37+6, recap

Det ble så rotete det siste innlegget, så jeg forsøker meg på en litt mere oversiktlig oppdatering...  Jeg var altså på kontroll på tirsdag, og da så vi at LMH nå var åpen ned til TACen, men fortsatt >3cm og lukket under. Helt OK mao. Knerten har durt hodet sitt helt ned mot TACen, og det kjennes for å si det sånn. Stadige følelser av nedpress og ilinger, men sånn er det vel. Jeg fikk gjort CTG også, men hadde ingen kynner mens jeg satt med registreringen. Uansett så hadde Knerten en helt super hjerterytme med gode aksellereringer ved aktivitet. Nå skal jeg ikke tilbake til Henriksen mer før KS, neste uke skal jeg innover til JM for gjennomgang ifht snittet. Og da får hun sjekke BT og urin i samme slengen. Tirsdag-torsdag var vi på ett fantastisk SPA-opphold ikke langt fra Lysekil på svenskekysten. Var på dette hotellet: Vann Spa og Konferansesenter Det ble litt dyrt, men alt i alt så var det verdt pengene og den eneste ferien vi har hatt i år.  Tirsdagen hadde vi 8 års bryllupsdag, så vi benyttet sjangsen til å feire den, siste året som bare oss to i familien. 8 års bryllupsdag betyr 8 år siden vi begynte dette prøvesirkuset, og nå er det jammen ikke lenge til drømmen blir oppfylt!  Onsdagen fikk jeg deilig deilig mamma-massage.  Det var bare helt fantastisk, fikk ligge på magen oppå en spesialtilpasset magepute med hull i midten. Jeg fikk litt noia ett par ganger underveis der, for jeg kjente litt trykk forrest på magen... men da jeg kjente etter så kunne jeg være sikker på at det ikke ble noe mer klem enn helt forrest og at det var luft på sidene av magen...  Ellers fikk vi kost oss masse i bassengene, hadde med oss mange baby-bøker som vi satt og leste i begge to. Mannen leste Hakkespett-boken for Pappaer, og en annen, og virker som om bare gleder seg mer og mer til Knerten kommer.  Torsdag-fredag var vi på besøk hos noen venner som vi ikke har sett på kjempelenge, og det var superkoselig. Han er fra SriLanka og hun fra India, og hun gjorde nok en gang ett tappert forsøk på å lære meg å lage indisk mat fra skrætsj. Jeg skjønner litt, men det er jo bare helt umulig å huske "en klype av dette og en håndfull av dette krydderet".  Men at det blir god mat, det er ihvertfall sikkert!!  Etter vi kom hjem på fredagen så stresset jeg litt rundt, og fikk fra ettermiddagen av noe sinnsykt til kynnere. De kom nokså hyppig, men ikke regelmessig. Men en periode der kom de med 5-10 min i mellom, og da ble jeg litt stresset. Hadde heldigvis ikke vondt e.l. bare ubehag, men jeg vurderte å ringe Riksen for å høre. Har egentlig fått beskjed om å ta kontakt om kynnerne tar seg opp, men er svært lite lysten på å fremskynde KS faktisk. Nå er jeg innstilt på den 24. og er overhodet ikke klar for at Knerten kommer tidligere. Heldigvis så roet det seg etter en dusj og en god natts søvn. Men kjenner det raskt når jeg er i aktivitet, så jeg må vel innstille meg på å ta det veldig med ro fremover.

37+2, Spa og koselig med mannen

Vi koser oss, og badet masse etter vi kom i går ettermiddag. Da hadde jeg først fått støtte av min Dr om at det er greit å bade i basseng... Jeg har jo vært helt hysterisk og unngått mange ting i dette svangerskapet som teoretisk sett kan føre til infeksjon. Har bl.a. overhodet ikke badet, hverken i badekar, sjøen eller basseng. Men nå føler jeg meg litt ovenpå, og når legen var enig har jeg latt det stå til! Mannen og jeg er blitt venner igjen og har det hyggelig sammen, det er veldig godt.
I dag skal jeg få mamma-massage og fotbehandling. Jeg GLEDER meg!!!

Kontrollen i går gikk forresten fint. LMH er fortsatt lukket, men nå er det veldig tydelig at det kun skyldes TACen, det var åpent helt ned til den. Og Knerten står med hodet sitt langt ned i bekkenet og stanger mot TACen, og det kjenner jeg for å si det sånn. Ingen flere kontroller av LMH er planlagt før KS, men om kynnerne mine blir mere intense/smertefulle/regelmessige så er det viktig jeg tar kontakt... Synes bare det er litt vanskelig å følge med på sånt, jeg Får håpe jeg merker det om det virkelig skjer!

J@vla mannfolk

Må bare blåse ut litt her i bloggen, blir så sinnsykt irritert og lei meg.
Sist uke så har Mannen jobbet en god del overtid, samt at han har drevet trening frem mot ett sykkelritt han skulle delta i på lørdag. Jeg har ikke sagt noe på det, skjønner at han måtte gjøre seg ferdig før ferien kommende uke. Og selv om han har fortalt at det har gått bort endel tid til prating med kolleger/venner på jobben, så skjønner jeg at det lett sklir ut om det er flere der. Jeg har vært hjemme alene, følt meg ganske ensom foruten hunden. Har ikke så mange venninner her, og de fleste av dem er på ferie for tida. jeg har hatt ansvar for alle lufteturer med Hunden, til tross for kynnere av en annen vegen mens vi går tur.

