Jøss, vi er heldige!! 5+0

Tida flyr avgårde, forsøk, jul, og nyttår har gått i ett, og brått sitter jeg her gravid og 5 uker på vei.
:D

IVF-forsøket denne gangen:
Langt regime, spraystart 16. november. Startet med Gonal-F, 350 IE den 2. desember. MEGA-dose, aldri hatt så stor dose før. Første UL den 10. desember, og da fant gynekologen min her hjemme 8 eggposer, ca 16-19mm store. Dette var på venstre side, for på høyre side så lå eggstokken veldig vanskelig til. Det så ut til å være 2 eggposer på den, men Gyn trodde ikke de kom til å forsøke å ta ut på den siden engang.
Vi kjørte til Køben 11. desember, og denne gangen var vi tre som dro. Knerten fikk bli med på gamle tomter. Vi bodde på Tivoli hotell, grei gåavstand inn til sentrum. I tillegg to OK restauranter der, og  fint treningsrom og svømmebasseng. På ettermiddagen på tirsdagen var vi litt slitne etter kjøreturen, så vi slappet av i bassenget alle tre før vi spiste middag på hotellet.
Onsdag 12. var det uttak, alt ble litt anderledes denne gangen som Knerten var med. Mannen måtte bare få gjort sin greie, og så passe på Knerten etterpå. Så jeg var alene på uttaket, og det var vondt men heldigvis relativt raskt overstått. Det ble tilsammen 8 egg, og de greide da å hente de to på høyre side også. Men om det var der det var tomme eggposer eller på venstre side, det vet jeg ikke.

Samme dagen som uttaket var gjort så dro vi på Tivoli. Det er utrolig koselig der i desember, det vet vi jo fra sist. Var veldig fint  å kunne ha med seg Knerten dit også, selv om han er for liten til å forstå så mye av det som skjedde. I tillegg var de veldig kaldt å gå rundt der, så det ble med ett par timer. På kvelden spiste igjen på hotellet. På sushirestauranten denne gangen, og det likte vi veldig godt. Knerten var også med, og han fikk en kjempegod "sticks"-barnemeny.
Torsdagen ble det shopping dagen lang. Dvs vi tok det med ro, gikk og tittet, og brukte ganske lang tid på lunsj/leking på det ene kjøpesenteret. Vi ble slitne etter all gåingen, så den kvelden ble det room-service på oss. Faktisk første gangen jeg har hatt room-service, det føltes utrolig dekadent å ligge i sengen og spise Sushi&sticks mens vi så håndballkamp på TV, men det var helt herlig.

Fredag 14. desember var dagen for innsetting. Jeg visste fortsatt ingenting om befrutning, bare at de hadde ringt om det ikke var egg å sette inn. Jeg hadde time til akupunktur først, og det var fantastisk herlig. Jeg sovnet faktisk litt mens jeg lå der, jeg var utrolig trøtt. Ikke så enkelt for Knerten å sove på hotellrommet sammen med mor og far, hadde lengre perioder der han nektet å forsøke.
Fikk til slutt vite at det var 4 befruktede egg, men at bare 2 hadde delt seg som de skulle. Og disse to skulle jeg få inn i dag. *yikes!* Vi hadde jo diskutert 1 eller 2 inn, med Knerten hadde vi to. Og legen som gjorde uttaket anbefalte egentlig to. Og jeg er skeptisk til å fryse bare ett eneste, så om det bare ble to egg tenkte jeg å få dem begge inn. Men da vi sto der og fikk beskjed så ble det litt skummelt må jeg innrømme. Men de kom nå inn, og alt så bra ut. Så var det bare å kjøre hjem og ruge. Og sette Lutinus 3 ganger daglig... lurer på om jeg ikke faktisk foretrekker Crinone. Men nå husker jeg ikke helt hvordan det var heller. Sikkert ikke så mye bedre...

Og testingen begynte allerede en uke etterpå.... Blenda tester selvfølgelig, men på en annen side så visste jeg dermed att eggløsningssprøyta var ute av kroppen. Og 14 DPO kom det opp GRAVID på en CB digital! Yaaaaayyyyy!!!! Skal forsøke å få lagt inn bilder av testene etterhvert.

