Uke 14, hjemme fra ferie, ny kontroll på RIksen.

Vi har vært ei uke på Tenerife, kosa oss veldig. Til tross for at det var endel overskyet vær så var det allikevel varmt og godt, vi slapp å ta på mange lag med klær og kunne vase rundt i t-skjorte og sandaler. Knerten virket å kose seg veldig, både med å være i Sydenlandet og å få lov til å henge med Mormor og Morfar. Det blir jo ikke så alt for ofte det skjer.
En kveld flyttet vi barnesengen inn på rommet til Mormor og Morfar, så fikk Mannen og jeg en kjæreste-kveld der nede. Det ble veldig hyggelig, og akkurat det vi trengte. Det var faktisk første gangen det var bare oss to etter at Knerten kom til, de gangene vi har hatt barnevakt tidligere så har det vært fordi vi har skullet i selskap sammen med andre.
Tror vi skal prøve å få til en date igjen med bare oss to om ikke så alt for lenge.

Nå har jeg sluppet nyheten om graviditetet til de fleste tror jeg. Har passert uke 14 nå. Formen er sånn passelig, er mye sliten. Kommer meg igjennom arbeidsdagen greit, og holder meg i gang til Knerten har lagt seg, men etter det så er det som om luften går ut av ballongen. Så blir det sofasliting resten av kvelden, og husarbeidet lider av det. Jeg får vel til å ta litt klesvask, men det er også alt.
I tillegg så har jeg de siste ukene ikke orket varm mat. Stekt/kokt fisk eller kjøtt frister særdeles lite, og middagen er blitt "junk". Jeg får i meg greit med brødmat til frokost og lunsj, og som regel spiser jeg frukt på dagtid. Men på ettermiddag/kveld så er det ikke så mye fornuftig matinntak.

Så med ferie og ville mattilstander, så hadde jeg ikke så veldig lyst til å dra på kontroll til Ernæringsfysiologen. Men på torsdag så var det på tide med ny kontroll på Riksen. Og rett nok, jeg hadde gått opp ca 1 kg, og målsettingen var at vekta skulle holde seg stabil. Men jeg fikk en ny piff til å komme meg i riktig lage igjen, håper bare at jeg klarer det. Sliter fortsatt med ettermiddag/kveld-"ubehag". Det verste er vel at jeg er sulten, men at så mye byr meg i mot.

Hos Proffen så ble det gjort måling av Cervix/livmorhals og den var på 2,8cm nå. Har forsøkt å lese litt tilbake i bloggen, og tror ikke den var så kort forrige gang. Men TACen satt som den skulle, så vi må vel tro at det går bra denne gangen også.  Dessuten kan den faktisk "vokse litt" og bli lengre etterhvert. Bønna lå inne i magen som en liten skjellett-alien, og alt så bra ut med h*n også. Før timen hadde jeg tatt glukosebelastning. 0-testen var på 5,2 og 2-timers-testen var på 7,0. Det vil si at det ikke er tegn til svangerskapsdiabetes på denne prøven, men jeg syntes liksom den var litt i høyeste laget. Proffen var overhodet ikke bekymret, og beroliget meg veldig. Som han sa så var det viktigst å avkrefte at det var tegn til tidlig svangerskapsdiabetes, for det var den typen som ga de verste komplikasjonene. Så da skal jeg kontrollere med glukosebelastnig igjen i uke 26 (jippi). Sukkerlaken er ikke noe spes deilig å ta inn, og jeg brakk meg flere ganger mens jeg drakk det. Men det er vel ikke det verste man skal igjennom her i livet, så en gang til skal jeg klare.

Nå i helga er Knerten, Voffen og jeg alene, Mannen er på fotball-tur. Skal se om vi får til å rette litt på huset ila morradagen, Knerten er ikke akkurat den som hjelper mest til med å rydde. Han er flinkere til å ta ting ut av skuffene for å si det sånn. Men han skal vel sove ihvertfall en times tid, så vi får håpe at jeg orker å få gjort noe da. *krysser fingrene* Håper jeg rekker å få hvilt litt innimellom også.

Nå går det raskt mot påske, og uka før påska skal jeg til Tromsø på kurs. Går slag i slag nå. Tirsdag etter påske skal vi på ordinær UL, og kontroll hos Proffen samtidig. Blir spennende å høre om de ser kjønnet. Og så er det tilbake til ernæringsfysiolog 11. april.
Det går slag i slag nå fremover, håper tia går fort!

XXX

Oppdatering, ADI-pol, kontroll Riksen og magiske milepæler.

Det har ikke gått så bra med bloggingen i det siste.
Til mitt forsvar så får jeg si at jeg har ikke vært så flink til å dele på internett i det hele tatt, jeg har fått en slags sperre... Om det er at jeg er sliten, både fysisk og mentalt, eller om det er noe annet vet jeg ikke. Men sånn er det i allefall blitt.

De siste ukene har faktisk gått ganske fort. Det har vært mye å gjøre på jobb, og ettermiddagene har enten vært fylt av ting å gjøre eller blitt sovet bort. Ja, for jeg er fortsatt ganske trøtt og sliten, så det skal ikke mye til før jeg plutselig sovner på sofaen. Uten at jeg kan huske at det var ett bevisst valg. ;)

Jeg har altså kommet meg over den magiske uke 12, så jeg kan kanskje håpe på at det går mot lysere og mere energirike tider.

Siden sist har jeg først vært på ADI-pol, eller overvektspoliklinikken på fødeavdelingen på Riksen.
Det var etter eget ønske at jeg fikk komme dit, men jeg angret litt før jeg dro innover. Var redd for å få mye kjeft og kritikk, at det slettes ikke ville være hyggelig. Og så måtte jeg veies, noe jeg bevisst hadde unngått så langt. Men at alt som var pakket inn i gapet så langt har vært sunt er langt unna sannheten.
Men både jordmor og ernæringsfysiolog var egentlig ganske greie. Ihvertfall denne første gangen. Vekta har gått opp, og både utgangspunktet mitt før svangerskapet, og den nåværende vekten er høyere enn den var forrige runde. Så det er jo ikke så veldig gøy, og heller ikke optimalt for babyen der inne..
Ernæringsfysiologen pratet mest med meg om:
1) å drikke vann, mest vann.
2) Spise ofte nok, minst hver 3. time
3) velge sunne og lettere alternativer
4) Kutte junken til ett minimum.
Og de første dagene gikk alt sammen veldig bra egentlig. Spesielt når jeg er på jobb og inne i en rutine går det bra. Da fyller jeg isvann på flaska, og spiser 2 fruktmåltider ila dagen i tillegg til frokost og lunsj. Men etter jobb er det ikke så lett, men til å begynne med gikk det bra også. Middag og så ett kveldsmåltid med frukt eller grovt brød e.l. Men de siste dagene har det vært litt mere utfordrende. Noe fordi Mannen har hatt bursdag, vi har vært ute og spist og hatt selskap, og noe fordi vi har vært ute og reist forrige helg. Og nå reiser vi bort en uke fra søndag igjen, så da blir det nye utfordringer.
Jeg skal tilbake på kontroll 7. mars, så da håper jeg at det ikke er for ille... Men med egentlig målsetting om 0kg opp, så er jeg redd det blir problemer...

