Oppdatering, ADI-pol, kontroll Riksen og magiske milepæler.

Det har ikke gått så bra med bloggingen i det siste.
Til mitt forsvar så får jeg si at jeg har ikke vært så flink til å dele på internett i det hele tatt, jeg har fått en slags sperre... Om det er at jeg er sliten, både fysisk og mentalt, eller om det er noe annet vet jeg ikke. Men sånn er det i allefall blitt.

De siste ukene har faktisk gått ganske fort. Det har vært mye å gjøre på jobb, og ettermiddagene har enten vært fylt av ting å gjøre eller blitt sovet bort. Ja, for jeg er fortsatt ganske trøtt og sliten, så det skal ikke mye til før jeg plutselig sovner på sofaen. Uten at jeg kan huske at det var ett bevisst valg. ;)

Jeg har altså kommet meg over den magiske uke 12, så jeg kan kanskje håpe på at det går mot lysere og mere energirike tider.

Siden sist har jeg først vært på ADI-pol, eller overvektspoliklinikken på fødeavdelingen på Riksen.
Det var etter eget ønske at jeg fikk komme dit, men jeg angret litt før jeg dro innover. Var redd for å få mye kjeft og kritikk, at det slettes ikke ville være hyggelig. Og så måtte jeg veies, noe jeg bevisst hadde unngått så langt. Men at alt som var pakket inn i gapet så langt har vært sunt er langt unna sannheten.
Men både jordmor og ernæringsfysiolog var egentlig ganske greie. Ihvertfall denne første gangen. Vekta har gått opp, og både utgangspunktet mitt før svangerskapet, og den nåværende vekten er høyere enn den var forrige runde. Så det er jo ikke så veldig gøy, og heller ikke optimalt for babyen der inne..
Ernæringsfysiologen pratet mest med meg om:
1) å drikke vann, mest vann.
2) Spise ofte nok, minst hver 3. time
3) velge sunne og lettere alternativer
4) Kutte junken til ett minimum.
Og de første dagene gikk alt sammen veldig bra egentlig. Spesielt når jeg er på jobb og inne i en rutine går det bra. Da fyller jeg isvann på flaska, og spiser 2 fruktmåltider ila dagen i tillegg til frokost og lunsj. Men etter jobb er det ikke så lett, men til å begynne med gikk det bra også. Middag og så ett kveldsmåltid med frukt eller grovt brød e.l. Men de siste dagene har det vært litt mere utfordrende. Noe fordi Mannen har hatt bursdag, vi har vært ute og spist og hatt selskap, og noe fordi vi har vært ute og reist forrige helg. Og nå reiser vi bort en uke fra søndag igjen, så da blir det nye utfordringer.
Jeg skal tilbake på kontroll 7. mars, så da håper jeg at det ikke er for ille... Men med egentlig målsetting om 0kg opp, så er jeg redd det blir problemer...

Jeg har også vært på første kontroll hos Proffen på Riksen. På det tidspunktet hadde jeg jobbet meg opp til en ganske uttalt nervøsitet for om det var liv der inne, det ble jo over TO uker siden sist UL-kontroll. ;) I tillegg hadde jeg prøvd å høre etter hjertelyden med Angelsounden min uten å finne den, ihvertfall ikke sikkert...
Ihvertfall så ble det ganske raskt sånn at Proffen skulle ta UL for å se, og han foreslo å forsøke en ytre UL for han trodde det gikk bra så sent (ca 11 uker). Og der så vi riktignok at det var noe inni livmora, men det lå helt livløst/ubevegelig og vi kunne ikke se hjerteaksjon. Jeg hadde derimot kraftig hjerteaksjon, oppe i halsen. Heldigvis sa Proffen at vi måtte gjøre vaginal UL allikevel, og der var det fult av liv. Bønna lå og veivet med armer og ben som så ut som små klinkekuler, og hjertet fyrte avgårde. H*n ble målt til 11+3 den dagen, hvilket var 4 dager før min termin, noe som jeg selvfølgelig tar imot med takk. Håper det holder seg til ordinært UL, slik at KS helt sikkert blir i august. ;)