Så var Mannen på sykkelritt i går, og der gikk den dagen. Etter han kom hjem fortalte han at han skulle feire med noen av dem han har syklet sammen med, først spise tapas og så fikk de se. Jeg var desperat nok etter å komme meg ut at jeg spurte om ikke kanskje jeg kunne være med å spise, så fikk han jo sjåfør også... Men da sa han rett og slett nei; jeg kjenner jo ingen av de andre heller. Og han visste ikke om han kom til å drikke.
Jeg ble lei meg, og følte veldig på brakkesyka. Kjedet meg veldig i går kveld. Og Mannen kom hjem i 3-tia i dag formiddag. Han lå over hos en kompis fra jobben, som jeg heller ikke kjenner.
Og selvfølgelig var han i dårlig form og måtte legge seg og sove.
Da svigers kom innom en tur vekte jeg ham, da hadde han sovet lengre enn han sa, han sto opp og var sur som ei potte. Etter svigers dro sa jeg at han måtte lufte hunden, og han ble om mulig enda mer sur. "F@en heller om ikke han fikk sitte og våkne litt før jeg maste på ham, +++
og hva som egentlig var problemet mitt."

Så nå har vi hatt en skikkelig koselig kveld, uten at vi har snakket sammen. Jeg synes han skal be om unnskyldning for å ha oppført seg så surt og dårlig, men det kan jeg ikke forvente av den mannen der. Han skjønner ikke at han har gjort noe galt. Nå er han ute med bikkja igjen, før han skal legge seg. Jeg gidder ikke å legge meg enda for å si det sånn.
J@vla irriterende mannfolk. Føler jeg ikke får omtanke, heder eller kjærlighet fra ham for tiden, høygravid som jeg er. Har ikke bruk for en sånn en. Håper hormonene (mine) roer seg til i morgen....

SMS-krangel med Mannen :(

Jeg har fri-dag, og Mannen er på jobb. Så i dag har vi hatt oss en real SMS-krangel som gjør meg skikkelig lei meg. Enten det er svangerskapshormonene eller det er det faktum at vi sliter litt i forholdet for tiden, så sitter jeg bare og gråter når jeg tenker på det. Det skuffer meg at Mannen ikke har større forståelse for at det faktisk er litt av en påkjenning for meg å gå sånn gravid, og det virker som om han mener at jeg skulle "tatt meg mere sammen".
Og så er det en fille-ting om at jeg (i følge han) maser om at han skal klippe plena. Jeg har riktig nok snakket om det siden forrige helg, eller enda tidligere... men i mellomtiden har han hatt migrene-anfall i 4 dager, det har vært 17. mai og det har regnet. Så jeg skjønner at han ikke har fått gjort det. Men så var jeg så dum at jeg sendte han en melding på jobb om at vi ila helgen MÅ få tatt plenen. Med den intensjonen om at han skulle planlegge det ut i fra alt det andre vi planlegger i helgen (bl.a. sykkeltur på han på lørdag hvilket vil si at han blir for sliten til å ta den da, og besøk av svigerfamilien på søndag). Så tanken min var at det sikkert var smart av han å faktisk ta den etter jobb i dag, og at han da kunne forberede seg på det, uten at det var det jeg sa. Men Mannen ble drittforbanna, lurte på om jeg hadde for mye tid og kjedet meg siden jeg måtte finne på ting for å plage ham (dvs mase om ting han allerede vet?). Han har selv ikke nevnt det med ett ord mtp ting som skulle gjøres i helga, så da gikk jo jeg ut i fra at han ikke tenkte videre på det.

Jeg skulle sikkert ha tenkt meg om flere ganger før jeg sendte den første meldingen. Spes. fordi det er Mannen som sliter mest i forholdet, mener at jeg bare maser og at vi "aldri" snakker om andre og hyggelige ting, så sånn sett var det jo ikke særlig smart. I det siste så har vi hatt det bedre, jeg føler ikke at jeg maser men ser det kanskje ikke selv?!  Jeg ber han jo om å gjøre ting, selvfølgelig... og noen ganger ber jeg ham om å gjøre ting selv om han holder på med noe annet. Det skjønner jeg er irriterende, men det er ikke alltid jeg mener han skal prioritere "mine" ting fremfor det han driver med, som regel ønsker jeg at han skal gjøre det etter han er ferdig...  Han er egentlig ganske flink til å gjøre ting, ihvertfall innimellom og han har som regel tatt plenen (eller andre ting) til sist tidligere også, selv om ikke nødvendigvis akkurat på det minuttet jeg mener han skal ta den.
Huff, dette ble litt rotete, men jeg ble så lei meg.
Siste sms'ene jeg sendte har jeg ikke fått svar på engang, og jeg har hele tiden forsøkt å forklare hva jeg mente. Den aller siste skrev jeg bare at jeg var glad i han, og at jeg var lei meg for hele greia, at det ikke var meningen at han skulle ta det sånn, og at det sikkert var unødvendig. Fortsatt ikke noe svar. :(

Dritt. ikke noen hyggelig start på helga.

Heldig!

Har kjent sånn på hvor heldig vi egentlig har vært på noen områder...
Ei venninne har testet negativt etter sitt første IVF-forsøk. Og er selvfølgelig veldig deppa for det. Man kan aldri forberede seg på ett slikt "nederlag" uansett hvor fornuftig man er og ikke vil ta noe for gitt. Det er jo sånn at bare 1/3 av forsøkende lykkes. Men vi har aldri kjent på den skuffelsen over at det ikke klaffet etter et forsøk, 3 av 3 har vært positive. Vi har til og med blitt gravide på egenhånd en gang midt oppi alt.
Nå har vi selvfølgelig hatt andre sorger, og jeg tror ikke at det er mange som heller ville hatt dem enn ett negativt IVF-forsøk. Men allikevel så føler jeg meg heldig akkurat i dag. Nå har jeg en sprellemann i magehuset som har gode sjangser til å vokse seg stor og sterk der inne, og som forhåpentligvis skal gi oss masse lykke og glede.
Og jeg har begynt å strikke videre på et hentesett som ble lagt vekk for ett års tid siden. :)

17+6, Ny rekord!