Jeg har også vært på første kontroll hos Proffen på Riksen. På det tidspunktet hadde jeg jobbet meg opp til en ganske uttalt nervøsitet for om det var liv der inne, det ble jo over TO uker siden sist UL-kontroll. ;) I tillegg hadde jeg prøvd å høre etter hjertelyden med Angelsounden min uten å finne den, ihvertfall ikke sikkert...
Ihvertfall så ble det ganske raskt sånn at Proffen skulle ta UL for å se, og han foreslo å forsøke en ytre UL for han trodde det gikk bra så sent (ca 11 uker). Og der så vi riktignok at det var noe inni livmora, men det lå helt livløst/ubevegelig og vi kunne ikke se hjerteaksjon. Jeg hadde derimot kraftig hjerteaksjon, oppe i halsen. Heldigvis sa Proffen at vi måtte gjøre vaginal UL allikevel, og der var det fult av liv. Bønna lå og veivet med armer og ben som så ut som små klinkekuler, og hjertet fyrte avgårde. H*n ble målt til 11+3 den dagen, hvilket var 4 dager før min termin, noe som jeg selvfølgelig tar imot med takk. Håper det holder seg til ordinært UL, slik at KS helt sikkert blir i august. ;)

Jeg føler meg sikker på TACen denne runden, samtidig som jeg er redd for å bli for sikker og uredd.  Men angsten kommer krypende innimellom uansett, spesielt når det er gått ei stund siden forrige livstegn/ UL-bevis. Gleder meg til jeg begynner å kjenne spark og bokseslag og hikking. <3 p="">
Neste kontroll hos Proffen blir også 7. mars, fint at de får til å samkjøre litt. :)

Nå er vi straks klare for ei uke på Tenerife, det skal bli helt greit kjenner jeg! :D

34+2. WOW!!!!

Noen som sa at tida går fort??? Det hadde jeg aldri trodd den skulle, men nå er uke 34 plutselig passert. Om han skulle komme nå så behøver han ikke engang steroider for å få lungene til å modnes!

Forrige uke gikk med til besøk av min søster med Mann og 2 sønner på 1,5 og 3 år. Superhyggelig og ørbittelittegrann slitsomt. ;) Må si jeg tror det er bra at babyen ikke kommer ut med energien og mobiliteten til en 3-åring, men at vi vokser med hverandre...  Jeg gleder meg til å se Knertens personlighet utvikle seg over tid!

Formen har vært bare sånn passelig i det siste. Jeg har masse kynnere, de er verst når jeg går eller gjør noe aktivt, men kommer også innimelom når jeg sitter i ro. Og så blir jeg så innmari tungpusten hele tiden. Tror det har forbindelse med kynnerne, men det kommer også uten at jeg kjenner jeg har kynner. Å gå opp trappa her hjemme gjør meg veldig tung i pusten, og som regel må jeg sette meg ned og hvile etterpå. Dessuten sliter jeg litt med ryggen på nattestid. Klarer bare å sove på enten venstre eller høyre side nå, så blir sliten i ryggen ila natten. Greier meg som regel til 6-tiden da, før jeg må stå opp...

I går var jeg på kontroll igjen på Riksen. Pga pusten og at jeg har tørstet sånn så var jeg litt spent på om BT og urin ville være bra, men alt var tipp topp. BT 130/75 og urin negativ på både glukose og protein. Henriksen fortalte at man som regel ikke hadde tørste som symptom på svangerskapsdiabetes før den var veldig langtkommet og ga polyuri (at man tisser ofte og mye). Nå tisser jeg en del, men tror ikke det nærmer seg polyuri på langt nær.
Henriksen ville gjerne følge LMH og måle den videre. Aller mest fordi han synes det er spennende å se hvordan TAC'en fungerer sånn på slutten, vanligvis så ville han sluttet med disse målingene etter uke 34. Jeg tenker at det kan være greit å se om det er tegn til at noe er på gang også, om den blir kortere. På kontrollen i går var den fortsatt lang og lukket, men Knerten hadde hodet sitt boret godt ned mot den, rett ned på TAC'en. Så gjorde han ny vekstestimering i går, og Knerten kommer til å bli en stor plugg allerede ved fødsel. Magemålet ligger på 90-percentilen, og han ble anslått til å veie 2800g allerede. Ligger an til å veie i overkant av 4kg ved fødsel. :o  Henriksen var overhodet ikke bekymret over det, men var enig i at jeg nok ikke behøver å ha så mye klær i de minste størrelsene... ;) Han fortalte at det var endel mekanismer rundt dette med stort barn som man ikke enda har forstått, men at de med høy BMI ofte fikk store barn selv om man ikke har diabetes. Og i den gruppen faller jeg. :P
Neste kontroll nå blir om 3 uker, og deretter ukentlig frem til keisersnitt. Det var ikke før lenge etterpå at det slo meg at de ukentlige kontrollene etterpå max ble 1-2 ganger, for det er jo bare 5  uker igjen til Knerten kommer!!! *dåne*
Når det gjelder tungpustheten så mente Henriksen at jeg ihvertfall må måle BT en gang før jeg kommer neste gang for å følge med på at det ikke er noen svangerskapsforgiftning i emning. Har time hos jordmor i neste uke, så det passer jo bra. Dessuten så mente han at jeg kanskje skulle få tatt en UL av hjertet, spesielt fordi jeg har en liten bilyd som dukker opp når jeg er gravid. Jeg fikk gjort en UL i det andre svangerskapet mitt, og det var en normal forklaring på det hele. Men da var jeg mye kortere på vei, og spesielt fordi jeg skal ha keisersnitt så ville han at det skulle kontrolleres på nytt. Hvis ikke så er det fort gjort at anestesilegen henger seg opp i det, og så forsinkes hele KS'et. Men en UL til skal jeg vel alltids fikse!! :)

Etter kontrollen var jeg en tur på IKEA og byttet noen greier og fikk tak i stellebord. Etter det var jeg på besøk hos ei forumvenninne og spiste lunsj, og det var superhyggelig. Fikk treffe den søte jenta hennes på 4 år også, veldig veldig koselig. Etter jeg kom hjem gikk det slag i slag, vi var ute og spiste med noen venner før vi var og så Harry Potter (i 3D). Wiiiiiiiiii!!!!!! Veldig bra assa, har nesten lyst til å se den en gang til... :D Og Knerten var veldig aktiv til de høye kinolydene, kanskje han syntes det var litt skummelt?!