Jeg føler meg sikker på TACen denne runden, samtidig som jeg er redd for å bli for sikker og uredd.  Men angsten kommer krypende innimellom uansett, spesielt når det er gått ei stund siden forrige livstegn/ UL-bevis. Gleder meg til jeg begynner å kjenne spark og bokseslag og hikking. <3 p="">
Neste kontroll hos Proffen blir også 7. mars, fint at de får til å samkjøre litt. :)

Nå er vi straks klare for ei uke på Tenerife, det skal bli helt greit kjenner jeg! :D

13+0

OK, så det er vel på tide med en oppdatering herifra….



Har til og med fått SMS-er fra ett par av dere som er blitt bekymret på mine vegne og det er jo selvfølgelig koselig at dere tenker på meg, men gir meg litt dårlig samvittighet for at jeg har vært så dårlig på å skrive her inne…

Først: det går bra med svangerskapet, tror jeg. Kjenner ikke så mye til det, men hørte hjertelyd med Angelsounden min i går. Måtte lete lenge før jeg fant den, og ble litt oppgitt av det, men det viser seg at jeg lette litt langt ned kanskje… i morgen skal jeg på kontroll på Riksen, og det blir veldig spennende å se hvordan det går med LMH! Har nå beveget meg inn i det skumle 2. trimesteret. :p

Så: livet for øvrig… I går kom jeg hjem etter ei deilig uke på Tenerife. Har vært utrolig deilig å tjuvstarte litt på sommer og sol! Var der sammen med mine foreldre, da Mannen ikke hadde så mye ferie til gode som det jeg hadde. Og jeg måtte ta ut ferie som jeg overførte fra i fjor nå. Men det har vært digge dager med ganske bra vær, 22-26 grader på dagene og litt kaldere på kveldene. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bade før jeg dro ned dit, fordi jeg ikke visste hvordan LMH var på forhånd. Men jeg fikk konkludert inni hodet mitt med at LMH aldri så tidlig har vært åpen i de forrige svangerskapene, og at det verste hadde vært å bade i basseng. Så jeg har badet 4 ganger i Atlanterhavet. Det var faktisk veldig deilig og friskt, selv om det var litt kaldt da vi gikk ut. Vil vel anslå at temperaturen på vannet faktisk lå opp i mot 19-20 grader, for selv min mor badet og det skal litt til… Hadde dessverre ikke noen badetermometer der.

Så har vi spist masse god mat, men det er åpenbart at det legger en liten demper på gourmetopplevelsene det å være gravid på tur. Ble litt matlei etter hvert også, men det kunne jeg vel blitt uansett.

Ble ikke så mye sightseeing akkurat, men deilige dager ved poolen og med ei god bok i handa. Har lest 2 og ½ bøker på turen, først Hermanas av Torgrim Eggen som jeg likte godt, mye fordi den var satt til Cuba under/etter revolusjonen, og det var veldig interessant. Også var det en ganske god historie da. Så leste jeg Eat, Pray, Love, som også var veldig fin, selv om det var mye under Pray-delen som ble litt vidløftig for meg. Har ikke sett filmen, men har lyst til det nå. Bare vanskelig å få med Mannen på noe sånt, så det må bli en jentekveld… ;) Så har jeg begynt på en krim-roman av Carlos Ruiz Zafón, som heter Engelens Spill. Likte Shadow of the Winds av samme forfatter veldig godt, men det er en del her som er litt  for ”overnaturlig”, tungrodd og litt vanskelig å forstå. Har bare kommet halvveis, så kanskje blir alt veldig logisk og bra til slutt…

I kveld skal vi feire Mannens bursdag (nei, jeg heter ikke Sonja ;) med å spise ute sammen med noen venner. Gleder meg, blir sikkert veldig koselig. Er litt spent på om vi får spørsmål om det er noe inne i magen, for den begynner å bli ganske stor og ingen vet noe.... men jeg er en generelt ganske stor pike, så det kan hende at de bare tror at jeg har lagt på meg (noe jeg også har gjort...) og ikke tør å spørre om magen. ;)

Ellers er det ikke så mye nytt å berette, skal komme inn med rapport etter kontrollen i morgen!