Så langt har jeg aldri vært før, så det er jo en liten mikroskopisk merkedag ihverfall.
Men jeg føler at det fortsatt er lenge igjen, at 28 er den virkelige første milepælen og 24 første delmål.
Formen er ganske bra, har litt plager med ryggen for tia. Ikke takvis eller noe sånt, men nesten konstante murringer i korsryggen. :p Ikke følt noe særlig nedpress den siste uken. Mannen har vært snill og masert ryggen, men jeg føler jeg egentlig skulle hatt noen som gikk og maserte den konstant.
Neste kontroll blir på tirsdag, og det blir veldig spennende å se hvordan LMH holder seg. Det hadde vært typisk om den nå som jeg føler at alt er bra viser seg å ha krympet :( Det er jo ikke akkurat sånn at jeg har kjent noe hver gang tidligere.
Ellers har vi omsider kommet oss rundt og bestilt oss iPhones. :D Får igjen på skatten, så da tenkte vi at vi fikk ta oss råd, til tross for masse prosjekter i huset og med evt baby. Gleder meg til å få den, noen som har forslag til noen bra apps? Blir en helt ny verden å sette seg inn i dette!! :D Nå blir altså hele data/telefonstallen her hjemme apple, så vi kunne ikke blitt mere fornøyde.

Ellers ikke så mye å melde om. Skal være flink og oppdatere etter kontroll på tirsdag!

Bekymringer for ei venninnes eventuelle barn...

Ei venninne av meg har bestemt seg for å reise til danmark og gjøre IVF med donorsæd. Jeg merker at jeg har endel problematiske tanker rundt dette, uten at jeg liker det selv.

.......edit.............

Men samtidig har C mange andre kvaliteter å tilby ett barn, og det er jo mange andre med fysiske utfordringer som har blitt strålende foreldre. Jeg håper at hun klarer å ta vare på det, men bekymrer meg som sagt veldig for hvordan det vil bli. Og jeg kjenner at jeg ikke greier å trå til og forplikte meg til å hjelpe noe spesielt med barnet, ihvertfall ikke foreløbig. Og ikke når jeg føler at vår egen situasjon fortsatt er usikker. Og helt ærlig har jeg hatt enda større problemer med dette før, da jeg ikke var gravid. Da virket det hele alt for lettvindt og uansvarlig. Kanskje var det bare misunnelse etter alle disse årene med slit.
Nå er tankeprosessen gjort og hun har bestemt seg.  1. IVF-forsøk blir rundt påsketider, og jeg vil selvfølgelig støtte henne.

Er jeg for trangsynt og negativ som bare ser problemene i stedet for det positive??

13+0

OK, så det er vel på tide med en oppdatering herifra….



Har til og med fått SMS-er fra ett par av dere som er blitt bekymret på mine vegne og det er jo selvfølgelig koselig at dere tenker på meg, men gir meg litt dårlig samvittighet for at jeg har vært så dårlig på å skrive her inne…

Først: det går bra med svangerskapet, tror jeg. Kjenner ikke så mye til det, men hørte hjertelyd med Angelsounden min i går. Måtte lete lenge før jeg fant den, og ble litt oppgitt av det, men det viser seg at jeg lette litt langt ned kanskje… i morgen skal jeg på kontroll på Riksen, og det blir veldig spennende å se hvordan det går med LMH! Har nå beveget meg inn i det skumle 2. trimesteret. :p

Så: livet for øvrig… I går kom jeg hjem etter ei deilig uke på Tenerife. Har vært utrolig deilig å tjuvstarte litt på sommer og sol! Var der sammen med mine foreldre, da Mannen ikke hadde så mye ferie til gode som det jeg hadde. Og jeg måtte ta ut ferie som jeg overførte fra i fjor nå. Men det har vært digge dager med ganske bra vær, 22-26 grader på dagene og litt kaldere på kveldene. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bade før jeg dro ned dit, fordi jeg ikke visste hvordan LMH var på forhånd. Men jeg fikk konkludert inni hodet mitt med at LMH aldri så tidlig har vært åpen i de forrige svangerskapene, og at det verste hadde vært å bade i basseng. Så jeg har badet 4 ganger i Atlanterhavet. Det var faktisk veldig deilig og friskt, selv om det var litt kaldt da vi gikk ut. Vil vel anslå at temperaturen på vannet faktisk lå opp i mot 19-20 grader, for selv min mor badet og det skal litt til… Hadde dessverre ikke noen badetermometer der.

Så har vi spist masse god mat, men det er åpenbart at det legger en liten demper på gourmetopplevelsene det å være gravid på tur. Ble litt matlei etter hvert også, men det kunne jeg vel blitt uansett.

Ble ikke så mye sightseeing akkurat, men deilige dager ved poolen og med ei god bok i handa. Har lest 2 og ½ bøker på turen, først Hermanas av Torgrim Eggen som jeg likte godt, mye fordi den var satt til Cuba under/etter revolusjonen, og det var veldig interessant. Også var det en ganske god historie da. Så leste jeg Eat, Pray, Love, som også var veldig fin, selv om det var mye under Pray-delen som ble litt vidløftig for meg. Har ikke sett filmen, men har lyst til det nå. Bare vanskelig å få med Mannen på noe sånt, så det må bli en jentekveld… ;) Så har jeg begynt på en krim-roman av Carlos Ruiz Zafón, som heter Engelens Spill. Likte Shadow of the Winds av samme forfatter veldig godt, men det er en del her som er litt  for ”overnaturlig”, tungrodd og litt vanskelig å forstå. Har bare kommet halvveis, så kanskje blir alt veldig logisk og bra til slutt…

I kveld skal vi feire Mannens bursdag (nei, jeg heter ikke Sonja ;) med å spise ute sammen med noen venner. Gleder meg, blir sikkert veldig koselig. Er litt spent på om vi får spørsmål om det er noe inne i magen, for den begynner å bli ganske stor og ingen vet noe.... men jeg er en generelt ganske stor pike, så det kan hende at de bare tror at jeg har lagt på meg (noe jeg også har gjort...) og ikke tør å spørre om magen. ;)

Ellers er det ikke så mye nytt å berette, skal komme inn med rapport etter kontrollen i morgen!

godt nyttår!

