er der inne. Jeg føler meg egentlig helt overbevist på at det er bare en, men det blir jo spennende å få fasiten, da. Mannen skal forsøke å organisere så han kan komme fri fra jobben for å bli med, så tror han er litt spent på antallet. :)
Jeg er veldig oppblåst og forstoppet for tiden, så jeg har en del magesmerter. Men så lenger det blir bedre om jeg bare får ut en fis, så er jeg ikke så veldig bekymret. I tillegg har ligamentsmertene begynt å komme, de er vekjente og betryggende. Boobsa er litt ømme, men det er stort sett tolerabelt så lenge ingen fikler med dem. ;) Ellers så er jeg innmari trøtt, men det at jeg ikke lenger spiser lavkarbo kan nok være en bidragende faktor til dette. Blir alltid trøtt når jeg spiser karbs. Ja, og så kommer jeg på, jeg kjenner sånne små klyp i livmorhalsen. De er bare helt korte og kommer innimellom. Må spørre TAC-søstrene om de har kjent sånn under graviditetene, for det virker som om det er i TAC-området jeg kjenner det.... kanskje det kjennes fordi livmoren strekker seg...???
I går kveld så ringte jeg og fortalte det til Mamma og Pappa. Snakket først ei stund med både P og M om jul og vær og vind, før jeg sa til M at de skulle få en jule-utfordring av meg. "ja-ha..." og så sa jeg at utfordringen ble å ikke fortelle noen andre at jeg er gravid. Mamma reagerte med hysterisk latter i andre enden av telefonen, og det kom nok noen tårer. Hun greide ikke å si noe på ei stund, og Pappa kom til og lurte hva det var. Da hun fortalte så ble det spontan dansing rundt på gulvet mens tårene spratt der også.
De er nå søte da, og det blir sikkert ekstra ekstra spesielt for dem som var med meg over til USA da jeg ble operert, og tross alt har investert ganske mye i at vi skal lykkes med å få dette ønskebarnet. :)
Så nå er det bare 2 nattevakter og så er det jul.
vaskedama kom ikke i dag som hun skulle (eller jeg trodde ihvertfall det...) så da ser det ikke ut hjemme. Så om hun ikke er kommet før jeg kommer hjem i morgen tidlig, så er det vel bare å belage seg på å ihvertfall dra frem støvfilla og støvsugeren, så det blir litt ordning ihvertfall. Og så er det tilbake på nattevakt i morgen natt. Og så er det julaften. :D
Har bestil meg tidlig UL, og det blir den 14. januar, da er jeg 7+4. Føles litt lenge til innimellom, men samtidig er jeg veldig rolig i akkurat denne fasen. Det blir vel noe annet om jeg begynner å spotte eller blø eller noe sånt. Satser på at vi ihvertfall får se hjerteslag da, og hvor mange som evt er der inne. Jeg føler meg egentlig helt overbevist på at det er bare en, men det blir jo spennende å få fasiten, da. Mannen skal forsøke å organisere så han kan komme fri fra jobben for å bli med, så tror han er litt spent på antallet. :)
Jeg er veldig oppblåst og forstoppet for tiden, så jeg har en del magesmerter. Men så lenger det blir bedre om jeg bare får ut en fis, så er jeg ikke så veldig bekymret. I tillegg har ligamentsmertene begynt å komme, de er vekjente og betryggende. Boobsa er litt ømme, men det er stort sett tolerabelt så lenge ingen fikler med dem. ;) Ellers så er jeg innmari trøtt, men det at jeg ikke lenger spiser lavkarbo kan nok være en bidragende faktor til dette. Blir alltid trøtt når jeg spiser karbs. Ja, og så kommer jeg på, jeg kjenner sånne små klyp i livmorhalsen. De er bare helt korte og kommer innimellom. Må spørre TAC-søstrene om de har kjent sånn under graviditetene, for det virker som om det er i TAC-området jeg kjenner det.... kanskje det kjennes fordi livmoren strekker seg...???
I går kveld så ringte jeg og fortalte det til Mamma og Pappa. Snakket først ei stund med både P og M om jul og vær og vind, før jeg sa til M at de skulle få en jule-utfordring av meg. "ja-ha..." og så sa jeg at utfordringen ble å ikke fortelle noen andre at jeg er gravid. Mamma reagerte med hysterisk latter i andre enden av telefonen, og det kom nok noen tårer. Hun greide ikke å si noe på ei stund, og Pappa kom til og lurte hva det var. Da hun fortalte så ble det spontan dansing rundt på gulvet mens tårene spratt der også.
De er nå søte da, og det blir sikkert ekstra ekstra spesielt for dem som var med meg over til USA da jeg ble operert, og tross alt har investert ganske mye i at vi skal lykkes med å få dette ønskebarnet. :)
Så nå er det bare 2 nattevakter og så er det jul.
vaskedama kom ikke i dag som hun skulle (eller jeg trodde ihvertfall det...) så da ser det ikke ut hjemme. Så om hun ikke er kommet før jeg kommer hjem i morgen tidlig, så er det vel bare å belage seg på å ihvertfall dra frem støvfilla og støvsugeren, så det blir litt ordning ihvertfall. Og så er det tilbake på nattevakt i morgen natt. Og så er det julaften. :D
lørdag 18. desember 2010
12 DPO
Og testing er GØY!!! ;)
Ihvertfall når resultatet er som nå!
Limer inn mine dårlige bilder av testene, får ikke vist ordentlig at det er antydning til strek på 9DPO. Men jeg er ikke mye i tvil lenger for å si det sånn...
Har ikke fortalt det til noen andre enn nettvennene mine, og det er bare noen få av disse som vet hvem jeg er i virkeligheten. Faktisk er det få IRL som vet at vi har hatt forsøk engang. Jeg synes det har vært utrolig godt å ikke ha alle andres forventninger hengende over meg denne gangen. Svigermor vet, for de passet Hunden, men hun er ikke masete som så mange andre. Jeg tror nok hun er veldig spent, men tør nok ikke spørre for mye... og så tror jeg ikke hun vet når man kan begynne å teste... eller dvs ihvertfall ikke når testetøser begynner å teste ;)
Men egentlig har jeg bare lyst til å rope det ut; at jeg er gravid!!!!
Skal fortelle det til Mamma og Søsteren snart, da.... tenkte å sende en MMS med bilde av en test og skrive God Jul... men det må bli en dag det passer å få hylende telefoner tilbake... onsdag og torsdag har jeg nattevakt, fredag er det julaften og litt upassende å få sånne telefoner enten når jeg sover etter vakt eller midt i julemiddagen hos svigers. så det må kanskje bli mandag eller tirsdag... mandag skal jeg se harry potter på kvelden, så da passer det litt dårlig, så det må vel kanskje bli tirsdag... vanskelig dette :fnise:
Ihvertfall når resultatet er som nå!
Limer inn mine dårlige bilder av testene, får ikke vist ordentlig at det er antydning til strek på 9DPO. Men jeg er ikke mye i tvil lenger for å si det sånn...
Har ikke fortalt det til noen andre enn nettvennene mine, og det er bare noen få av disse som vet hvem jeg er i virkeligheten. Faktisk er det få IRL som vet at vi har hatt forsøk engang. Jeg synes det har vært utrolig godt å ikke ha alle andres forventninger hengende over meg denne gangen. Svigermor vet, for de passet Hunden, men hun er ikke masete som så mange andre. Jeg tror nok hun er veldig spent, men tør nok ikke spørre for mye... og så tror jeg ikke hun vet når man kan begynne å teste... eller dvs ihvertfall ikke når testetøser begynner å teste ;)
Men egentlig har jeg bare lyst til å rope det ut; at jeg er gravid!!!!
Skal fortelle det til Mamma og Søsteren snart, da.... tenkte å sende en MMS med bilde av en test og skrive God Jul... men det må bli en dag det passer å få hylende telefoner tilbake... onsdag og torsdag har jeg nattevakt, fredag er det julaften og litt upassende å få sånne telefoner enten når jeg sover etter vakt eller midt i julemiddagen hos svigers. så det må kanskje bli mandag eller tirsdag... mandag skal jeg se harry potter på kvelden, så da passer det litt dårlig, så det må vel kanskje bli tirsdag... vanskelig dette :fnise:
fredag 17. desember 2010
11 DPO
Og streken er absolutt sterkere enn i går!!!!
Så jeg begynner å blir litt overbevist om at ihvertfall en av spirene har festet seg der inne.... Så utrolig fantastisk, måtte det denne gangen gå helt til mål!!! Det er egentlig helt utrolig overveldende at jeg er blitt gravid igjen. Det tyder vel kanskje på at vårt fertilitetsproblem er ett eggløsningsproblem, og at når eggene og soldatene først treffes og det er fest, så trives de ganske godt inni magehulen min. Sikkert mykt og comfy å slå seg til ro der inne i mørket etter den festingen de drev på med litt tidligere! Føler meg utrolig heldig!
Symptomer i går og i dag er: tunge boobs, "klyp" i livmorhalsen, leamus på venstre øye på 4. døgn
, og helt usannsynlig TRØTT. I natt skal jeg på vakt, så skal forsøke å hoppe til køys igjen og bygge opp ett søvnlager.
Ellers: rød julebrus er ikke noe godt, men det har det vel egentlig aldri vært....
Nå blir det natta igjen folkens.
Så jeg begynner å blir litt overbevist om at ihvertfall en av spirene har festet seg der inne.... Så utrolig fantastisk, måtte det denne gangen gå helt til mål!!! Det er egentlig helt utrolig overveldende at jeg er blitt gravid igjen. Det tyder vel kanskje på at vårt fertilitetsproblem er ett eggløsningsproblem, og at når eggene og soldatene først treffes og det er fest, så trives de ganske godt inni magehulen min. Sikkert mykt og comfy å slå seg til ro der inne i mørket etter den festingen de drev på med litt tidligere! Føler meg utrolig heldig!
Symptomer i går og i dag er: tunge boobs, "klyp" i livmorhalsen, leamus på venstre øye på 4. døgn
, og helt usannsynlig TRØTT. I natt skal jeg på vakt, så skal forsøke å hoppe til køys igjen og bygge opp ett søvnlager.Ellers: rød julebrus er ikke noe godt, men det har det vel egentlig aldri vært....
Nå blir det natta igjen folkens.
torsdag 16. desember 2010
10 DPO
Og da har jeg sett den første virkelige streken. Etter fantasi-strekene jeg har hatt de siste to dagene, så hadde håpet bygget seg opp men redselen for skuffelse var også om mulig enda større. De fantasistrekene var helt diffuse, gikk ikke an å si at det var strek, men at det ”var noe der”… Dagens strek var derfor utrolig digg å se, selv om jeg fortsatt langt fra føler meg sikker!!! Den er veeeldig svak, men jeg kan så vidt skjelne at det er rosa farge på den… Håper den bygger seg sterkere og sterkere fremover…. :hyper:
onsdag 15. desember 2010
9 DPO
Har tyngre boobs, men det er vel crinonens fortjeneste. I går hadde jeg altså leamus i musa, ikke kjent noe til det enda i dag. ;D Svetter på natta, og sover urolig. Ellers tror jeg ikke jeg har så sinnsvakt mye symptomer at det gjør noe. Er trøtt, men sover dårlig og det er kaldt og mørkt og vinter,- tror det er helt normalt.
Er sinnsvakt nervøs for at forsøket går åt skogen, tror jeg blir usannsynlig skuffa og deppa. Det innebærer at det bør begynne å dukke opp streker på testene snart. Både i går og i dag har jeg sett fantasi-streker, dvs de du bare ser når du virkelig legger godviljen til... Gidder ikke å be om vurdering fra Mannen engang, han synes jeg er gal nok som jeg er.
Håper håper håper at det snart kommer ihvertfall en svak skygge på testen!!!
Er sinnsvakt nervøs for at forsøket går åt skogen, tror jeg blir usannsynlig skuffa og deppa. Det innebærer at det bør begynne å dukke opp streker på testene snart. Både i går og i dag har jeg sett fantasi-streker, dvs de du bare ser når du virkelig legger godviljen til... Gidder ikke å be om vurdering fra Mannen engang, han synes jeg er gal nok som jeg er.
Håper håper håper at det snart kommer ihvertfall en svak skygge på testen!!!
mandag 13. desember 2010
7 DPO
Skulle egentlig teste i går morges, men måtte raskt opp på do og tisset rett i doskåla før jeg fikk tenkt meg om, ikke akkurat 100% våken... ;)
I går på dagen var jeg i Vestfold hos Tante/Onkel, og det var veldig koselig. Ble bare meg som dro over, Mannen fikk migreneanfall og måtte bare gå og legge seg. Det var synd, tror alle hadde gledet seg til å møtes hele gjengen. Jeg fikk koset masse med minstemann, og greide å forskyve tanken på at jeg egentlig skulle hatt en som bare hadde vært litt større ganske bra. Til lunsj så hadde de laget alle de gode tingene jeg virkelig kan spise for tiden (:P).... spekemat, brie og blåmuggost... seriøst, ingenting annet. Jeg var utsultet, og endte opp med å spise litt spekemat, og har selvfølgelig kjempedårlig samvittighet for det. Men vi har ikke fortalt om forsøket til andre enn noen svært få, mine foreldre og søster vet bl.a. ikke noe om det ennå. De får nok vite det når resultatet er klart, enten det blir negativt eller positivt, men akkurat nå så greier jeg ikke å takle presset med deres forventinger i tillegg til mine egne forhåpninger og bekymringer... Får bare håpe på at det går bra, hadde vært typisk meg å finne en annen måte å f@kke opp dette på...
Da jeg la meg i går kveld hadde jeg mye halsbrann, og i natt har jeg hatt endel livlige drømmer, alt har dreid seg om graviditet, medisinering etc. Jeg er fortsatt usikker på om jeg har tatt en crinone stav i halvsøvne i natt eller ikke, husker at det var kjempeviktig å få tatt en, og i drømmen/minnet så gjorde jeg det. Men det er litt uklart. Var oppe på do og tisset et par ganger i 3-4 tia også, og det ble en generelt urolig natt.
Så testen i 6-tiden i dag morges var helt blenda. Synes det er litt raskt at ovitrellen er ute allerede, men sist forsøk hadde jeg blenda test på 8 DPO, og denne gangen var ikke urinen særlig konsentrert iom mine nattlige eskapader. Får vel bruke det som forklaring. Det vil si at jeg gikk glipp av EL-utslag på stixene, og nå begynner dette å bli skikkelig, skikkelig skummelt. jeg har en dårlig magefølelse akkurat nå, har absolutt ikke trua på at det kommer noe. Sist gang fikk jeg begynnnende, svaaaaaak strek på 10 DPO, og akkurat nå så vet jeg ikke om jeg tør teste noe mer en gang... som om jeg klarer å holde meg. Men skummelt er det!!
I går på dagen var jeg i Vestfold hos Tante/Onkel, og det var veldig koselig. Ble bare meg som dro over, Mannen fikk migreneanfall og måtte bare gå og legge seg. Det var synd, tror alle hadde gledet seg til å møtes hele gjengen. Jeg fikk koset masse med minstemann, og greide å forskyve tanken på at jeg egentlig skulle hatt en som bare hadde vært litt større ganske bra. Til lunsj så hadde de laget alle de gode tingene jeg virkelig kan spise for tiden (:P).... spekemat, brie og blåmuggost... seriøst, ingenting annet. Jeg var utsultet, og endte opp med å spise litt spekemat, og har selvfølgelig kjempedårlig samvittighet for det. Men vi har ikke fortalt om forsøket til andre enn noen svært få, mine foreldre og søster vet bl.a. ikke noe om det ennå. De får nok vite det når resultatet er klart, enten det blir negativt eller positivt, men akkurat nå så greier jeg ikke å takle presset med deres forventinger i tillegg til mine egne forhåpninger og bekymringer... Får bare håpe på at det går bra, hadde vært typisk meg å finne en annen måte å f@kke opp dette på...
Da jeg la meg i går kveld hadde jeg mye halsbrann, og i natt har jeg hatt endel livlige drømmer, alt har dreid seg om graviditet, medisinering etc. Jeg er fortsatt usikker på om jeg har tatt en crinone stav i halvsøvne i natt eller ikke, husker at det var kjempeviktig å få tatt en, og i drømmen/minnet så gjorde jeg det. Men det er litt uklart. Var oppe på do og tisset et par ganger i 3-4 tia også, og det ble en generelt urolig natt.
Så testen i 6-tiden i dag morges var helt blenda. Synes det er litt raskt at ovitrellen er ute allerede, men sist forsøk hadde jeg blenda test på 8 DPO, og denne gangen var ikke urinen særlig konsentrert iom mine nattlige eskapader. Får vel bruke det som forklaring. Det vil si at jeg gikk glipp av EL-utslag på stixene, og nå begynner dette å bli skikkelig, skikkelig skummelt. jeg har en dårlig magefølelse akkurat nå, har absolutt ikke trua på at det kommer noe. Sist gang fikk jeg begynnnende, svaaaaaak strek på 10 DPO, og akkurat nå så vet jeg ikke om jeg tør teste noe mer en gang... som om jeg klarer å holde meg. Men skummelt er det!!
lørdag 11. desember 2010
5 DPO
Og vi (jeg) venter på at det er greit å begynne å teste... skal få med meg EL-sprøyta ihvertfall. Har bare 3 BT igjen fra tidligere, må passe på at jeg ikke bruker dem opp før jeg får de nye...
Av symptomer kan det nevnes at det er mye murringer og småstikkinger der nede, og jeg er usannsynlig oppblåst. Alt skyldes selvfølgelig stimuleringen, uttak/innsett, og/eller Crinonen. I dag har jeg kjent meg utrolig trøtt, helt tappet for energi liksom. Men Mannen er trøtt han også, så det betyr ikke nødvendigvis noen ting.
Ellers så fikk vi solgt huset vårt i går :D
Det har vært skikkelig tregt marked etter vi la det ut, vi har hatt 2 visninger, og det er kommet 2 par og sett på det tilsammen. Men det parret som var her sist virket interesserte, og skulle bare vente på om han mannen fikk jobb her nede før de evt vurderte å legge inn bud. Han fikk tydeligvis jobben, og det feiret de med å legge inn et skambud på onsdag, som vi bare takket nei til. Så økte han litt på torsdag, og vi sa fortsatt nei. Så ba han 100000 under takst på fredag, og da så sa vi at om han økte med 50 000 så kunne vi gå med på det. Vi hadde på forhånd bestemt oss for hvilken grense vi ville legge oss på. Så da fikk vi den bekymringen utav verden før jul, ihvertfall, og vi kan konsentrere oss mer om det nye huset og oppussingen der. Selv om vi kanskje kunne ha fått mer om vi hadde ventet til neste år, så er vi fornøyde med at vi har fått solgt.
I morgen skal vi besøke Onkel og Tante samt den ene fetteren min og kona, de bor i Tønsberg. Fetter J og kona C har fikk sønn nr. 2 i november, så da får jeg forhåpentligvis snust inn litt babydunst. Det blir koselig. J&C planlegger å flytte til Sør-Amerika med barna for en ukjent periode, og det blir litt trist. Vi har god kontakt nå, men det blir nok vanskeligere når de bor der. Men vi får se om vi kommer oss over for å besøke dem.
