Uke 14, hjemme fra ferie, ny kontroll på RIksen.

Vi har vært ei uke på Tenerife, kosa oss veldig. Til tross for at det var endel overskyet vær så var det allikevel varmt og godt, vi slapp å ta på mange lag med klær og kunne vase rundt i t-skjorte og sandaler. Knerten virket å kose seg veldig, både med å være i Sydenlandet og å få lov til å henge med Mormor og Morfar. Det blir jo ikke så alt for ofte det skjer.
En kveld flyttet vi barnesengen inn på rommet til Mormor og Morfar, så fikk Mannen og jeg en kjæreste-kveld der nede. Det ble veldig hyggelig, og akkurat det vi trengte. Det var faktisk første gangen det var bare oss to etter at Knerten kom til, de gangene vi har hatt barnevakt tidligere så har det vært fordi vi har skullet i selskap sammen med andre.
Tror vi skal prøve å få til en date igjen med bare oss to om ikke så alt for lenge.

Nå har jeg sluppet nyheten om graviditetet til de fleste tror jeg. Har passert uke 14 nå. Formen er sånn passelig, er mye sliten. Kommer meg igjennom arbeidsdagen greit, og holder meg i gang til Knerten har lagt seg, men etter det så er det som om luften går ut av ballongen. Så blir det sofasliting resten av kvelden, og husarbeidet lider av det. Jeg får vel til å ta litt klesvask, men det er også alt.
I tillegg så har jeg de siste ukene ikke orket varm mat. Stekt/kokt fisk eller kjøtt frister særdeles lite, og middagen er blitt "junk". Jeg får i meg greit med brødmat til frokost og lunsj, og som regel spiser jeg frukt på dagtid. Men på ettermiddag/kveld så er det ikke så mye fornuftig matinntak.

Så med ferie og ville mattilstander, så hadde jeg ikke så veldig lyst til å dra på kontroll til Ernæringsfysiologen. Men på torsdag så var det på tide med ny kontroll på Riksen. Og rett nok, jeg hadde gått opp ca 1 kg, og målsettingen var at vekta skulle holde seg stabil. Men jeg fikk en ny piff til å komme meg i riktig lage igjen, håper bare at jeg klarer det. Sliter fortsatt med ettermiddag/kveld-"ubehag". Det verste er vel at jeg er sulten, men at så mye byr meg i mot.

Hos Proffen så ble det gjort måling av Cervix/livmorhals og den var på 2,8cm nå. Har forsøkt å lese litt tilbake i bloggen, og tror ikke den var så kort forrige gang. Men TACen satt som den skulle, så vi må vel tro at det går bra denne gangen også.  Dessuten kan den faktisk "vokse litt" og bli lengre etterhvert. Bønna lå inne i magen som en liten skjellett-alien, og alt så bra ut med h*n også. Før timen hadde jeg tatt glukosebelastning. 0-testen var på 5,2 og 2-timers-testen var på 7,0. Det vil si at det ikke er tegn til svangerskapsdiabetes på denne prøven, men jeg syntes liksom den var litt i høyeste laget. Proffen var overhodet ikke bekymret, og beroliget meg veldig. Som han sa så var det viktigst å avkrefte at det var tegn til tidlig svangerskapsdiabetes, for det var den typen som ga de verste komplikasjonene. Så da skal jeg kontrollere med glukosebelastnig igjen i uke 26 (jippi). Sukkerlaken er ikke noe spes deilig å ta inn, og jeg brakk meg flere ganger mens jeg drakk det. Men det er vel ikke det verste man skal igjennom her i livet, så en gang til skal jeg klare.

Nå i helga er Knerten, Voffen og jeg alene, Mannen er på fotball-tur. Skal se om vi får til å rette litt på huset ila morradagen, Knerten er ikke akkurat den som hjelper mest til med å rydde. Han er flinkere til å ta ting ut av skuffene for å si det sånn. Men han skal vel sove ihvertfall en times tid, så vi får håpe at jeg orker å få gjort noe da. *krysser fingrene* Håper jeg rekker å få hvilt litt innimellom også.

Nå går det raskt mot påske, og uka før påska skal jeg til Tromsø på kurs. Går slag i slag nå. Tirsdag etter påske skal vi på ordinær UL, og kontroll hos Proffen samtidig. Blir spennende å høre om de ser kjønnet. Og så er det tilbake til ernæringsfysiolog 11. april.
Det går slag i slag nå fremover, håper tia går fort!

XXX

Lenge siden sist.

Men sånn situasjonen er nå så kan vi vel leve etter mottoet "no news are good news"!

Jeg hr vært ganske bizzi de siste ukene, mye både på planen og i hodet. Og så har jeg vært så innmari sliten... Var på kontroll på Riksen forrige tirsdag (ikke noe nytt, alt vel) og tok blodprøver i etterkant av det.   Og det viser seg at jeg har lav blodprosent på 9,9 og lave jernlagre. Så nå er jeg i gang med jerntabletter.... Ikke nok med mixtur og andre ting som er litt skånsomme på magen, må ta 200mg om dagen ihvertfall frem til neste kontroll. Jeg var veldig bekymra for å bli helt obstipert, men så langt så går det nogenlunde greit selv om det er blitt hardere.  Håper ihvertfall at Hb'en stiger og energien kommer tilbake etterhvert som jeg knasker jern.

På torsdag så var jeg tilbake til min kjære jordmor på besøk også. Jeg hadde bare SMS'et med henne om jeg kunne komme, og ikke sagt rett ut at jeg var gravid. Så hun ble superglad og rørt og bare helt lykkelig på våre vegne. Det var veldig koselig, og nå skal jeg gå til henne noen ganger før barnet kommer. Litt fint å få den normale biten av ett svangerskap også, ikke bare 100% fokus på livmorhalsen og vekstestimering. Skal forsøke å avtale en dag jeg kan ta med Mannen til henne også, og at vi kan gå litt igjennom det som vanligvis skjer ifm keisersnitt, hva som blir Mannens oppgaver etc. Jeg må innprente i ham at det er greit å ta MASSE bilder, også på operasjonsstua, og at noen MÅ ta bilder ved veiing etc. Han kan noen ganger være litt forsiktig i sånne situasjoner, og da tør han ikke alltid være sånn frempå.