Litt sent, men riktig godt nyttår alle sammen!
Håper på at 2011 bringer oss lykke og hygge, og at vi omsider får vårt barneønske oppfylt. Synes det er på tide at ting begynner å gå vår vei nå.

har hatt besøk av Mamma og Pappa i nyttårshelga, og de har hjulpet oss med å få opp kjøkkenet bl.a. Ikke helt ferdig, for vi har ikke bestemt oss for koketopp, komfyr, og oppvaskmaskin, og vi trenger alle for å få på plass benkeplater etc. Men det begynner virkelig å komme seg i huset, det er noen rom som begynner å bli helt ferdig. :)

Jula har gått fort, i morgen er det tilbake på jobb igjen. Jeg tenker at jeg snart kanskje må forberede de på jobben om at jeg sikkert ikke blir 100% å regne med fremover. Kanskje vurdere dette med å gå så lange og tunge vakter også.

12 DPO

Og testing er GØY!!! ;)
Ihvertfall når resultatet er som nå!
Limer inn mine dårlige bilder av testene, får ikke vist ordentlig at det er antydning til strek på 9DPO. Men jeg er ikke mye i tvil lenger for å si det sånn...


 




Har ikke fortalt det til noen andre enn nettvennene mine, og det er bare noen få av disse som vet hvem jeg er i virkeligheten. Faktisk er det få IRL som vet at vi har hatt forsøk engang.  Jeg synes det har vært utrolig godt å ikke ha alle andres forventninger hengende over meg denne gangen. Svigermor vet, for de passet Hunden, men hun er ikke masete som så mange andre. Jeg tror nok hun er veldig spent, men tør nok ikke spørre for mye... og så tror jeg ikke hun vet når man kan begynne å teste... eller dvs ihvertfall ikke når testetøser begynner å teste ;)
Men egentlig har jeg bare lyst til å rope det ut; at jeg er gravid!!!!

Skal fortelle det til Mamma og Søsteren snart, da.... tenkte å sende en MMS med bilde av en test og skrive God Jul... men det må bli en dag det passer å få hylende telefoner tilbake... onsdag og torsdag har jeg nattevakt, fredag er det julaften og litt upassende å få sånne telefoner enten når jeg sover etter vakt eller midt i julemiddagen hos svigers. så det må kanskje bli mandag eller tirsdag... mandag skal jeg se harry potter på kvelden, så da passer det litt dårlig, så det må vel kanskje bli tirsdag... vanskelig dette :fnise:

7 DPO

Skulle egentlig teste i går morges, men måtte raskt opp på do og tisset rett i doskåla før jeg fikk tenkt meg om, ikke akkurat 100% våken... ;)
I går på dagen var jeg i Vestfold hos Tante/Onkel, og det var veldig koselig. Ble bare meg som dro over, Mannen fikk migreneanfall og måtte bare gå og legge seg. Det var synd, tror alle hadde gledet seg til å møtes hele gjengen. Jeg fikk koset masse med minstemann, og greide å forskyve tanken på at jeg egentlig skulle hatt en som bare hadde vært litt større ganske bra. Til lunsj så hadde de laget alle de gode tingene jeg virkelig kan spise for tiden (:P).... spekemat, brie og blåmuggost... seriøst, ingenting annet. Jeg var utsultet, og endte opp med å spise litt spekemat, og har selvfølgelig kjempedårlig samvittighet for det. Men vi har ikke fortalt om forsøket til andre enn noen svært få, mine foreldre og søster vet bl.a. ikke noe om det ennå. De får nok vite det når resultatet er klart, enten det blir negativt eller positivt, men akkurat nå så greier jeg ikke å takle presset med deres forventinger i tillegg til mine egne forhåpninger og bekymringer... Får bare håpe på at det går bra, hadde vært typisk meg å finne en annen måte å f@kke opp dette på...

Da jeg la meg i går kveld hadde jeg mye halsbrann, og i natt har jeg hatt endel livlige drømmer, alt har dreid seg om graviditet, medisinering etc. Jeg er fortsatt usikker på om jeg har tatt en crinone stav i halvsøvne i natt eller ikke, husker at det var kjempeviktig å få tatt en, og i drømmen/minnet så gjorde jeg det. Men det er litt uklart. Var oppe på do og tisset et par ganger i 3-4 tia også, og det ble en generelt urolig natt.
Så testen i 6-tiden i dag morges var helt blenda. Synes det er litt raskt at ovitrellen er ute allerede, men sist forsøk hadde jeg blenda test på 8 DPO, og denne gangen var ikke urinen særlig konsentrert iom mine nattlige eskapader. Får vel bruke det som forklaring. Det vil si at jeg gikk glipp av EL-utslag på stixene, og nå begynner dette å bli skikkelig, skikkelig skummelt. jeg har en dårlig magefølelse akkurat nå, har absolutt ikke trua på at det kommer noe. Sist gang fikk jeg begynnnende, svaaaaaak strek på 10 DPO, og akkurat nå så vet jeg ikke om jeg tør teste noe mer en gang... som om jeg klarer å holde meg. Men skummelt er det!!

5 DPO

Og vi (jeg) venter på at det er greit å begynne å teste... skal få med meg EL-sprøyta ihvertfall. Har bare 3 BT igjen fra tidligere, må passe på at jeg ikke bruker dem opp før jeg får de nye...
Av symptomer kan det nevnes at det er mye murringer og småstikkinger der nede, og jeg er usannsynlig oppblåst. Alt skyldes selvfølgelig stimuleringen, uttak/innsett, og/eller Crinonen. I dag har jeg kjent meg utrolig trøtt, helt tappet for energi liksom. Men Mannen er trøtt han også, så det betyr ikke nødvendigvis noen ting.