Nei, nå tror jeg at jeg må "hvile øynene" litt her på sofaen... :D
Av symptomer kan det nevnes at det er mye murringer og småstikkinger der nede, og jeg er usannsynlig oppblåst. Alt skyldes selvfølgelig stimuleringen, uttak/innsett, og/eller Crinonen. I dag har jeg kjent meg utrolig trøtt, helt tappet for energi liksom. Men Mannen er trøtt han også, så det betyr ikke nødvendigvis noen ting.
Ellers så fikk vi solgt huset vårt i går :D
Det har vært skikkelig tregt marked etter vi la det ut, vi har hatt 2 visninger, og det er kommet 2 par og sett på det tilsammen. Men det parret som var her sist virket interesserte, og skulle bare vente på om han mannen fikk jobb her nede før de evt vurderte å legge inn bud. Han fikk tydeligvis jobben, og det feiret de med å legge inn et skambud på onsdag, som vi bare takket nei til. Så økte han litt på torsdag, og vi sa fortsatt nei. Så ba han 100000 under takst på fredag, og da så sa vi at om han økte med 50 000 så kunne vi gå med på det. Vi hadde på forhånd bestemt oss for hvilken grense vi ville legge oss på. Så da fikk vi den bekymringen utav verden før jul, ihvertfall, og vi kan konsentrere oss mer om det nye huset og oppussingen der. Selv om vi kanskje kunne ha fått mer om vi hadde ventet til neste år, så er vi fornøyde med at vi har fått solgt.
I morgen skal vi besøke Onkel og Tante samt den ene fetteren min og kona, de bor i Tønsberg. Fetter J og kona C har fikk sønn nr. 2 i november, så da får jeg forhåpentligvis snust inn litt babydunst. Det blir koselig. J&C planlegger å flytte til Sør-Amerika med barna for en ukjent periode, og det blir litt trist. Vi har god kontakt nå, men det blir nok vanskeligere når de bor der. Men vi får se om vi kommer oss over for å besøke dem.
Nei, nå tror jeg at jeg må "hvile øynene" litt her på sofaen... :D
onsdag 8. desember 2010
Ruger!!
Sov sinnsykt dårlig i natt, for jeg var så nervøs... I går kveld var vi ute og koste oss på BrewPub i Køben, 5-retters middag med tilhørende øl. Masse god mat og fikk smake på endel god øl. Greit å ha det ute av verden nå som det ikke blir drikking i noen måneder fremover!
I dag morges gikk vi ned til frokost, og jeg var pissnervøs for at de skulle ringe. Hadde ligget nesten hele natta og bekymret meg for at det ikke ble befruktning i det hele tatt, eller at de ikke delte seg som de skulle, eller hadde for mange kjerner eller ett eller annet feil. Men det kom ingen telefon, og vi pakket sammen tingene etter frokosten. Vi kjørte bilen til klinikken, slik at vi kunne sette avgårde hjemover ganske rett etterpå. Vi var vel litt tidlig ute til akupunkturtimen, men fikk komme inn etter kun kort tid venting. Akupunktur var en ny opplevelse for meg, ganske behagelig uten at jeg kjente noen direkte effekt der og da. Får bare håpe at det virkelig ga økt blodgjennomstrømming i livmoren slik at forholdene virkelig lå til rette for at ting skal spire der inne.
Etter jeg hadde ligget med nålene i en halv time så ble de plukket ut og akupunktøren skulle si i fra at jeg var klar og kunne få inn egg. Men det tok LANG tid før det kom noen inn til oss, og da de først kom så bare spurte de om navnet mitt før de gikk igjen. Og sånn kom de mange ganger. Ikke helt topp kommunikasjon der, dansk er tydeligvis ett vanskelig språk for flere enn oss utlendinger... ;)
Omsider fikk jeg komme over i undersøkelsesrommet, og endelig fikk jeg vite befruktningsrate... av de 4 som kom ut var 3 modne, og av disse 3 ble 2 befruktet. Begge hadde delt seg helt perfekt i 4 deler, og var klare til å føres tilbake. :jippi:
Mistenkte nok at de gikk glipp av en follikel på høyre side som egentlig var moden på mandag, og at de i stedet fikk med seg en som lå litt etter på venstre side. Var litt kjapt og gæli det uttaket, men det spiller absolutt ingen rolle om bare ett av de to som ligger i magehulen nå fester seg og kan vokse til en ferdig baby!
Så nå må dere krysse det som krysses kan for at det kan komme en positiv test utav dette!! :D
I dag morges gikk vi ned til frokost, og jeg var pissnervøs for at de skulle ringe. Hadde ligget nesten hele natta og bekymret meg for at det ikke ble befruktning i det hele tatt, eller at de ikke delte seg som de skulle, eller hadde for mange kjerner eller ett eller annet feil. Men det kom ingen telefon, og vi pakket sammen tingene etter frokosten. Vi kjørte bilen til klinikken, slik at vi kunne sette avgårde hjemover ganske rett etterpå. Vi var vel litt tidlig ute til akupunkturtimen, men fikk komme inn etter kun kort tid venting. Akupunktur var en ny opplevelse for meg, ganske behagelig uten at jeg kjente noen direkte effekt der og da. Får bare håpe at det virkelig ga økt blodgjennomstrømming i livmoren slik at forholdene virkelig lå til rette for at ting skal spire der inne.
Etter jeg hadde ligget med nålene i en halv time så ble de plukket ut og akupunktøren skulle si i fra at jeg var klar og kunne få inn egg. Men det tok LANG tid før det kom noen inn til oss, og da de først kom så bare spurte de om navnet mitt før de gikk igjen. Og sånn kom de mange ganger. Ikke helt topp kommunikasjon der, dansk er tydeligvis ett vanskelig språk for flere enn oss utlendinger... ;)
Omsider fikk jeg komme over i undersøkelsesrommet, og endelig fikk jeg vite befruktningsrate... av de 4 som kom ut var 3 modne, og av disse 3 ble 2 befruktet. Begge hadde delt seg helt perfekt i 4 deler, og var klare til å føres tilbake. :jippi:
Mistenkte nok at de gikk glipp av en follikel på høyre side som egentlig var moden på mandag, og at de i stedet fikk med seg en som lå litt etter på venstre side. Var litt kjapt og gæli det uttaket, men det spiller absolutt ingen rolle om bare ett av de to som ligger i magehulen nå fester seg og kan vokse til en ferdig baby!
Så nå må dere krysse det som krysses kan for at det kan komme en positiv test utav dette!! :D
mandag 6. desember 2010
uttak
Her er uttak ferdig, det var kjapt ut og kjapt inn. CFC er ihvertfall effektive! 
Hadde uttak uten annen smertestillende enn lokalbedøvelse, 
men hadde veneflon i hånden for sikkerhets skyld. Det var svinevondt da legen skulle ta ut på høyre eggstokk, for den hadde gjemt seg bak livmoren. Så da måtte han dure UL-staven langt opp samtidig som en av sykepleierne sto og trykte på livmora mi for å holde den unna. Resultatet ble 1 egg på høyre og 3 egg på venstre, så 4 tilsammen som ventet. Får ikke høre befruktningsrate før jeg skal dit på onsdag for innsetting, noe jeg synes er litt skuffende. Da blir det lenge å vente i usikkerhet... 
Skal forsøke akupunktur ifm innsetting, da de mener det blir bedre blodgjennomstrømming til livmoren da. Blir veldig, veldig spennende altså!!
Hadde uttak uten annen smertestillende enn lokalbedøvelse, men hadde veneflon i hånden for sikkerhets skyld. Det var svinevondt da legen skulle ta ut på høyre eggstokk, for den hadde gjemt seg bak livmoren. Så da måtte han dure UL-staven langt opp samtidig som en av sykepleierne sto og trykte på livmora mi for å holde den unna. Resultatet ble 1 egg på høyre og 3 egg på venstre, så 4 tilsammen som ventet. Får ikke høre befruktningsrate før jeg skal dit på onsdag for innsetting, noe jeg synes er litt skuffende. Da blir det lenge å vente i usikkerhet... Skal forsøke akupunktur ifm innsetting, da de mener det blir bedre blodgjennomstrømming til livmoren da. Blir veldig, veldig spennende altså!!
lørdag 4. desember 2010
UL dag 10
Litt dårlig tid, men må oppdatere med at folliklene i dag var på venstre 22 + 18mm, og på høyre 20 + 18mm. Har satt bare Orgalutran i dag, ikke puregon. EL-sprøyte skal settes kl 20.30, og vi skal møte opp på CFC kl 08.30 mandag morgen for uttak. Kjører kanskje nedover i morgen formiddag, men vi får se. Nå skal vi på middagsbesøk hos noen venner. Oppdaterer mer senere...
torsdag 2. desember 2010
UL stikkedag 8.
Timen ble utsatt til kl 21. og jeg var skikkelig skikkelig trøtt i ettermiddag, så da ble det en høneblund på sofaen i ventetiden. UL gikk ihvertfall fint, endometriet er nå 8 mm, på høyre overie er folliklene 16mm og 13mm, mens på venstre er de 18mm og 16mm. Det er flere andre som lusker i bakgrunnen, men de rekker nok ikke å komme med i dette forsøket. Har ringt CFC og de vil at jeg skal ha ny UL på lørdag, og så ringe dem igjen. Fortsette med Orgalutran og Puregon som før. Har sendt SMS til gynekolgen min og spurt om hun kan møte meg tidlig på lørdag for en UL, hun gjør dette utenom arbeidstid (men tar selvfølgelig betalt, da). Venter på svar fra henne, kommer kanskje ikke før i morgen...
Må vel sjekke litt vedr. hotell og sånt i kveld, CFC mener det blir uttak på mandag, så da må vi vel belage oss på å kjøre nedover på søndag kveld.
Må vel sjekke litt vedr. hotell og sånt i kveld, CFC mener det blir uttak på mandag, så da må vi vel belage oss på å kjøre nedover på søndag kveld.
tirsdag 30. november 2010
UL stikkedag 6
Viste 2 follikler i anmarsj på hver side, og flere som kunne komme på venstre. Det var en på 13 mm og en på 10 mm på venstre, mens på høyre var det en på 11 mm og en på 10 mm. Endometriet viste fin midtlinje og ble målt til ca 6 mm. Så langt er folliklene kanskje litt små, men jeg skal fortsette med samme dose puregon (300 IE). I tillegg skulle jeg begynne med Orgalutran i dag. Ny kontroll UL på torsdag, så da må vi krysse fingrene for at folliklene fortsetter å vokse slik at uttak blir på mandag sånn at Mannen har fri både til uttak og til å være der sammen med meg frem til innsetting på onsdagen. :kryss: :kryss: :kryss:
Satser på å kjøre nedover kvelden før, men jeg må huske å spørre om beholder til Mannens varer, om vi kan ta med en selv slik at vi kan "forberede litt" på hotellrommet. Og om jeg skal ta noe beroligende eller smertestillende i tablettform før jeg kommer til uttaket, da må jeg i såfall få gynekologen her hjemme til å gi meg resept på det.
Ååååå, spennende og skummelt på samme tid, altså!!
Satser på å kjøre nedover kvelden før, men jeg må huske å spørre om beholder til Mannens varer, om vi kan ta med en selv slik at vi kan "forberede litt" på hotellrommet. Og om jeg skal ta noe beroligende eller smertestillende i tablettform før jeg kommer til uttaket, da må jeg i såfall få gynekologen her hjemme til å gi meg resept på det.
Ååååå, spennende og skummelt på samme tid, altså!!
mandag 29. november 2010
UL i morgen
Og jeg er innmari spent altså!!!!
Håper at folliklene mine er i god vekst, kanskje allerede 12-14mm som er etter planen. Og så skal jeg begynne med orgalutranen og forhåpentligvis reise til kjøben i begynnelsen av neste uke. der skal det være mange godt modne eggposer som bare venter på å bli plukket og å få møte Mannens svømmere i varmeskapet over natten. Så skal det bli en nær perfekt befruktning, 1 eller 2 skal få komme tilbake inn i magehulen min hvor de(t) skal voke og gro til det blir perfekt(e) baby(er) om 35-36 uker. Og svangerskapet skal gå helt begivenhetsløst for seg, ikke en eneste liten blødning, nedpress eller annet grums...
*DRØMME*
Men så kommer realismen skyllende inn over meg. Det er ihvertfall innmari spennende!!!
Håper at folliklene mine er i god vekst, kanskje allerede 12-14mm som er etter planen. Og så skal jeg begynne med orgalutranen og forhåpentligvis reise til kjøben i begynnelsen av neste uke. der skal det være mange godt modne eggposer som bare venter på å bli plukket og å få møte Mannens svømmere i varmeskapet over natten. Så skal det bli en nær perfekt befruktning, 1 eller 2 skal få komme tilbake inn i magehulen min hvor de(t) skal voke og gro til det blir perfekt(e) baby(er) om 35-36 uker. Og svangerskapet skal gå helt begivenhetsløst for seg, ikke en eneste liten blødning, nedpress eller annet grums...
*DRØMME*
Men så kommer realismen skyllende inn over meg. Det er ihvertfall innmari spennende!!!
lørdag 27. november 2010
Mannen har fått fri
Jippi!
Så da må vi bare håpe at uttak og innsetting klaffer med de dagene som er planlagt...
Stikkedag 3 i dag, ikke noen problem eller nye symptomer så langt. I går ble sprøyten satt på dassen på IKEA, vi var og bestilte kjøkken. Gikk bra det også. ;D
Ellers så stresser vi med huset for å få det ferdig, og har nesten ikke rukket å tenke på at det er 1.søndag i advent i morra. Skal jammen se om jeg ikke finner adventsstjerna mi nå etterpå. Om ikke annet. Gammelhuset har liksom blitt nedprioritert i det siste, men det er jo her vi blir værende i jula så det er kanskje greit å bare komme i gang...
Så da må vi bare håpe at uttak og innsetting klaffer med de dagene som er planlagt...
Stikkedag 3 i dag, ikke noen problem eller nye symptomer så langt. I går ble sprøyten satt på dassen på IKEA, vi var og bestilte kjøkken. Gikk bra det også. ;D
Ellers så stresser vi med huset for å få det ferdig, og har nesten ikke rukket å tenke på at det er 1.søndag i advent i morra. Skal jammen se om jeg ikke finner adventsstjerna mi nå etterpå. Om ikke annet. Gammelhuset har liksom blitt nedprioritert i det siste, men det er jo her vi blir værende i jula så det er kanskje greit å bare komme i gang...
torsdag 25. november 2010
Stikkerier.
Etter at forrige syklus ble ultrakort (24 dager) og mensen kom for fullt natt til tirsdag, var jeg på ny UL i dag. Og ikke en eneste cyste var i emning, men mange små follikler på den venstre eggstokken. Den høyre greide hun ikke å se, men håper at den fortsatt er der og i funksjon den også. Så da har jeg begynt med pureogon i dag, 300 IE daglig og skal tilbake på UL på tirsdag 30. november. Så blir det forsøk på oss før jul, ihvertfall om Mannen får fri. Det er visst litt problematisk med fri for tia, og dette er andre gangen han spør om fri til dette i høst. Selv om det ikke ble noe av i November, så er det ikke sikkert at Sjefen hans tar hensyn til det... Håper det går i orden nå altså.
Jeg var egentlig så pessimist før UL i dag at jeg var helt sikker på at cysten fortsatt var der. Der kan dere se hvor god magefølelse jeg har ;)
Nå blir det vledig spennende fremover altså!!!
Oversikt over forrige cyklus:
Jeg var egentlig så pessimist før UL i dag at jeg var helt sikker på at cysten fortsatt var der. Der kan dere se hvor god magefølelse jeg har ;)
Nå blir det vledig spennende fremover altså!!!
Oversikt over forrige cyklus:
cd 1 29.10.10
cd 13 - low
cd 14 - low
cd 15 - high
cd 16 - high
cd 17 - high (max +)
cd 18 - high
cd 19 - high
cykluslengde 24 dager, CD 1 23.11.10.
søndag 14. november 2010
Bizzi bizzi
Blir ikke mye tid til blogging fra meg for tiden. All fritid brukes i nyhuset, hvor vi er godt i gang med å rive ned det som skal rives. Har revet en vegg mellom kjøkken og en av stuene, så da får vi åpen løsning mellom kjøkken og spisestue. I tillegg har vi åpnet døråpningen mellom spisestua og "TV"-stua, så det blir litt mer åpent der også. Og så har vi tatt opp de idiotiske teppene som lå på begge stuene og på hovedsoverommet, fjernet lister og tapeter, revet kjøkkeninnredningen og listene der, og tatt opp gulvbelegget på kjøkkenet (linoleums-fliser som var hel forj@vlig å få vekk). I dag skal vi avgårde for å gjøre mere forberedelser sånn at vi kan begynne å tapetsere på nytt til uka. Må ut og kjøpe takpanel, tapet, tapetlim og maling til uka. I tillegg må jeg bestemme meg for kjøkken sånn at det enten blir bestilt, eller vi kjører inn til IKEA for å hente. Det er gøy å skulle finne ut hvilke farger etc vi vil ha, men ganske stress også, jeg skulle nok hatt bedre tid på dette. Det som er bra er at jeg nå har 3 uker ferie, så da får jeg ihvertfall tid til å konsentrere meg om huset.
Neste visning på gammelhuset blir mandag om en uke. Skal ihvertfall ha annonse i avisa denne gangen, men vet ikke om jeg er så veldig optimist... Må nok belage oss på å bruke god tid på å få solgt. Mannen har blitt litt nevrotisk over hele hussalg-prosessen, og er redd for at vi skal få skikkelig dårlig råd. Derfro har vi ihvertfall bestemt oss for å utsette oppussing av badene på det nye huset til vi har fått solgt det gamle, sånn at vi ser hva vi har å pusse opp for. Om vi ikke får så mye som vi håper for gammelhuset, så må vi kanskje høre med banken om vi kan få låne litt mer... noe Mannen fullstendig klikker over tanken på, men han er nå en bekymrer av natur. Jeg er mere der at jeg tror alt Årner sæ. ;)
Mannen er skeptisk til om vi har råd til å dra til DK også, men jeg har fortsatt lyst til å dra ned dit i desember om cysten er borte... Men får ta en ting av gangen.
I dag er jeg på CD 16, og har high på CDFM for 3. dag. Har ikke så store forhåpninger om at det kommer EL denne syklusen heller, og da blir vel ikke den cysten borte. :( Tror jeg på mandag skal bestille meg time til UL på CD 26/27 om det går, for å se om cysten er der. Om den fortsatt er det kan jeg få p-piller som jeg kan begynne på på CD 1 i neste cyklus. Typisk at ting skal bli så vanskelig, og jeg begynner å bli litt desillusjonert mtp på om vi noensinne kommer til å få barn...
Næh, får vel komme meg avgårde til Hobby/oppussingsprosjektet vårt. Ha en fin søndag alle sammen, skal se om jeg får blogget litt mere fremover...
Neste visning på gammelhuset blir mandag om en uke. Skal ihvertfall ha annonse i avisa denne gangen, men vet ikke om jeg er så veldig optimist... Må nok belage oss på å bruke god tid på å få solgt. Mannen har blitt litt nevrotisk over hele hussalg-prosessen, og er redd for at vi skal få skikkelig dårlig råd. Derfro har vi ihvertfall bestemt oss for å utsette oppussing av badene på det nye huset til vi har fått solgt det gamle, sånn at vi ser hva vi har å pusse opp for. Om vi ikke får så mye som vi håper for gammelhuset, så må vi kanskje høre med banken om vi kan få låne litt mer... noe Mannen fullstendig klikker over tanken på, men han er nå en bekymrer av natur. Jeg er mere der at jeg tror alt Årner sæ. ;)
Mannen er skeptisk til om vi har råd til å dra til DK også, men jeg har fortsatt lyst til å dra ned dit i desember om cysten er borte... Men får ta en ting av gangen.