I helga så var jeg oppover i Tr.heim i forbindelse med at jeg skulle på reunion fra ungdomsskolen. Bonus ble å tilbringe masse tid med nevøene, og det er alltid kjekt. I tillegg gikk Søsteren og jeg igjennom alt babytøyet jeg skulle få, og det er nok besparelser på flere 1000 kroner i den haugen med klær som er klar til Knerten. Skal gå igjennom og vaske det en gang til, tenkte jeg, før det legges inn i skapet og er klart. I tillegg skal vi få ei vogge til å ha på soverommet og som blir soveplass til å begynne med, og ei elektrisk vogge som vugger babyen på dagtid om han har vansker med å finne roen. Mamma og Pappa kommer kjørende nedover til oss om litt over ei uke, så da tar de med det i bilen. Det de ikke hadde var bilsete, stellebord og sprinkelseng. De to første var lånt, og sprinkelsenga er fortsatt i bruk. Så da er det ting som må anskaffes om ikke så lenge. Må se litt på løsninger på badet mtp stellebord der, er det viktig å ha det inntil en vegg? Tenker det er kjekt å ikke ha det så langt unna vasken, og lurte på om det kunne stå foran badekaret? Kanske det finnes noen på hjul (som kan låses)??? Må lete litt på nettet....

27+2 i dag, og jammen går det ikke fort mot neste mål; 28 uker og 3. trimester!!!

Med fare for å gjennta meg selv...

Jeg har vært på kontroll i dag, og alt var helt supert!! :D

LMH holder seg stabil,- lang og lukket.  Jeg synes det så ut som om spalten i mellom var mørkere, dvs enten fylt av væske eller noe sånt, slik at man kunne mistenke at den ikke var så patent som før, men Henriksen sa at det bare var slimproppen. Og det er jo en naturlig forklaring som man bare må kjøpe ;)
Ihvertfall når proffesoren sier det. Men det var nå bra å få en forklaring ihvertfall.

Knerten vokser og ser ut til å trives der inne. Over 800g nå, og har flyttet seg til 75 percentilen på både vekt, femurlengde, mageomkrets og hodeomkrets. Bare han ikke fortsetter å hoppe oppover percentilene så er det vel greit, håper jeg. Han skal jo uansett ikke fødes, må lese meg opp på eventuelle problemer hos barn med høy fødselsvekt...  Men ikke før det eventuelt ser skikkelig ille ut, ingen grunn til å bekymre seg unødvendig.

Mor ble jo også sjekket, BT i dag 125/65 og urin negativ. Hadde til og med husket morgenurin i dag (kryss i taket), så da føler jeg meg trygg på at det er korrekt. Jeg har nok fått en soppinfeksjon, ihvertfall så klør det noe helt makabert. Så siden jeg fortalte om det så tok han dyrkning fra skjeden i dag igjen, for å være på den sikre siden at det ikke er baselusker der inne som må behandles.

Før jeg dro innover i dag formiddag var det forresten en litt ubehagelig episode; Da jeg var ute og luftet hunden så hadde jeg sinnsvakt masse halsbrann, og jeg følte meg dårlig. Dette var før jeg hadde spist ordentlig, så jeg tenkte at det var årsaken. På slutten av turen var det så ille at jeg følte jeg måtte skynde meg å få i meg mat, og ikke minst melk. Kom inn og sprang opp trappa til kjøkkenet. Fikk akkurat ut kartongen med melk før det går helt rundt for meg og jeg omtrent hyperventilerer. Rakk å legge meg på sofaen, men det føltes som om jeg skulle besvime. Ble ganske raskt bedre, og bortsett fra da jeg skulle reise meg fra sofaen igjen så har jeg ikke kjent noe mer til svimmelheten.
Det er nok ganske sikkert blodtrykksfall som forårsaket anfallet, men det var ikke særlig behagelig. Skal ta det litt mer med ro fremover, spesielt når jeg reiser meg opp etc. Hadde ikke vært spes. gøy å besvime oppå magen!

P.S. På Riksen i dag var det noen som jeg følte så veldig på meg da jeg meldte meg og sa jeg skulle til Henriksen.... om det er noen som "kjenner" meg fra bloggen, SM eller SG så er det bare å melde seg! ;)

Bittersweet happiness, eller: 24+0

Så i dag er jeg endelig 24+0!!!!! O' store milepæl, og jeg er superfornøyd. Har kjent det litt den siste tiden at jeg begynner å få troen på at det skal gå bra denne gangen, spesielt ettersom om jeg kjenner så god aktivitet der inne hver eneste dag. I natt så greide han til og med å vekke meg midt på natten med å gi meg et realt og rekordhardt spark rett i LMH. Det var skikkelig auau, men det kom heldigvis ikke flere for da hadde jeg blitt rimelig nervøs. Der og da tenkte jeg at jeg umulig kunne dra på jobb i dag, men her sitter jeg nå engang. Og blogger... ;) Har studiedag i dag men ingen konsentrasjon.
Årsaken til at det hele er litt bittersøtt er at det er årsdagen siden vi mistet Minstegutt, og det er jo selvfølgelig trist. Det minner meg på å ikke ta noe for gitt, også den gang var vi begynt å bli optimistiske mtp at det skulle gå bra. Det at jeg har Bittelillebror i magen, og at han virker sterk og frisk der inne er selvfølgelig en stor trøst, men samtidig så minnes jeg Minstebror med både sorg og glede. Glede på gunn av det håpet han ga oss den gangen han var i magen, og fordi Bittelillebror aldri fortsatt hadde vært i magen uten han. Veldig vanskelig å forklare denne kjærligheten og takknemligheten man føler for ett barn man egentlig aldri har møtt i live... jeg er ikke egentlig sånn übertrist på den måten at jeg bare vil gråte og sørge, men tenker på ham og skulle selvfølgelig så alt for gjerne hatt ham hos oss.