Så nå er vi altså 5+0 avgårde på ett lite søsken til Knerten. Tenk det da! Jeg kjenner meg så lykkelig, akkurat som en fersk førstegangsgravid. Og det slår meg at om det skulle skje noe galt denne gangen så blir det nesten like sjokkerende som første gang. For denne gangen har jeg TACen og føler meg trygg på den. Den har hjulpet oss til mål før. Men jeg vet egentlig at ikke engang den er 100% sikker, og hørte akkurat om en annen som hadde en Dr. D TAC som feilet i uke 24+noe. Og selv om jeg ikke vet alle omstendighetene rundt dette så gjør det meg selvfølgelig litt mere bekymret. Men jeg har Knerten som daglig bevis på at den virker, og det gir meg store forhåpninger.
Denne gangen skal alt gå uten problemer. Nr. 2 skal bli lett å fikse!!

P.S.
Min gyn hadde første ledige time til UL 31. januar. Dvs at da er jeg 9 uker!! Vi må virkelig se om jeg greier å vente til da... Kan evt få en time på Volvat før til tre ganger prisen.
P.S.S Har sendt mail til Proffen på Riksen i dag med forespørsel. det slo meg at jeg aner jo egentlig ikke om han fortsatt er i jobb en gang. Får gi han en uke e.l. på å svare, og om jeg ikke hører noe så ringer jeg han. Selv om jeg egentlig hater å mase. :)

1. dag på jobb, CD2 og mail fra Dr. D.

Vel, i dag er første dagen tilbake på jobb. Heldigvis har avdelingslederen min gitt meg lette arb.oppgaver i dag, mest kontorarbeid. Så nå er jeg tilbake på mitt lille kontor etter å ha møtt/sett de fleste av kollegene mine igjen på morgenmøtet. Sist gang de så meg var jeg lykkelig og håpefull gravid, nå er jeg ikke. Det er noe spesielt med å få drømmene sine knust i all offentlighet.
Har pratet med lederen min om ting som skjer fremover, og til og med det var tungt. Jeg synes på en måte det er feil at livet går videre, og det å skulle planlegge prosjekter fremover høsten virker veldig fjernt. I tillegg føler jeg at de synes jeg har forsøkt nok nå, og at de på en måte forventer at jeg blir mere en ressurs fremover enn det jeg har vært så langt de siste 1 1/2 årene. Mens jeg er i planleggingsfasen på å gjøre et siste desperate forsøk på dette høyt ønskede barnet. Å skulle sitte i styringsgrupper etc fremover virker bare helt søkt og fjernt for meg, selv om jeg vet det er viktig for meg selv at jeg sitter der. Karrieremessig ihvertfall. Har mulighet til å bygge opp min fremtidige arb.plass, og det er jo en fin ting. Tøff dag.

I går kom tanta på besøk også. Vet ikke helt hva jeg føler om det. På en måte er det godt at kroppen fungerer som den skal, det gikk 5 uker og 4 dager etter fødselen, og 5 uker akkurat etter utskrapingen. Men på en annen måte så er det så utrolig feil også, for jeg skulle ikke hatt mensen på lenge lenge ennå. Og når den nå engang er her så betyr det ikke at vi er i noe babylagingsmodus. For vi må vente, vente og vente.

Har skrevet og fått nytt svar fra Dr. D igjen. Han er favoritten så langt, ikke bare pga økonomien, men også pga lang erfaring, svært god statistikk, lettere å reise til geografisk av legene i USA, vil gi meg 17-P-sprøyter, og i det hele tatt. Jeg drømmer om å reise dit i ferien min i august, men for å få det til å gå tror jeg at jeg må ta ei ekstra uke ferie (som jeg har fått vite er OK fra ledelsen) og Mannen må be om å forskyve ferien, evt ta ut litt avspasering i slutten. Så det er litt avhengig av det egentlig. Ellers så får vi reise senere, og det går sikkert også an, men jeg er rimelig utålmodig. Jeg kommer til å være over 35 år neste gang jeg er gravid, om vi lykkes igjen, med alt det innebærer. Så håpet er at vi får kommet oss avgårde og gjort operasjonen 20. august....

Limer inn det siste svaret fra Dr. Davis.

Mail fra Dr. Lotgering (Nederland)

Nå har jeg fått e-post fra han fyren i Nederland også, men må sende videre forespørsler vedr kostnader der.
Det er litt frustrerende at alle har så forskjellige oppfatninger om når det er best å legge TAC'en, før eller etter man er blitt gravid. Og i vårt tilfelle så er det jo ingen garantier for at man faktisk blir gravid, selv om (eller nettopp fordi) vi har hatt flaks de gangene vi har hatt IVF tidligere. Selvfølgelig så er det jo ingenting som sier at vi ikke kommer til å bli gravide igjen, men det er noe med det å liksom skulle "forvente" å være så heldig en gang til. Det greier jeg bare ikke.