Så i går var det fult program, hvilket vil si at det må legges inn en hviledag i dag. Kanskje jeg får montert sammen det siste strikkeprosjektet...

28+2, kontroll og livet forøvrig

Endelig er 28-ukersgrensen passert, og nå er det virkelig all grunn til å se fremover. I går var jeg på ny kontroll på Riksen, og alt går fortsatt helt fint. Eneste som var var at BT mitt var en smule høyt i den første målingen; 155/70. Men jeg hadde stressa mye for å rekke fram i tide, og det var helt kaos mtp parkering der oppe i går. så når jeg fikk satt meg litt tilbake og pustet litt så sank det til 140/70. Og det er ihvertfall ned mot det som har vært tidligere. Urinen var helt blank, så det er ihvertfall ikke mange tegn til svangerskapsforgiftning ennå! 

Knerten ble målt og sjekket i går også, han veier nå ca 1400g og ligger stabilt ca litt over 75-percentilen. Og det er jo fortsatt innenfor normalen, selv om det er høyere enn akkurat på 50-percentilen. Da ligger han an til å ha en vekt på mellom 3,9 og 4,1 når han kommer ut rundt uke 39. Og det må man jo være fornøyd med. ;D

Henriksen skal ha mye ferie i sommer, og neste kontroll om 2 uker blir hos en annen lege. Det blir jo spennende å se hvem og hvordan det blir. Deretter blir det ikke kontroll på 4 uker, og det går sikkert greit satser jeg på. 

Nå begynner jeg å føle at nå går det fort, og at det er mange ting som må ordnes snart. 

Bl.a. dette med foreldrepermisjon må Mannen og jeg bli enige om og søke om... det første er vel å bestemme om vi tar 100% eller 80% utbetalt. Sannsynligvis blr det 100%, jeg tjener mer enn Mannen og tror ikke vi har råd til å miste dette. Så er det å få avklart dette med ferie for meg, om jeg får både 5 uker i 2011 og 2012, og hvordan blir det da med opptjening for 2013... Mannen ymter frempå om at han vil ha mer enn sine 12 uker, men har ikke sagt hvor mye ennå. Jeg synes det blir kortere og kortere jeg skal være hjemme, men vi finner nok en løsning på dette håper jeg. Trodde egentlig vi hadde en avtale (fra gammelt av...) om at han skulle være hjemme i 12 uker og at den ble stående, men nå vil han altså være hjemme lenger. Da vi begynte å snakke om det ble jeg veldig skuffet, og hormonene satte inn så jeg måttet tute. Men det er absolutt ikke verdens undergang når jeg bare får tenkt meg om... ;) Sikkert fint for Knerten å være sammen med Pappan sin, og så får vi se på dette med ammepauser etc fra jobb for min del. Mulig vi også fikser noe sånn tidskontogreier i en overgangsperiode, men vi får se hvordan det lar seg ordne. Kjenner jeg har innmari sperre for å sette meg ordentlig inn i alle disse reglene, og det er jo ganske dumt. Må skjerpings til!! 

Jeg begynner vel også å få litt nesting-symptomer. Har veldig lyst til å få på plass barnerommet, men sliter litt med å finne ting til en høvelig pris som jeg kan tenke meg. Rommet er malt i lyse blå allerede, og det skal få lov til å beholde den fargen. Så tenkte jeg kanskje å bestille disse wall-stickersene fra thewallstickercompany.com

Men det er mulig at jeg tar i andre farger slik at de matcher dette stoffet jeg har funnet til gardiner.  Det er fra warmbiscuit.com og jeg liker det veldig godt. Eneste problemet er at det blir ganske dyrt med frakt og alt, så jeg får tenke meg godt om... Synes det er ganske kjipt at netthandel fra USA er så vanskelig endel ganger, ikke så mange som shipper internasjonalt, og om de gjør det så blir det sabla dyrt... 

Kanskje om jeg bestiller litt ekstra stoff så jeg kan sy sengetøy/teppe/kant av det så kan det rettferdiggjøre den dyre frakten....??? Og kanskje ekstra trekk til voksiposen også går an... 

Og så har jeg begynt å strikke igjen da. Har gjort nesten ferdig hentesett, ei ullbukse, og to par sokker. Og så har jeg fått tilbake en kjøredress som jeg strikket til nevøene, og den kan jo fortsatt brukes. Tenkte å strikke en ullbody i neste runde, og så blir det vel noen andre småting. Har ett morSigneteppe som jeg har strikket fra  før også, og tviler på at jeg gidder å strikke ett til. Skal legge inn bilde av produksjonen når jeg bare får sydd i knapper og festet alle tråder... 

Fikk en stor sekk med klær av Søstersen da jeg var der oppe for litt over ei uke siden, og skal gå igjennom alt det en gang til snart. 

Må få litt oversikt over hvor mye jeg har i hver størrelse før jeg går til innkjøp av noe mer. Tror ihvertall at vi trenger noen pysjer. 

Og så er det vogn og bilsete da. Det blir kanskje kjøpt sammen, men vi får se. Jeg lurer litt på en TFK joggster med utskiftbart forhjul, men er langt i fra sikker. Blir bare mere og mere usikker jo mer jeg forsøker å lese om det. :p  Håper at Mannen snart greier å engasjere seg litt i dette, han er litt mer teknisk opptatt enn meg... 