10+2, update.

Er fortsatt usannsynlig trøtt, skjønner ikke åssen dette skal gå. Vi er midt i en flytterprosess, og jeg skulle nok gjerne bidratt litt mere. I tillegg føler jeg at Mannen synes det er kjipt at jeg er så trøtt og asosial om kveldene. Har gjerne lyst til å gå og legge meg i 9-tia, men sitter ofte oppe for å holde han litt med selskap allikevel. Men da blir det en zombie-lignende tilværelse, og kanskje ikke så mye samvær allikevel. :(

De to foregående nettene har jeg våknet i 2-3 tia og da har jeg tydelig våknet rett etter REM-søvn. Og jeg har da husket hva jeg har drømt, og det har vært heeeeel psykt assa. Første natta drømte jeg at Mannen og jeg dreiv på med noe eksperiment-greier og så var Hunden der. Og så måtte vi eksperimentere med Hunden og putta'n oppi ei maskin som det kom masse blå lysglimt utav. Men Hunden døde i maskina og ble helt stiv. men vi måtte ta den med oss over alt allikevel, for det var jo hunden vår, og kunne visst fortsatt  høre og se oss visst. Men så fant Mannen ut at det var bedre å krympe Hunden, for da fikk den plass i lomme og var lettere å drasse på. Og etter at jeg gikk og bar på en stiv men litt levende på en måte miniatyr-hund en liten periode, så våknet jeg.
Natta etter så drømte jeg at jeg var i en slags konsentrasjonsleir, bare at det var på slutten av krigen, og jeg husker ikke at vi hadde det så fælt. Det var flere av arbeidskollegene mine som var der sammen med meg. Og så var krigen over og vi skulle settes fri. Men først så måtte vi stå i kø og tisse 3 ganger, og tørke oss med ett spesielt papir som leirsjefen samlet inn igjen etterpå (han lignet litt på Hitler, forresten, ikke den beste fantasien....) Og så var det innmari viktig for meg å ikke gi fra meg tissepapiret til leirsjefen, så jeg gikk til store skritt for å få til å smugle det unna og ta det med meg ut av leiren...

Etter å ha våknet så har jeg ikke fått sovet igjen etterpå. Har følt at det har blitt vanskelig å finne en bra liggestilling, og hatt mye verking nede i korsryggen. Og i de siste dagene så har jeg faktisk hatt endel verking helt nederst i korsryggen, eller øverst på rompa. :(  Sist natt så forsøkte jeg å bruke gravideputen min til å ha mellom beina, og da sov jeg faktisk bedre enn tidligere. Synes at vondtene kommer mest når jeg har sittet eller ligget lenge i samme stilling, ikke så mye når jeg går. Så kanskje det ikke er BL i det hele tatt, kan jo ihvertfall håpe på det.

I går hørte jeg forresten hjerelyd på Angelsounden min. Var bare korte blaff før den forsvant og jeg måtte lete litt igjen, så er tydelig den er aktiv der inne. Uansett en fantastisk lyd!!!! <3

16+2, ukjent farvann.

I dag er jeg lengre på vei enn jeg noen sinne har vært. Og selv om den 16+1 dagen bare har vært en psykisk barriere, så er det utrolig deilig å bli ferdig med den!! 16+2-dagen er foreløbig en litt grå dag, det regner og er mørkt ute. Men jeg har hørt hjertelyden med Angelsounden min i dag, så jeg er ihvertfall beroliget på at Håpet fortsatt lever og spreller rundt der inne.
 Nå ser jeg fremover mot neste milepæl som er 24+0, en dag som virker uendelig langt frem i tid. Men mai ligger og venter rett rundt hjørnet, og blir forhåpentligvis en måned som går ganske raskt. Har endel planer ila mai, så det er godt å få litt avbrekk.
21. juni er den store dagen, mm ordinær UL gjør endringer på termindato. Gleder meg til sommeren, jeg!!!
:)

Ny kontroll i morgen

I morgen kl 11 skal jeg til ny kontroll med UL. Jeg er veldig spent på å få høre hvordan LMH har utviklet seg og om jeg kan begynne å gå turer med Voffsen igjen... Heldigvis så har angelsounden bekreftet at det fortsatt er liv der inne, så akkurat nå er jeg ikke så bekymret for det.