Ellers er jeg i Trondheim for tia, koser meg hos Mamma og Pappa.
På fredag var jeg og besøkte en studievenninne i Kristiansund, og det var også veldig koselig. I går feiret vi 2-årsdag til den eldste nevøen min, så da falt jeg ut av lavkarbo-opplegget mitt også. Men i dag er det tilbake på samme kjøret. Har gått ned 3,5 kg siden 18. mai, men det er da jeg veide meg i dag morges. Så håper at noe vann kommer av igjen nå som jeg er i gang igjen ;D
I dag har jeg vært i byen, truffet en venninne til lunsj. Veldig koselig. Det er godt å komme litt bort, altså.

Her er altså den siste e-posten, min var som til de andre.

Dear esmeralda,

My apologies for answering your mail a little late, I was on vacation.

In answer to your questions:

Your history seems compatible with classical cervical insufficiency, which means that prophylactic cerclage is indicated. Given the findings at cerclage in your third pregnancy TAC may be the best solution.

Bicornuate uterus is associated with an increased risk of preterm birth, this may be related to a short cervix (as in DES daughters and/ or a "capacity"problem. In your case the deliveries were very early indeed, which suggests that a short or weak cervix may not be the only problem. Ideally, a cerclage should be > 25 mm from the external ostium in order to be optimally effective both mechanically and as barrier against ascending infections (the cervical canal being lined with white blood cells). However, even with a very short cervix TAC is usually succesful. Our reported overall success rate is 93%.

Gravity is not likely to play a major role and the effectiveness of bedrest has not been proven. I generally do not recommend bedrest if the cerclage is well in place and complaints are absent. A cerclage acts as an early warning system. The cervix without cerclage may open at the internal ostium (funneling) without being noticed, with a well positioned cerclage the internal ostium may not dilate much before being noticed as discomfort. In case uterine contractions are noticed, I recommend a tocolytic (nifedipine OROS) to restore uterine quiescence, independent of gestational age - generally without admission.

As with all surgical procedures, experience with transabdominal cerclage improves both the effectiveness and complication rate. Most gynecologists are not confident in operating close to the major arteries and veins in pregnancy. It is difficult to state a minimal number, as it depends also on general skills and general experience to deal with potential complications.

For several reasons, I prefer to perform TAC in pregnancy. First, in case of infertility after TAC prior to gestation the procedure was unnecessary and the infertility may be blamed on the procedure. Second, the cervix swells in pregnancy and complications of TAC prior to pregnancy may occur because the cerclage is too tight or too loose (migrating through tissue if too tight, ineffective if too loose). When performed in pregnancy through laparotomy, the gynecologist can most accurately determine the right tension on the knot. There are gynecologists, however, who prefer to perform TAC prior to pregnancy by laparoscopy. They have not reported large series, but argue that operative blood loss is less in the nonpregnant state and that minimally invasive surgery improves recovery.

Short inter-pregnancy interval is associated with a slightly increased risk of prematurity. The reasons for it are unknown. I would recommend at least a 3 months interval.

I generally perform TAC at about 14 weeks, but given your very early deliveries I would recommend to perform it in your case soon after 12.0 wk.

Costs, infortunately, are in issue. The system in the Netherlands is rather confusing, the hospital charges an all-in fee. Please contact m.waas-schraven@.......... for further information.

Progesterone is the natural uterine relaxant. There has been one large RCT that suggests a beneficial effect of 17-OH-P in case of a history of unexplained preterm labor. In the USA where the study was performed, the FDA has not approved its use. I do not know of any country where it has been registered for this indication. Further studies are underway. In the meantime I do not object to its use, but seldom prescribe it - only on the explicit request of the patient. I prefer to keep the uterus relaxed, if needed, with the calcium channel blocker nifedipine. That also is off-label use, but our national society nonetheless considers it a first choice tocolytic.

I hope this information is helpful to you. Please find enclosed 2 articles on cerclage that may also be of interest.