Stellebord og sprinkelseng tenkte jeg å få tak i på gode gamle IKEA:  

Hensvik

Gulliver

Stellebord Gulliver

Tror kanskje jeg liker serien fra Gulliver best, blir litt for mye snirkler med Hensvik. Håper at det skal gå an å sette hjul på stellebordet fra Gulliver, slike som kan låses. Da får jeg litt mere fleksibilitet innpå badet, og kan lettere sette bordet til siden sånn at jeg får opp skuffene på baderomsinnredningen... Og så kan jeg ha kurver med litt bleier, kluter, stelleprodukter og klær i på hyllene under, det blir sikkert supert. Skal forsøke å planlegge IKEA-tur med Mannen om ikke så alt alt for lenge... 

Dette ble jo ett langt innlegg. :p 

Er sinnsykt sløv med skrivinga og skravlinga både her og i diverse fora for tiden, men i dag har jeg fri. :) 

Slenger med en ny sjekkliste i det samme.

OPPDATERT SJEKKLISTE: 

Termin: 31. august 2011, og det blir stående! 
Planlagt KS: .Sansynligvis ca 39+0, dvs 22. august!  
På vei:  28 uker + 2 dager

Lengre på vei enn noen sinne:  10 uker + 3 dager

Igjen til termin: 82 dager/ 11 uker + 5 dager
Kjønn:  GUTT!!! 
Utålmodig: Nei. Begynner å bli litt stressa over alt som må fikses først!
Hodet ned: Check! Ligger med ryggen opp langs høyresida og ansikt, hender og ben ut mot venstre. Så all aktivitet kjennes omtrent på venstresida. 
Aktivitet innenifra: Nærmest konstant, og i tillegg kjennes det at han beveger på seg der inne. Kjenner en fot som gnir seg langs innsiden av magen, liksom. Snakker om Alien. :)  Og endelig har Mannen også fått kjenne, Knerten har vært ganske unnvikende så fort Pappan har nærmet seg tidligere. 
Bestemt navn?: Vi er nede i en liste på 4 navn som vi er enige om, hvor Mannen og jeg har hver vår favoritt... 
Vektøkning til nå: ? ja, absolutt! 
Barnerom ferdig:  Nei. Har begynt å se på ting, og planlegger, men heldigvis sover vel Knerten inne hos oss ei god stund uansett. Har veldig lyst på noe elefant-tema, men vi får se. 
Alle innkjøp ferdig: Skal få  vogge av Søsteren, mangler vogn, seng, bilsete, lekegrind, stellebord, stelleutstyr, og ALT annet. 
Strekkmerker: Nei, ikke enda....
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: Planlagt KS. .
Plager: HALSBRANN. Trøtt og sliten. Ødemer i beina nå som det er så varmt.  Bekkenet er litt til og fra,- bra så lenge jeg ikke jobber...

Jobb:  50% dagarbeid, og jobber hver andre dag f.o.m. uke 20. Dvs: ma-ons-fre, tir-tor. 

Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ikke spesielt. Spiser mest på morgenen og formiddagen, etter det blir jeg veldig fort mett. 
Noen matkikk?:  MELK, brødskive med servelat, majo og agurk. 

Annet:  13. uke med 17P sprøyter. Gått på jern i 2 uker, skikkelig jernmangelanemi. 

Lenge siden sist.

Men sånn situasjonen er nå så kan vi vel leve etter mottoet "no news are good news"!

Jeg hr vært ganske bizzi de siste ukene, mye både på planen og i hodet. Og så har jeg vært så innmari sliten... Var på kontroll på Riksen forrige tirsdag (ikke noe nytt, alt vel) og tok blodprøver i etterkant av det.   Og det viser seg at jeg har lav blodprosent på 9,9 og lave jernlagre. Så nå er jeg i gang med jerntabletter.... Ikke nok med mixtur og andre ting som er litt skånsomme på magen, må ta 200mg om dagen ihvertfall frem til neste kontroll. Jeg var veldig bekymra for å bli helt obstipert, men så langt så går det nogenlunde greit selv om det er blitt hardere.  Håper ihvertfall at Hb'en stiger og energien kommer tilbake etterhvert som jeg knasker jern.

På torsdag så var jeg tilbake til min kjære jordmor på besøk også. Jeg hadde bare SMS'et med henne om jeg kunne komme, og ikke sagt rett ut at jeg var gravid. Så hun ble superglad og rørt og bare helt lykkelig på våre vegne. Det var veldig koselig, og nå skal jeg gå til henne noen ganger før barnet kommer. Litt fint å få den normale biten av ett svangerskap også, ikke bare 100% fokus på livmorhalsen og vekstestimering. Skal forsøke å avtale en dag jeg kan ta med Mannen til henne også, og at vi kan gå litt igjennom det som vanligvis skjer ifm keisersnitt, hva som blir Mannens oppgaver etc. Jeg må innprente i ham at det er greit å ta MASSE bilder, også på operasjonsstua, og at noen MÅ ta bilder ved veiing etc. Han kan noen ganger være litt forsiktig i sånne situasjoner, og da tør han ikke alltid være sånn frempå.

I helga så var jeg oppover i Tr.heim i forbindelse med at jeg skulle på reunion fra ungdomsskolen. Bonus ble å tilbringe masse tid med nevøene, og det er alltid kjekt. I tillegg gikk Søsteren og jeg igjennom alt babytøyet jeg skulle få, og det er nok besparelser på flere 1000 kroner i den haugen med klær som er klar til Knerten. Skal gå igjennom og vaske det en gang til, tenkte jeg, før det legges inn i skapet og er klart. I tillegg skal vi få ei vogge til å ha på soverommet og som blir soveplass til å begynne med, og ei elektrisk vogge som vugger babyen på dagtid om han har vansker med å finne roen. Mamma og Pappa kommer kjørende nedover til oss om litt over ei uke, så da tar de med det i bilen. Det de ikke hadde var bilsete, stellebord og sprinkelseng. De to første var lånt, og sprinkelsenga er fortsatt i bruk. Så da er det ting som må anskaffes om ikke så lenge. Må se litt på løsninger på badet mtp stellebord der, er det viktig å ha det inntil en vegg? Tenker det er kjekt å ikke ha det så langt unna vasken, og lurte på om det kunne stå foran badekaret? Kanske det finnes noen på hjul (som kan låses)??? Må lete litt på nettet....

27+2 i dag, og jammen går det ikke fort mot neste mål; 28 uker og 3. trimester!!!

Med fare for å gjennta meg selv...