I helga har jeg vært på venninnetreff og truffet barndomsvenninnene mine i Bærum/Oslo. Det har vært superhyggelig, og jeg overrasket dem alle med graviditeten. Og alle ble veldig glade og rørte. Det er godt å være med venninner som kjenner deg så godt som ekte barndomsvenninner!

22+2, påsken er over og ny kontroll

Har hatt ei super påske på fjellet sammen med familien. Koset masse med nevøer, og hatt hyggelig samvær med søster og søskenbarn med familier. Min fetter og hans kone skal i gang med samtaler mtp IVF og surrogati, for hun er født helt uten livmor og kan ikke bære frem ett barn selv. Så nå skal de undersøke litt mtp IVF, og så er det en venninne som vil være surrogat for henne. De bor i England, så der er det lov. Det blir veldig spennende, og jeg håper det lykkes for dem. En ting som min fetters kone sa som jeg ikke helt forstår, er at de bare ønsket å gjøre ett forsøk, altså overføre ett befruktet egg en gang. Om det da ikke gikk så hadde de forsøkt, og da ville de gi seg. Jeg forstår godt ønsket om å ville skjerme surrogaten, men synes liksom det er litt "bortkastet" om de får mange fine befruktede egg ved IVF som de ikke får brukt... Men det er sikkert mange aspekter av dette som jeg ikke helt skjønner. Håper ihvertfall veldig på deres vegne når de etterhvert kommer i gang.
Ellers så er min venninne nå for tiden i Dk for å gjennomføre IVF med donor. Det blir også veldig spennende å se hvordan dette går. Litt teit at det falt på påskeuken, for hun måtte dra nedover så tidlig fordig hun ikke fikk tatt UL her hjemme. Så det blir over 1 uke tilsammen der nede fordi eggstokkene hennes ikke jobbet fort nok. Men nå er det bestemt uttak på torsdag og innsetting lørdag, så nå blir det veldig spennende fremover!!

I min verden så går alt forstatt på skinner. Var på kontroll igjen i går på Riksen, og livmorhalsen så riktig bra ut fortsatt. Målt til 3,3-3,8 cm og fortsatt lukket. Og fortsatt også lukket over TAC'en.  Jeg hadde forøvrig kjent helt riktig på turen innover, Rakkerern lå og trampet på LMH min!! Og så gjorde han vekstestimering på lillegutt, og han ble anslått til 556g, Hodeomkrets 20,0 cm og maveomkrets 18,3 cm,  Femurlengde på 3,66 cm. Alt lå på 50-percentilen unntatt maveomkrets som var oppe i 75-percentilen. Men alt i alt så det veldig bra ut, og det aller viktigste med disse målingene var å ha ett utgangspunkt mtp videre kontroller. Også i går var urinen bra, og BT var 130/70, altså vledig bra. Jeg synes jeg har antrdning til ødemer i anklene, og håper at dette ikke går på veldig fremover. Skal se om jeg finner meg noen støttestrømper, men vil helst ha noen som er helt glatte. Får se om jeg finner noen, ellers så får jeg bare kjøpe vanlige.
Ellers så har jeg litt plager med halsbrann fortsatt. Men det som plager meg aller mest akkurat nå er ryggen/bekkenet. Den slo seg skikkelig vrang etter bilturen hjem fra påskefjellet på mandag, og ble bare verre og verre utover dagen i går. Det har vært en pine å bøye seg eller å bevege på beina innimellom. Det ble litt bedre til i dag morges, så jeg har vært på jobb i dag og klart meg greit. Om det fortsetter sånn så tror jeg at jeg skal bestille meg en time hos kiropraktor, men jeg har funnet noen øvelser som jeg kan gjøre også. Men øvelsene er vel egentlig forebyggende, og akkurat nå så tror jeg neppe jeg er i stand til å gjennomføre dem.

Og nå er jeg HELT sikker på at jeg kjenner spark på utsiden. Det gjelder bare å kjenne på riktig sted til riktig tid. Håper Mannen også snart kan få kjenne det, tror han begynner å glede seg litt. Vi diskuterte litt navn mens vi kjørte opp på fjellet, og har vel noen alternativer som er aktuelle og som vi begge liker. Men vi må tenke litt mer på det, og se om vi finner flere alternativ.

:D

21+1, sjekkliste

OPPDATERT SJEKKLISTE: 
Termin: 31. august 2011, og det blir stående! 
Planlagt KS: Må fortsatt diskuteres med Henriksen. 
På vei:  21 uker + 1 dager
Lengre på vei enn noen sinne:  3 uke + 2 dag
Igjen til termin: 132 dager/ 19 uker + 1 dager
Kjønn:  GUTT!!! 
Utålmodig: Nei. 2 uker + 5 dager til uke 24
Hodet ned: Mye turning der inne
Aktivitet innenifra: Absolutt, og veldig veldig deilig at jeg ikke lenger greier å overbevise meg selv om at det er pulsen jeg kjenner, eller leamus, eller noe annet. Nå er det definitivt BABYEN! 
Bestemt navn?: Nei!! Dette tror jeg blir vanskelig. 
Vektøkning til nå: ? Veieangst... 
Barnerom ferdig: Nope, og kommer ikke til å være på lang tid. 
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, og starter vel tidligst etter uke 24. 
Strekkmerker: Nei, ikke enda....
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: Planlagt KS. .
Plager: HALSBRANN. Trøtt og sliten. Litt mer plaget med bekkenet, spesielt baktil. 
Jobb:  50% dagarbeid, og jobber hver andre dag fra og med forrige uke. Dvs: ma-ons-fre, tir-tor. 
Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ikke spesielt. Spiser mest på morgenen og formiddagen, etter det blir jeg veldig fort mett. 
Noen matkikk?:  MELK, brødskive med servelat, majo og agurk. 
Annet:  6. uke med 17P sprøyter. 

