Ihvertfall ikke hypokonder...

for jeg har faktisk lungebetennelse. :nemlig:
Og i kveld så har jeg spydd.
Ble liksom aldri bra, og i helgen så syntes jeg liksom ikke jeg var noe dårlig i halsen lenger. Fikk en av legene på jobben til å lytte på meg, og han satte stetoskopet så jeg fikk høre selv også. Må si det spraket der nede!! Begynte med antibiotika i går, regner med jeg har fått lungebetennelsen som en post-op komplikasjon, blir jo mer utsatt for sånne ting etter å ha vært intubert bl.a. Det er ihvertfall første gang jeg har hatt noe sånn. Så defor er jeg litt "under the weather", for å si det sånn. Men kommer meg på jobb om dagene, er bare veldig sliten etter jeg kommer hjem... Var litt redd en periode for at jeg bare var lat, men så fikk jeg ihvertfall en unnskyldning da. :D

Traff en pasient i dag som gjorde at jeg ble litt lei meg... skulle snakke med han om noe annet, men så ble det jeg spurte om han hadde familie og sånn. Og da fortalte han at han var gift, men at de ikke kunne få barn. Hadde prøvd IVF, men det gikk ikke, og nå hadde de slått seg til ro med det. :( Var ikke i en slik situasjon hvor jeg kunne spørre så mye mer, eller kunne dele så mye av egen erfaring. Men syntes så synd på dem, og det virket som om han var litt lei seg han også, selv om det var 1 år siden de hadde tatt avgjørelsen om å slutte å prøve.

Og så har jeg vært litt deppa i det siste, og tenkt på om vi noen gang kommer til å oppleve å bli foreldre osv. Litt pessimist for tia, sikkert mensen og lungebetennelsen som sliter meg litt ut. Når folk på jobben sitter og snakker om barneoppdragelse etc. så melder jeg meg litt ut og blir bare trist.  Kommer meg nok ovenpå igjen snart, men akkurat nå så er jeg veldig emosjonell og er på gråten for veldig mye. Enten jeg leser noe i avisen, ser noe på TV, eller opplever noe i eget liv.