Jeg har vært på kontroll i dag, og alt var helt supert!! :D

LMH holder seg stabil,- lang og lukket.  Jeg synes det så ut som om spalten i mellom var mørkere, dvs enten fylt av væske eller noe sånt, slik at man kunne mistenke at den ikke var så patent som før, men Henriksen sa at det bare var slimproppen. Og det er jo en naturlig forklaring som man bare må kjøpe ;)
Ihvertfall når proffesoren sier det. Men det var nå bra å få en forklaring ihvertfall.

Knerten vokser og ser ut til å trives der inne. Over 800g nå, og har flyttet seg til 75 percentilen på både vekt, femurlengde, mageomkrets og hodeomkrets. Bare han ikke fortsetter å hoppe oppover percentilene så er det vel greit, håper jeg. Han skal jo uansett ikke fødes, må lese meg opp på eventuelle problemer hos barn med høy fødselsvekt...  Men ikke før det eventuelt ser skikkelig ille ut, ingen grunn til å bekymre seg unødvendig.

Mor ble jo også sjekket, BT i dag 125/65 og urin negativ. Hadde til og med husket morgenurin i dag (kryss i taket), så da føler jeg meg trygg på at det er korrekt. Jeg har nok fått en soppinfeksjon, ihvertfall så klør det noe helt makabert. Så siden jeg fortalte om det så tok han dyrkning fra skjeden i dag igjen, for å være på den sikre siden at det ikke er baselusker der inne som må behandles.

Før jeg dro innover i dag formiddag var det forresten en litt ubehagelig episode; Da jeg var ute og luftet hunden så hadde jeg sinnsvakt masse halsbrann, og jeg følte meg dårlig. Dette var før jeg hadde spist ordentlig, så jeg tenkte at det var årsaken. På slutten av turen var det så ille at jeg følte jeg måtte skynde meg å få i meg mat, og ikke minst melk. Kom inn og sprang opp trappa til kjøkkenet. Fikk akkurat ut kartongen med melk før det går helt rundt for meg og jeg omtrent hyperventilerer. Rakk å legge meg på sofaen, men det føltes som om jeg skulle besvime. Ble ganske raskt bedre, og bortsett fra da jeg skulle reise meg fra sofaen igjen så har jeg ikke kjent noe mer til svimmelheten.
Det er nok ganske sikkert blodtrykksfall som forårsaket anfallet, men det var ikke særlig behagelig. Skal ta det litt mer med ro fremover, spesielt når jeg reiser meg opp etc. Hadde ikke vært spes. gøy å besvime oppå magen!

P.S. På Riksen i dag var det noen som jeg følte så veldig på meg da jeg meldte meg og sa jeg skulle til Henriksen.... om det er noen som "kjenner" meg fra bloggen, SM eller SG så er det bare å melde seg! ;)

22+2, påsken er over og ny kontroll

Har hatt ei super påske på fjellet sammen med familien. Koset masse med nevøer, og hatt hyggelig samvær med søster og søskenbarn med familier. Min fetter og hans kone skal i gang med samtaler mtp IVF og surrogati, for hun er født helt uten livmor og kan ikke bære frem ett barn selv. Så nå skal de undersøke litt mtp IVF, og så er det en venninne som vil være surrogat for henne. De bor i England, så der er det lov. Det blir veldig spennende, og jeg håper det lykkes for dem. En ting som min fetters kone sa som jeg ikke helt forstår, er at de bare ønsket å gjøre ett forsøk, altså overføre ett befruktet egg en gang. Om det da ikke gikk så hadde de forsøkt, og da ville de gi seg. Jeg forstår godt ønsket om å ville skjerme surrogaten, men synes liksom det er litt "bortkastet" om de får mange fine befruktede egg ved IVF som de ikke får brukt... Men det er sikkert mange aspekter av dette som jeg ikke helt skjønner. Håper ihvertfall veldig på deres vegne når de etterhvert kommer i gang.
Ellers så er min venninne nå for tiden i Dk for å gjennomføre IVF med donor. Det blir også veldig spennende å se hvordan dette går. Litt teit at det falt på påskeuken, for hun måtte dra nedover så tidlig fordig hun ikke fikk tatt UL her hjemme. Så det blir over 1 uke tilsammen der nede fordi eggstokkene hennes ikke jobbet fort nok. Men nå er det bestemt uttak på torsdag og innsetting lørdag, så nå blir det veldig spennende fremover!!

I min verden så går alt forstatt på skinner. Var på kontroll igjen i går på Riksen, og livmorhalsen så riktig bra ut fortsatt. Målt til 3,3-3,8 cm og fortsatt lukket. Og fortsatt også lukket over TAC'en.  Jeg hadde forøvrig kjent helt riktig på turen innover, Rakkerern lå og trampet på LMH min!! Og så gjorde han vekstestimering på lillegutt, og han ble anslått til 556g, Hodeomkrets 20,0 cm og maveomkrets 18,3 cm,  Femurlengde på 3,66 cm. Alt lå på 50-percentilen unntatt maveomkrets som var oppe i 75-percentilen. Men alt i alt så det veldig bra ut, og det aller viktigste med disse målingene var å ha ett utgangspunkt mtp videre kontroller. Også i går var urinen bra, og BT var 130/70, altså vledig bra. Jeg synes jeg har antrdning til ødemer i anklene, og håper at dette ikke går på veldig fremover. Skal se om jeg finner meg noen støttestrømper, men vil helst ha noen som er helt glatte. Får se om jeg finner noen, ellers så får jeg bare kjøpe vanlige.
Ellers så har jeg litt plager med halsbrann fortsatt. Men det som plager meg aller mest akkurat nå er ryggen/bekkenet. Den slo seg skikkelig vrang etter bilturen hjem fra påskefjellet på mandag, og ble bare verre og verre utover dagen i går. Det har vært en pine å bøye seg eller å bevege på beina innimellom. Det ble litt bedre til i dag morges, så jeg har vært på jobb i dag og klart meg greit. Om det fortsetter sånn så tror jeg at jeg skal bestille meg en time hos kiropraktor, men jeg har funnet noen øvelser som jeg kan gjøre også. Men øvelsene er vel egentlig forebyggende, og akkurat nå så tror jeg neppe jeg er i stand til å gjennomføre dem.

Og nå er jeg HELT sikker på at jeg kjenner spark på utsiden. Det gjelder bare å kjenne på riktig sted til riktig tid. Håper Mannen også snart kan få kjenne det, tror han begynner å glede seg litt. Vi diskuterte litt navn mens vi kjørte opp på fjellet, og har vel noen alternativer som er aktuelle og som vi begge liker. Men vi må tenke litt mer på det, og se om vi finner flere alternativ.