UL-bilder.

De ble ikke akkurat helt topp kvalitet da jeg skulle få dem over fra papiret til digitalt format, men limer dem inn allikevel. :)

CD 20+1, også etter ord. UL!

Endelig var det vår tur til å få sett ordentlig nøye på huleboeren i dag.  
Mannen og jeg stabbet oss på beina tidlig-tidlig i dag morges for å rekke frem på RH til tross for rush-trafikk. Vi var nok to stykk trøtte, men spente, foreldre som kom frem til slutt. Rakk akkurat å tisse i en kopp før vi ble ropt inn, begynner å bli en vane at jeg i ørska går på do på morgenen uten å huske å samle de edle dråpene for videre undersøkelser...
Vi fikk komme inn til ei hyggelig JM som foreløbig ikke var ferdig utdannet UL-JM. Men hun spurte pent om det var greit at hun forsøkte seg først, så skulle ei som var mer erfaren dobbeltsjekke alt det hun gjorde. Det var selvfølgelig greit,- mere tid med vidunderet.  Hun sleit litt med å få gode bilder, for det lille krapylet der inne hadde lagt seg langt bak og med nakken i en bøy opp mot toppen av livmora. Så den ville absolutt ikke vise seg frem noe særlig for "filmkameraet". Men hun fikk tatt de viktigste målene, og jeg var rimelig lettet da jeg skjønte at hun stort sett fikk mål som stemte med "min" termin. Hode, nakke, ryggrad, hjerte, mage, nyrer, blære og alt man kan tenke seg å sjekke så fine ut. Jeg sa at om hun så noe "der nede", så ville vi gjerne vite kjønn, men knøttet bestemte seg for å ligge med navlestrengen godt plantet mellom beina, sånn at det absolutt var noe der uansett hvordan vi så, så vi ble ikke riktig sikre på om det var noe ekstrautstyr der eller ikke. 
Etter ca en halv time, med en del fomling og vanskeligheter med å få gode bilder, så kom den mer erfarne JM inn. Hun sveipet raskt igjennom alle organene, fikk kjempefine bilder. 
Akkurat nå så streika kamera-batteriet og scaneneren er ikke koblet til, men skal få ladet batteriene og legge ut bilder av bildene. :DOg hun kunne helt klart se at det som skjuler seg i magen min er nok en liten gutt!!!! Og der var gutten, ja, sa hun ihvertfall 3-4 ganger mens hun nokså kjapt sveipet over han. Pjokken gikk fra å være veldig sjenert og skjule seg bak navlestrengen til å flashe oss midt i fleisen.  
Så nå håper vi at denne gutten er kommet for å bli, og at vi endelig skal få oppleve det å ha en liten levende en i armene om noen måneder.  Terminen blir uendret, 31. august, men det blir vel KS 1-2 uker tidligere, da. 


Var inne hos Henriksen etterpå også, og alt var bra i dag også. LMH lang, fin og lukket. Tok en dyrkning fra skjeden, og ellers var det fritt frem å reise på fjellet i påska og ellers leve som normalt. Dagens urin viste spor av proteiner, som sist, BT 135/85 (hmmm, skjønner ikke hvordan det undertrykket ble så høyt plutselig, men det bryr vi oss ikke om). 
Veldig fin kontroll. 


beklager fikk rapportert så sent, men vi har hengt i strikken i hele dag for å fikse og kjøpe diverse utstyr til vi skulle få maler her.... :)

19+2, glukosebelastning.

I dag har jeg vært og tatt sukkerbelastning etter at Henriksen og jeg ble enige om det på forrige kontroll. For å forebygge halsbrann i natt så gulpet jeg i meg uante mengder melk rett før jeg la meg kl 12, og holdt meg fastende etter det.  Så møtte jeg opp på labben på sykehuset kl 8, hvor jeg fikk tatt de første prøvene. Så kom laboranten ut med ett dl-mål med grått sukkervann, og jeg måtte gulpe i meg en halvliter. Fikk aller nådigst lov til å drikke et par slurker med vann etter jeg hadde drukket opp alt sukkeret. Det var skikkelig ekkelt, altså. :p

Så måtte jeg sitte og vente, da. Hadde tatt med meg strikketøy for å korte ventetida noe, men jeg kjente det veldig godt i bekkenet etter ei stund. :( Var harde stoler på venterommet. Etter to timer var jeg klar for ny prøve, var nesten litt svimmel og veldig veldig tørst. Etter prøven var tatt så gikk jeg sporenstreks bort til Narvesen og kjøpte meg en farris, og så gikk jeg i kantina og kjøpte en sandwich. Smakte himmelsk!
Og så har jeg fått svarene; fastende blodsukker på 4,9 og 2-timersprøve på 5,6, viser at jeg har en helt normal glukosetoleranse. YAY! Måtte hjem og feire med is!!!! :D



I tillegg så fikk jeg en veldig koselig pakke i posten. Helt fra den andre siden av jorda! Min søte TAC-søster Kristin og hennes skjønne TAC-baby Ella hadde sendt denne til mageboeren:

Mummy's Tiny Little Wonder.