Ellers så fikk vi solgt huset vårt i går :D
Det har vært skikkelig tregt marked etter vi la det ut, vi har hatt 2 visninger, og det er kommet 2 par og sett på det tilsammen. Men det parret som var her sist virket interesserte, og skulle bare vente på om han mannen fikk jobb her nede før de evt vurderte å legge inn bud. Han fikk tydeligvis jobben, og det feiret de med å legge inn et skambud på onsdag, som vi bare takket nei til. Så økte han litt på  torsdag, og vi sa fortsatt nei. Så ba han 100000 under takst på fredag, og da så sa vi at om han økte med 50 000 så kunne vi gå med på det. Vi hadde på forhånd bestemt oss for hvilken grense vi ville legge oss på. Så da fikk vi den bekymringen utav verden før jul, ihvertfall, og vi kan konsentrere oss mer om det nye huset og oppussingen der. Selv om vi kanskje kunne ha fått mer om vi hadde ventet til neste år, så er vi fornøyde med at vi har fått solgt.

I morgen skal vi besøke Onkel og Tante samt den ene fetteren min og kona, de bor i Tønsberg. Fetter J og kona C har fikk sønn nr. 2 i november, så da får jeg forhåpentligvis snust inn litt babydunst. Det blir koselig. J&C planlegger å flytte til Sør-Amerika med barna for en ukjent periode, og det blir litt trist. Vi har god kontakt nå, men det blir nok vanskeligere når de bor der. Men vi får se om vi kommer oss over for å besøke dem.

Nei, nå tror jeg at jeg må "hvile øynene" litt her på sofaen... :D

Trondheim.

Nå er jeg kommet hjem etter min begivenhetsrike langhelg i Trondheim.
Det startet på fredagen med bisettelse for min onkel. Eller egentlig halvonkel, og han var 22 år eldre enn det pappa er. Så vi har ikke hatt så mye kontakt med dem oppgjennom årene, men litt har det jo blitt. Og han var en innmari fin og lun fyr, som alle satte stor pris på. De siste årene var han veldig preget av alzheimer, så på en måte har han vært borte lenge. Men det er rart at det er helt slutt allikevel. Synes så synd på Tante som sitter igjen, de var veldig glade i hverandre. På kransen fra henne sto det: mitt livs kjærlighet og bestevenn, takk for alt du ga meg. Det syns jeg var så flott, og veldig trist samtidig. Ble litt grining på fredagen, ja.

Var forresten første gangen jeg var i human-etisk bisettelse, men syntes det var veldig fint. Ble litt mere personlig, syns jeg. Nå har jeg vært i både navnefest, bryllup og bisettelse i deres regi, og synes alt har vært fint, men navnefesten var kanskje litt, hva skal jeg si, simpel (?).  Vanskelig å forklare, men jeg  mistenker at det var omstendighetene rundt, ikke selve seremonien som gjorde at det ble sånn. Skal forhåpentligvis på en ny navnefest i november til Nevø T, så da får jeg se hvordan de gjør det en annen plass.

Fredag ettermiddag reiste vi opp på hytta for å forberede 60-årsfeiringen til Pappa. Mamma og jeg plukket "blomster", dvs det ble rogn med blader, noe lyng, og annet småplukk. Nesten alt hadde visnet siden vi var der for 2 uker siden. Men vi fikk da til noen ganske fine borddekorasjoner allikevel, veldig høst.
Søster, Svoger og de to Nevøene kom litt uttpå kvelden, og da var kjernefamilien samlet. Ble en koselig kveld med Mors kjøttsuppe, øl og akk. Jeg hadde testet negativt samme morgen og begynt å spotte, så jeg deltok 100% ;) (måtte jo teste for sikkerhets skyld :p).

Lørdag ble det dekking av bord og litt rydding før gjestene kom kl 12. Vi ble 20 voksne totalt. Først spiste vi en felles lunsj, før vi gikk en runde oppe i hyttefeltet. Pappa ville vise frem hvor vi var og hva vi brukte å gjøre, ihvertfall i nærmiljøet. Noen av hyttenaboene (og gjester) hadde 40 års bryllupsdag samme dag, så der stoppet vi og fikk servert champagne. Så gikk vi videre til Onkel S og Tante J's hytte hvor vi fikk rødvin. og sånn gikk no dagen. ;) Middag ble servert tilbake på hytta vår sånn ca kl 19, og deretter gikk det slag i slag. Min fetter som bor i England og hans kone hadde kommet over, og det var som alltid veldig koselig å treffe dem. Det er rart hvordan det er med noen mennesker, uansett hvor lenge det går mellom hver gang en møtes så går det like lett å prate med dem hver gang.
Og siden dette er en prøverblogg så kan jeg jo nevne at de driver og vurderer surrogati ganske sterkt for tiden. Kona (A) er født helt uten livmor, men med eggstokker. Men det er vel ikke bare bare med surrogati borte i England heller. Jeg vet at A har veldig lyst på barn om mulig, mens min fetter nok i utgangspunktet ikke har hatt spesielle ønsker om å befolke jorden. Men jeg ble veldig glad for at han nå har kommet på andre tanker, og håper virkelig at de finner en vei fremover og lykkes med det.

Søndagen ble brukt til rydding og restitusjon. De siste av oss gikk og la oss kl 5, så vi hadde ikke så fryktelig mye energi til overs. Reiste ned til tr.heim på ettermiddagen.