:D

13+1 og andre kontroll på RH.

Hmmm, trodde jeg hadde postet et innlegg i går, men fant det under kladd nå… Da får det heller komme sent men godt… ;)

I dag var jeg altså 13+1 og hadde time til min andre kontroll på RH. Tok meg litt over en time bare å kjøre inn til parkeringa, men det var bra det gikk såpass fort, for jeg var litt ute i siste liten. Og urinprøve hadde jeg helt glemt, så da jeg kom opp så fikk jeg tisse på en kopp der oppe så de fikk sjekket. Helt negativ urin heldigvis, var litt scheptisk fordi jeg syntes jeg hadde tissa så ofte mens jeg var på tur, og at det var litt vondt akkurat på begynnelsen. Men jeg tror egentlig at det bare er livmora som ømmet litt på ei sprengt blære, for det har alltid kommet rikelig. JM målte også BT, og det var på 130/65, og de var veldig fornøyd med det. Ingen som ba meg om å veie meg, vet ikke om jeg bare skal være glad til eller om det hadde vært godt for meg å få litt kjeft…

Så fikk jeg komme inn til Henriksen etter litt venting. Han hadde student med seg i dag, men studenten var veldig diskret og flink til å se vekk når jeg kledde av meg, la meg til på bordet, etc. Han virket ganske oppegående til student å være, men mistenker at han kanskje ikke er kommet så langt ennå. Man må vel bare være forberedt på å møte studenter på ett universitetssykehus, og for min del så er det ikke så stort problem. Er det noen som virkelig må lære seg at vi alle er forskjellige og ser forskjellig ut så er det legestudenter.

Henriksen var hyggelig som vanlig. Ble ikke så mye snakk før jeg måtte av med klærne og hoppe opp på benken. Han startet med å ta en bakterie-undersøkelse, men han tok bare helt ytterst i skjeden. Måtte advare om crinone-klin, men det oppdaget han ganske fort selv. Jeg er forresten ferdig med Crinonen nå, siste dose satt i går!!!! YAY! Etter baktus så var det vaginal UL for å se på LMH. Han syntes TAC-en lå veldig fint, og virket tett. LMH under TAC-en målte han til 3,3 cm, og det er vi fornøyd med. Har sjekket i bloggen min fra målinger jeg hadde ved 13 uker sist gang, og LMH ble da målt til 3,6. Men det dreier seg jo om helt andre mål, dvs hele LMH og litt godvilje til. Jeg mener jo at jeg allerede ved 13 uker hadde antydning til nebbing, dvs kiledannelse, fra indre mormunn, og at dette ikke ble tatt hensyn til men gladelig ble tatt med som en del av LMH. Så nå er jeg virkelig fornøyd med 3,3 cm som virkelig er funksjonell lengde, og det var til og med deler av LMH over denne som var god og lukket men som vi ikke brøy oss med å måle. :D

Etter vaginal US så gikk han videre til abdominal da han skulle se på fosteret. Og tror dere ikke at bamsemumsen var forsvunnet og at det nå i stedet lå en alien der inne. Med kjeveben, ryggrad, hjerte som slo og alt som det skal være. Han målte ikke full lengde (CRL) i dag, for fikk ikke noe godt bilde som viste hele fosteret, men målte hodet (BPD) til å være 12+5 dager (fikk ikke med meg cm). Han mente det var bra, og at man ikke behøvde å måle mer nøyaktig på nåværende tidspunkt.

Og igjen så glemte jeg å be om å få med med bilder. Men det er litt rart, for selv om jeg jo ser at det er begynnelsen på ett lite barn som ligger inni magehulen min, så greier jeg ikke å tenke at det er mitt. Og at jeg skal få møte h*n i levende live og se det vokse opp. Det er meg liksom helt uvedkommende, og det eneste jeg greier å fokusere og tenke på er denne LMH som må holde seg stabil. Uten at jeg egentlig relaterer dette til at det betyr at det kommer baby utav det om alt går bra. Så alt som skjer fremover er med forbehold og med følelsen av at jeg bare skal være gravid i noen uker til. Håpet er jo der selvfølgelig, men det er langt derifra og til at jeg knytter meg særlig til den som er i magen.

1. kontroll på RH

Og alt gikk bra. ;)

Først var det ei jordmor som "plukket meg opp" i gangen mens jeg satt og ventet, og hun tok BT, og U-stix før hun skrev ut helsekort for meg. Ei ordentlig koselig JM var det.
Professoren var grei som sist, og gjorde UL utenpå magen. Det var fortsatt liv der inne, og han syntes ikke det var noen vits i å undersøke noe nærmere så tidlig. Men jeg fikk se Bamsemumsen igjen, og hjertebanken var like tydelig som sist. Målte CRL til 2,46 cm i dag, og det tilsvarer 9+0. Men  ble jo ikke så nøyaktig måling, så holder enda på 9+1, jeg. Fikk beskjed om å fortsette med crinone til ca uke 13, for han mente at kroppen nå hadde vent seg til et visst progesteron-nivå, og at det å kutte den ut før uke 12-14 kanskje kan ha uheldig virkning. Jeg skal tilbake dit i uke 13, dvs uka etter jeg er på Tenerife. Det passer egentlig fint, selv om jeg synes det er leeeenge til neste gang.... Kommer sikkert til å bli usikker mange ganger før den tid, men nå snart kan jeg kanskje bruke Angelsounden min igjen for å få bekreftelse. Behøver ikke å bruke den så ofte, og akkurat nå så er jeg jo beroliget for en liten stund. Prof'en skulle sørge for at jeg fikk fødeplass på RH, og at jeg får komme inn dit på ordinær UL. Og så satte vi opp endel kontrolltimer fremover, sånn at jeg kan gi beskjed til jobben. Og han syntes heller ikke at jeg skal gå vakter, det var han helt enig i.
 Etter kontrollen var jeg først på Laben og fikk tatt de vanlige blodprøvene i svangerskapet. Og så på apoteket for å hente ut mere Crinone, samt å kjøpe Canesten, tror jeg har fått meg en soppinfeksjon. Prof'en hadde ikke tro på at det var Crinone som gjorde meg så sår... ;)  Så da får vi se, da.