I dag er jeg på CD 16, og har high på CDFM for 3. dag. Har ikke så store forhåpninger om at det kommer EL denne syklusen heller, og da blir vel ikke den cysten borte. :( Tror jeg på mandag skal bestille meg time til UL på CD 26/27 om det går, for å se om cysten er der. Om den fortsatt er det kan jeg få p-piller som jeg kan begynne på på CD 1 i neste cyklus. Typisk at ting skal bli så vanskelig, og jeg begynner å bli litt desillusjonert mtp på om vi noensinne kommer til å få barn...
Næh, får vel komme meg avgårde til Hobby/oppussingsprosjektet vårt. Ha en fin søndag alle sammen, skal se om jeg får blogget litt mere fremover...
søndag 7. november 2010
Visning på huset i dag
Og det kom hele NULL mennesker. Skikkelig bra opplegg (NOT), og jeg føler meg ganske pesimistisk. Det hadde blitt misforståelser, og det har ikke vært annonse i avisa på forhånd. Og nå nærmer vi oss straks desember, og det er jo om mulig en enda roligere måned enn november. :(
Det var et litt eldre par her på fredag på privat visning, da, og det er jo enda godt. Men litt kjipt om de er de eneste interesserte og evt ser sitt snitt til å legge inn et lavt bud.
Ellers er vi i full gang med å rive i det nye huset. Både gulv, vegger og tak får gjennomgå. Det er gøy å komme skikkelig i gang!
Det var et litt eldre par her på fredag på privat visning, da, og det er jo enda godt. Men litt kjipt om de er de eneste interesserte og evt ser sitt snitt til å legge inn et lavt bud.
Ellers er vi i full gang med å rive i det nye huset. Både gulv, vegger og tak får gjennomgå. Det er gøy å komme skikkelig i gang!
tirsdag 2. november 2010
BLÆH!
Mensen kom på fredag, og i dag var jeg på 1. UL ifm kortregime på CFC. Var for første gang hos en privat gyn, hun var ganske hyggelig. Utenlandsk opprinnelse, men snakket bra norsk. Hun tar av og til ekstra-vakter på sykehuset, så hun hadde hørt om meg, og visste at jeg hadde vært i USA og blitt operert. Etter en ganske kjapp prat, så hoppet jeg opp i gyn.stolen. Forventet at alt var bra, og hadde puregonen med meg i veska sånn at jeg kunne begynne å stikke så snart jeg fikk klarsignal. Slimhinna i livmora var tynn og fin, 3 mm tykk sånn som den skal være. Høyre eggstokk var helt normal, men på venste eggstokk så hun en fhv stor cyste med det hun antok var en koagel inni. Hun forklarte at det kan være at det dreier seg om en blødning som hadde oppstått ifm med operasjonen i august (fjernet jo en cyste under operasjonen, brått ble jeg usikker på om det var på høyre eller venstre side). Ellers så trodde hun det var en corpus luteum cyste, eller etterlatenskapen av en sånn. Den målte 53 x 35 mm, og var således ganske stor. Hun ville ikke legge seg opp i planen videre, det var helt opp til CFC som hun sa.
Så etter timen ringte jeg nedover, da. Og selvfølgelig synes de ikke at jeg skulle sette igang med sprøyter. Ville heller at jeg ventet en syklus og tok ny UL på dag 2-3 neste gang. Om cysten fortsatt er der må vi enten vurdere å tappe den, eller forsøke en runde med p-piller for å se om den forsvinner av den grunn.
Føler karma er en bitch, og begynner å lure på om det overhodet var meningen at vi skal få barn. Tviler mye på det. Føler meg litt troende akkurat nå, og tror at Gud er en sadistisk jævel. :(
Er på jobb, men er egentlig bare deppa og måtte få det ut. Har det egentlig travelt, men hodet henger ikke helt med. Heldigvis har vi tatt over huset nå da, så får drive med oppussingsprosjekter fremover.
Så etter timen ringte jeg nedover, da. Og selvfølgelig synes de ikke at jeg skulle sette igang med sprøyter. Ville heller at jeg ventet en syklus og tok ny UL på dag 2-3 neste gang. Om cysten fortsatt er der må vi enten vurdere å tappe den, eller forsøke en runde med p-piller for å se om den forsvinner av den grunn.
Føler karma er en bitch, og begynner å lure på om det overhodet var meningen at vi skal få barn. Tviler mye på det. Føler meg litt troende akkurat nå, og tror at Gud er en sadistisk jævel. :(
Er på jobb, men er egentlig bare deppa og måtte få det ut. Har det egentlig travelt, men hodet henger ikke helt med. Heldigvis har vi tatt over huset nå da, så får drive med oppussingsprosjekter fremover.
søndag 24. oktober 2010
Skulle ønske...
...at jeg allerede var gravid og slapp alt stresset med et nytt forsøk... men lite som tyder på det ;)
Har fått rekkomandert sending hentelapp fra posten, og det ser ut som om den kommer fra utlandet. Så da er det sikkert reseptene mine som er kommet fra Danmark. Litt kjipt at jeg ikke får tid til å hente før på tirsdag, er litt spent. Og så er det litt spennende å se hvordan regimet blir.
Jeg har alliert meg med en privat gyn som skal gjøre UL, men så har jeg begynt å tenke på timingen. CD1 er forventet på neste lørdag. Så skal jeg ha UL på CD 2-3, dvs det må bli mandag. Så skal jeg begynne med sprøyter puregon (venter på dose), før neste UL skal bli på 6. sprøytedag. Det blir jo søndag det.... tror ikke at den private gyn-dr, som jeg absolutt ikke kjenner, er veldig interessert i å ta meg inn på UL på en søndag... Meningen er at jeg skal ha en UL da for å vurdere om folliklene er store nok til å starte Orgalutran i tillegg til puregon...
skal kanskje ikke ta sorgene på forskudd... kanskje kommer ikke mensen før søndag, kanskje kommer den på fredag. Noen andre som har erfaring med private gynekologer ifm forsøk?
Ellers har jeg begynt å bekymre meg litt for det med Orgalutranen, har lest på forum at den er vanskelig å få tak i. Håper det går greit, og i verste fall får vi kjøre til Sverige. Der er det billigere også, 300 kr mindre for en 5-pakk.
Ellers har jeg arbeidshelg og Mannen er i London på fotballtur med min Pappa, Onkel og Fetter. Tror de koser seg, fikk melding om at Fetter G og Mannen fortsatt var ute og drakk absint ved 4-tia i natt. ;) Bra at han får rast litt fra seg!
Bare litt over ei uke igjen til vi tar over huset nå...
Har fått rekkomandert sending hentelapp fra posten, og det ser ut som om den kommer fra utlandet. Så da er det sikkert reseptene mine som er kommet fra Danmark. Litt kjipt at jeg ikke får tid til å hente før på tirsdag, er litt spent. Og så er det litt spennende å se hvordan regimet blir.
Jeg har alliert meg med en privat gyn som skal gjøre UL, men så har jeg begynt å tenke på timingen. CD1 er forventet på neste lørdag. Så skal jeg ha UL på CD 2-3, dvs det må bli mandag. Så skal jeg begynne med sprøyter puregon (venter på dose), før neste UL skal bli på 6. sprøytedag. Det blir jo søndag det.... tror ikke at den private gyn-dr, som jeg absolutt ikke kjenner, er veldig interessert i å ta meg inn på UL på en søndag... Meningen er at jeg skal ha en UL da for å vurdere om folliklene er store nok til å starte Orgalutran i tillegg til puregon...
skal kanskje ikke ta sorgene på forskudd... kanskje kommer ikke mensen før søndag, kanskje kommer den på fredag. Noen andre som har erfaring med private gynekologer ifm forsøk?
Ellers har jeg begynt å bekymre meg litt for det med Orgalutranen, har lest på forum at den er vanskelig å få tak i. Håper det går greit, og i verste fall får vi kjøre til Sverige. Der er det billigere også, 300 kr mindre for en 5-pakk.
Ellers har jeg arbeidshelg og Mannen er i London på fotballtur med min Pappa, Onkel og Fetter. Tror de koser seg, fikk melding om at Fetter G og Mannen fortsatt var ute og drakk absint ved 4-tia i natt. ;) Bra at han får rast litt fra seg!
Bare litt over ei uke igjen til vi tar over huset nå...
torsdag 21. oktober 2010
Øppdeit
har mye på gang for tiden, liten tid til blogging....
masse-masse å gjøre på jobben, blir overtid hver dag nesten. I dag har jeg fri, men det er fordi jeg skal jobbe netter i helga.
Pga jobben har jeg mange ganger å ta igjen på kjeramikk-kurset, og må nesten gå 2 ganger i uka de neste ukene for å få det jeg har betalt for.
Vi rydder og planlegger flytting. I dag skal jeg til det nye huset og ta litt mål osv. Vil jo bytte kjøkken, så det må planlegges, og da er det kjekt å vite akkurat hvor rør etc går. I tillegg skal vi få anbud på oppussing av to bad, og det er jo greit å komme i gang med det også. Så da har vi egentlig ikke så veldig god tid før vi må sette i gang. Og så må jeg innom til megler med noen papirer i dag.
Har fått takst på huset vårt, 2,2 mill sånn som vi håpte. Veldig fornøyd med det, da har vi ihvertfall litt som vi kan forhandle med, selv om vi egentlig ikke vil selge for under 2,1.
Ellers så er jeg i gang med ny cyklus, og ny runde med CBFM. Lurer litt på om jeg senere en gang skal forsøke å måle på ettermiddagen, jeg får ihvertfall ikke maks denne gangen heller. Men lurer på om EL kom på dag 16 eller 17.
data for denne runden:
CD 1, 02.10.10
CD 12: low
CD 13: ikke målt
CD 14: high
CD 15: high
CD 16: ikke målt, sovnet av :blush:
CD 17-20: high
CD 21-...: ikke målt
Det som ihvertfall var tydelig denne gangen var at test-streken var veldig kraftig på CD 17, nesten like sterk som den andre. Og da tenker jeg at EL enten hadde vært og at hormonene var på tur ned igjen, eller at EL kom på ettermiddagen CD 17 og at hormonene sank raskt. På CD 18 var test-streken nemlig mye svakere enn dagen før. Og etter det har strekene bare blitt svakere og svakere. Vet at man egentlig ikke skal vurdere det, men det blir jo så en spekulerer litt selv...
Ja, ja. Vi fikk nå lagt inn litt gym også, så man kan jo krysse fingrene for at det årner seg. ;)
Ellers så har vi bestemt oss; Det blir Danmark, og det blir kortregime i November. Venter bare på å få tilsendt resepter og regime, så kommer vi i gang. Dette blir veldig spennende, for å si det mildt. Håper veldig at vi kommer i gang raskt, begynner å bli rimelig lei av å vente. :(
fredag 15. oktober 2010
International baby loss and pregnancy loss day
On October the 15th, we remember all babies born sleeping, or whom we have carried but never met, those we have held but could not take home, or the ones that came home but didn't stay. Light a candle if you or someone you know has suffered the loss of a baby. The loss of a baby is still a taboo subject. Break the silence!!!!
Will light candles in remembrance of 3 baby boys today. ♥♥♥
Will light candles in remembrance of 3 baby boys today. ♥♥♥
Everyone is invited to light a candle on October 15th at 7pm in ALL TIME ZONES.
If everyone lights a candle at 7pm and keeps the candle burning for a least 1 hour, there will be a continuous WAVE OF LIGHT over the entire world on October 15th, Pregnancy and Infant Loss Remembrance Day.
For more information see: http://www.october15th.com/
onsdag 13. oktober 2010
tirsdag 5. oktober 2010
Trondheim.
Nå er jeg kommet hjem etter min begivenhetsrike langhelg i Trondheim.
Det startet på fredagen med bisettelse for min onkel. Eller egentlig halvonkel, og han var 22 år eldre enn det pappa er. Så vi har ikke hatt så mye kontakt med dem oppgjennom årene, men litt har det jo blitt. Og han var en innmari fin og lun fyr, som alle satte stor pris på. De siste årene var han veldig preget av alzheimer, så på en måte har han vært borte lenge. Men det er rart at det er helt slutt allikevel. Synes så synd på Tante som sitter igjen, de var veldig glade i hverandre. På kransen fra henne sto det: mitt livs kjærlighet og bestevenn, takk for alt du ga meg. Det syns jeg var så flott, og veldig trist samtidig. Ble litt grining på fredagen, ja.
Var forresten første gangen jeg var i human-etisk bisettelse, men syntes det var veldig fint. Ble litt mere personlig, syns jeg. Nå har jeg vært i både navnefest, bryllup og bisettelse i deres regi, og synes alt har vært fint, men navnefesten var kanskje litt, hva skal jeg si, simpel (?). Vanskelig å forklare, men jeg mistenker at det var omstendighetene rundt, ikke selve seremonien som gjorde at det ble sånn. Skal forhåpentligvis på en ny navnefest i november til Nevø T, så da får jeg se hvordan de gjør det en annen plass.
Fredag ettermiddag reiste vi opp på hytta for å forberede 60-årsfeiringen til Pappa. Mamma og jeg plukket "blomster", dvs det ble rogn med blader, noe lyng, og annet småplukk. Nesten alt hadde visnet siden vi var der for 2 uker siden. Men vi fikk da til noen ganske fine borddekorasjoner allikevel, veldig høst.
Søster, Svoger og de to Nevøene kom litt uttpå kvelden, og da var kjernefamilien samlet. Ble en koselig kveld med Mors kjøttsuppe, øl og akk. Jeg hadde testet negativt samme morgen og begynt å spotte, så jeg deltok 100% ;) (måtte jo teste for sikkerhets skyld :p).
Lørdag ble det dekking av bord og litt rydding før gjestene kom kl 12. Vi ble 20 voksne totalt. Først spiste vi en felles lunsj, før vi gikk en runde oppe i hyttefeltet. Pappa ville vise frem hvor vi var og hva vi brukte å gjøre, ihvertfall i nærmiljøet. Noen av hyttenaboene (og gjester) hadde 40 års bryllupsdag samme dag, så der stoppet vi og fikk servert champagne. Så gikk vi videre til Onkel S og Tante J's hytte hvor vi fikk rødvin. og sånn gikk no dagen. ;) Middag ble servert tilbake på hytta vår sånn ca kl 19, og deretter gikk det slag i slag. Min fetter som bor i England og hans kone hadde kommet over, og det var som alltid veldig koselig å treffe dem. Det er rart hvordan det er med noen mennesker, uansett hvor lenge det går mellom hver gang en møtes så går det like lett å prate med dem hver gang.
Og siden dette er en prøverblogg så kan jeg jo nevne at de driver og vurderer surrogati ganske sterkt for tiden. Kona (A) er født helt uten livmor, men med eggstokker. Men det er vel ikke bare bare med surrogati borte i England heller. Jeg vet at A har veldig lyst på barn om mulig, mens min fetter nok i utgangspunktet ikke har hatt spesielle ønsker om å befolke jorden. Men jeg ble veldig glad for at han nå har kommet på andre tanker, og håper virkelig at de finner en vei fremover og lykkes med det.
Søndagen ble brukt til rydding og restitusjon. De siste av oss gikk og la oss kl 5, så vi hadde ikke så fryktelig mye energi til overs. Reiste ned til tr.heim på ettermiddagen.
Mandag var vi på samtale på St. Olavs. De var bekymret for om en 4. graviditet også ville være "bortkastet". Jeg forklarte om TAC'en, Dr. D og hans suksessrate, at etter hans skjønn vil cervix nå også kunne holde flerlingesvangerskap. Og at IVF ikke var noe problem, og at TAC'en ikke innebar noen endringer på deres fremgangsmåter. TAC-operasjoner i Norge har på langt nær samme suksessrate som det Dr. D har, og jeg antar dette skyldes uerfarenhet. Ihvertfall så hadde de på St.Olavs erfaring med bare ett par, og den ene gikk det skikkelig dårlig med, og hun måtte fjerne livmoren etterpå. Så det var viktig for dem at vi var klar over risikoene. Det er vi, men vi har fortsatt troa på at dette kan gå bra for oss. Så da ble vi enige om å ringe inn neste mens. Selv om jeg bare var på CD 3 nå, så ville de at det skulle gå enda litt tid etter operasjonen. Totalt unødvendig i følge Dr. D, men vi har ikke så mye vi skulle ha sagt. Jeg spurte om muligheten for å sette inn 2 egg, noe de kategorisk avviste. Og hadde sagt nei til uansett om cervixinsufficiens eller ikke, i følge dem.
Så da får vi fortsatt prøve på hjemmesnekret spire, om jeg noensinne får EL, da. Og krysse fingrene for at det ordner seg med forsøk før jul. og kanskje sjekke litt mer i danmark....
Ellers så ble denne pp slik:
2pp med CBFM:
CD1: 4/9-10
dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-22: high.
dag 23-28: ingen test
dag 29: mens/CD1 (2/10-10)
Det startet på fredagen med bisettelse for min onkel. Eller egentlig halvonkel, og han var 22 år eldre enn det pappa er. Så vi har ikke hatt så mye kontakt med dem oppgjennom årene, men litt har det jo blitt. Og han var en innmari fin og lun fyr, som alle satte stor pris på. De siste årene var han veldig preget av alzheimer, så på en måte har han vært borte lenge. Men det er rart at det er helt slutt allikevel. Synes så synd på Tante som sitter igjen, de var veldig glade i hverandre. På kransen fra henne sto det: mitt livs kjærlighet og bestevenn, takk for alt du ga meg. Det syns jeg var så flott, og veldig trist samtidig. Ble litt grining på fredagen, ja.
Var forresten første gangen jeg var i human-etisk bisettelse, men syntes det var veldig fint. Ble litt mere personlig, syns jeg. Nå har jeg vært i både navnefest, bryllup og bisettelse i deres regi, og synes alt har vært fint, men navnefesten var kanskje litt, hva skal jeg si, simpel (?). Vanskelig å forklare, men jeg mistenker at det var omstendighetene rundt, ikke selve seremonien som gjorde at det ble sånn. Skal forhåpentligvis på en ny navnefest i november til Nevø T, så da får jeg se hvordan de gjør det en annen plass.
Fredag ettermiddag reiste vi opp på hytta for å forberede 60-årsfeiringen til Pappa. Mamma og jeg plukket "blomster", dvs det ble rogn med blader, noe lyng, og annet småplukk. Nesten alt hadde visnet siden vi var der for 2 uker siden. Men vi fikk da til noen ganske fine borddekorasjoner allikevel, veldig høst.
Søster, Svoger og de to Nevøene kom litt uttpå kvelden, og da var kjernefamilien samlet. Ble en koselig kveld med Mors kjøttsuppe, øl og akk. Jeg hadde testet negativt samme morgen og begynt å spotte, så jeg deltok 100% ;) (måtte jo teste for sikkerhets skyld :p).