Mandag var vi på samtale på St. Olavs. De var bekymret for om en 4. graviditet også ville være "bortkastet". Jeg forklarte om TAC'en, Dr. D og hans suksessrate, at etter hans skjønn vil cervix nå også kunne holde flerlingesvangerskap. Og at IVF ikke var noe problem, og at TAC'en ikke innebar noen endringer på deres fremgangsmåter. TAC-operasjoner i Norge har på langt nær samme suksessrate som det Dr. D har, og jeg antar dette skyldes uerfarenhet. Ihvertfall så hadde de på St.Olavs erfaring med bare ett par, og den ene gikk det skikkelig dårlig med, og hun måtte fjerne livmoren etterpå. Så det var viktig for dem at vi var klar over risikoene. Det er vi, men vi har fortsatt troa på at dette kan gå bra for oss. Så da ble vi enige om å ringe inn neste mens. Selv om jeg bare var på CD 3 nå, så ville de at det skulle gå enda litt tid etter operasjonen. Totalt unødvendig i følge Dr. D, men vi har ikke så mye vi skulle ha sagt. Jeg spurte om muligheten for å sette inn 2 egg, noe de kategorisk avviste. Og hadde sagt nei til uansett om cervixinsufficiens eller ikke, i følge dem.
Så da får vi fortsatt prøve på hjemmesnekret spire, om jeg noensinne får EL, da. Og krysse fingrene for at det ordner seg med forsøk før jul. og kanskje sjekke litt mer i danmark....

Ellers så ble denne pp slik:
2pp med CBFM:
CD1: 4/9-10

dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-22: high.
dag 23-28: ingen test
dag 29: mens/CD1 (2/10-10)

Rart.

I går, CD 24 så fikk jeg blødning sånn at jeg trodde TR var på vei. I dag er det ingenting. Veldig snodig. Trodde jeg hadde en kjempekort syklus, men nå er den vel utsatt med ihvertfall 1 dag. Ellers har jeg noe innmari med soppinfeksjon etter all antibiotikaen jeg har brukt, sånn at kanskje har jeg bare hatt litt lettblødende slimhinner grunnet det. Har startet med canesten, og da blir det bedre.
Blir spennende å se hvordan denne syklusen ender opp.

Ellers så gikk det greit etterhvert i Oslo i går. Var med på kongressmiddag på en vietnamesisk restaurant på Egertorget som heter Xich Lo. Hadde fantastiske vårruller til forrett, men scampiene vi fikk sammen med dem var rimelig kjedelige. Så var det nydelig og helt perfekt stekt and til hovedrett, og pasjonsfrukt-creme brulé til dessert. Det siste smakte mye som yoghurt, ikke spesielt imponert. Delte ei flaske vin med en villt fremmed mann, fikk litt inntrykk av at han syntes det var veldig hyggelig å dele med meg... Ble litt creepy der på slutten, men jeg latet som ingenting som best jeg kunne.
I dag var det ei annen som jeg kjente der, så da gikk det veldig greit i pausene. ;)

Lavkarboen har forresten fått seg en pause disse dagene, var veldig vanskelig å spise buffet hver dag uten å smake på alle de deilige karbofylte alternativene. ;) Så i morgen må jeg tilbake til hverdagen igjen og stramme inn. Imidlertid så skal vi tr.heim for 1. begravelse til onkelen min på fredag, 2. feiring av 60-årsdagen til Pappa lørdag-søndag, 3. samtale st. Olavs mandag. Blir ei begivenhetsrik helg, og sikkert litt karbohydrater som ikke kan unngås da også.
Får heller ta den store innskjerpingen neste uke.

tullekropp.

Etter high for 7. dag på rad og jeg bare synes streken ble svakere i går, så har jeg sluttet med målingene. Dvs high også på CD 22. Blir spennende å se hvor lang denne syklusen blir, hadde jo håpt at den skulle være sånn nogen lunde "normal". CD 23 i dag.

Mandag og tirsdag til uka skal jeg til Oslo på konferanse. Overnatting på hotell og middag med masse ukjente mennesker. Kjenner absolutt INGEN. Hadde jo vært litt alright å ha ihvertfall ett kjent fjes der, og jeg er ikke så flink til å presentere meg og begynne å snakke med vilt fremmede. Men, men. Får vel ta med Mac'en som selskap. ;) I går og i dag har jeg vakter, laaaange dagvakter. Så det blir minimalt med familieliv. Mann og Hund går for lut og kaldt vann. Jeg får lest litt artikler innimellom da. Må kanskje ta med det også til Oslo. Kanskje jeg er supereffektiv og får skrevet på artikkelen både på hotellet og på togturen frem og tilbake. LOL.

Mannen og Svigers hadde forresten fått fikset ganske mye hjemme i går, nå er mest rydding som står igjen. Masse rydding. Er endel som må flyttes bort før vi tar bilder og evt har visninger, vet bare ikke hvor vi skal gjøre av det. Svigers hadde tatt med seg noe i går (bl.a. masse vin, sånn at jeg i vanvare etter vakta i går åpnet en av suvenir-vinene våre fra Sør-Afrika :( De skulle egentlig Mannen og jeg kose oss med sammen, etter å egenhendig vært på vingård der nede og fraktet flaskene hjem i kofferten. Han ville slettes ikke ha rødvin i går og syns bare det var dumt. Dårlig samvittighet, men en utrooooolig god vin, da. ;)

Næsj. Må vel gå og jobbe litt igjen da. ;)

Akkurat som om

...denne kroppen hadde tenkt å slippe noe egg. NOPE.
Er nå på min 6. dag med high på CBFM'en. Det er noen dager siden jeg hadde det jeg trudde var EL-slim og jeg hadde murringer. Men noen max har jeg ikke sett. Og iom at jeg har hatt det før, så burde jeg vel få det igjen!?! :vetikke:  Mannen og jeg har fått lagt inn noen jenka-runder, men de siste kveldene har ikke det gått engang. Får heller se frem mot nye forsøk med litt profesjonell hjelp.