Sincerely yours,

Fred K. Lotgering

Mail fra Dr. Davis (USA- New Jersey)

Endelig ;) fått mail fra Dr. D, og den var jo ganske oppløftende. Jeg vet han har en god statistikk, og det hele virker jo ganske optimistisk slik han skriver det. Ikke så ille dyrt heller, men jeg må sjekke litt rundt hva som skjer ved eventuelle komplikasjoner etc. Synes også det er postivivt at han tenker jeg kan få 17p-sprøytene. Det er vel sikkert fordi jeg føler at dette er siste sjangs, og at nå må "alt" gjøres. Og iom at det ikke er særlige bivirkninger av de sprøytene, så tenker jeg litt ; "hvorfor ikke??".

Min e-post på slutten (samme e-post til alle legene).

___________________________________________________________________________________


Hello esmeralda,



I will try to address your questions and concerns and, if you have additional questions, please feel to send another email.
An arcuate uterus is a very mild form of a bicornuate uterus but is generally much more like a normal uterus in function. It should not interfere with either getting pregnant or staying pregnant.


Your weight should not be too much of an issue. Obviously, a BMI of 35 is much better than 43. I looks like you must have lost at least 20 kilos! I have done the TAC for many women weighing in excess of 100 Kg. 70 or 80 would be better for your overall health and the pregnancy in general, but it doesn't affect the TAC surgery much.


Most infections, of the type you describe, result from the cervix having already opened. In other words, the infection was caused by the incompetent cervix. If your cervix were strong and closed, the vaginal infection should not have caused a problem.


There is no evidence that bedrest makes any difference. I am not sure I quite agree with his explanation, but I do agree that being at strict bedrest would not have made much of a difference.


Given that you have a congenitally short cervix, and that they could only ge the TVC up about 1 cm, ther is likely very little chance that a TVC will work.


Your chances of success with a TAC should be very good. The uterine anomaly will not affect the chances for success. One of the more common factors that we find in women requiring the TAC is abnormalities of either the uterus or the cervix. Even with these conditions, success rates are 95-97%!!


Experience is diccicult to judge. There are some who might be very good after 10 cases and other who will never be good at it no matter how many they do. They best way to judge is to look at success rates. How many is enough? Hard to say. I currently do about two per week. I am on track to do close to 100 this year alone.


Given your short cervix and how early your cervix changes, I think that pre-prenancy would be a good choice. Having it done pre-pregnancy will not interfere with IVF at all. They should be able to do any and all procedures with the TAC in situ.


The TAC can be done as soon as your normal mense resume. Or, if your cycles are irregular, about six weeks after the loss. You can go through IVF as soon as the cycle after the one in which the TAC is placed.


Yes, I have many patients from around the world. I have arrangements with one of my hopitals to do the procedure "at cost" for such patients. Currently, the cost is about $5,000 US. This includes the hosptial stay, operating room costs, anesthesia and my fees. It does not include travel.


P17 would be a reasonable adjunctive therapy. I can arrange for you to pick up enough to get you through the entire pregnancy, while your here, for about $250 US. I think, however, that it is widely available in Europe as well.


If you have more questions, or if I missed something, pleazse get back to me. Please be aware that I do not check my email every day. So, if I don't get back to ou right away, be patient.


There is every reason to be hopeful!


Dr. D


-----Original Message-----

From: esmeralda
To: askdrdavis@......
Sent: Mon, May 31, 2010 8:13 am
Subject: Transabdominal cerclage, 3 midsemester losses

Mail fra Dr. Gibb, (London)

Da har jeg fått en ny e-post fra Det Store Utland.  Denne gang fra en Dr. Gibb i London. Det er jo ikke så innmari langt unna ihvertfall.  Føler ikke svaret er like entydig positivt som fra Dr. Haney, selv om han gir oss en ca 80% sjangs. I tillegg er han bekymret for vekten, og jeg forsøker virkelig å komme meg lengre ned igjen. Det som virkelig er positivt er jo at han svarer ganske direkte på spørsmålene mine (samme mail som til Dr. Haney). det er jo langt billigere enn i Chicago hos Dr. Haney, men her må jeg regne med å bli lengre.
Mange avveininger som må taes.

Har fått time på Riksen 22. juni. har bestemt meg for å ta med de e-post-svarene jeg har fått frem til da, i tillegg til noe annen info jeg har funnet på nettet.