Lørdag ble det dekking av bord og litt rydding før gjestene kom kl 12. Vi ble 20 voksne totalt. Først spiste vi en felles lunsj, før vi gikk en runde oppe i hyttefeltet. Pappa ville vise frem hvor vi var og hva vi brukte å gjøre, ihvertfall i nærmiljøet. Noen av hyttenaboene (og gjester) hadde 40 års bryllupsdag samme dag, så der stoppet vi og fikk servert champagne. Så gikk vi videre til Onkel S og Tante J's hytte hvor vi fikk rødvin. og sånn gikk no dagen. ;) Middag ble servert tilbake på hytta vår sånn ca kl 19, og deretter gikk det slag i slag. Min fetter som bor i England og hans kone hadde kommet over, og det var som alltid veldig koselig å treffe dem. Det er rart hvordan det er med noen mennesker, uansett hvor lenge det går mellom hver gang en møtes så går det like lett å prate med dem hver gang.
Og siden dette er en prøverblogg så kan jeg jo nevne at de driver og vurderer surrogati ganske sterkt for tiden. Kona (A) er født helt uten livmor, men med eggstokker. Men det er vel ikke bare bare med surrogati borte i England heller. Jeg vet at A har veldig lyst på barn om mulig, mens min fetter nok i utgangspunktet ikke har hatt spesielle ønsker om å befolke jorden. Men jeg ble veldig glad for at han nå har kommet på andre tanker, og håper virkelig at de finner en vei fremover og lykkes med det.
Søndagen ble brukt til rydding og restitusjon. De siste av oss gikk og la oss kl 5, så vi hadde ikke så fryktelig mye energi til overs. Reiste ned til tr.heim på ettermiddagen.
Mandag var vi på samtale på St. Olavs. De var bekymret for om en 4. graviditet også ville være "bortkastet". Jeg forklarte om TAC'en, Dr. D og hans suksessrate, at etter hans skjønn vil cervix nå også kunne holde flerlingesvangerskap. Og at IVF ikke var noe problem, og at TAC'en ikke innebar noen endringer på deres fremgangsmåter. TAC-operasjoner i Norge har på langt nær samme suksessrate som det Dr. D har, og jeg antar dette skyldes uerfarenhet. Ihvertfall så hadde de på St.Olavs erfaring med bare ett par, og den ene gikk det skikkelig dårlig med, og hun måtte fjerne livmoren etterpå. Så det var viktig for dem at vi var klar over risikoene. Det er vi, men vi har fortsatt troa på at dette kan gå bra for oss. Så da ble vi enige om å ringe inn neste mens. Selv om jeg bare var på CD 3 nå, så ville de at det skulle gå enda litt tid etter operasjonen. Totalt unødvendig i følge Dr. D, men vi har ikke så mye vi skulle ha sagt. Jeg spurte om muligheten for å sette inn 2 egg, noe de kategorisk avviste. Og hadde sagt nei til uansett om cervixinsufficiens eller ikke, i følge dem.
Så da får vi fortsatt prøve på hjemmesnekret spire, om jeg noensinne får EL, da. Og krysse fingrene for at det ordner seg med forsøk før jul. og kanskje sjekke litt mer i danmark....
Ellers så ble denne pp slik:
2pp med CBFM:
CD1: 4/9-10
dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-22: high.
dag 23-28: ingen test
dag 29: mens/CD1 (2/10-10)
tirsdag 28. september 2010
Rart.
I går, CD 24 så fikk jeg blødning sånn at jeg trodde TR var på vei. I dag er det ingenting. Veldig snodig. Trodde jeg hadde en kjempekort syklus, men nå er den vel utsatt med ihvertfall 1 dag. Ellers har jeg noe innmari med soppinfeksjon etter all antibiotikaen jeg har brukt, sånn at kanskje har jeg bare hatt litt lettblødende slimhinner grunnet det. Har startet med canesten, og da blir det bedre.
Blir spennende å se hvordan denne syklusen ender opp.
Ellers så gikk det greit etterhvert i Oslo i går. Var med på kongressmiddag på en vietnamesisk restaurant på Egertorget som heter Xich Lo. Hadde fantastiske vårruller til forrett, men scampiene vi fikk sammen med dem var rimelig kjedelige. Så var det nydelig og helt perfekt stekt and til hovedrett, og pasjonsfrukt-creme brulé til dessert. Det siste smakte mye som yoghurt, ikke spesielt imponert. Delte ei flaske vin med en villt fremmed mann, fikk litt inntrykk av at han syntes det var veldig hyggelig å dele med meg... Ble litt creepy der på slutten, men jeg latet som ingenting som best jeg kunne.
I dag var det ei annen som jeg kjente der, så da gikk det veldig greit i pausene. ;)
Lavkarboen har forresten fått seg en pause disse dagene, var veldig vanskelig å spise buffet hver dag uten å smake på alle de deilige karbofylte alternativene. ;) Så i morgen må jeg tilbake til hverdagen igjen og stramme inn. Imidlertid så skal vi tr.heim for 1. begravelse til onkelen min på fredag, 2. feiring av 60-årsdagen til Pappa lørdag-søndag, 3. samtale st. Olavs mandag. Blir ei begivenhetsrik helg, og sikkert litt karbohydrater som ikke kan unngås da også.
Får heller ta den store innskjerpingen neste uke.
Blir spennende å se hvordan denne syklusen ender opp.
Ellers så gikk det greit etterhvert i Oslo i går. Var med på kongressmiddag på en vietnamesisk restaurant på Egertorget som heter Xich Lo. Hadde fantastiske vårruller til forrett, men scampiene vi fikk sammen med dem var rimelig kjedelige. Så var det nydelig og helt perfekt stekt and til hovedrett, og pasjonsfrukt-creme brulé til dessert. Det siste smakte mye som yoghurt, ikke spesielt imponert. Delte ei flaske vin med en villt fremmed mann, fikk litt inntrykk av at han syntes det var veldig hyggelig å dele med meg... Ble litt creepy der på slutten, men jeg latet som ingenting som best jeg kunne.
I dag var det ei annen som jeg kjente der, så da gikk det veldig greit i pausene. ;)
Lavkarboen har forresten fått seg en pause disse dagene, var veldig vanskelig å spise buffet hver dag uten å smake på alle de deilige karbofylte alternativene. ;) Så i morgen må jeg tilbake til hverdagen igjen og stramme inn. Imidlertid så skal vi tr.heim for 1. begravelse til onkelen min på fredag, 2. feiring av 60-årsdagen til Pappa lørdag-søndag, 3. samtale st. Olavs mandag. Blir ei begivenhetsrik helg, og sikkert litt karbohydrater som ikke kan unngås da også.
Får heller ta den store innskjerpingen neste uke.
søndag 26. september 2010
tullekropp.
Etter high for 7. dag på rad og jeg bare synes streken ble svakere i går, så har jeg sluttet med målingene. Dvs high også på CD 22. Blir spennende å se hvor lang denne syklusen blir, hadde jo håpt at den skulle være sånn nogen lunde "normal". CD 23 i dag.
Mandag og tirsdag til uka skal jeg til Oslo på konferanse. Overnatting på hotell og middag med masse ukjente mennesker. Kjenner absolutt INGEN. Hadde jo vært litt alright å ha ihvertfall ett kjent fjes der, og jeg er ikke så flink til å presentere meg og begynne å snakke med vilt fremmede. Men, men. Får vel ta med Mac'en som selskap. ;) I går og i dag har jeg vakter, laaaange dagvakter. Så det blir minimalt med familieliv. Mann og Hund går for lut og kaldt vann. Jeg får lest litt artikler innimellom da. Må kanskje ta med det også til Oslo. Kanskje jeg er supereffektiv og får skrevet på artikkelen både på hotellet og på togturen frem og tilbake. LOL.
Mannen og Svigers hadde forresten fått fikset ganske mye hjemme i går, nå er mest rydding som står igjen. Masse rydding. Er endel som må flyttes bort før vi tar bilder og evt har visninger, vet bare ikke hvor vi skal gjøre av det. Svigers hadde tatt med seg noe i går (bl.a. masse vin, sånn at jeg i vanvare etter vakta i går åpnet en av suvenir-vinene våre fra Sør-Afrika :( De skulle egentlig Mannen og jeg kose oss med sammen, etter å egenhendig vært på vingård der nede og fraktet flaskene hjem i kofferten. Han ville slettes ikke ha rødvin i går og syns bare det var dumt. Dårlig samvittighet, men en utrooooolig god vin, da. ;)
Næsj. Må vel gå og jobbe litt igjen da. ;)
Mandag og tirsdag til uka skal jeg til Oslo på konferanse. Overnatting på hotell og middag med masse ukjente mennesker. Kjenner absolutt INGEN. Hadde jo vært litt alright å ha ihvertfall ett kjent fjes der, og jeg er ikke så flink til å presentere meg og begynne å snakke med vilt fremmede. Men, men. Får vel ta med Mac'en som selskap. ;) I går og i dag har jeg vakter, laaaange dagvakter. Så det blir minimalt med familieliv. Mann og Hund går for lut og kaldt vann. Jeg får lest litt artikler innimellom da. Må kanskje ta med det også til Oslo. Kanskje jeg er supereffektiv og får skrevet på artikkelen både på hotellet og på togturen frem og tilbake. LOL.
Mannen og Svigers hadde forresten fått fikset ganske mye hjemme i går, nå er mest rydding som står igjen. Masse rydding. Er endel som må flyttes bort før vi tar bilder og evt har visninger, vet bare ikke hvor vi skal gjøre av det. Svigers hadde tatt med seg noe i går (bl.a. masse vin, sånn at jeg i vanvare etter vakta i går åpnet en av suvenir-vinene våre fra Sør-Afrika :( De skulle egentlig Mannen og jeg kose oss med sammen, etter å egenhendig vært på vingård der nede og fraktet flaskene hjem i kofferten. Han ville slettes ikke ha rødvin i går og syns bare det var dumt. Dårlig samvittighet, men en utrooooolig god vin, da. ;)
Næsj. Må vel gå og jobbe litt igjen da. ;)
fredag 24. september 2010
Akkurat som om
...denne kroppen hadde tenkt å slippe noe egg. NOPE.
Er nå på min 6. dag med high på CBFM'en. Det er noen dager siden jeg hadde det jeg trudde var EL-slim og jeg hadde murringer. Men noen max har jeg ikke sett. Og iom at jeg har hatt det før, så burde jeg vel få det igjen!?! :vetikke: Mannen og jeg har fått lagt inn noen jenka-runder, men de siste kveldene har ikke det gått engang. Får heller se frem mot nye forsøk med litt profesjonell hjelp.
Kjeramikk-kurset på mandagen var forresten kjempegøy. Det er fantastisk morsomt å sitte og kline med masse leire, føler at man går helt i barndommen altså.
På kurset var det ei av de andre som fortalte høylytt om sine IVF-forsøk og at hun hadde mistet den de ble gravid med på 1. forsøk pga store misdannelser. Så hun ble satt i gang på sykehuset i 4. mnd. Veldig rart å se noen jeg ikke kjenner være SÅ åpen, helt motsatt av meg selv liksom. Tror ikke at hun kjente noen av de andre inngående heller, men syntes tydeligvis det var helt greit å fortelle. Fikk ikke meg selv til å utbasunere egne erfaringer, liker helst å fortelle slike ting i litt mindre grupper, og da helst til folk jeg kjenner. Snakket litt med henne etter kurset og fikk peppet henne litt mot nye forsøk, men fikk fortsatt ikke til å fortelle at jeg er en IVF-er selv. Det var for mange rundt til det. Men kanskje om jeg treffer henne der igjen, så får jeg muligheten.
I dag skal vi skrive kontrakt på huset vårt. Har tenkt veldig mye på det og alt vi skal gjøre der i det siste. Overtagelse 1. november, så da går vi igang og begynner og rive. Blir veldig spennende, og veldig mye jobb.
Bare at før den tid, så har jeg UTROLIG mye å gjøre, det meste jobbrelatert. Jeg må skrive ferdig en artikkel på et prosjekt jeg har vært med på. (HAT!!!!) Og så er jeg med i en gruppe på jobb vedr. min nye avdeling/arbeidsplass som ennå bare er på planleggingsstadiet. Men planen er at vi skal sette i gang og åpne i November, så før den tid blir det endel møter. I tillegg til at jeg jobber min vanlige turnus.
Og så vil jeg jo gjerne få lagt inn et IVF-forsøk midt oppi dette. Eller, dvs, jeg begynner å tenke at vi kanskje må utsette det til november. Jeg har en sånn følelse av stress inni meg at jeg liksom kan forstå hvordan de som føler seg utbrendt har det. Selv om jeg sikkert ikke har det så ille.
Veilederen min maser litt om at jeg må komme i gang med denne artikkelen, og har mast om det lenge. Jeg føler aversjon bare med tanken, blir kvalm i magen av all masinga. Selv om jeg vet at han gjør helt riktig, og at uten masing så hadde det ihvertfall ikke blitt gjort. Jeg virkelig hater denne skrivejobben, og angrer bittert på at jeg ga meg igang med prosjektet. Men jeg må vel bare rett og slett ta meg sammen og heller skrive på det enn her... LOL.
Men i dag har jeg ikke tid! :fnise: I dag må jeg rydde, støvsuge og koke fårikål til svigers kommer på middag. De skal hjelpe Mannen med å fikse på huset i helgen, slik at det ser bra ut til vi legger det ut for salg. Jeg skal ha dagvakter, så lite jeg kan bidra med. :(
Ha ei fin helg, folkens!
P.S.
2pp med CBFM:
dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-21: high.
Er nå på min 6. dag med high på CBFM'en. Det er noen dager siden jeg hadde det jeg trudde var EL-slim og jeg hadde murringer. Men noen max har jeg ikke sett. Og iom at jeg har hatt det før, så burde jeg vel få det igjen!?! :vetikke: Mannen og jeg har fått lagt inn noen jenka-runder, men de siste kveldene har ikke det gått engang. Får heller se frem mot nye forsøk med litt profesjonell hjelp.
Kjeramikk-kurset på mandagen var forresten kjempegøy. Det er fantastisk morsomt å sitte og kline med masse leire, føler at man går helt i barndommen altså.
På kurset var det ei av de andre som fortalte høylytt om sine IVF-forsøk og at hun hadde mistet den de ble gravid med på 1. forsøk pga store misdannelser. Så hun ble satt i gang på sykehuset i 4. mnd. Veldig rart å se noen jeg ikke kjenner være SÅ åpen, helt motsatt av meg selv liksom. Tror ikke at hun kjente noen av de andre inngående heller, men syntes tydeligvis det var helt greit å fortelle. Fikk ikke meg selv til å utbasunere egne erfaringer, liker helst å fortelle slike ting i litt mindre grupper, og da helst til folk jeg kjenner. Snakket litt med henne etter kurset og fikk peppet henne litt mot nye forsøk, men fikk fortsatt ikke til å fortelle at jeg er en IVF-er selv. Det var for mange rundt til det. Men kanskje om jeg treffer henne der igjen, så får jeg muligheten.
I dag skal vi skrive kontrakt på huset vårt. Har tenkt veldig mye på det og alt vi skal gjøre der i det siste. Overtagelse 1. november, så da går vi igang og begynner og rive. Blir veldig spennende, og veldig mye jobb.
Bare at før den tid, så har jeg UTROLIG mye å gjøre, det meste jobbrelatert. Jeg må skrive ferdig en artikkel på et prosjekt jeg har vært med på. (HAT!!!!) Og så er jeg med i en gruppe på jobb vedr. min nye avdeling/arbeidsplass som ennå bare er på planleggingsstadiet. Men planen er at vi skal sette i gang og åpne i November, så før den tid blir det endel møter. I tillegg til at jeg jobber min vanlige turnus.
Og så vil jeg jo gjerne få lagt inn et IVF-forsøk midt oppi dette. Eller, dvs, jeg begynner å tenke at vi kanskje må utsette det til november. Jeg har en sånn følelse av stress inni meg at jeg liksom kan forstå hvordan de som føler seg utbrendt har det. Selv om jeg sikkert ikke har det så ille.
Veilederen min maser litt om at jeg må komme i gang med denne artikkelen, og har mast om det lenge. Jeg føler aversjon bare med tanken, blir kvalm i magen av all masinga. Selv om jeg vet at han gjør helt riktig, og at uten masing så hadde det ihvertfall ikke blitt gjort. Jeg virkelig hater denne skrivejobben, og angrer bittert på at jeg ga meg igang med prosjektet. Men jeg må vel bare rett og slett ta meg sammen og heller skrive på det enn her... LOL.
Men i dag har jeg ikke tid! :fnise: I dag må jeg rydde, støvsuge og koke fårikål til svigers kommer på middag. De skal hjelpe Mannen med å fikse på huset i helgen, slik at det ser bra ut til vi legger det ut for salg. Jeg skal ha dagvakter, så lite jeg kan bidra med. :(
Ha ei fin helg, folkens!
P.S.
2pp med CBFM:
dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-21: high.
mandag 20. september 2010
Endelig hjemme med Mannen
Det var godt å komme hjem i går altså. Hadde ikke sett Mannen på nesten en uke, ikke siden før vi kjøpte huset. Hadde mye å prate om i går, og det ble en sen kveld. Hunden og jeg kjørte hjem fra hytta på 7 1/2 time, tror det er ny rekord. :) Men pga lite søvn fordi en av nevøene mine hylgrein og vekket hele familien så kom vi oss ikke avgårde før kl 14. Så da ble det fort seint på kvelden. Har sovet utrolig dårlig i natt også, fikk ikke sovnet før etter 05. Vet ikke helt hvorfor, mange tanker og så raslet det sånn i pusten og det var så irriterende å høre på. LOL. Så er skikkelig trøtt på jobb i dag.
I kveld skal jeg på kjeramikk-kurs igjen, og de to neste dagene skal jeg på kurs i Oslo. Hadde egentlig tenkt å overnatte, for det er så mye pes å pendle, men etter som om jeg de to siste dagene har hatt high på CBFM (CD 16 og 17) og håper at max kommer i morra, så satser jeg på å sove hjemme. Om EL kommer nå så blir den tidligst på CD18-19, og om det blir som sist gang jeg sjekket med CBFM'en min så frykter jeg en utrolig kort lutealfase og TR etter bare noen dager. :(
Her er forrige testesyklus:
1pp med CBFM:
dag 1-8: ingen test.
dag 9-11: lav
dag 12: ble feil, ingen test den dagen
dag 13-16: high
dag 17-18: max
dag 19-25: ingen test
dag 26: Mens.
Så langt denne runden:
2pp med CBFM:
dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-17: high
I kveld skal jeg på kjeramikk-kurs igjen, og de to neste dagene skal jeg på kurs i Oslo. Hadde egentlig tenkt å overnatte, for det er så mye pes å pendle, men etter som om jeg de to siste dagene har hatt high på CBFM (CD 16 og 17) og håper at max kommer i morra, så satser jeg på å sove hjemme. Om EL kommer nå så blir den tidligst på CD18-19, og om det blir som sist gang jeg sjekket med CBFM'en min så frykter jeg en utrolig kort lutealfase og TR etter bare noen dager. :(
Her er forrige testesyklus:
1pp med CBFM:
dag 1-8: ingen test.
dag 9-11: lav
dag 12: ble feil, ingen test den dagen
dag 13-16: high
dag 17-18: max
dag 19-25: ingen test
dag 26: Mens.
Så langt denne runden:
2pp med CBFM:
dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-17: high
fredag 17. september 2010
Nytt hus.