Størrelse 0000 :fnise: viste ikke at det fantes så små klær. Og selv om jeg egentig synes det er for tidlig med sånn, så var det jo veldig koselig å få pakke, og veldig rørende da jeg så innholdet.
Så nå har mageboeren fått sin første lille body. :)

19+0, sjekkliste

OPPDATERT SJEKKLISTE: 
Termin: 31. august 2011. (men skal vel revurderes etter ordinær UL 12/4)
Planlagt KS: Henriksen begynte å snakke om uke 39, men håper å få ham til å revurdere til 38. Jeg er lite lysten på å gå i fødsel før KS! Får argumentere med lang reisevei, at Dr.D anbefaler uke 38 pga fare for fødsel (og livmorruptur), og at både Søster og Mamma har hatt svært raske fødsler. 
På vei: 19 uker + 0 dager
Lengre på vei enn noen sinne: 1 uke + 1 dag
Igjen til termin: 147 dager/ 21 uker + 2 dager
Kjønn:  Aner ikke. sannsynligvis gutt pga 3 gutter før... 
Utålmodig: Nei. Håper å komme forbi uke 24 snart...
Hodet ned: Det tror jeg absolutt ikke. 
Aktivitet innenifra: Langt i fra nok til at jeg føler meg trygg på at babyen er der inne og i live hele tiden. Måtte trå til med Angelsounden igjen i dag morges. Og da hører jeg bevegelsene med det samme jeg legger på apparatet, men jeg kjenner dem ikke særlig på utsiden. Gleder meg til jeg føler meg mer sikker på det! 
Bestemt navn?: Kommer vel an på om vi får vite kjønn, da. Har ett ganske sikkert alternativ for jente, og ett par bra på gutt. Problemet nå er at jeg ikke greier å tenke forbi de to guttenavnene jeg har hatt i hodet fra tidligere, og det er jo litt dumt. Må kikke litt i navnelister tror jeg, om det blir aktuelt. Ei jente må bare finne seg i å hete det ene navnet, stakkar. ;) 
Vektøkning til nå: ? Veieangst... 
Barnerom ferdig: Nope, og kommer ikke til å være på lang tid. 
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, og starter vel tidligst etter uke 24. 
Strekkmerker: Nei, ikke enda....
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: Planlagt KS. .
Plager: Veldig trøtt og sliten. Ikke så mye plaget med BL, men det kommer innimellom. Halsbrann etter eplejuice.  Nedpressfølelse og stikkende smerter på LMH innimellom, men ikke så ille som uke 15-16. 
Jobb:  50% dagarbeid, og jobber hver andre dag fra og med forrige uke. Dvs: ma-ons-fre, tir-tor. 
Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ikke spesielt. Spiser mest på morgenen og formiddagen, etter det blir jeg veldig fort mett. 
Noen matkikk?:  junk :p
Annet: 4. uke med 17P sprøyter. Mannen er blitt ekspert på å sette dem de siste 2 gangene, kommer ikke noe ut lenger. :)

18+1, ny LMH-måling.

I dag var det da tid for en ny kontroll på RH. Stresset litt for å komme meg innover i dag, for ble stående veldig lenge i kø på ringveien. I tillegg var jeg litt forsinket, for måtte stoppe og kjøpe vindusspylevæske på veien, jeg så virkelig ikke gjennom vinduet uten.
Anyhuu, jeg rakk det og var oppe på poliklinikken 8.57, og rakk akkurat å tisse i en kopp før Henriksen ropte meg inn. Vi pratet litt om ståa først, og så målte han BT som i dag var på 135/70. Husker ikke om jeg skrev det, men sist gang så var det 145/85 (tror jeg) og da regnet vi med at det var et stress-BT fordi jeg hadde vært så nervæs for ståa på LMH. Det at det var lavere i dag tar vi ihvertfall som et sunnhetstegn. Urinen var blank, eller dvs det var litt spor av proteiner, men det kan vi alle ha. Og så spurte han om det var noen diabetes i familien, noe jeg kunne avkrefte. Det virket som om han slo seg til ro med det, men jeg sa at jeg regnet med at jeg var i gruppen som måtte ha sukkerbelastningstest. Professoren var snill og spurte om jeg trodde jeg hadde høy BMI, noe jeg ikke er i tvil om akkurat. ;) Og når jeg sa det sånn så var han nok enig i at jeg skulle ta testen, og da like godt nå som senere. Om den var negativ nå så kunne jeg heller gjenta den igjen etterhvert (Jippi), men han hadde akkurat vært på kongress hvor de hadde diskutert seg frem til at det viktigste var å avdekke de som tidlig fikk svangerskapsdiabetes.  Og jeg måtte ta med langtidssukkermåling (HbA1c) også.  Så da får jeg se om jeg får avtalt en slik test hos fastlegen min om ikke så lenge.
Etter vi var ferdig med å prate så bars det opp på den sedvanlige benken, og seansen kunne begynne. Han startet med å se på LMH som vanlig. Jeg har en liten cyste i nærheten av LMH og indre mormunn. Men det spiller ikke noen rolle for stabiliteten. I dag målte han LMH under TAC'en til 3,9 cm, men den har nok ikke blitt lengre enn sist, det er bare planet han måler i som forandrer seg. LMH er lukket også over TAC'en, og til og med når jeg hoster og bruker bukpressa så holder den seg lukket. Er veldig fornøyd meg hvordan LMH oppfører seg nå!!!!  :lykkelig:
Og så "sveipet han over barnet" også, bare for å se at alt forstatt står bra til. I dag så jeg de fire hjertekammerene helt tydelig, veldig fint bilde. Og alt så bra ut. Han spurte om jeg ville vite kjønnet, og da svarte jeg nei, for jeg vil vente til Mannen blir med på ordinært UL i stedet. Ba han om å huske på det han hadde sett, da... ;) det er mulig jeg kunne skimte hva det var, men er veldig veldig usikker. Og Henriksen sa at det ikke var sikkert han også. Så da venter vi bare til om 2 uker før vi forhåpentligvis ser det sikkert da.
Da jeg skulle gi fra meg noen papirer i skranken etter timen kom det en vaskeekte kjendis bort. Og hun var tydeligvis gravid i ca uke 10, for hun skal tilbake om 2 uker til duotest. ;) Lurte litt på om jeg skulle ringe tusen-tipset, men fant ut at jeg ikke gidder. :D

Etter kontrollen var jeg en tur på IKEA og handlet noe stæsj, og så var jeg på ett superkoselig besøk hos ei nettvenninne og hennes to små gullkorn. Nydelige bebiser som luktet himmelsk til tross for fjerting ++ :)

17+6, Ny rekord!