Etterpå dro jeg til IKEA for å kjøpe inn noe vi manglet til kjøkkenet vårt, og nå i ettermiddag/kveld har vi ryddet og ordnet i huset. Jeg er usannsynlig sliten, tror det blir en tidlig kveld...
Skulle vært innom div. forum og blogger og lest/kommentert, men får se hvor mye jeg makter med i kveld... Håper å få litt overskudd igjen snart!

På Riksen i dag.

Tore Henriksen var en ganske hyggelig mann han.  :)
Husker ikke alt vi snakket om, men han var ihvertfall helt enig i at det jeg skulle ha var en indre/abdominal cerclage. Erfaringen i Norge er minimal, sånn som vi visste. Han og kirurg Rokkones hadde gjort 3 stk de siste ca 10 år. Av disse hadde det vært 1 MA, mens de andre 2 hadde vært vellykkede. Men det går jo ikke an å lage statistikk på 3 stk!!!! Han virket positiv til at jeg dro til USA, og syntes 5000$ var vel verdt pengene. Han visste ikke helt om det lot seg gjøre å få det dekket av folketrygden/helfo eller hva det er, men var absolutt villig til å skrive en erklæring om dårlig erfaring her i Norge.
Han sjekket LMH min i dag, og den var 2 cm lang. Definitivt alt for kort ifht normalen. Uten at det spiller så fryktelig stor rolle mtp anleggelse av TAC.
Vi ble enige om oppfølging der oppe hos ham, og hver 2. uke i utg.punktet ved neste svangerskap. Når jeg blir gravid ;) skal jeg bare sende han ett brev, så skal han kalle meg inn til kontroll. Mail funket dårlig, i følge ham selv, han kan fort komme til å slette den fra en overfylt mail-boks. Han var positivt innstilt til å forsøke progesteron. Han sa at de i Norge har vært avventende til dette, da forskningsresultatene har vært noe varierende. Men i min situasjons å synes han at det kan være forsøket verdt.
Antibiotika var han mere skeptisk til. De vanlige bakteriekoloniene har jo en funksjon, og hvis vi slår ut dem er det egentlig større sannsynlighet for at det skal oppstå en uvanlig og resistent bakterie som forårsaker uhumskheter. Derfor ville han heller ta dyrkning, og om den bare viste "normal bakterieflora" så ville han avvente AB. Jeg synes det er en bra løsning. Jeg tror nemlig ikke infeksjon har noe med saken å gjøre i det hele tatt, og at de bakteriene som er funnet hos meg er et resultat av at LMH har åpnet seg og at fosterhinnene er blitt eksponert.
Han ønsket å få epikrise fra Dr. D, og han ønsket spesielt at det skulle stå litt om rettningslinjer mtp hva de skulle gjøre om det ble slik at f.eks vannet gikk, jeg fikk rier, infeksjon eller andre ting som gjorde at man måtte avslutte svangerskapet før fosteret hadde sjangser til å overleve. Skulle man da ta ut fosteret OG TAC'en, og hvilket snitt skal de gjøre for å ta ut fosteret, vanlig KS, eller vertikalt snitt? Dette vil jo da primært gjelde mellom uke 12 og uke 24. Før den tid skal man kunne gjennomføre en utskrapning, så vidt jeg vet. Men det skal selvfølgelig ikke bli noen problemstilling.

På torsdag hadde jeg egentlig time til etterkontroll på SØF. Jeg ringte og avbestilte den i dag. Føler at jeg ikke har behov, vet ikke hva jeg skulle sagt til Dr.Gyn. Kanskje jeg sender han en mail i stedet. Ingen vits i at det skal være sure toner oss i mellom, selv om jeg kanskje er litt bitter. Det kan jo hende at jeg kommer inn akutt til SØF en gang.

Ja, forresten. Neste gang skal jeg føde på Riksen. Eller dvs, det blir jo planlagt KS, da. Men alt skal ihvertfall skje der inne, mm det er noe akutt som jeg ikke kan reise 1,5 time for å få sjekket. ;)

Time på Rikshospitalet.

I dag skulle vi altså innover og få ordentlig oversikt over mulighetene og tilbudet i Norge. Mannen hadde tatt fri jobb for å bli med, for jeg syntes det var viktig at han fikk høre hva de sa selv, og at det ikke bare ble jeg som fortalte han det etterpå. 

Vi dro hjemmefra ca 7.40, og kjøreturen innover tok ganske nøyaktig 1,5 time. Så vi hadde noen minutter til gode før jeg hadde time 9.30. Det var på fødepoliklinikken, og det var litt spesielt å sitte der med alle jordmødrene tuslende rundt seg og med alle de gravide. Men det gikk nå engang bra. Ei av JM ville ha helsekortet mitt før jeg skulle inn, men jeg fikk nå sagt ganske rolig at "jeg er ikke gravid". 

Bare noen minutter etter skjema ble vi ropt inn, av en dame. Det hadde vi jo ikke ventet. 

Det var for så vidt en hyggelig overlege (Ellingsen), men det første hun sier er at hun beklager, og at hun skjønner at vi skulle vært hos Dr. Henriksen, og at det hele var en stor misforståelse fordi denne uken hadde han fått innvilget ferie, litt sånn i etterkant. Og han hadde presisert at jeg skulle settes opp til han, utenfor ferien, men det hadde altså blitt krøll. 

Jeg var vel egentlig bare litt paff. Hadde forberedt meg mye til å få møte ham (men hadde en liten anelse om at det kom til å bli slik, etter at Knærten fortalte om ferien hans...), hadde forberedt hva jeg skulle spørre om, hva jeg skulle be om etc, og nå visste jeg liksom ikke hvor jeg skulle begynne, om jeg måtte begynne å forklare Dr. Ellingsen alt på nytt eller hva. 

Det viste seg jo også at hun ikke har så mye erfaring med TAC hun heller, det er svært få pasienter i Norge som har fått dette. Hun tvilte på at noen hadde gjort flere enn en håndfull, TOTALT. Hun kunne fortelle at de utføres laparoskopisk i Norge, uten hjelp av 3D-robot e.l.  Hvilken suksessrate eller komplikasjonsrate de hadde, kunne hun ikke si noe om. Men at det var svært få andre i Norge som hadde fått dette, og dermed også hadde gått gravid med en TAC. Hun lurte litt på hva jeg følte jeg hadde å tape på å forsøke en operasjon i Norge, og vi fikk fortalt at vi nok ikke trodde at vi orket å forsøke flere ganger enn denne siste, om det går galt på samme måte en gang til. Og da vil vi ikke satse på at noen i Norge kanskje får til å legge en god TAC... Hun forsto dette. 