Kjeramikk-kurset på mandagen var forresten kjempegøy. Det er fantastisk morsomt å sitte og kline med masse leire, føler at man går helt i barndommen altså.
På kurset var det ei av de andre som fortalte høylytt om sine IVF-forsøk og at hun hadde mistet den de ble gravid med på 1. forsøk pga store misdannelser. Så hun ble satt i gang på sykehuset i 4. mnd. Veldig rart å se noen jeg ikke kjenner være SÅ åpen, helt motsatt av meg selv liksom. Tror ikke at hun kjente noen av de andre inngående heller, men syntes tydeligvis det var helt greit å fortelle. Fikk ikke meg selv til å utbasunere egne erfaringer, liker helst å fortelle slike ting i litt mindre grupper, og da helst til folk jeg kjenner. Snakket litt med henne etter kurset og fikk peppet henne litt mot nye forsøk, men fikk fortsatt ikke til å fortelle at jeg er en IVF-er selv. Det var for mange rundt til det. Men kanskje om jeg treffer henne der igjen, så får jeg muligheten.

I dag skal vi skrive kontrakt på huset vårt. Har tenkt veldig mye på det og alt vi skal gjøre der i det siste. Overtagelse 1. november,  så da går vi igang og begynner og rive. Blir veldig spennende, og veldig mye jobb.

Bare at før den tid, så har jeg UTROLIG mye å gjøre, det meste jobbrelatert. Jeg må skrive ferdig en artikkel på et prosjekt jeg har vært med på. (HAT!!!!) Og så er jeg med i en gruppe på jobb vedr. min nye avdeling/arbeidsplass som ennå bare er på planleggingsstadiet. Men planen er at vi skal sette i gang og åpne i November, så før den tid blir det endel møter. I tillegg til at jeg jobber min vanlige turnus.
Og så vil jeg jo gjerne få lagt inn et IVF-forsøk midt oppi dette. Eller, dvs, jeg begynner å tenke at vi kanskje må utsette det til november. Jeg har en sånn følelse av stress inni meg at jeg liksom kan forstå hvordan de som føler seg utbrendt har det. Selv om jeg sikkert ikke har det så ille.

Veilederen min maser litt om at jeg må komme i gang med denne artikkelen, og har mast om det lenge. Jeg føler aversjon bare med tanken, blir kvalm i magen av all masinga. Selv om jeg vet at han gjør helt riktig, og at uten masing så hadde det ihvertfall ikke blitt gjort. Jeg virkelig hater denne skrivejobben, og angrer bittert på at jeg ga meg igang med prosjektet. Men jeg må vel bare rett og slett ta meg sammen og heller skrive på det enn her... LOL.

Men i dag har jeg ikke tid! :fnise: I dag må jeg rydde, støvsuge og koke fårikål til svigers kommer på middag. De skal hjelpe Mannen med å fikse på huset i helgen, slik at det ser bra ut til vi legger det ut for salg. Jeg skal ha dagvakter, så lite jeg kan bidra med. :(

Ha ei fin helg, folkens!

P.S.
2pp med CBFM: 
dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-21: high.

Endelig hjemme med Mannen

Det var godt å komme hjem i går altså. Hadde ikke sett Mannen på nesten en uke, ikke siden før vi kjøpte huset. Hadde mye å prate om i går, og det ble en sen kveld. Hunden og jeg kjørte hjem fra hytta på 7 1/2 time, tror det er ny rekord. :) Men pga lite søvn fordi en av nevøene mine hylgrein og vekket hele familien så kom vi oss ikke avgårde før kl 14. Så da ble det fort seint på kvelden. Har sovet utrolig dårlig i natt også, fikk ikke sovnet før etter 05. Vet ikke helt hvorfor, mange tanker og så raslet det sånn i pusten og det var så irriterende å høre på. LOL. Så er skikkelig trøtt på jobb i dag.
I kveld skal jeg på kjeramikk-kurs igjen, og de to neste dagene skal jeg på kurs i Oslo. Hadde egentlig tenkt å overnatte, for det er så mye pes å pendle, men etter som om jeg de to siste dagene har hatt high på CBFM (CD 16 og 17) og håper at max kommer i morra, så satser jeg på å sove hjemme. Om EL kommer nå så blir den tidligst på CD18-19, og om det blir som sist gang jeg sjekket med CBFM'en min så frykter jeg en utrolig kort lutealfase og TR etter bare noen dager. :(

Her er forrige testesyklus:
1pp med CBFM:
dag 1-8: ingen test.
dag 9-11: lav
dag 12: ble feil, ingen test den dagen
dag 13-16: high
dag 17-18: max
dag 19-25: ingen test
dag 26: Mens.

Så langt denne runden:
2pp med CBFM:
dag 1-11: ingen test
dag 12-15: lav
dag 16-17: high

Å kjøpe hus eller ikke...??

Mannen, hunden og jeg bor for tiden i et fhv nytt rekkehus på 140m2 ca 20km utenfor Byen. Der har vi bodd i 4 år, og vi synes forsåvidt at vi bor på et fantastisk sted, hadde det bare vært en annen plass. Det er nemlig veldig usentralt, og vi må kjøre 20 minutter til byen for ALT bortsett fra de mest basice tingene. Mannen kjører 45 minutter til jobb hver dag, og jeg bruker ca 30 minutter. Alt av venner og familie er ca 30-35 minutter unna, og de kommer aldri til oss, det må alltid bli motsatt av en eller annen grunn. (er visst lenger den andre veien...) ;) 
Så vi har lenge tenkt på å flytte, selv om det kan bety at området vi kommer til å bo i ikke blir like idyllisk som nå. Vi har sett oss ut ett område der vi aller helst har lyst til å kjøpe tomt og bygge hus selv, men tomtene der blir ikke lagt ut før tidligst 2013, sannsynligvis senere.