Ellers har jeg endelig fått tatt meg sammen i dag, og skrevet ferdig skjema om reiseutgifter ifm forsøket i januar. På hengende håret, det er vel 3 mndrs frist.... Får sendt det inn i morgen, må bare ha Mannens underskrift på det ene skjema. Har også gjort klart skjema for medikamentutgifter, så får sendt inn det med det samme. Er ikke så mange pengene det er snakk om, og jeg har vel egentlig tenkt at om det blir et barn utav det hele så er det penger jeg gladelig betaler. Men samtidig så har vi ingen garanti, og de pengene kommer sikkert godt med enten for å kjøpe ting til barnet, eller ved nye forsøk senere. Får ta med oss det som det offentlige er villig til å betale!!

Etterpå skal jeg kjøre for å møte Mannen hos svigermor, sånn at han får skiftet dekk på begge bilene. Vi har dekkene lagret i garasjen hennes, vi har litt liten lagringsplass. Dessuten er det flatt i gården hennes, så det er en ideell plass å skifte dekk på. Nok et vårtegn!! Dessverre ikke så mye jeg kan hjelpe med, men jeg kan sikkert stå og se pen ut... ;) Det hjelper nok masse... ;D

Ellers har jeg syk lyst på Sushi, men fikk ikke tak i i går. Og er langt i fra så avansert at jeg kan lage det selv... vi får se om lykken snur seg en av dagene.

Operasjon i morgen.

I morgen blir det operasjon. Er vel litt nervøs, men håper at det skal gå bra.

Var litt urolig mtp å møte opp der i morgen bare for å få vite at fosteret er dødt. Så da fant jeg frem Angelsounden for å få bekreftelse. Men som i forrige uke var det veldig vanskelig å finne lyden, men heldigvis fant jeg den til slutt etter mye leting og stressing. Den var litt svak, men det er nok bare polstringen som står for.

Krysser ihvertfall fingrene for at det går bra i morgen!!

Den er der fortsatt :)

Heldigvis.

Fikk det kastet over meg i går at den sikkert ikke levde lenger. Da var Angelsounden god å ha, tenkte jeg. Men det skulle ikke bli så enkelt å finne hjertelyden denne gangen... Lå i kanskje 20 minutter (føltes ihvertfall sånn) før jeg tilslutt heldigvis fant den. Kan nok være at fosteret beveger litt på seg, for jeg hadde vært innom området der jeg fant lyden flere ganger tidligere. Er glad for at jeg ikke ga meg med en gang, for da tror jeg at jeg bare hadde blitt mer og mer stresset.

På dagen i går var Mannen og jeg på Harry-tur til Sverige, skulle bl.a. ha noe sykkelutstyr til han og ei vårjakke. Det var tjukt av folk på Nordby, men Mannen var fhv tålmodig for en gangs skyld. Fant alt det vi skulle ha, og mere til. :)

I går fikk jeg begynt på noe nytt strikketøy også, og det er faktisk litt gøy igjen. Strikker ikke til meg selv eller egen beibi, men til ei venninne. Blir et sånt bølgeteppe som vist på bildet her, men i andre farger.

Er kjekt å ha litt strikketøy igjen nå som jeg skal ta det med ro og når jeg skal være på sykehuset.

Skal nok strikke til egen beibi også etterhvert om jeg kommer så langt. Må nok være over 24 uker før jeg begynner på noen prosjekter denne gangen...

Hjertelyd

Etter jeg skrev det forrige innlegget måtte jeg jo prøve AngelSound'en min...

Og fant hjertelyd, 156 slag i minuttet. Ganske tidlig å finne hjertelyden, men jeg er sikkert kjempeflink til å lete. Og det var ikke sånn at jeg fant den med en gang heller...

Men er utrolig glad for å ha hørt den deilige lyden!!

:D