Vi har fått huset. La inn bud på 2,35 i dag kl 09, og fikk telefon snart etter om at de ikke kunne gå under 2,4. Og så gikk vi med på det, for det var det vi hadde tenkt å by i neste instans allikevel før vi ga oss, ihvertfall før helga.
Oioioi. Nå blir det forandringer fremover. Spennende og litt skummelt.
Kontraktsmøte på fredag, og overtagelse 1. november.
CBFM i dag: low.
Nå synes jeg forsåvidt den kan begynne å bli high ihvertfall. Begynner å bli skeptisk til om EL kommer denne syklusen.
Reiser på hytta på fjellet i dag. Blir deilig, håper det blir fint vær. Da skal jeg plukke kantareller!! :D
Oioioi. Nå blir det forandringer fremover. Spennende og litt skummelt.
Kontraktsmøte på fredag, og overtagelse 1. november.
CBFM i dag: low.
Nå synes jeg forsåvidt den kan begynne å bli high ihvertfall. Begynner å bli skeptisk til om EL kommer denne syklusen.
Reiser på hytta på fjellet i dag. Blir deilig, håper det blir fint vær. Da skal jeg plukke kantareller!! :D
torsdag 16. september 2010
Åppdæit
Æsj. Selger godtok ikke 2,3 og kom med motbud på 2,5 som gjelder frem til i morgen kl 11. Så nå må vi bestemme oss for om vi skal legge inn et nytt bud på 2,4 eller 2,45 f.eks, og dermed åpne for nye bud fra andre, eller bare hoppe på 2,5 og dermed ha huset garantert. I følge megleren så var det flere andre som "satt på gjerdet", men de har jo tydeligvis ikke fått ut fingeren og lagt inn noe annet bud enn så lenge ihvertfall...
Har ihvertfall frem til kl 11 i morgen å bestemme oss.
Jeg har sjekket IKEA-kjøkken etc i dag, og tror nok vi kunne fått det ganske fint der...
Ellers; CD13, low på CBFM
Har ihvertfall frem til kl 11 i morgen å bestemme oss.
Jeg har sjekket IKEA-kjøkken etc i dag, og tror nok vi kunne fått det ganske fint der...
Ellers; CD13, low på CBFM
onsdag 15. september 2010
Å kjøpe hus eller ikke...??
Mannen, hunden og jeg bor for tiden i et fhv nytt rekkehus på 140m2 ca 20km utenfor Byen. Der har vi bodd i 4 år, og vi synes forsåvidt at vi bor på et fantastisk sted, hadde det bare vært en annen plass. Det er nemlig veldig usentralt, og vi må kjøre 20 minutter til byen for ALT bortsett fra de mest basice tingene. Mannen kjører 45 minutter til jobb hver dag, og jeg bruker ca 30 minutter. Alt av venner og familie er ca 30-35 minutter unna, og de kommer aldri til oss, det må alltid bli motsatt av en eller annen grunn. (er visst lenger den andre veien...) ;)
Så vi har lenge tenkt på å flytte, selv om det kan bety at området vi kommer til å bo i ikke blir like idyllisk som nå. Vi har sett oss ut ett område der vi aller helst har lyst til å kjøpe tomt og bygge hus selv, men tomtene der blir ikke lagt ut før tidligst 2013, sannsynligvis senere.
I forrige uke var vi på visning på ett hus som ligger i det området vi kan tenke oss å bo. Det ligger ca midt i mellom Mannens og min jobb, Mannen vil spare ca 1 time i reisevei hver dag. Huset har primærrom på 147m2, men har 2 garasjer og godt med bodplass i tillegg, så BOA på 202m2. Men det er ikke Drømmehuset. Det er bygget i 1990, og ser veldig fint ut utenfra, men inne er det tydelig valgt billige løsninger eller 80-talls-løsninger. Og ingenting er gjort inne siden det ble bygd. Det har 4 soverom, ett ganske stort kjøkken, og 2 små stuer. 2 bad med respatexplater, begge må pusses opp. Bra vaskerom (ett stort savn nå).
Selgeren vil ha 2,6 mill for det, vi kan regne med å få ca 2,1-2,2 for vårt.
Det vi driver og tenker på er om vi skal kjøpe dette huset som en slags mellomstasjon til vi evt får tomt eller finner Drømmehuset i samme område. Pusse opp, det er mye som kan gjøres med maling, legging av gulv etc, slike ting som vi får til selv. Men begge badene må vi ha fagfolk på, det er til og med noe fuktskader på det ene. Og så håper vi å kunne øke egenkapitalen endel ifht å kunne gjennomføre husdrømmen senere. Altså pusse opp så alt ser bra ut, samt utbedre evt feil, men for billigst mulig penge. Og at vi kommer til å bo der i kanskje 3-5 år. Og vi kommer maks til å by 2,4 for huset. Ingen andre som har lagt inn bud, og huset er absolutt ikke verdt mer.
Dvs Mannen er allerede tent på å kjøpe, det er jeg som tenker. Jeg er nervøs for at vi ikke skal få til å gjøre alt det vi tror vi klarer (vi er ikke egentlig håndtverkere noen av oss), at vi ikke forstår hvor mye slit og arbeid som ligger i å pusse opp ett helt hus. Og om jeg blir gravid så er det ikke sikkert at jeg kan hjelpe til så mye, hvilket i så fall innebærer at Mannen må gjøre mer alene. Og så er jeg ikke sikker på om han er villig til å gi slipp på alle andre aktiviteter, for jeg mener at huset i så fall må prioriteres både på ettermiddager og helger fremover. Han sier at han skjønner dette, men jeg vet ikke helt om jeg stoler på det. Vi er egentlig litt late begge to, spes når vi kommer hjem fra jobb om dagene..
Argh. Jeg er ambivalent. Jeg har på en måte veldig lyst, på en annen er jeg nervøs for at vi blir sittende i ett oppussingshelvette i lang tid fremover. Og jeg må vel snart bestemme meg, har fått OK fra banken ang mellomfinansiering...
Anyhow.
Andre ting å melde:
Vekta går nedover! :woohoo: Har nå gått ned 7,9 kg siden jeg kom hjem fra USA, hvorav 3 kg er rent vann antageligvis. Men allikevel, det går absolutt nedover. Har 2 kg til første delmål, og BMI-grensa for IVF er nådd for lengst.
Ellers er jeg i dag på CD 12 og CBFM sier low. Men jeg ser det begynner å komme en strek, og det er perfekt hvis EL ikke kommer før på søndag tidligst (CD 16). (om EL kommer i det hele tatt, da). Det er nemlig da jeg ser Mannen igjen ved første høve.
Så vi har lenge tenkt på å flytte, selv om det kan bety at området vi kommer til å bo i ikke blir like idyllisk som nå. Vi har sett oss ut ett område der vi aller helst har lyst til å kjøpe tomt og bygge hus selv, men tomtene der blir ikke lagt ut før tidligst 2013, sannsynligvis senere.
I forrige uke var vi på visning på ett hus som ligger i det området vi kan tenke oss å bo. Det ligger ca midt i mellom Mannens og min jobb, Mannen vil spare ca 1 time i reisevei hver dag. Huset har primærrom på 147m2, men har 2 garasjer og godt med bodplass i tillegg, så BOA på 202m2. Men det er ikke Drømmehuset. Det er bygget i 1990, og ser veldig fint ut utenfra, men inne er det tydelig valgt billige løsninger eller 80-talls-løsninger. Og ingenting er gjort inne siden det ble bygd. Det har 4 soverom, ett ganske stort kjøkken, og 2 små stuer. 2 bad med respatexplater, begge må pusses opp. Bra vaskerom (ett stort savn nå).
Selgeren vil ha 2,6 mill for det, vi kan regne med å få ca 2,1-2,2 for vårt.
Det vi driver og tenker på er om vi skal kjøpe dette huset som en slags mellomstasjon til vi evt får tomt eller finner Drømmehuset i samme område. Pusse opp, det er mye som kan gjøres med maling, legging av gulv etc, slike ting som vi får til selv. Men begge badene må vi ha fagfolk på, det er til og med noe fuktskader på det ene. Og så håper vi å kunne øke egenkapitalen endel ifht å kunne gjennomføre husdrømmen senere. Altså pusse opp så alt ser bra ut, samt utbedre evt feil, men for billigst mulig penge. Og at vi kommer til å bo der i kanskje 3-5 år. Og vi kommer maks til å by 2,4 for huset. Ingen andre som har lagt inn bud, og huset er absolutt ikke verdt mer.
Dvs Mannen er allerede tent på å kjøpe, det er jeg som tenker. Jeg er nervøs for at vi ikke skal få til å gjøre alt det vi tror vi klarer (vi er ikke egentlig håndtverkere noen av oss), at vi ikke forstår hvor mye slit og arbeid som ligger i å pusse opp ett helt hus. Og om jeg blir gravid så er det ikke sikkert at jeg kan hjelpe til så mye, hvilket i så fall innebærer at Mannen må gjøre mer alene. Og så er jeg ikke sikker på om han er villig til å gi slipp på alle andre aktiviteter, for jeg mener at huset i så fall må prioriteres både på ettermiddager og helger fremover. Han sier at han skjønner dette, men jeg vet ikke helt om jeg stoler på det. Vi er egentlig litt late begge to, spes når vi kommer hjem fra jobb om dagene..
Argh. Jeg er ambivalent. Jeg har på en måte veldig lyst, på en annen er jeg nervøs for at vi blir sittende i ett oppussingshelvette i lang tid fremover. Og jeg må vel snart bestemme meg, har fått OK fra banken ang mellomfinansiering...
Anyhow.
Andre ting å melde:
Vekta går nedover! :woohoo: Har nå gått ned 7,9 kg siden jeg kom hjem fra USA, hvorav 3 kg er rent vann antageligvis. Men allikevel, det går absolutt nedover. Har 2 kg til første delmål, og BMI-grensa for IVF er nådd for lengst.
Ellers er jeg i dag på CD 12 og CBFM sier low. Men jeg ser det begynner å komme en strek, og det er perfekt hvis EL ikke kommer før på søndag tidligst (CD 16). (om EL kommer i det hele tatt, da). Det er nemlig da jeg ser Mannen igjen ved første høve.
mandag 13. september 2010
Lisa Williams.
Showet i går var superkult, og jeg er ihvertfall ikke mer skeptisk etterpå. Den dama er bare helt rå, det er helt umulig å skulle tippe alt det hun fortalte. Ingen av oss ble plukket ut, og det var vel forsåvidt like greit. Vi snakket om det på forhånd, at vi ikke trodde at det var noen som hadde noe spesielt å fortelle oss. Og da var det bedre at de som fikk kontakt fikk snakket med sine. Var bl.a. 2 mødre som fikk kontakt med døtrene sine som var 1,5 år og 7 år da de døde. Var ganske hjerteskjærende å høre på.
Og så var det en mann som også hadde vært på showet i Bergen som i går fikk kontakt med broren sin som hadde dødd under litt ulne omstendigheter i USA i 85. Viste seg at han hadde vært deppa og rusmisbruker og hadde tatt sitt eget liv. Og han mannen følte seg så alene i verden, selv om han hadde søsken, for han hadde ikke så god kontakt med dem. Men så kom foledrene hans og denne broren og fortalte at de var med ham og at han ikke skulle føle seg så alene. Det var ganske fint.
Ellers lite å melde.
Takk for kommentarer og bursdagshilsener! Det går likar no. :o)
Og så var det en mann som også hadde vært på showet i Bergen som i går fikk kontakt med broren sin som hadde dødd under litt ulne omstendigheter i USA i 85. Viste seg at han hadde vært deppa og rusmisbruker og hadde tatt sitt eget liv. Og han mannen følte seg så alene i verden, selv om han hadde søsken, for han hadde ikke så god kontakt med dem. Men så kom foledrene hans og denne broren og fortalte at de var med ham og at han ikke skulle føle seg så alene. Det var ganske fint.
Ellers lite å melde.
Takk for kommentarer og bursdagshilsener! Det går likar no. :o)
torsdag 9. september 2010
Bursdag
halvveis til 70, og antageligvis en av grunnene til at jeg har vært litt deppa i det siste.
Livet skulle vært så innmari anderledes nå. Men her sitter jeg uten å ha kommet noe lenger enn det jeg var for 7 år siden da vi startet denne reisen. Mamma bare i sinnet.
Føler meg gammel. Lungebetennelsen hjelper sannsynligvis ikke til på akkurat det punktet.
Selv om jeg egentlig er lavkarbo for tiden har jeg bestemt at jeg i kveld skal spise Ben&Jerry-is. Må både feire bursdagen litt og ha trøstemat siden jeg er syyyyk. ;) Lurer på hvilke smaker de har på butikken....
Har snakket med Mannen om at jeg tror jeg vil ha iPhone i bursdagsgave, så da tror jeg ikke jeg får den i dag. Men kanskje litt senere når jeg er frisk og kan bli med i butikken og se på...
I helgen skal vi til Tr.heim, så da får jeg feiret litt med familien da. På søndag skal vi på Lisa Williams i Olavshallen. Det blir veldig spennende tror jeg. Vet ikke helt om jeg håper at hun skal connecte med noen av mine eller ikke... synes det er litt skummelt sånn i all offentlighet. ;) Men hadde kanskje vært litt gøy også. Vi får se, tror ihvertfall det blir bra.
Livet skulle vært så innmari anderledes nå. Men her sitter jeg uten å ha kommet noe lenger enn det jeg var for 7 år siden da vi startet denne reisen. Mamma bare i sinnet.
Føler meg gammel. Lungebetennelsen hjelper sannsynligvis ikke til på akkurat det punktet.
Selv om jeg egentlig er lavkarbo for tiden har jeg bestemt at jeg i kveld skal spise Ben&Jerry-is. Må både feire bursdagen litt og ha trøstemat siden jeg er syyyyk. ;) Lurer på hvilke smaker de har på butikken....
Har snakket med Mannen om at jeg tror jeg vil ha iPhone i bursdagsgave, så da tror jeg ikke jeg får den i dag. Men kanskje litt senere når jeg er frisk og kan bli med i butikken og se på...
I helgen skal vi til Tr.heim, så da får jeg feiret litt med familien da. På søndag skal vi på Lisa Williams i Olavshallen. Det blir veldig spennende tror jeg. Vet ikke helt om jeg håper at hun skal connecte med noen av mine eller ikke... synes det er litt skummelt sånn i all offentlighet. ;) Men hadde kanskje vært litt gøy også. Vi får se, tror ihvertfall det blir bra.
tirsdag 7. september 2010
Ihvertfall ikke hypokonder...
for jeg har faktisk lungebetennelse. :nemlig:
Og i kveld så har jeg spydd.
Ble liksom aldri bra, og i helgen så syntes jeg liksom ikke jeg var noe dårlig i halsen lenger. Fikk en av legene på jobben til å lytte på meg, og han satte stetoskopet så jeg fikk høre selv også. Må si det spraket der nede!! Begynte med antibiotika i går, regner med jeg har fått lungebetennelsen som en post-op komplikasjon, blir jo mer utsatt for sånne ting etter å ha vært intubert bl.a. Det er ihvertfall første gang jeg har hatt noe sånn. Så defor er jeg litt "under the weather", for å si det sånn. Men kommer meg på jobb om dagene, er bare veldig sliten etter jeg kommer hjem... Var litt redd en periode for at jeg bare var lat, men så fikk jeg ihvertfall en unnskyldning da. :D
Traff en pasient i dag som gjorde at jeg ble litt lei meg... skulle snakke med han om noe annet, men så ble det jeg spurte om han hadde familie og sånn. Og da fortalte han at han var gift, men at de ikke kunne få barn. Hadde prøvd IVF, men det gikk ikke, og nå hadde de slått seg til ro med det. :( Var ikke i en slik situasjon hvor jeg kunne spørre så mye mer, eller kunne dele så mye av egen erfaring. Men syntes så synd på dem, og det virket som om han var litt lei seg han også, selv om det var 1 år siden de hadde tatt avgjørelsen om å slutte å prøve.
Og så har jeg vært litt deppa i det siste, og tenkt på om vi noen gang kommer til å oppleve å bli foreldre osv. Litt pessimist for tia, sikkert mensen og lungebetennelsen som sliter meg litt ut. Når folk på jobben sitter og snakker om barneoppdragelse etc. så melder jeg meg litt ut og blir bare trist. Kommer meg nok ovenpå igjen snart, men akkurat nå så er jeg veldig emosjonell og er på gråten for veldig mye. Enten jeg leser noe i avisen, ser noe på TV, eller opplever noe i eget liv.
Og i kveld så har jeg spydd.
Ble liksom aldri bra, og i helgen så syntes jeg liksom ikke jeg var noe dårlig i halsen lenger. Fikk en av legene på jobben til å lytte på meg, og han satte stetoskopet så jeg fikk høre selv også. Må si det spraket der nede!! Begynte med antibiotika i går, regner med jeg har fått lungebetennelsen som en post-op komplikasjon, blir jo mer utsatt for sånne ting etter å ha vært intubert bl.a. Det er ihvertfall første gang jeg har hatt noe sånn. Så defor er jeg litt "under the weather", for å si det sånn. Men kommer meg på jobb om dagene, er bare veldig sliten etter jeg kommer hjem... Var litt redd en periode for at jeg bare var lat, men så fikk jeg ihvertfall en unnskyldning da. :D
Traff en pasient i dag som gjorde at jeg ble litt lei meg... skulle snakke med han om noe annet, men så ble det jeg spurte om han hadde familie og sånn. Og da fortalte han at han var gift, men at de ikke kunne få barn. Hadde prøvd IVF, men det gikk ikke, og nå hadde de slått seg til ro med det. :( Var ikke i en slik situasjon hvor jeg kunne spørre så mye mer, eller kunne dele så mye av egen erfaring. Men syntes så synd på dem, og det virket som om han var litt lei seg han også, selv om det var 1 år siden de hadde tatt avgjørelsen om å slutte å prøve.
Og så har jeg vært litt deppa i det siste, og tenkt på om vi noen gang kommer til å oppleve å bli foreldre osv. Litt pessimist for tia, sikkert mensen og lungebetennelsen som sliter meg litt ut. Når folk på jobben sitter og snakker om barneoppdragelse etc. så melder jeg meg litt ut og blir bare trist. Kommer meg nok ovenpå igjen snart, men akkurat nå så er jeg veldig emosjonell og er på gråten for veldig mye. Enten jeg leser noe i avisen, ser noe på TV, eller opplever noe i eget liv.
lørdag 4. september 2010
CD1
Da er det ihvertfall i gang igjen etter operasjonen. Kom litt tidligere enn forventet, så jeg er nok ikke helt stabil, for å si det sånn. Den eneste blødningen jeg hadde sist gang var en liten blødning rett etter operasjonen, varte vel i 2-3 dager. Men da var den til gjengjeld gått nesten en uke over forventet. Nå er det bare gått 22 dager siden operasjonen, så denne gangen så ble det en veldig kort syklus igjen.