Så langt har jeg aldri vært før, så det er jo en liten mikroskopisk merkedag ihverfall.
Men jeg føler at det fortsatt er lenge igjen, at 28 er den virkelige første milepælen og 24 første delmål.
Formen er ganske bra, har litt plager med ryggen for tia. Ikke takvis eller noe sånt, men nesten konstante murringer i korsryggen. :p Ikke følt noe særlig nedpress den siste uken. Mannen har vært snill og masert ryggen, men jeg føler jeg egentlig skulle hatt noen som gikk og maserte den konstant.
Neste kontroll blir på tirsdag, og det blir veldig spennende å se hvordan LMH holder seg. Det hadde vært typisk om den nå som jeg føler at alt er bra viser seg å ha krympet :( Det er jo ikke akkurat sånn at jeg har kjent noe hver gang tidligere.
Ellers har vi omsider kommet oss rundt og bestilt oss iPhones. :D Får igjen på skatten, så da tenkte vi at vi fikk ta oss råd, til tross for masse prosjekter i huset og med evt baby. Gleder meg til å få den, noen som har forslag til noen bra apps? Blir en helt ny verden å sette seg inn i dette!! :D Nå blir altså hele data/telefonstallen her hjemme apple, så vi kunne ikke blitt mere fornøyde.

Ellers ikke så mye å melde om. Skal være flink og oppdatere etter kontroll på tirsdag!

17+0, det går fremover

OPPDATERT SJEKKLISTE: 
Termin: 31. august 2011. (men skal vel revurderes etter ordinær UL 12/4)
Planlagt KS: Henriksen begynte å snakke om uke 39, men håper å få ham til å revurdere til 38. Jeg er lite lysten på å gå i fødsel før KS! Får argumentere med lang reisevei, at Dr.D anbefaler uke 38 pga fare for fødsel(og livmorruptur), og at både Søster og Mamma har hatt svært raske fødsler. 
På vei: 17 uker + 0 dager
Igjen til termin: 163 dager/ 23 uker + 2 dager
Kjønn:  Aner ikke. sannsynligvis gutt pga 3 gutter før, men føler litt på at det er ei jente... 
Utålmodig: Nei. Håper å komme forbi uke 24 snart...
Hodet ned: regner med det er mye turning opp og ned der inne. 
Aktivitet innenifra: Tja. tror at jeg kjenner litt innimellom, men det varer så kort tid at jeg liksom ikke rekker å kjenne ordentlig etter. 
Bestemt navn?: Kommer vel an på om vi får vite kjønn, da. Har ett ganske sikkert alternativ for jente, og ett par bra på gutt. 
Vektøkning til nå: ? Veieangst... 
Barnerom ferdig: Nope, og kommer ikke til å være på lang tid. 
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, og starter vel tidligst etter uke 24. 
Strekkmerker: Nei, ikke enda....
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: ingen tanker, blir uansett KS. .
Plager: Sliten, litt BL bak og halsbrann av og til. Nedpressfølelse innimellom, men ikke så ille som uke 15-16. Føler meg ganske sikker på TAC'en nå. Ellers så er jeg i ganske fin form. 
Jobb:  50% dagarbeid, og jobber hver andre dag fra og med forrige uke. Dvs: ma-ons-fre, tir-tor. Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Både og. Det begynner å fylle seg opp ganske fort, heldigvis får man nesten si. Er veldig tørst, og sliter med å finne godt alternativ til pepsi max. Synes ikke det er spesielt godt å drikke vann..... (ja, vet hvor sundt det er! ) Blir endel saft og juice. :p
Noen matkikk?:  junk :p
Annet: 2. uke med 17P sprøyter. I dag måtte jeg på do rett etter sprøyta var satt, og følte at det kom masse gugge og litt blod ut igjen. Usikker på hvor mye som ble igjen der inne. Neste uke må jeg få Mannen til å sette sprøyta så langt inn han klarer, trekke den veldig sakte ut, og så må jeg ligge i ro etter den er satt! 


Ellers ikke så mye nytt. Skal på kjeramikk-kurs igjen i kveld, det blir kjekt! 

16+6, sofaprosjekt.

Selv om jeg er friskmeldt, så tar jeg ikke helt av med høy aktivitet. Eller egentlig så oppfører jeg meg som normalt, mer eller mindre. Men sofaen brukes kanskje litt mer flittig enn ellers. Og så er jeg fortsatt ikke kommet dit at jeg synes det er greit å strikke babyklær ennå, selv om det egentlig er mest det jeg har gjort tidligere. Voksenplagg tar så lang tid, og jeg har liksom ikke tålmodighet til det. Men på fredag begynte eliteserien i fotball, hvilket vil si at jeg kan regne med å bli litt fotballenke innimellom. Og så var jeg akkurat ferdig med ett gammelt strikkeprosjekt. Så da fant jeg ut at jeg fikk hive meg i bilen ned til garnbutikken for å kjøpe meg garn til mitt neste prosjekt; Mariusgenser til meg selv.Har hatt lyst på det lenge, og tenker det er en sånn klasikker som jeg ikke blir lei av. Så nå er jeg i gang med det første strikkeprosjektet til meg selv, fordi jeg fortjener det. Håper det blir ferdig noen gang, og får si til meg selv at jeg ikke får lov til å strikke denne søte marius-bodyen før min egen genser er ferdig.