_____________________________________________________

Dear esmeralda,
Thank you for your email. I am sorry to hear you have had such difficulties carrying a pregnancy. I believe TAC must be the answer for you. By the way we call it cervical weakness not cervical incompetence. It does not sound as bad!
I am not surprised there is no one doing it in Norway. Ten years ago I flew to Sweden, Gothenburg, to do one. To call someone a little experienced I would expect them to have done 10 cases. Very few doctors have done this. I have done about 200.
I have some concerns about bicornuate uterus which is associated sometimes with an abnormal cervix rendering it weak. I much prefer to do it during pregnancy as in 95% of my cases. I believe it is easier to do in pregnancy although by definition there is a risk of precipitating miscarriage. I think it is easier to get to the right place as the organs enlarge in pregnancy. I think it may also compromise natural fertility. I do the procedure at 11-12 weeks just after the scan to check that the baby is normal. It involves general anaesthesia and a three night stay in hospital. I think you would need to stay a further ten days in London. I have a concern about your body weight. The operation is technically more difficult if your tummy wall is thick. It would be good, essential, if you could lose more weight. In your case I would not be particularly concerned to give progesterone treatment. There is no limit to the time after the last loss that the TAC can be placed. As far as the interval to IVF that is something you would have to ask the IVF doctors.
I do believe gravity can play a role with the weak cervix. I would be advising you about some limited rest soon after the procedure. I do not agree with what you have been told about this.
I think you have a good (80%) chance of a successful pregnancy after a TAC is done. It should be placed at about 12 weeks. It is not impossible for me to travel to Norway to do this but it is difficult. I would have to find the time in my schedule. I would have to have approval from the Norwegian authorities to operate. It would be useful to operate with a Norwegian colleague who can then continue the care. It is always difficult to operate in an unfamiliar environment where I am not acquainted with the instruments and staff. It is obviously easier for me if you come to London. Overall you would have to stay at least two weeks. Ideally I would like to meet you in advance for assessment. You would have to make a separate trip which, at a push, could be a day trip. The cost of the procedure and the hospital stay along with all the doctor’s fees would be approximately £9000. Obviously you would require accommodation for the following ten days. There are local hotels with reasonable rates.
I hope this information is helpful and I await hearing from you.

Kind regards

Donald Gibb

Mail fra dr. Haney i USA

Har sendt e-post til noen av ekspertene jeg har funnet adressen til på abbyloopers. Og den ene av dem har svart allerede etter noen timer. Slikt liker vi!!! Men det er ikke lite det koster å dra over til han, selv om han virker veldig erfaren. Jeg vet at Dr. Davis i New Jersey koster mindre, så jeg håper jeg snart får svar fra han også. Men det føles velig godt å få svar såpass raskt!!  Min e-post først. 

Må bare nevne den setningen jeg likte best i svaret:  Luckily, virtually all women with a transabdominal cerclage (TAC) in place will deliver babies at term, albeit by C-section, regardless of whether they have failed with a vaginal cerclage. 

From: esmeralda
Sent: Monday, May 31, 2010 7:16 AM
To: Haney, Arthur [BSD] - OBG
Subject: FW: Transabdominal cerclage, 3 midsemester losses

Dear Dr. Haney,

My name is esmeralda, I'm 34 years old and live i Norway. I found your address through the group Abbyloopers on Yahoo. 

I'm writing to hopefully get some more information on the Transabdominal cerclage, so that I can decide how to proceed trying to fulfill our wish of having children. At the moment I feel that I'm probably one of the most knowledgeable about Incompetent Cervix in Norway, as most gynecologists I meet really don't seem to know much.  

Ny mail fra Dr.Gyn

17. mai hadde Dr. Gyn skrevet mail til meg, jeg antar han sikkert hadde vakt den dagen. 

3. gangs senabort‏

From:	Dr.Gyn
Sent:	Monday, May 17, 2010 2:20:05 PM
To:	esmeralda
	1 attachment image001.jpg (2.0 KB)

Kjære esmeralda,

Jeg så deg ikke etter at du enda en gang fikk spontan vannavgang like etter at jeg gikk visitt  – selv om ingen andre kan sette seg inn i hvordan du og mannen din har det nå, så synes jeg dette er forferdelig trist – dere satset igjen alt og ville så gjerne at dette skulle gå bra…

Hvis dere orker å prøve igjen vil vel intern cerclage være neste tiltak. Dyrkningen fra cervix (etter at du kom inn med bukende vannblære og 3-4 cm Cx-åpning) var helt uten patologisk flora hvilket jo tyder på primær cx-insuffisiens. Intern cerclage har ingen av oss ved sykehuset erfaring med – og derfor er det vel rimelig at du får dette vurdert sentralt. Så også at en av ass-legene hadde sendt en henvisning til RH.