I forrige uke var vi på visning på ett hus som ligger i det området vi kan tenke oss å bo. Det ligger ca midt i mellom Mannens og min jobb, Mannen vil spare ca 1 time i reisevei hver dag. Huset har primærrom på 147m2, men har 2 garasjer og godt med bodplass i tillegg, så BOA på 202m2. Men det er ikke Drømmehuset. Det er bygget i 1990, og ser veldig fint ut utenfra, men inne er det tydelig valgt billige løsninger eller 80-talls-løsninger. Og ingenting er gjort inne siden det ble bygd. Det har 4 soverom, ett ganske stort kjøkken, og 2 små stuer. 2 bad med respatexplater, begge må pusses opp. Bra vaskerom (ett stort savn nå).
Selgeren vil ha 2,6 mill for det, vi kan regne med å få ca 2,1-2,2 for vårt.

Det vi driver og tenker på er om vi skal kjøpe dette huset som en slags mellomstasjon til vi evt får tomt eller finner Drømmehuset i samme område. Pusse opp, det er mye som kan gjøres med maling, legging av gulv etc, slike ting som vi får til selv. Men begge badene må vi ha fagfolk på, det er til og med noe fuktskader på det ene. Og så håper vi å kunne øke egenkapitalen endel ifht å kunne gjennomføre husdrømmen senere. Altså pusse opp så alt ser bra ut, samt utbedre evt feil, men for billigst mulig penge. Og at vi kommer til å bo der i kanskje 3-5 år. Og vi kommer maks til å by 2,4 for huset. Ingen andre som har lagt inn bud, og huset er absolutt ikke verdt mer.
Dvs Mannen er allerede tent på å kjøpe, det er jeg som tenker. Jeg er nervøs for at vi ikke skal få til å gjøre alt det vi tror vi klarer (vi er ikke egentlig håndtverkere noen av oss), at vi ikke forstår hvor mye slit og arbeid som ligger i å pusse opp ett helt hus. Og om jeg blir gravid så er det ikke sikkert at jeg kan hjelpe til så mye, hvilket i så fall innebærer at Mannen må gjøre mer alene. Og så er jeg ikke sikker på om han er villig til å gi slipp på alle andre aktiviteter, for jeg mener at huset i så fall må prioriteres både på ettermiddager og helger fremover. Han sier at han skjønner dette, men jeg vet ikke helt om jeg stoler på det. Vi er egentlig litt late begge to, spes når vi kommer hjem fra jobb om dagene.. 
Argh. Jeg er ambivalent. Jeg har på en måte veldig lyst, på en annen er jeg nervøs for at vi blir sittende i ett oppussingshelvette i lang tid fremover. Og jeg må vel snart bestemme meg, har fått OK fra banken ang mellomfinansiering...

Anyhow.

Andre ting å melde:
Vekta går nedover! :woohoo: Har nå gått ned 7,9 kg siden jeg kom hjem fra USA, hvorav 3 kg er rent vann antageligvis. Men allikevel, det går absolutt nedover. Har 2 kg til første delmål, og BMI-grensa for IVF er nådd for lengst.

Ellers er jeg i dag på CD 12 og CBFM sier low. Men jeg ser det begynner å komme en strek, og det er perfekt hvis EL ikke kommer før på søndag tidligst (CD 16). (om EL kommer i det hele tatt, da).  Det er nemlig da jeg ser Mannen igjen ved første høve.

Lisa Williams.

Showet i går var superkult, og jeg er ihvertfall ikke mer skeptisk etterpå. Den dama er bare helt rå, det er helt umulig å skulle tippe alt det hun fortalte. Ingen av oss ble plukket ut, og det var vel forsåvidt like greit. Vi snakket om det på forhånd, at vi ikke trodde at det var noen som hadde noe spesielt å fortelle oss. Og da var det bedre at de som fikk kontakt fikk snakket med sine. Var bl.a. 2 mødre som fikk kontakt med døtrene sine som var 1,5 år og 7 år da de døde. Var ganske hjerteskjærende å høre på.
Og så var det en mann som også hadde vært på showet i Bergen som i går fikk kontakt med broren sin som hadde dødd under litt ulne omstendigheter i USA i 85. Viste seg at han hadde vært deppa og rusmisbruker og hadde tatt sitt eget liv. Og han mannen følte seg så alene i verden, selv om han hadde søsken, for han hadde ikke så god kontakt med dem. Men så kom foledrene hans og denne broren og fortalte at de var med ham og at han ikke skulle føle seg så alene. Det var ganske fint.

Ellers lite å melde.
Takk for kommentarer og bursdagshilsener! Det går likar no. :o)

Bursdag

halvveis til 70, og antageligvis en av grunnene til at jeg har vært litt deppa i det siste.

Livet skulle vært så innmari anderledes nå. Men her sitter jeg uten å ha kommet noe lenger enn det jeg var for 7 år siden da vi startet denne reisen. Mamma bare i sinnet.

Føler meg gammel. Lungebetennelsen hjelper sannsynligvis ikke til på akkurat det punktet.

Selv om jeg egentlig er lavkarbo for tiden har jeg bestemt at jeg i kveld skal spise Ben&Jerry-is. Må både feire bursdagen litt og ha trøstemat siden jeg er syyyyk. ;)  Lurer på hvilke smaker de har på butikken....
Har snakket med Mannen om at jeg tror jeg vil ha iPhone i bursdagsgave, så da tror jeg ikke jeg får den i dag. Men kanskje litt senere når jeg er frisk og kan bli med i butikken og se på...

I helgen skal vi til Tr.heim, så da får jeg feiret litt med familien da. På søndag skal vi på Lisa Williams i Olavshallen. Det blir veldig spennende tror jeg. Vet ikke helt om jeg håper at hun skal connecte med noen av mine eller ikke... synes det er litt skummelt sånn i all offentlighet. ;) Men hadde kanskje vært litt gøy også. Vi får se, tror ihvertfall det blir bra.