16+1, kontroll på RH

I dag er jeg kommet så langt som jeg var da vi mistet de første guttene.  På den måten var det veldig greit å ha kontroll i dag, sånn at jeg fikk en ekstra sjekk. Men det som virkelig var spennende i dag var jo om LMH hadde forandret seg på de siste 3 ukene, og spesielt etter jeg har kjent nedpress. Følelsen har jo vært ganske bra de siste dagene, og jeg synes ikke jeg har kjent så mye når jeg har tatt det med ro her hjemme. Hadde time kl 9 i dag morges, men har en viss kjørevei og måtte sette avgårde kl 7 for å være sikker på å rekke frem midt i rushen. Og det var jammen bra jeg tok såpass god tid, var oppe på poliklinikken bare 10 minutter før timen. Og da Henriksen så meg ute i gangen så vinket han meg bare inn på kontoret, han var allerede klar.
Så jeg rakk ikke å få JM til å sjekke urinen jeg hadde med, eller å måle BT, men det gikk bra, han tok seg av det også. Urinen var helt blank, og BT var litt høyt 145/75. Har ikke hatt så høyt BT før noen gang, men når man tenker på hvor spent jeg var i dag så er det kanskje ikke så rart. Så var det bare å få av seg klærne og hoppe opp på benken. Vi så ganske fort at det var ett godt stykke LMH igjen der inne, og når han målte den så var den faktisk 3,4-3,5cm, mot 3,3 cm forrige gang. Så den er ihvertfall ikke kortere, om noenting så er den lengre enn sist!!! :-o  TAC'en lå bra, og det var til og med noe lukket LMH ovenfor denne, men det er ikke med i målingen. Så da er det ihvertfall ikke det jeg har kjent. Antageligvis så er det helt normale forandringer jeg kjenner, evt livmorhalsens kamp mot TAC'en som spiller meg ett puss. Det er ihvertfall helt tydelig at TAC1en ser ut til å vinne den kampen.
Må si jeg er utrolig letta etter dagens kontroll. At jeg fikk en så stabil måling tyder jo på at dette skal holde denne gangen. Hadde egentlig tenkt å be om å få komme tilbake om 1 uke, men da jeg var der i dag så syntes jeg ikke det var nødvendig. Men jeg kunne ringe han når som helst, sa han, så skulle han ordne en avtale for meg på dagen om det var sånn.
så i dag er jeg veldig fornøyd altså. YAY!!

ehhh, holdt nesten på å glemme babyen oppi dette. Jeg tror jeg kan få meg en stor overraskelse hvis jeg kommer til august og oppdager at det kommer ett barn utav det hele, ikke bare en lang og lukket livmorhals.....
Han sveipet over babyen også ja, utenpåmagenUL. Og inni der så ligger det en liten sprellemann. Henriksen måtte le, for h*n sprellet så mye at det nesten var vanskelig å få noe godt bilde. Men han fikk sett at hjerte, mage, ryggrad og hode så bra ut, samt at skjellettet forøvrig så ut til å ha riktig antall bein. Gikk ikke gjennom så nøye, for på ordinær UL så har man ett mye bedre UL-apparat. Men alt så veldig bra ut av det han kunne se i dag. Og han sa flere ganger at han er optimist, og trodde dette kom til å gå bra. Så da får vi vel tro på det da. Ihvertfall i noen timer.
 Målte forresten knøttet til 15+4-15+5, så er litt misfornøyd med det. Men han mente det var naturlig avvik/variasjon som sannsynligvis kommer av målingen. Håper bare at JM på UL lar seg overtale til å sette meg på IVF-terminen og ikke UL-terminen om det blir samme resultatet da...

Jeg fikk velge selv mer eller mindre om jeg ville begynne å jobbe igjen 100% eller 0%. Så da velger jeg å starte med 50%. Synes det er greit å roe det litt ned, samtidig som jeg savner det sosiale på jobben når jeg er hjemme. Har sagt i fra til jobben allerede, så får vi se i morgen hvordan vi ender opp med å løse det.

16+0, 17P sprøyter

I dag er jeg altså 16+0, og for meg så betyr det at jeg har begynt på 17P sprøyter. Egentlig så heter stoffet 17-alfa-hydroksyprogesteron, men 17P er enklere av åpebare grunner. Sprøytene er brukt spesielt i USA de siste årene hos kvinner som har fare for å føde prematurt, og forskning har vist at de har hatt effekt mot dette. Men man vet ikke helt ennå hvorfor de forhindrer tidlig fødsel hos noen, og hvilke kvinner som bør få det. Stoffet finnes naturlig i kroppen fra før, og man har ikke sett noen skadelig effekt på hverken foster eller mor. For mange år siden så ble det brukt ved ovarialcancer, men det ble avregistrert på begynnelsen av 2000-tallet fordi man hadde fått nyere og mere effektive medisiner for dette. Men så har man siden 2003 vist i studier at stoffet har gunstig effekt mot prematur fødsel, og kan redusere incidensen med inntil 33%. Det er gjort ett studie som har avdekket at det bl.a. forhindrer naturlig celledød i fosterhinnene (apoptose), noe som er en naturlig prosess gjennom svangerskapet. Denne celledøden gjør at hinnene blir stadig tynnere, før de til slutt brister. Hos noen som føder prematurt så kan man tenke seg at  hinnene da blir tynne for tidlig slik at vannet går. Men dette er nok neppe hele forklaringen, mange som har brukt sprøytene forteller at de merker mindre kynnere eller mindre tidlige rier. Fallende progesteron-verdier mot slutten av svangerskapet er en fysiologisk del av at fødselen skal settes i gang, så man kan jo tenke seg at det å opprettholde verdiene kanskje forhindrer at fødselsprosessen starter for tidlig.

Uten at jeg har hatt noen symptomer på for tidlig førdsel tidligere, så syntes Dr. D at det ikke kunne skade at jeg tok sprøytene ved neste svangerskap. Jeg skal sette 1ml intramuskulært en gang i uka fra 16+0. Dvs, Mannen skal sette dem, tror ikke jeg greier det selv... ;) Har vært forberedt på at de skal svi og gjøre litt vondt, men i dag morges så var jeg til pers for første gang, og det gikk veldig fint. Bittelitt ømt på stumpen etterpå, men ingenting å bry seg om. SÅ nå er det bare å forberede seg på de 19 neste sprøtene, skal ta dem mellom uke 16 og 36. Så mandager fra nå av er blitt sprøytedagen..