Ord blir fattige og strekker ikke til i den situasjonen dere er i. På en dag som denne melder det seg sikkert også mange tanker og ønsker om barn og kjernefamilie.. Jeg ville bare si at jeg tenker på dere og håper at det en gang senere vil lykkes.

Regner med vi snakkes ved en ev etterkontroll om du ønsker det.

Gode tanker til dere begge fra Dr. Gyn

_____________________________

Jeg setter jo pris på at han tenker på oss, men greier ikke å komme unna at jeg fortsatt er bitter og ikke føler meg tatt på alvor. Jeg har vansker med å se situasjonen fra hans side, selv om det mest sannsynlig er en helt logisk forklaring til hvorfor ingenting mer ble gjort. Spørsmålet er om det hjelper meg nå i etterkant. Jeg skal jo tilbake til ham på etterkontroll,  og jeg lurer egentlig på om jeg i det hele tatt klarer å ta opp det jeg har grunnet på da.  Jeg har ikke så lett for å ta opp sånn kritikk direkte med folk, er nok litt feig. 

Psykisk er det fortsatt innmari tungt. I går var en spesielt kjip dag. Det hjelper ikke heller at Mannen har lange dager, med mye jobb og trening på programmet. Heldigvis er det bare 2 dager igjen til langhelg. 

Jeg får gjort lite av det jeg planlegger, det er vanskelig å komme i gang. Jeg sliter med å få sove, og har krøpet til korset og tatt sovemedisin igjen i natt. Mat frister heller ikke. Og akurat nå er det ingenting som jeg gleder meg over. Det er flott vær ute, det bryr meg ikke. For et par uker siden gledet jeg meg til sommeren, nå spiller det ingen rolle. Kan godt bli kaldt og vinter igjen for min del.  

Kroppen er vel mye det samme, puppene forsvant over natten her nylig, og er tilbake til sin normale status. Blødningen er i dag ganske liten, så da har jeg bestemt å avvente enda en dag før jeg evt kontakter sykehuset. Om det bare slutter helt nå, så blir det sikkert bra. Det ømmer bittelitt over livmoren, men det er kanskje normalt en periode? 

Jeg har søkt masse på nettet om abdominell/indre cerclage. Det ser jo ut som om det har en langt bedre suksess-rate enn vaginal cerclage, og de "eneste" negative punktene er at det må en større operasjon til for å sette den på, og at barnet eller en evt abort må taes ut med keisersnitt. Ellers holder den bedre på graviditeten og har mindre infeksjoner etc. Men jeg bekymrer meg litt for om kvaliteten på cerclagen er avhengig av operatøren som setter den på. For om det er tilfelle, og det ikke finnes noen med særlig erfaring med denne i Norge, så er jeg kanskje fucked uansett. Tviler på at helsenorge vil sende meg til USA eller andre land med erfarne operatører for en operasjon som i teorien er enkel. 

Jeg må ringe Riksen i morgen og i det minste høre om de har mottatt henvisningen. Det er grusomt å føle at man står helt stille, og spesielt når alle andre rundt deg går fremover. Mens jeg blir stående her til jeg får mer svar. 

En ting som gjør at jeg føler jeg får gjort noe "fornuftig" forresten: har begynt med lavkarbo igjen. Har absolutt bare godt av å gå ned igjen, kiloene bare fløy på mens jeg koste meg som gravid. Jeg måtte uansett ha gått ned ihvertfall noen kilo før en evt ny runde IVF, så det føles som om jeg ihvertfall gjør forberedelser til det. Innveiing i går viste at det er 11 Kg til første delmål. Veldig greit å begynne mens jeg fortsatt ikke har lyst på mat... ;)

Dette ble vel et langt og usammenhengende innlegg, men sånn er det mye i hodet til esmeralda for tiden... 

Mail fra Dr. Gyn

Han er jammen rask til å svare denne doktoren min... Klistrer det inn her, så har vi det svart på hvitt. Ser ut som om jeg ihvertfall kan ut på tur med Voffsen littegrann. Rundt kvartalet f.eks. Det blir bra!! :D

Fra: esmeralda
Sendt: 11. april 2010 21:05
Til: Dr.Gyn
Emne: Hei igjen!