Hmmm. Skal ihvertfall følge med på EL denne gangen, om den kommer eller ikke. Håper den ikke kommer før CD15 for å si det sånn, for da er Mannen og jeg borte fra hverandre. Og sånn blir det ihvertfall ikke barn av. Men jeg er klar for å sette i gang, må bare bli frisk fra denne luftveisinfeksjonen først. :D
Hmmm. Skal ihvertfall følge med på EL denne gangen, om den kommer eller ikke. Håper den ikke kommer før CD15 for å si det sånn, for da er Mannen og jeg borte fra hverandre. Og sånn blir det ihvertfall ikke barn av. Men jeg er klar for å sette i gang, må bare bli frisk fra denne luftveisinfeksjonen først. :D
onsdag 1. september 2010
Syyyyyyk
ikke så mye å fortelle egentlig, har vært syk med feber siden lørdagen. Var veldig bekymret til å begynne med, for hadde ikke noe særlig mye symptomer utover den feberen og kanskje litt tørrhoste. Trodde kanskje at det var noe etter operasjonen som var på gang...
Natt til mandag var jeg på jobb, og det gikk greit så lenge jeg poppet paracet og ibux. I går hadde jeg lang vakt, fra 8 om morgenen til 9 om kvelden. Full av feber, målte 39,5 på morgenen, men jeg kom meg nå gjennom det på ett slags vis. Har liksom ikke hatt lyst til å være så mye borte fra jobb, synes jeg allerede har fyllt opp kvota mi på ett vis. Men i dag måtte jeg kaste inn håndkleet. :(
Heldigvis (på ett vis) har hoste og halsondt kommet mye mer de siste dagene, og bekyrmingen for post-op infeksjon har forsvunnet. har jo ikke noe vondt i magen heller, og ingen illeluktende utflod. Mannen måtte trykke hardt på magen min på forskjellige plasser på mandag, men det gikk greit over alt. Det eneste som er er at det er litt "rart" under arret, litt harde klumper på en måte under huden. Regner med at det er arrdannelse og at det forhåpentligvis vil forsvinne etterhvert. Dette kan jeg ikke nok om, men om noen har hatt keisersnitt og husker hvordan det kjentes ut i magen etterpå så tar jeg gjerne i mot innput!
Ellers så er det vel ikke så mye som skjer i Esmeheimen. Venter på TR, så kan vi begynne å prøve igjen. Tror hun skal komme om litt over en ukes tid. Har sticks til CBFM, så kan jo sjekke om jeg har EL på neste syklus ihvertfall. Ellers så forsøker jeg å gå ned i vekt igjen, hadde gått opp endel på et par destruktive uker i sommer og USA-turen. Så nå er jeg fortsatt 1 kg over BMI-målet på St.Olav. Er tilbake på lavkarbo, og satser på at det går bra. Men vil gjerne komme atskillig lenger ned, da. Tror det er gunstig for evt egenproduserte også. :jupp:
Har forresten kanskje ikke skrevet det før, men vi har ikke mulighet til å reise på den timen den 6. sept. Så nå er det utsatt til 4. okt. Akkurat nå føler jeg det er greit. Lurer på å sondere mulighetene litt i DK i mellomtiden, bare for å ha ting klare for alle eventualiteter. ;)
Natt til mandag var jeg på jobb, og det gikk greit så lenge jeg poppet paracet og ibux. I går hadde jeg lang vakt, fra 8 om morgenen til 9 om kvelden. Full av feber, målte 39,5 på morgenen, men jeg kom meg nå gjennom det på ett slags vis. Har liksom ikke hatt lyst til å være så mye borte fra jobb, synes jeg allerede har fyllt opp kvota mi på ett vis. Men i dag måtte jeg kaste inn håndkleet. :(
Heldigvis (på ett vis) har hoste og halsondt kommet mye mer de siste dagene, og bekyrmingen for post-op infeksjon har forsvunnet. har jo ikke noe vondt i magen heller, og ingen illeluktende utflod. Mannen måtte trykke hardt på magen min på forskjellige plasser på mandag, men det gikk greit over alt. Det eneste som er er at det er litt "rart" under arret, litt harde klumper på en måte under huden. Regner med at det er arrdannelse og at det forhåpentligvis vil forsvinne etterhvert. Dette kan jeg ikke nok om, men om noen har hatt keisersnitt og husker hvordan det kjentes ut i magen etterpå så tar jeg gjerne i mot innput!
Ellers så er det vel ikke så mye som skjer i Esmeheimen. Venter på TR, så kan vi begynne å prøve igjen. Tror hun skal komme om litt over en ukes tid. Har sticks til CBFM, så kan jo sjekke om jeg har EL på neste syklus ihvertfall. Ellers så forsøker jeg å gå ned i vekt igjen, hadde gått opp endel på et par destruktive uker i sommer og USA-turen. Så nå er jeg fortsatt 1 kg over BMI-målet på St.Olav. Er tilbake på lavkarbo, og satser på at det går bra. Men vil gjerne komme atskillig lenger ned, da. Tror det er gunstig for evt egenproduserte også. :jupp:
Har forresten kanskje ikke skrevet det før, men vi har ikke mulighet til å reise på den timen den 6. sept. Så nå er det utsatt til 4. okt. Akkurat nå føler jeg det er greit. Lurer på å sondere mulighetene litt i DK i mellomtiden, bare for å ha ting klare for alle eventualiteter. ;)
torsdag 26. august 2010
Stormannsgal...
;)
Har begynt å drømme om å sette inn 2 egg jeg, kunne egentlig godt tenkt meg tvillinger om det blir sånn... ;) Dr. D sa ihvertfall at det ikke var noen ting i veien for det, t.o.m trillinger skulle gå bra og LMH kunne holde det. Mannen har helt siden vi startet med IVF sagt at han kunne tenke seg to. Spørsmålet er om St. Olavs går med på å sette inn 2 egg, de bruker å være ganske restriktive på dette. I tillegg er de usikre på dette med TAC'en. Leker litt med tanken om å ta det privat om ikke, kanskje Danmark...???
He he, føler meg så ovenpå nå med denne TAC'en, og alle er så sikre på at den kommer til å holde, at jeg begynner å få litt stormannsgale drømmer. Kanskje jeg må konsentrere meg om å bli gravid først.... :sparke:
Har begynt å drømme om å sette inn 2 egg jeg, kunne egentlig godt tenkt meg tvillinger om det blir sånn... ;) Dr. D sa ihvertfall at det ikke var noen ting i veien for det, t.o.m trillinger skulle gå bra og LMH kunne holde det. Mannen har helt siden vi startet med IVF sagt at han kunne tenke seg to. Spørsmålet er om St. Olavs går med på å sette inn 2 egg, de bruker å være ganske restriktive på dette. I tillegg er de usikre på dette med TAC'en. Leker litt med tanken om å ta det privat om ikke, kanskje Danmark...???
He he, føler meg så ovenpå nå med denne TAC'en, og alle er så sikre på at den kommer til å holde, at jeg begynner å få litt stormannsgale drømmer. Kanskje jeg må konsentrere meg om å bli gravid først.... :sparke:
onsdag 25. august 2010
fredag 20. august 2010
dr. D: TAC
Sorry jenter, vanskelig å få fred til å skrive på ferie med Opphavet ;) Nå er jeg kommet hjem, men Mannen må jo også få litt oppmerksomhet ;))
Operasjonsdagen var altså fredag den 13. august. Jeg skulle møte opp klokken 07.00, noe som gjorde at vi måtte kjøre 05.00 fra slektningenes hus uttafor Philly. Jeg var fastende fra kl 00.00. Kjøreturen gikk fint, vi tok bare en liten feilkjøring på veien, men det skjønte vi kjapt var feil, og det var enkelt å snu.
Så meldte jeg meg på admission office igjen, hvor jeg fikk noen nye papirer å skrive under på og fikk beskjed om å gå og ta noen blodprøver før jeg meldte meg på "Same Day Surgery". Vi var der såpass tidlig at jeg måtte ringe på for å få noen til å ta prøver av meg, det var bestilt Full Blood Count (FBC) hvilket er tellinger av alle blodlegemer både røde og hvite. I tillegg en urin-HCG. Jeg hadde selvfølgelig akkurat vært på do, men fikk skviset ut noen dråper.
Da vi kom opp på SameDaySurgery så fikk jeg beskjed om å sende ned et familiemedlem e.l. for å betale, men iom at jeg skulle betale selv så lurte jeg på om det var greit. Det var det, men det virket som om hun dama nede i admissions syntes det var pinlig at jeg måtte komme tilbake igjen, akkurat som om jeg allerede var operert og hadde redusert mobilitet. Men hun visste jo sikkert ikke hvorfor jeg var der engang. Ihvertfall så ble den første regningen på $ 2755, noe som dekket det første døgnet på sykehus, operasjonssal etc.
Tilbake på SameDaySurgery så fikk jeg beskjed om å gå inn i en garderobe, ta av alle klærne og legge dem i en pose, og å ta på en fantastisk sykehuskjortel med åpning og knyting bak. I tillegg fikk jeg sklisikkre sokker som jeg måtte ta på. Men alt kom godt med, for etter jeg var ferdig så ble jeg fulgt inn på et preoperativt venterom hvor det var isekaldt pga air-conditionen sto på fullt. Etter de hadde tatt BT, puls og sånn, og de hadde fått lagt inn veneflon og hengt opp en pose med veske, og gått igjennom ca 20 sider med skjema som måtte besvares, så fikk Mamma og Pappa komme inn og sitte ved sengen min. Det var ganske varmt ute, så de kom i capribukse og t-skjorte, og holdt på å fryse ihjel mens vi ventet der inne. Heldigvis forbarmet en av sykepleierne seg over oss alle 3 etterhvert, og ga oss oppvarmede tepper. Ingen som trodde noe på at vi kom fra Norge, så mye som vi frøys. Rundt meg så lå det andre pasienter som også skulle opereres samme dag, det virket som om det var mye forskjellig. Både gamle og unge, og vi var adskilte med gardiner. En middelaldrende mann kom ut av forhenget sitt i full John Cleese med Rumpen bar, hadde ikke husket å knyte igjen kjortelen sin. Kona satt der og holdt på å le seg ihjel av han, sånn som vi andre. Jeg, derimot, hadde knytet alle de 3 plassene som gikk an...
Dr. D kom og pratet litt med oss mens vi ventet. Sikkert mye fordi han hadde tatt på seg isbjørn-slipset sitt til ære for meg den dagen ;) Kona hadde vært i Norge og kjøpt med isbjørn-slips til han, jeg tipper det var på 80-tallet, det var ihvertfall mørkt mosegrønt. Toppet med en mintgrønn skjorte under så var han ett syn. :) Heldigvis ikke klesstilen som gjorde at jeg valgte å bruke ham, he, he.
Fikk også tilsyn av en anestesi-lege der oppe. Hun var skikkelig "down to business". Hva jeg hadde spist til frokost lurte hun på, ingenting sa jeg, og så begynte det; Eggs? Coffee? Tea? Doughnuts? Pancakes?Sweets? alle måtte besvares med NO. Og så måtte det lyttes litt til hjerte og lunger.
Etter nesten 2 timer venting ble jeg trillet ned til operasjonsavdelingen. Der ble jeg igjen liggende og vente. Måtte ta på meg en fantastisk sølv-hette for å holde varmen. Jeg spurte Dr. D da han kom igjen om de virkelig går inn for å humiliate pasientene sine på den måten, men han hevdet at den var thermal og at det var til mitt eget beste. ;)
FBC og HCG var forresten helt fine, dvs HCG negativ.
Mens jeg ventet på å få komme inn på operasjonssalen hadde jeg en fantastisk halvgammel, halvfeit Puortorican sykepleier som bare måtte være bøg. Han var altså en sånn klisje på seg selv at det var reint flaut, men han var veldig hyggelig, og jeg syntes det bare var morsomt. Jeg fikk oppblåsbare leggings på beina, sånne som blåser seg opp innimelloim for å forhindre blodpropp. Faktisk ganske behagelige å ha på, som en legg-massasje.
En assistentlege kom for å skrive journal på meg og spurte meg alle de samme sprørsmålene som mange andre hadde spurt om den dagen. I tillegg kom medisinstudenten fra osndagen og hilste på, sammen en annen medisinstudent. Så de holdt meg litt med selskap mens jeg ventet, operasjonen foran meg ble forsinket. Planen var at jeg skulle komme inn 9.30, men klokka var nærmere 10.45 da ting begynte å bli klart. Alle legene var rimelig utålmodige de også. Før de trillet meg inn så fikk jeg en "likegladsprøyte" Midazolam. Begynte å kjenne effekt av den ganske raskt, men kunne hjelpe til med å forflytte meg over på operasjonsbordet. Så begynner ting å bli litt uklart, jeg husker at jeg fikk på meg BT-mansjett og ble koblet opp til EKG. Og jeg husker at alle lo over at jeg hadde knytet kjortelen så godt. Og så begynte Dr. D å barbere øverst på venusberget før han gikk ut for å "scrub up", men etter det er alt svart helt til jeg våknet igjen og Dr. D sa at operasjonen gikk bra. Så ble jeg flyttet over på post-op hvor jeg gladelig sov videre i nesten 1 time før jeg begynte å våkne ordentlig.
Etter jeg hadde blitt observert i ett par timer og fått drukket litt vann og gingerale uten å spy, ble jeg flyttet over til Maternity hvor jeg fikk ett eget rom med bad, TV og alt man kunne behøve. Ikke for at jeg behøvde spesielt mye, var rimelig trøtt hele den dagen. Mamma og Pappa kom ikke så lenge etter at jeg kom bort på rommet, og Dr. D kom også. Han gjentok at alt hadde gått fint. Operasjonen hadde tatt omtrent en og en halv time, endel lenger enn planlagt fordi det tok så lang tid å sy igjen eggstokken min der de hadde fjernet cysten. De ville ikke bare drenere den, fordi det da er stor sannsynlighet for at den kommer tilbake. Så derfor fjernet de den helt i stedet for.
Jeg var skikkelig sår i halsen etter å ha vært intubert så lenge, og var litt sår i operasjonsområdet også. Hadde på et stramt elastisk korsett nederst på magen for å legge trykk på området, og de oppblåsbare leggingsene var fortsatt på. I tillegg hadde jeg kateter i blæra, det var jo også en opplevelse.. Etterhvert fikk jeg det de kalte PCA, jeg antar det står for Patient Controlled Anesthesia. Ihvertfall fikk jeg en knapp jeg kunne trykke på for å få smertestillende intravenøst når jeg trengte det. Jeg kunne trykke hvert 8. minutt om jeg trengte det. Hadde faktisk ikke behov for så veldig mye ekstra, hadde visst fått noe langtidsvirkende rett etter operasjonen. Da Dr. D kom innom før han skulle gå hjem for dagen, sånn ved sekstia på ettermiddagen, hadde jeg bare trykt en gang. Men ila natten så ble det noen flere trykk. Jeg var trøtt og ville egentlig bare sove, men det gikk vel ikke mer enn maks en time mellom hver gang det kom noen inn for å sjekke enten det ene eller det andre. Jeg fikk tilbud om sovemedisin, men takket nei. Hadde jo egentlig ikke noe problem med å sove, om bare de ville la meg sove i fred... Natta gikk nå greit på ett slags vis.
På morgenen dagen etter fikk jeg frokost. Vaffler, bacon, Cornflakes og melk. :p I tillegg litt juice.
Etter frokost fikk jeg slippe kateteret, og PCA-en ble slått av, og jammen var det ikke på tide å stå opp også. Jeg gruet meg litt til det, tenkte det kom til å gjøre VELDIG vondt. Men jeg fikk hjelp av sykepleier Donna og hjelpepleier Barbara til å sette meg opp på sengekanten og å ta de første skrittene. Det gjorde vondt, men ikke umenneskelig. Jeg fikk gå på badet og fikk vasket meg og tok på meg egne klær. Det var utrolig deilig. Faktisk så følte jeg meg i ganske god form, og kunne snart gå runde på runde inne på avdelingen. Mamma og Pappa kom i 12-tia, og så var det bare å vente på om Dr. D kom, og vi forventet at jeg kunne bli utskrevet. Han kom i tre-tia, og syntes også jeg var frisk nok til det. Da hadde jeg gått ihvertfall 20 runder på avdelingen, og i tillegg hadde jeg fått ut litt luft og urin. Da han var ferdig med alt papirarbeidet satte han seg tilbake og lurte på hva vi hadde tenkt å gjøre dagen etter, og foreslo flere ting å gjøre i Philadelphia, og ga oss veibeskrivelse til ett Mall ikke langt unna. Jeg tror ikke han mente vi skulle dra rett dit etterpå, men vi kjørte dit rett fra sykehuset og jeg fikk handlet på salg på MACYS. :) Kredittkortet hadde begynt å føle seg litt ensomt der i lommeboken... I tillegg spiste jeg en nydelig peanøtt-soft-is med oreo-kjeks i. Høres kanskje kvalmt ut, men var helt fantastisk!!! :D
På mandagen var jeg på kontroll igjen hos Dr. D. Han gjorde UL og viste hvor TAC-en lå og målte på både den og LMH. Total lengde på LMH er nå 2,7 cm, mens funksjonell lengde (som egentlig er det som teller da) er 2,2 cm. Diameter på TAC-en er 1,73 cm (skal være 1,6-2 cm optimalt). Han fjernet agraffene/stiftene på såret, og var veldig fornøyd med hvordan det så ut. Så tok han oss alle inn på kontoret sitt, og forklarte igjen for oss at TAC-en ikke ville ha noen innvirkning på kunstig befruktning eller svangerskapet utover behov for keisersnitt ved fødsel. Jeg fikk en god og lang klem før vi dro, og beskjed om å ta kontakt om det var noen ting jeg trengte eller lurte på.
Er imponert over den gode behandlingen og omtanken vik fikk på sykehuset der borte. Dr. D og alle de andre legene, sykepleierne og hjelpepleierne var super hyggelige, tok seg god tid til alle spørsmål og bekymringer. Dr. D brukte alltid lang tid på oss, forklarte oss ting, i tillegg til at han ga seg tid til å prate om helt andre ting også. hvordan ting er i Norge, ga oss forslag til ting vi kunne gjøre og se de dagene vi ikke var på sykehuset.
Og alt i alt ble det ikke så dyrt heller. Tilsammen ble det $ 3955 for hele behandlingen og P17-sprøytene. Det blir med dagens kurs litt over 24000 kroner, og slettes ikke så ille. Selvfølgelig kommer reise og opphold i tillegg til dette. Men jeg er så langt fornøyd. Såret ser fint ut foreløbig. Jeg er litt blå og fortsatt ganske øm i magen. Det gjør vondt å le eller hoste, men stort sett går det bra. Jeg tar ikke smertestillende, har egentlig ikke tatt så mye av det i det hele tatt. Men på flyturen hjem så tok jeg for å kunne få sove bedre.
Nå er jeg spent på hvordan det blir videre, og når jeg kan teste TAC'en. Må vente til etter neste mens før vi forsøker naturlig igjen ihvertfall. Så får vi se hvordan det blir med evt IVF fremover... :)
Operasjonsdagen var altså fredag den 13. august. Jeg skulle møte opp klokken 07.00, noe som gjorde at vi måtte kjøre 05.00 fra slektningenes hus uttafor Philly. Jeg var fastende fra kl 00.00. Kjøreturen gikk fint, vi tok bare en liten feilkjøring på veien, men det skjønte vi kjapt var feil, og det var enkelt å snu.
Så meldte jeg meg på admission office igjen, hvor jeg fikk noen nye papirer å skrive under på og fikk beskjed om å gå og ta noen blodprøver før jeg meldte meg på "Same Day Surgery". Vi var der såpass tidlig at jeg måtte ringe på for å få noen til å ta prøver av meg, det var bestilt Full Blood Count (FBC) hvilket er tellinger av alle blodlegemer både røde og hvite. I tillegg en urin-HCG. Jeg hadde selvfølgelig akkurat vært på do, men fikk skviset ut noen dråper.