15+4, Hva skjer i dag da?

Antall dager på sofaen: 2

Antall dager igjen: for mange

Dager til kontroll: 4

Form: grei

Humør: sånn passe...

Nedpress: ikke så mye, bare litt innimellom. 

I dag har det vært jordskjelv på 8,9 på Richters skala utenfor Japan, som har ført til en stor tsunami inn over land. Fryktelige bilder på nettet og TV. Håper at de lave stillehavsøyene ikke blir for ille rammet, men forhåpentligvis så avtar bølgen noe etterhvert som den farer frem. 

Den store snakkisen på facebook blandt mine TAC-søstre er at 17-P-sprøyter (skal lage innlegg om dem senere) er blitt godkjent av FDA, men samtidig er ett legemiddelfirma gitt monopol på å lage stoffet slik at prisen stiger fra ca 200 $ for hele svangerskapet til 30 000$. (Jeg fikk med meg 17-P fra USA da jeg fikk TAC i august, og skal begynne med dem på mandag).  I tillegg så har en nokså stor veldedig organisasjon, March of Dimes, anbefalt dette monopolet ovenfor FDA. MoD kjemper for bedre behandling av premature og for å forhindre premature fødsler, så det virker helt imot sin hensikt å anbefale noe som gjør at medisinen 17-P skal bli så mye dyrere. "Min" Dr. D har også engasjert seg i saken, og har skrevet dette brevet som jeg bare poster inn i sin helhet... : 

Written by Dr Davis (www.abbyloopers.org):

As many of you have become aware, KV Pharmaceuticals has received FDA approval to be the exclusive distributor for P17. They are planning to charge $1500 per injection for a total cost, per pregnancy, of $30,000!!!!
Pharmaceuticals has received FDA approval to be the exclusive distributor for P17. They are planning to charge $1500 per injection for a total cost, per pregnancy, of $30,000!!!!

The current cost is $10 per injection, or $200 per pregnancy.

There are several points that I would like to emphasize.

The rationale for a commercial maufacturer is to ensure a standard concentration. In theory, this can be a problem with compounding pharmacies although the vast majority of the compounding pharmacies producing this product tat present have extremly exacting standard. The March of Dimes has, unfortunately, bought into this rationale with absolutely no proof that a variation in strength is of any clinical significance. By law, once a drug is commercially available, compounding pharmacies must stop production of that drug.

We have been using P17 for the past ten years from these compounding pharmacies with obvious beneficial effect. So where is the rationale for this change?

March of Dimes receives several million dollars a year in support from KV Pharmaceuticals - I wonder why! This suggests to me that March of Dimes can be bought. I, personally, have informed the March of Dimes that I am ceasing all support of their organization, financial and otherwise, until they divorce themselves from KV Pharmaceuticals and support for Makena. They do not realize that they are going to cause an increase in the preterm birth rate, not a decrease. At best, there will be no change other that a massive over-expenditure of health-care dollars.

You have seen the propaganda stating that no-one will be denied the medication because of ability to pay. However, what they don't tell you is that they are going to use very strict criteria. In essence, the only women who will qualify is those who have had a prior preterm birth before 32 weeks secondary to preterm labor. To illustrate this more fully, Aetna/US Health care (one of the largest insurers in the country) covers this therapy when patients meet their strict criteria. Currently, they are paying for P17 for only 1,000 women nationwide per year! There are 4.2 million births in the US annually. 10 - 15%, or 420,000 to 610,000 are premature. And Aetna is only going to cover 1,000 of these women.

30% of all prenatal care is covered by Medicaid. An additional 10% is covered by charity care. KV is going to insist that since this care is not coming out of the patient's pocket, the cost should be borne by Medicaid and charity care. Currently, we can provide good prental care for about $2,000 per pregnancy. So for every patient placed on P17, we have to somehow find away to cover an additonal 15 pregnant patient. And who pays the medicaid and charity care bill? We all do through higher taxes and higher healthcare premiums!

Studies show that approximately 30 women need to be treated with P17 to prevent one preterm birth. At $200 per patient, this is very cost effective. That is an expendure of $6,0000 to save the average of $51,000 per preterm delivery. With current pricing, we will have to spend $9 million dollars in P17 therapy to save $51,000. Does this make sense? And people want to know why health care costs so much.

Most of you (greater than 90%) who will be on P17 now will be faced with doing without or paying $1500 per injection out-of-pocket. If you are currently on this medication, make sure that your doctors order enough for you right away to cover the enitre pregnancy. You could have as little as one week. If you are early in pregnancy or planning a pregnancy soon, talk to your doctors about getting this now to have on hand. Most suppliers warrant the drug to be effective for one year.

So, what can you do?

Firstly, contact KV Pharmaceutical and voice your displeasure:

KV Pharmaceuticals Contact Information: investorrelations@kvpharmaceutical.com 

Second, notify your local media outlets about this issue.

Third, write or email your congressman and senator:

http://www.senate.gov/general/contact_information/senators_cfm.cfm

https://writerep.house.gov/writerep/welcome.shtml

Fourth, contact the FDA and find out why they elected to give KV exclusivity for this product. Competition will bring down the price dramatically.

http://www.fda.gov/AboutFDA/ContactFDA/default.htm

Fifth, write to the president:

http://www.whitehouse.gov/contact

Sixth, contact your state Medicaid offices and your insurance carriers. Get them involved

Seventh, get as many of your friends, family members, co-workers, etc. as possible to do the above. 

Eighth, feel free to cut/paste/email the above to as many contacts as you can. Let's make this issue go viral!

If we can get enough of a protest mounted, we stand a chance of averting this "rape" of the healthcare system that is motivated almost entirely by a profit motive. Even if KV decides to not manufacture the drug for fear of losing money, we will be better off than with what they are currently planning.

Thank you.

Dr. D