Hei Dr.Gyn,

Midt oppi all grininga (huff) på fredagen så glemte jeg å spørre om jeg nå skal fortsette som før, eller om jeg kan /skal være mer aktiv nå fremover??? Kan jeg gå tur med bikkja er et stadig tilbakevendende spørsmål, altså ingen som maser men har litt dårlig samvittighet selv ;)

Håper du har hatt ei fin helg, har sikkert båten på vannet og greier du ;)

esmeralda.

RE: Aktivitetsnivå‏

From:	Dr.Gyn
Sent:	Sunday, April 11, 2010 10:08:47 PM
To:	esmeralda

Hei igjen,

Opplevet det slett ikke som ”grining” – bare en helt narturlig og adekvat reaksjon..

Ja, flere korte turer med hunden tror jeg er bedre enn en lang – det er viktig å være i aktivitet – men for deg nå er det jo viktig å velge (gjelder vel stort sett oftst) – den ”gyldne middelvei”…. Merker du tak eller blødning bør du kanskje ta det litt mer med ro.

Ja, hatt en fin helg – vært hjemme og hatt fri både lør + søn! Har båt på vannet ja – men ikke vært ute i den denne helgen selv om det har fristet… Har jobbet masse ute og hatt 3 tjue-år-gamle tyskere på besøk…

Håper du også har hatt det bra i helgen! LYKKE TIL VIDERE!

Dr. Gyn

Hyggelig mail fra gynekologen.

Glemte å lime inn dette tidligere, men synes min Dr. Gyn er så hyggelig og svarer fint på mail. Så tenkte jeg at dette var en fin plass å samle også dette på. Selvfølgelig anonymiserte navn... ;)

( vi sier ikke Dr.Gyn og esmeralda til hverandre.... :fnis: )

Hei esmeralda,

Finnes jo dessverre ikke noe fasitsvar på dine spm - stort sett vil jo dette avhenge av blødning, fluor, ubehag i abdomen etc. Men "den gyldne middelvei" er stort sett en god regel + "lytte til kroppens signaler". Har ført inn noen stikkord 7 tanker som jeg har om dette i din tekst under.

Ha en fin dag - vi sees på torsdag!

Mvh. Dr. Gyn.

---

Fra: esmeralda
Sendt: 23. mars 2010 16:13
Til: Dr. Gyn
Emne: bare noen spørsmål. ;)

Hei du.

Innser at det ikke er lenge til torsdag og at jeg kanskje kan spørre da, men er usikker på hvor travelt det blir og om jeg får tid til å ta opp det jeg lurer på.
Får så mange råd og vink fra familie og venner, og så har jeg jo lest en del på nettet, men jeg får liksom ikke noe skikkelig "oppskrift" på hva jeg kan og ikke kan gjøre etterhvert. Så her kommer noen spørsmål som jeg går og grunner litt på:
Blir jeg liksom henstilt til sofaen NEI , eller kan jeg opp og bevege meg en del? Ja, du skal være oppe og i noe aktivitet. Kan jeg gå tur med hunden JA, men kanskje ikke de første 1-3 uker etter inngrepet , og i så fall hvor lange turer? 10 minutter eller 2 timer? Avhengig av hvor raskt du går, hvor mye du anstrenger deg, oppover-bakke? Hvor stor og kraftig hund? 15-30 min *2 er bedre enn 30 eller 60 min *1. I flatt eller ulendt terreng? Eller ikke i det hele tatt? Er det OK å kjøre 8 timer til Trondheim en gang i blandt, Ja, det bør gå greit (når en aborterer tidlig i graviditeten er det sjelden relatert til bilkjøring selv om det skulle vare i hele 8 timer) eller bør jeg holde meg hjemme? Er vanskelig å finne ut hva det ligger i "å ta det med ro". Ja - det forstår jeg godt.

Beklager at det blir så mange sikkert dumme spørsmål INGEN SPM ER DUMME , men ønsker ikke å ta noen sjangser denne gangen, vil heller gjøre for mye enn for lite om du skjønner hva jeg mener.
Jeg har forresten søkt om svangerskapspenger i 2. trimester. Og jeg tror nok jeg har behov for noen kontroller etter påske også, selv om det kanskje ikke er strengt tatt nødvendig. Håper dere kan hjelpe meg med det! Det går sikkert bra.

Esmeralda