Da vi kom opp på SameDaySurgery så fikk jeg beskjed om å sende ned et familiemedlem e.l. for å betale, men iom at jeg skulle betale selv så lurte jeg på om det var greit. Det var det, men det virket som om hun dama nede i admissions syntes det var pinlig at jeg måtte komme tilbake igjen, akkurat som om jeg allerede var operert og hadde redusert mobilitet. Men hun visste jo sikkert ikke hvorfor jeg var der engang. Ihvertfall så ble den første regningen på $ 2755, noe som dekket det første døgnet på sykehus, operasjonssal etc.
Tilbake på SameDaySurgery så fikk jeg beskjed om å gå inn i en garderobe, ta av alle klærne og legge dem i en pose, og å ta på en fantastisk sykehuskjortel med åpning og knyting bak. I tillegg fikk jeg sklisikkre sokker som jeg måtte ta på. Men alt kom godt med, for etter jeg var ferdig så ble jeg fulgt inn på et preoperativt venterom hvor det var isekaldt pga air-conditionen sto på fullt. Etter de hadde tatt BT, puls og sånn, og de hadde fått lagt inn veneflon og hengt opp en pose med veske, og gått igjennom ca 20 sider med skjema som måtte besvares, så fikk Mamma og Pappa komme inn og sitte ved sengen min. Det var ganske varmt ute, så de kom i capribukse og t-skjorte, og holdt på å fryse ihjel mens vi ventet der inne. Heldigvis forbarmet en av sykepleierne seg over oss alle 3 etterhvert, og ga oss oppvarmede tepper. Ingen som trodde noe på at vi kom fra Norge, så mye som vi frøys. Rundt meg så lå det andre pasienter som også skulle opereres samme dag, det virket som om det var mye forskjellig. Både gamle og unge, og vi var adskilte med gardiner. En middelaldrende mann kom ut av forhenget sitt i full John Cleese med Rumpen bar, hadde ikke husket å knyte igjen kjortelen sin. Kona satt der og holdt på å le seg ihjel av han, sånn som vi andre. Jeg, derimot, hadde knytet alle de 3 plassene som gikk an...
Dr. D kom og pratet litt med oss mens vi ventet. Sikkert mye fordi han hadde tatt på seg isbjørn-slipset sitt til ære for meg den dagen ;) Kona hadde vært i Norge og kjøpt med isbjørn-slips til han, jeg tipper det var på 80-tallet, det var ihvertfall mørkt mosegrønt. Toppet med en mintgrønn skjorte under så var han ett syn. :) Heldigvis ikke klesstilen som gjorde at jeg valgte å bruke ham, he, he.
Fikk også tilsyn av en anestesi-lege der oppe. Hun var skikkelig "down to business". Hva jeg hadde spist til frokost lurte hun på, ingenting sa jeg, og så begynte det; Eggs? Coffee? Tea? Doughnuts? Pancakes?Sweets? alle måtte besvares med NO. Og så måtte det lyttes litt til hjerte og lunger.
Etter nesten 2 timer venting ble jeg trillet ned til operasjonsavdelingen. Der ble jeg igjen liggende og vente. Måtte ta på meg en fantastisk sølv-hette for å holde varmen. Jeg spurte Dr. D da han kom igjen om de virkelig går inn for å humiliate pasientene sine på den måten, men han hevdet at den var thermal og at det var til mitt eget beste. ;)
FBC og HCG var forresten helt fine, dvs HCG negativ.
Mens jeg ventet på å få komme inn på operasjonssalen hadde jeg en fantastisk halvgammel, halvfeit Puortorican sykepleier som bare måtte være bøg. Han var altså en sånn klisje på seg selv at det var reint flaut, men han var veldig hyggelig, og jeg syntes det bare var morsomt. Jeg fikk oppblåsbare leggings på beina, sånne som blåser seg opp innimelloim for å forhindre blodpropp. Faktisk ganske behagelige å ha på, som en legg-massasje.
En assistentlege kom for å skrive journal på meg og spurte meg alle de samme sprørsmålene som mange andre hadde spurt om den dagen. I tillegg kom medisinstudenten fra osndagen og hilste på, sammen en annen medisinstudent. Så de holdt meg litt med selskap mens jeg ventet, operasjonen foran meg ble forsinket. Planen var at jeg skulle komme inn 9.30, men klokka var nærmere 10.45 da ting begynte å bli klart. Alle legene var rimelig utålmodige de også. Før de trillet meg inn så fikk jeg en "likegladsprøyte" Midazolam. Begynte å kjenne effekt av den ganske raskt, men kunne hjelpe til med å forflytte meg over på operasjonsbordet. Så begynner ting å bli litt uklart, jeg husker at jeg fikk på meg BT-mansjett og ble koblet opp til EKG. Og jeg husker at alle lo over at jeg hadde knytet kjortelen så godt. Og så begynte Dr. D å barbere øverst på venusberget før han gikk ut for å "scrub up", men etter det er alt svart helt til jeg våknet igjen og Dr. D sa at operasjonen gikk bra. Så ble jeg flyttet over på post-op hvor jeg gladelig sov videre i nesten 1 time før jeg begynte å våkne ordentlig.
Etter jeg hadde blitt observert i ett par timer og fått drukket litt vann og gingerale uten å spy, ble jeg flyttet over til Maternity hvor jeg fikk ett eget rom med bad, TV og alt man kunne behøve. Ikke for at jeg behøvde spesielt mye, var rimelig trøtt hele den dagen. Mamma og Pappa kom ikke så lenge etter at jeg kom bort på rommet, og Dr. D kom også. Han gjentok at alt hadde gått fint. Operasjonen hadde tatt omtrent en og en halv time, endel lenger enn planlagt fordi det tok så lang tid å sy igjen eggstokken min der de hadde fjernet cysten. De ville ikke bare drenere den, fordi det da er stor sannsynlighet for at den kommer tilbake. Så derfor fjernet de den helt i stedet for.
Jeg var skikkelig sår i halsen etter å ha vært intubert så lenge, og var litt sår i operasjonsområdet også. Hadde på et stramt elastisk korsett nederst på magen for å legge trykk på området, og de oppblåsbare leggingsene var fortsatt på. I tillegg hadde jeg kateter i blæra, det var jo også en opplevelse.. Etterhvert fikk jeg det de kalte PCA, jeg antar det står for Patient Controlled Anesthesia. Ihvertfall fikk jeg en knapp jeg kunne trykke på for å få smertestillende intravenøst når jeg trengte det. Jeg kunne trykke hvert 8. minutt om jeg trengte det. Hadde faktisk ikke behov for så veldig mye ekstra, hadde visst fått noe langtidsvirkende rett etter operasjonen. Da Dr. D kom innom før han skulle gå hjem for dagen, sånn ved sekstia på ettermiddagen, hadde jeg bare trykt en gang. Men ila natten så ble det noen flere trykk. Jeg var trøtt og ville egentlig bare sove, men det gikk vel ikke mer enn maks en time mellom hver gang det kom noen inn for å sjekke enten det ene eller det andre. Jeg fikk tilbud om sovemedisin, men takket nei. Hadde jo egentlig ikke noe problem med å sove, om bare de ville la meg sove i fred... Natta gikk nå greit på ett slags vis.
På morgenen dagen etter fikk jeg frokost. Vaffler, bacon, Cornflakes og melk. :p I tillegg litt juice.
Etter frokost fikk jeg slippe kateteret, og PCA-en ble slått av, og jammen var det ikke på tide å stå opp også. Jeg gruet meg litt til det, tenkte det kom til å gjøre VELDIG vondt. Men jeg fikk hjelp av sykepleier Donna og hjelpepleier Barbara til å sette meg opp på sengekanten og å ta de første skrittene. Det gjorde vondt, men ikke umenneskelig. Jeg fikk gå på badet og fikk vasket meg og tok på meg egne klær. Det var utrolig deilig. Faktisk så følte jeg meg i ganske god form, og kunne snart gå runde på runde inne på avdelingen. Mamma og Pappa kom i 12-tia, og så var det bare å vente på om Dr. D kom, og vi forventet at jeg kunne bli utskrevet. Han kom i tre-tia, og syntes også jeg var frisk nok til det. Da hadde jeg gått ihvertfall 20 runder på avdelingen, og i tillegg hadde jeg fått ut litt luft og urin. Da han var ferdig med alt papirarbeidet satte han seg tilbake og lurte på hva vi hadde tenkt å gjøre dagen etter, og foreslo flere ting å gjøre i Philadelphia, og ga oss veibeskrivelse til ett Mall ikke langt unna. Jeg tror ikke han mente vi skulle dra rett dit etterpå, men vi kjørte dit rett fra sykehuset og jeg fikk handlet på salg på MACYS. :) Kredittkortet hadde begynt å føle seg litt ensomt der i lommeboken... I tillegg spiste jeg en nydelig peanøtt-soft-is med oreo-kjeks i. Høres kanskje kvalmt ut, men var helt fantastisk!!! :D
På mandagen var jeg på kontroll igjen hos Dr. D. Han gjorde UL og viste hvor TAC-en lå og målte på både den og LMH. Total lengde på LMH er nå 2,7 cm, mens funksjonell lengde (som egentlig er det som teller da) er 2,2 cm. Diameter på TAC-en er 1,73 cm (skal være 1,6-2 cm optimalt). Han fjernet agraffene/stiftene på såret, og var veldig fornøyd med hvordan det så ut. Så tok han oss alle inn på kontoret sitt, og forklarte igjen for oss at TAC-en ikke ville ha noen innvirkning på kunstig befruktning eller svangerskapet utover behov for keisersnitt ved fødsel. Jeg fikk en god og lang klem før vi dro, og beskjed om å ta kontakt om det var noen ting jeg trengte eller lurte på.
Er imponert over den gode behandlingen og omtanken vik fikk på sykehuset der borte. Dr. D og alle de andre legene, sykepleierne og hjelpepleierne var super hyggelige, tok seg god tid til alle spørsmål og bekymringer. Dr. D brukte alltid lang tid på oss, forklarte oss ting, i tillegg til at han ga seg tid til å prate om helt andre ting også. hvordan ting er i Norge, ga oss forslag til ting vi kunne gjøre og se de dagene vi ikke var på sykehuset.
Og alt i alt ble det ikke så dyrt heller. Tilsammen ble det $ 3955 for hele behandlingen og P17-sprøytene. Det blir med dagens kurs litt over 24000 kroner, og slettes ikke så ille. Selvfølgelig kommer reise og opphold i tillegg til dette. Men jeg er så langt fornøyd. Såret ser fint ut foreløbig. Jeg er litt blå og fortsatt ganske øm i magen. Det gjør vondt å le eller hoste, men stort sett går det bra. Jeg tar ikke smertestillende, har egentlig ikke tatt så mye av det i det hele tatt. Men på flyturen hjem så tok jeg for å kunne få sove bedre.
Nå er jeg spent på hvordan det blir videre, og når jeg kan teste TAC'en. Må vente til etter neste mens før vi forsøker naturlig igjen ihvertfall. Så får vi se hvordan det blir med evt IVF fremover... :)
onsdag 18. august 2010
Dr. D: pre-op vurdering.
Får skrive litt om erfaringene med Dr. D og operasjonen. Mulig det blir litt langt, men here goes.
Første møte med Dr. D var altså Onsdag 11. august. Mamma og Pappa var med, i tillegg Kona til Fetteren til Pappa (KtFtP). Hun kjørte oss dit, for hun var litt kjent i området, hadde bodd en plass ikke langt unna for noen år siden. Vi skulle komme sånn ca 11.15-11.30 på Kennedy University Hospital i Turnersville. Først så gikk vi til Admission Office, hvor jeg ble registrert og skrev under på veldig mange kontrakter og papirer hvor jeg antageligvi skrev fra meg alle rettigheter om det skjedde noe med meg, og ihvertfall skrev under på at jeg var "self-pay". Mens jeg var der nede så ble klokka 11.20-25, så jeg begynte å bli litt stresset for å komme for sent første gangen vi skulle treffe Dr.D.
En av de frivillige arbeiderne på sykehuset (det var mange slike som hjalp til med forskjellige oppgaver) viste oss rundt til heisen vi skulle ta, og så bar det opp til Fetal-Maternal department.
Der fikk vi beskjed om å vente, og ikke lenge etterpå kom Dr. Davis og hilste på oss alle sammen. En hyggelig mann, litt ubestemmelig alder kanskje i 60-årene. ??
Han ville at jeg skulle på UL først, for å se hvordan det sto til der nede ;)
Så da fikk jeg komme inn til en sonographer, noe som er en helt egen utdannelse her i statene. Damen som undersøkte meg hadde jobbet sammen med Dr. D i 13 år. Dr. D og en medisinstudent kom inn da hun begynte å undersøke meg, de greide å måle LMH til 2 cm, det samme som ble målt på Riksen sist.
I tillegg så hadde jeg fortsatt ei cyste på den høyre eggstokken som jeg har hatt siden jeg avr gravid sist. De målte den til ca 4,5 cm i diameter, og Dr. D lurte på om jeg "would mind terribly" om han fjernet den når han allikevel var der inne. ;) Og da han la til "no extra charge" så var det jo veldig greit. :D
Ellers syntes han det så greit ut, livmoren så helt normal ut, men bakovervendt. Det visste jeg jo fra før.
Så fikk jeg noen flere skjema å fylle ut, mye vedr. tidligere sykdommer og arvelighet etc, og fikk vente litt igjen. En sykepleier kom og hentet meg for å ta blodtrykk, puls og temp, BT var ett all-time-high på 156/80, men det gikk bra. Vekta var høy, men heldigvis i pounds, så jeg aner ikke hva det betyr i Kg. Men jeg antar at jeg har gått opp en hel del både i uken før og etter vi dro på ferie. På noen måter bra at jeg har litt ekstra tid på meg ifht nytt IVF-forsøk.
Så fikk vi alle komme inn på Dr. Ds kontor. Vi ble mange der inne, for jeg tok med meg hele følget, til og med KtFtP. Så vi ble 6 stykker sittende der inne. Til å begynne med så syntes jeg han var litt rar, for da satt han bare helt stille og leste og så ikke opp fra papirene for å si noen ting en gang. Og så syntes jeg han ble sittende sånn lenge. Men da han så opp så var han veldig grei, forklarte nøye hva som skulle skje og teorien bak. Mamma og Pappa ble veldig beroliget, og jeg også. Vi følte oss godt ivaretatt.
I tillegg fikk jeg allerede da resept på smertestillende og han bestilte P17-sprøyter til meg som jeg skal bruke i neste svangerskap. Bestilte dem så de ble sendt hjem til han, og så skulle han ta den med på operasjonsdagen. Jeg skal bruke 1cc hver uke fra 16. uke, må bare finne ut om den skal settes subcutant, intramukulært eller intravenøst... Og hva cc egentlig er for en måleenhet...
Så avtalte vi når jeg skulle komme etc. før vi dro avgårde mot Philadelphia igjen. Tror jeg må skrive om operasjonsdagen i ett nytt innlegg en annen gang..
Første møte med Dr. D var altså Onsdag 11. august. Mamma og Pappa var med, i tillegg Kona til Fetteren til Pappa (KtFtP). Hun kjørte oss dit, for hun var litt kjent i området, hadde bodd en plass ikke langt unna for noen år siden. Vi skulle komme sånn ca 11.15-11.30 på Kennedy University Hospital i Turnersville. Først så gikk vi til Admission Office, hvor jeg ble registrert og skrev under på veldig mange kontrakter og papirer hvor jeg antageligvi skrev fra meg alle rettigheter om det skjedde noe med meg, og ihvertfall skrev under på at jeg var "self-pay". Mens jeg var der nede så ble klokka 11.20-25, så jeg begynte å bli litt stresset for å komme for sent første gangen vi skulle treffe Dr.D.
En av de frivillige arbeiderne på sykehuset (det var mange slike som hjalp til med forskjellige oppgaver) viste oss rundt til heisen vi skulle ta, og så bar det opp til Fetal-Maternal department.
Der fikk vi beskjed om å vente, og ikke lenge etterpå kom Dr. Davis og hilste på oss alle sammen. En hyggelig mann, litt ubestemmelig alder kanskje i 60-årene. ??
Han ville at jeg skulle på UL først, for å se hvordan det sto til der nede ;)
Så da fikk jeg komme inn til en sonographer, noe som er en helt egen utdannelse her i statene. Damen som undersøkte meg hadde jobbet sammen med Dr. D i 13 år. Dr. D og en medisinstudent kom inn da hun begynte å undersøke meg, de greide å måle LMH til 2 cm, det samme som ble målt på Riksen sist.
I tillegg så hadde jeg fortsatt ei cyste på den høyre eggstokken som jeg har hatt siden jeg avr gravid sist. De målte den til ca 4,5 cm i diameter, og Dr. D lurte på om jeg "would mind terribly" om han fjernet den når han allikevel var der inne. ;) Og da han la til "no extra charge" så var det jo veldig greit. :D
Ellers syntes han det så greit ut, livmoren så helt normal ut, men bakovervendt. Det visste jeg jo fra før.
Så fikk jeg noen flere skjema å fylle ut, mye vedr. tidligere sykdommer og arvelighet etc, og fikk vente litt igjen. En sykepleier kom og hentet meg for å ta blodtrykk, puls og temp, BT var ett all-time-high på 156/80, men det gikk bra. Vekta var høy, men heldigvis i pounds, så jeg aner ikke hva det betyr i Kg. Men jeg antar at jeg har gått opp en hel del både i uken før og etter vi dro på ferie. På noen måter bra at jeg har litt ekstra tid på meg ifht nytt IVF-forsøk.
Så fikk vi alle komme inn på Dr. Ds kontor. Vi ble mange der inne, for jeg tok med meg hele følget, til og med KtFtP. Så vi ble 6 stykker sittende der inne. Til å begynne med så syntes jeg han var litt rar, for da satt han bare helt stille og leste og så ikke opp fra papirene for å si noen ting en gang. Og så syntes jeg han ble sittende sånn lenge. Men da han så opp så var han veldig grei, forklarte nøye hva som skulle skje og teorien bak. Mamma og Pappa ble veldig beroliget, og jeg også. Vi følte oss godt ivaretatt.
I tillegg fikk jeg allerede da resept på smertestillende og han bestilte P17-sprøyter til meg som jeg skal bruke i neste svangerskap. Bestilte dem så de ble sendt hjem til han, og så skulle han ta den med på operasjonsdagen. Jeg skal bruke 1cc hver uke fra 16. uke, må bare finne ut om den skal settes subcutant, intramukulært eller intravenøst... Og hva cc egentlig er for en måleenhet...
Så avtalte vi når jeg skulle komme etc. før vi dro avgårde mot Philadelphia igjen. Tror jeg må skrive om operasjonsdagen i ett nytt innlegg en annen gang..
lørdag 14. august 2010
Officially TAC'ed
:)
Sitter paa komputeren paa avdelingen her og skal bare si veldig kort at alt gikk bra. TAC'en er paa plass, Dr. D var veldig forn;yd med operasjonen, jeg er oppe av senga og har blitt koblet fra smertedryppet. Er ogsaa ute av den veldig fantastiske sykehuskjortelen med aapning bak (tenk John Cleese, he he).
Regner med at jeg faar reise ut i dag, men jeg tror de vil at jeg skal komme meg paa do foerst. Skal forsoeke aa trykke saann at jeg faar det til ;)
Faar komme med full rapport senere, det er koe paa komputeren.
Sitter paa komputeren paa avdelingen her og skal bare si veldig kort at alt gikk bra. TAC'en er paa plass, Dr. D var veldig forn;yd med operasjonen, jeg er oppe av senga og har blitt koblet fra smertedryppet. Er ogsaa ute av den veldig fantastiske sykehuskjortelen med aapning bak (tenk John Cleese, he he).
Regner med at jeg faar reise ut i dag, men jeg tror de vil at jeg skal komme meg paa do foerst. Skal forsoeke aa trykke saann at jeg faar det til ;)
Faar komme med full rapport senere, det er koe paa komputeren.
torsdag 12. august 2010
Kjapp oppdatering.
Har hatt fantastiske dager i NYC, men dere kjenner kanskje til det,- tiden flyr og blogging blir fjernt. ;)
Skal forsoeke aa gi en reiseskildring senere.
Naa bor vi hos familien utenfor philly, de er veldig hyggelige. Pappas fetter har jeg truffet mange ganger foer, mens kona er "ny". De har vaert gift i 4 aar, og jeg har ikke truffet henne tidligere.
I gaar traff jeg Dr. D for foerste gang, han virket veldig OK. Gjorde UL foerst og cervixen maalte 2 cm som tidligere. Ellers saa fant han en cyste paa hoeyre eggstokk, denne har jeg hatt siden jeg var gravid sist. Dr. D ville tappe/fjerne den under operasjonen, spesielt iom at den ikke var blitt saerlig mye mindre i ukene siden minstegutt ble foedt. Etter undersoekelsen saa tok han oss inn paa kontoret sitt og foklarte alt som skal skje etc. og Mamma og Pappa fikk bli med inn og fikk informasjon og ble beroliget de ogsaa.
Vi er veldig optimistiske alle sammen, og jeg er ikke det minste nervoes mtp operasjonen. Bare gleder meg tl aa faa det gjort. Vi skal moete paa sykehuset i morgen tidlig kl 07.00, saa da maa vi dra herfra kl 05.00. (huff). Men det g[r vel bra det ogsaa. Og sikkert best for meg, for jeg skal jo sove saa godt under operasjonen :). Operasjonen kommer til aa vare ca 30-40 minutter, saa det blir sikkert bra.
Saa ca kl 15 norsk tid i morgen er jeg sannsynligvis ute av OR. Dere faar krysse fingrene for meg om dere kan! :)
P.S. Forsoeket i september er definitivt avlyst, maa oppover paa samtale. :( Men jeg har egentlig avfunnet meg med det naa. Det gaar bra.
Skal forsoeke aa gi en reiseskildring senere.
Naa bor vi hos familien utenfor philly, de er veldig hyggelige. Pappas fetter har jeg truffet mange ganger foer, mens kona er "ny". De har vaert gift i 4 aar, og jeg har ikke truffet henne tidligere.
I gaar traff jeg Dr. D for foerste gang, han virket veldig OK. Gjorde UL foerst og cervixen maalte 2 cm som tidligere. Ellers saa fant han en cyste paa hoeyre eggstokk, denne har jeg hatt siden jeg var gravid sist. Dr. D ville tappe/fjerne den under operasjonen, spesielt iom at den ikke var blitt saerlig mye mindre i ukene siden minstegutt ble foedt. Etter undersoekelsen saa tok han oss inn paa kontoret sitt og foklarte alt som skal skje etc. og Mamma og Pappa fikk bli med inn og fikk informasjon og ble beroliget de ogsaa.
Vi er veldig optimistiske alle sammen, og jeg er ikke det minste nervoes mtp operasjonen. Bare gleder meg tl aa faa det gjort. Vi skal moete paa sykehuset i morgen tidlig kl 07.00, saa da maa vi dra herfra kl 05.00. (huff). Men det g[r vel bra det ogsaa. Og sikkert best for meg, for jeg skal jo sove saa godt under operasjonen :). Operasjonen kommer til aa vare ca 30-40 minutter, saa det blir sikkert bra.
Saa ca kl 15 norsk tid i morgen er jeg sannsynligvis ute av OR. Dere faar krysse fingrene for meg om dere kan! :)
P.S. Forsoeket i september er definitivt avlyst, maa oppover paa samtale. :( Men jeg har egentlig avfunnet meg med det naa. Det gaar bra.
torsdag 5. august 2010
Reiseklar
Ferdig pakket, bare laptopen som mangler.
Har pakket "Siste Natt i Twisted River" av John Irving som reiselektyre, i tillegg til Guidebøker over NYC og USA generelt. Regner med at det blir litt lesing i morgen. Tenkte kanskje å kjøpe "Lost Symbol" på flyplassen i tillegg, har egentlig forsøkt å bestille den fra play.com, men det er blitt noe kluss med bestillingen. Når jeg tenker meg om så har de den sikkert på en bokhandel der borte også, så da kan det sikkert vente. Ikke noe vits i å reise med mer enn nødvendig. Mamma skal få låne "Brente Skygger" av Kamila Shamsie som jeg nettopp ble ferdig med, veldig bra bok som anbefales!!
Starter med buss til Gardemoen kl 05.30 i morgen tidlig, så blir vel ikke så sent i kveld, da. Håper reisen går uten store problem og forsinkelser! :kryss: Nå blir det ett lite glass rødvin før senga venter.
Har pakket "Siste Natt i Twisted River" av John Irving som reiselektyre, i tillegg til Guidebøker over NYC og USA generelt. Regner med at det blir litt lesing i morgen. Tenkte kanskje å kjøpe "Lost Symbol" på flyplassen i tillegg, har egentlig forsøkt å bestille den fra play.com, men det er blitt noe kluss med bestillingen. Når jeg tenker meg om så har de den sikkert på en bokhandel der borte også, så da kan det sikkert vente. Ikke noe vits i å reise med mer enn nødvendig. Mamma skal få låne "Brente Skygger" av Kamila Shamsie som jeg nettopp ble ferdig med, veldig bra bok som anbefales!!
Starter med buss til Gardemoen kl 05.30 i morgen tidlig, så blir vel ikke så sent i kveld, da. Håper reisen går uten store problem og forsinkelser! :kryss: Nå blir det ett lite glass rødvin før senga venter.
Wræææl.
I morgen tidlig, tidlig, tidlig reiser vi altså til USA. Jeg har ikke begynt å pakke ennå, men alt er klart inne i hodet mitt, ikke no stress.
Men så kom jeg hjem til et lite hyggelig brev i posten i dag fra St.Olavs, hvor det sto at de hadde lest igjennom journalen min og mente at vi begge måtte komme til en samtale 6. september og at forsøket i september ble avlyst. :(
Senest i går ringte jeg opp til sykepleieren der oppe og fikk aller nådigst lov til å sende inn melding om 1. dag neste syklus på e-post, og fikk ikke høre noe om dette da. Men hun slo meg selvfølgelig ikke opp på dataen engang.
Så nå vil de altså ha en samtale med oss, det er jo første gangen i så fall. Og det eneste jeg kan tenke meg at de vil si er at de ikke vil gi oss flere forsøk fordi de mener at jeg ikke kan bære frem barna allikevel og at det da ikke er noen vits verken etisk eller økonomisk. Jeg har forsøkt å gi beskjed via sykepeleierne på telefonen der oppe at jeg skal få lagt TAC'en først, men det er jeg nærmest 100% sikker på at ikke har kommet videre. Har ikke så mye tiltro til disse sykepleierne.. ;)
Er skuffet nå. Forsøkte å ringe, men telefontiden er nærmest ikke-eksisterende der oppe. La igjen beskjed på svareren med spsm om de kunne ringe meg. Men det gjør de sikkert ikke. Kanskje jeg rekker å ringe dem i morgen tidlig fra Gardemoen... Og så lurer jeg på om det går an å forsøke å ringe direkte til legen som har skrevet under på brevet... Så kan jeg ihvertfall få gitt beskjed direkte.
Men så kom jeg hjem til et lite hyggelig brev i posten i dag fra St.Olavs, hvor det sto at de hadde lest igjennom journalen min og mente at vi begge måtte komme til en samtale 6. september og at forsøket i september ble avlyst. :(
Senest i går ringte jeg opp til sykepleieren der oppe og fikk aller nådigst lov til å sende inn melding om 1. dag neste syklus på e-post, og fikk ikke høre noe om dette da. Men hun slo meg selvfølgelig ikke opp på dataen engang.
Så nå vil de altså ha en samtale med oss, det er jo første gangen i så fall. Og det eneste jeg kan tenke meg at de vil si er at de ikke vil gi oss flere forsøk fordi de mener at jeg ikke kan bære frem barna allikevel og at det da ikke er noen vits verken etisk eller økonomisk. Jeg har forsøkt å gi beskjed via sykepeleierne på telefonen der oppe at jeg skal få lagt TAC'en først, men det er jeg nærmest 100% sikker på at ikke har kommet videre. Har ikke så mye tiltro til disse sykepleierne.. ;)
Er skuffet nå. Forsøkte å ringe, men telefontiden er nærmest ikke-eksisterende der oppe. La igjen beskjed på svareren med spsm om de kunne ringe meg. Men det gjør de sikkert ikke. Kanskje jeg rekker å ringe dem i morgen tidlig fra Gardemoen... Og så lurer jeg på om det går an å forsøke å ringe direkte til legen som har skrevet under på brevet... Så kan jeg ihvertfall få gitt beskjed direkte.
:(
mandag 2. august 2010
TAC
Ja hva er det egentlig, har jeg forklart det?
Altså det står jo for TransAbdominal Cerclage, hvor cerclage egentlig bare betyr "bånd rundt cervix", men er jo ikke sikkert folk forstår det helt allikevel.
Altså det står jo for TransAbdominal Cerclage, hvor cerclage egentlig bare betyr "bånd rundt cervix", men er jo ikke sikkert folk forstår det helt allikevel.
Ved den siste graviditeten hadde jeg jo også en cerclage, men den var en ytre, eller transvaginal. Den er det viktig å forsøke å legge så høyt opp som mulig, og det viste seg jo at jeg var en liten tanke vannskapt (he he) så derfor var det vanskelig. Det er viktig å få den høyt opp, så nærme indre mormunn som mulig, for å unngå det de kaller nebbing på norsk. Det skjer hvis den indre mormunn begynner å åpne seg litt innenfra, og så blir det sånn at fosteret med fosterhinner og fostervann fungerer som en kile innenfra og presser resten av LMH åpen, til tross for cerclagen. Det er jo egentlig det som skjer under modning i forbindelse med fødsel også.
En transabdominal cerclage må legges via en operasjon inn i bukhulen. Den kan gjøres via kikkhull-kirurgi eller åpent hvor man legger et snitt lignende som ved keisersnitt. Man legger båndet så høyt opp ved den indre mormunn (IMM) som mulig, faktisk er illustrasjonen litt misvisende her; båndet kommer omtrent akkurat på høyde med IMM. Dette vil da forhindre nebbing og gjøre at LMH er i stand til å holde graviditeten inne, antatt at båndet legges riktig. Det er viktig at operatøren greier å stramme båndet akkurat nok til å holde på graviditeten, men løst nok til at menstruasjonsblødninger etc kommer ut, det er god nok blodsirkulasjon til området, og ofte også god nok plass til å sette inn ett kateter om man behøver IVF, utskraping e.l. Kikkhull-kirurgi har en langt dårligere suksess-rate enn åpen har, angivelig nettopp fordi det er vanskelig å bedømme hvor stramt båndet sitter, og man er helt avhengig av at operatøren er erfaren. På Rikshospitalet ville de gjøre kikkhullskirurgi med en operatør som hadde gjort 3 (!) stk tidligere.
Når TAC'en først er satt, så skal den sitte der livet ut, m.m. det tilkommer problemer med den. Den blir raskt dekket av vev slik at den blir en integrert del av LMH. Barnet må forløses via Keisersnitt. Om man får en MA f.eks i 2. trimester så må man også fjerne barnet operativt. En transvaginal cerclage kan enkelt fjernes slik at vaginal fødsel er mulig, men denne er igjen utsatt for infeksjoner som kan spre seg oppover til livmorhulen. En TAC øker ikke risikoen for infeksjoner.
Videre så kan man legge TAC før eller under en graviditet. Noen kirurger foretrekker faktisk å legge den under graviditeten, for da er organene større og mer blodfylte, og det er kanskje lettere å stramme cerclagen riktig. Før en graviditet må man tenke at organene skal svulme opp sånn at "strikken" ikke strammes for hardt i utg.punktet, men stramt nok. De fleste som gjøre dey i graviditeten legger det i svangerskapsuke 11-14, faktisk så foretrakk de fleste kirurgene jeg kontaktet i Europa å legge TAC'en etter jeg var blitt gravid.
Når jeg nå skal til Dr. Davis i USA for å få lagt denne TAC'en er det basert på flere ting; 1. han er erfaren og har lagt godt over 300 TAC'er. 2. Han har en pre-pregnancy suksessrate på 99%, 3. Jeg har hørt fra flere som er operert av han om hvilken god lege han er, det er viktig når man skal velge lege der ute at han kommer med gode referanser. 4. Han er nokså billig, både sammenlignet med Europeiske og andre Amerikanske leger,- 5000$ regner jeg med å bruke. 5. han vil gi meg progesteron-sprøyter, noe jeg har avklart er OK også for de på RH at jeg bruker fra uke 16 (kommer tilbake til dette senere en gang). Og så var det sikkert flere ting som jeg ikke husker i farta.
Så nå håper jeg at det er litt klarere det hele, og om noen fortvilede sjeler med cervix insufficiens forviller seg inn hit så må de gjerne ta kontakt, jeg hjelper med all den informasjonen jeg kan!!
torsdag 29. juli 2010
Har det ganske bra, men...
noen ganger så blir man trist allikevel.
Har hatt ei ganske bra uke på jobb, med et løssluppet humør blandt kollegene. Det er flere av oss som går ut i ferie nå til helgen, så humøret har vel vært litt farget av det.
Men så har jeg fått vite at en av mine unge kolleger og kona venter barn. Er vel 1 mnd kortere på vei enn det jeg ville vært på dette tidspunktet. Og i kantina i dag så kom det selvfølgelig spørsmål, og jeg måtte sitte og høre på hvordan hun hadde det, hvilke plager etc. Og at det er en gutt. Da ble det tungt og verden kjentes veldig urettferdig igjen. Samme kollega fortalte meg rett før jeg gikk ut i permisjon med svangerskapspenger "i all fortrolighet" om sin store usikkerhet mtp om de kunne bli gravide, de hadde jo prøvd i 6 måneder. :dåne: Så jeg ble jo litt overrasket da jeg kom tilbake og skjønner at de på det tidspunktet måtte ha vært ihvertfall 6-8 uker på vei allerede. Drittfolk, drittunger og drittverden. :(
Nei, da. Jeg skal ikke være så selvmedlidende. Men det stikker litt, må innrømme det.
Har hatt ei ganske bra uke på jobb, med et løssluppet humør blandt kollegene. Det er flere av oss som går ut i ferie nå til helgen, så humøret har vel vært litt farget av det.
Men så har jeg fått vite at en av mine unge kolleger og kona venter barn. Er vel 1 mnd kortere på vei enn det jeg ville vært på dette tidspunktet. Og i kantina i dag så kom det selvfølgelig spørsmål, og jeg måtte sitte og høre på hvordan hun hadde det, hvilke plager etc. Og at det er en gutt. Da ble det tungt og verden kjentes veldig urettferdig igjen. Samme kollega fortalte meg rett før jeg gikk ut i permisjon med svangerskapspenger "i all fortrolighet" om sin store usikkerhet mtp om de kunne bli gravide, de hadde jo prøvd i 6 måneder. :dåne: Så jeg ble jo litt overrasket da jeg kom tilbake og skjønner at de på det tidspunktet måtte ha vært ihvertfall 6-8 uker på vei allerede. Drittfolk, drittunger og drittverden. :(
Nei, da. Jeg skal ikke være så selvmedlidende. Men det stikker litt, må innrømme det.
onsdag 28. juli 2010
Forberedelser
I dag ringte jeg flyselskapet for å avtale at jeg kunne få en rullestol til disposisjon på hjemreisen. Tenkte det var litt lurt i tilfelle det ble lange avstander å gå og dårlig tid. I tillegg så har jeg hørt at de med rullestol får så bra behandling på flyplassene der borte, så kan jo satse på at det også gjelder oss... Det gikk fint å bestille ihvertfall. På slutten av samtalen så sa SAS-dama at " da mangler vi bare informasjon med passnr og adresse for første overnatting da"... 
Det var det ingen av oss som hadde fått med seg, så det var jo veldig kjekt at hun nevnte det, da!
Ellers så har jeg tanker om ting som jeg kanskje skal kjøpe der borte,- ett par kameralinser til speilrefleks-kameraet vårt, ny koffert med 4 hjul kanskje, vanilje-ekstrakt
og kanskje noe klær eller vesker eller no sånt. Sliter litt med å bestemme meg for hva jeg skal ha med meg og hva jeg skal pakke i. Trenger virkelig en ny koffert, og tror sånt er innmari mye billigere der borte. Så lurer på å bare pakke i en bag eller no sånt.
Har kjøpt sånne kjekke vakuumposer på Clas Ohlson, så nå skal jeg pakke smart er planen.
Seriøst, gode forslag til ting som MÅ shoppes eller er fryktelig lure mottas m/takk!! ;)
Tida har gått fryktelig fort i det siste. Nå er det bare 2 dager igjen på jobb før ferien, litt over ei uke til vi reiser, litt over 2 til operasjonen. Håper tida går like fort etterpå også, først til jeg blir gravid, og så til det kommer et levende nurk ut. Det hele er ganske spennende og skummelt på samme tid!
Det var det ingen av oss som hadde fått med seg, så det var jo veldig kjekt at hun nevnte det, da!Ellers så har jeg tanker om ting som jeg kanskje skal kjøpe der borte,- ett par kameralinser til speilrefleks-kameraet vårt, ny koffert med 4 hjul kanskje, vanilje-ekstrakt
og kanskje noe klær eller vesker eller no sånt. Sliter litt med å bestemme meg for hva jeg skal ha med meg og hva jeg skal pakke i. Trenger virkelig en ny koffert, og tror sånt er innmari mye billigere der borte. Så lurer på å bare pakke i en bag eller no sånt.Har kjøpt sånne kjekke vakuumposer på Clas Ohlson, så nå skal jeg pakke smart er planen.
Seriøst, gode forslag til ting som MÅ shoppes eller er fryktelig lure mottas m/takk!! ;)
Tida har gått fryktelig fort i det siste. Nå er det bare 2 dager igjen på jobb før ferien, litt over ei uke til vi reiser, litt over 2 til operasjonen. Håper tida går like fort etterpå også, først til jeg blir gravid, og så til det kommer et levende nurk ut. Det hele er ganske spennende og skummelt på samme tid!
tirsdag 27. juli 2010
Little Angel Wings
Up here no trouble do I see
and the pretty angels sing to me.
The streets of gold is where I play
you'll come here too, mummy, someday. Until the day you join me here,
I'll love you mummy, dear.
Each breeze you feel and see,
Abonner på:
Innlegg (Atom)