Laparoskopisk TAC uten robot har forøvrig en langt dårligere statistikk enn åpen TAC, spesielt når den gjøres av uerfarne. Og det må faktisk alle operatørene i Norge kalles. 

Hun nevnte også bruk av antibiotika som forebyggende i ett nytt svangerskap, helt fra 1. semester. (f.eks dalacin mente hun). Hun mente også at det ikke var noe i veien for å forsøke progesteron i en eller annen form. Hun mente at min situasjon var såpass spesiell at hun tenkte at "alt må prøves" om jeg blir gravid igjen. Og hun mente at det absolutt var på sin plass at jeg fikk oppfølging hos dem i neste svangerskap, det skulle ikke bli noe problem. Heller ikke om vi valgte å reise til utlandet for å få lagt TACen. 

Mannen var vel den av oss som holdt muligheten mest åpen for behandling i Norge frem til vi var på denne timen. Men han ble vel så paff han også, både av at vi traff en annen enn det vi forventet, at hun hadde så lite erfaring med det hele (selv om hun nok har omtrent samme erfaring som dr. Henriksen), at hun mente at operatørene i Norge er såpass uerfarne, og i det hele tatt. Han fikk blåst ut litt om hvor lite fagsterke han synes det Norske helsevesenet er generelt, og folka på SØF spesielt. Han synes nok at dette med å vente og se som vi har fått høre så mange ganger, og at vi har måttet kjempe og stå på for å både få ekstra oppfølging og å få den forrige cerclagen er helt utrolig frustrerende. Og jeg er jo enig i det. 

Så mens vi satt der ble vel avgjørelsen om å dra til USA tatt. Det eneste er at vi får se om Mannen får til å være med, men hvis ikke så blir foreldrene mine med, det har jeg allerede sjekket. Det er klart at det beste hadde vært om vi fikk til å dra vi to sammen, men det som er viktigst er at vi kommer i gang og får gjort det om ikke så lenge. Synes jeg. 

Jeg fikk grått litt i dag også, men sånn blir det lett når vi snakker om det vi har mistet. 

Dr. Ellingsen mente at jeg skulle komme tilbake og snakke med dr. Henriksen. At det sikkert var greit å fortelle han litt om hva vi tenker fremover, og at vi fikk bygget en litt mer personlig kontakt. Det vil antageligvis være han som følger meg opp om vi blir gravide igjen. Vi ønsker at han kanskje skriver ett skriv om at kompetansen på området i Norge er dårlig, at de kanskje ikke har noen erfaring med å gjøre det i en så spesiell "case"  som jeg er, med congenital/medfødt cervix insufficiens, og at dette skrivet kan brukes til å søke om å få ettergitt ihvertfall noe av det vi legger ut for å reise til USA for å få det gjort. Tror at de fleste av de TACene som er gjort i Norge er på de som har operert bort deler av LMH pga kreft. Og det gjelder jo ikke meg. Men vi forventer å måtte betale det hele selv, og $5000 hos Dr. Davis er slett ikke så ille. 

Etter vi var kommet hjem igjen så ringte Ellingsen meg på telefonen, og da hadde hun ringt Dr. Henriksen hjemme  for å diskutere litt med han. Han hadde vel begynt å organisere litt for at jeg skulle opereres her, men forsto at jeg ville opereres av noen som har erfaring. Han trodde nok ikke det ville bli så lett å få dekket utgiftene, men det er som sagt ikke det viktigste for oss. Men det skader ikke å forsøke.


Nå skal jeg skrive ny mail til Dr. D!! :D

Gynekolog på volvat.

vel, hun hadde absolutt ikke mer peiling enn mine tidligere gynekologer. Men hun ringte ihvertfall til Tore Henriksen på Riksen og fikk lagt frem saken for han. Selv om hun selvfølgelig ikke hadde fått med seg alt riktig da hun ringte, så fikk hun ihvertfall han litt interessert. men han kunne ikke love at han hadde tid til å se meg før sommerferien, men han skulle se hva han kunne gjøre. jeg hadde med meg alle minde dokumenter fra sykehuset, og en oppsummering om alt som er fra min sykehistorie. Helt fra begynnelsen av utredning av infertilitet.

Henriksen kunne si dette; TAC er det som er en mulighet for meg videre (men sa ingenting om prognose på dette hos meg). Jeg har fått påvist muligens Uterus Arcuatus (en slags innbuktning av toppen av livmoren) ved hysteroskopi, og dette i tillegg til sviktende/kort LMH mente han 1. var medfødt og 2. sannsynlig kunne være årsak til abortene, at det ble for liten plass der inne og for stort trykk på LMH.
Dessuten sa han at det var en annen som utførte operasjonene, og at "de" hadde gjort 3 stykker... aner ikke hva det betyr, om det er det siste halve året er det kanskje ok, om det er noensinne er det alt, alt for lite. De har gjort operasjonene med laparoskopi (dvs kikk-hull) og før svangerskapet. De statsistikkene jeg har sett favoriserer åpen operasjon og i uke 10-11 i svangerskapet. Og de som er gjort før svangerskapet har også i noen tilfeller opplevd sekundær infertilitet. Akkurat som om vi ikke har problemer nok med fertiliteten i utg.punktet... men det spiller kanskje ingen rolle så lenge man planlegger IVF uansett, men vi har jo alltid et ørlite håp så lenge vi fikk det til selv den ene gangen.
Men jeg må vel bare smøre meg med mere tålmodighet, og vente på at jeg får stilt de kritiske spørsmålene selv.

Hun gynekologen skulle ihvertfall sende en ny henvisning, direkte til han, som han skulle ha i hende i morgen. Og jeg ba henne presisere at det var viktig for meg å komme inn til han så snart som mulig.  
Hun undersøkte meg og fant en liten morkake-rest, men den var ca 12mm bare og vil komme ut av seg selv. Og det er jo greit å vite at jeg kanskje kan regne med å blø mere, ellers så kommer det sannsynligvis ut med neste mens. Og de anbefaler ikke p-piller, men heller kondomer som prevansjon. Skikkelig romantisk, etter 131/2 år sammen så skal vi plutselig begynne med kondom igjen. *oppgitt*

Jeg skal ihvertfall få skrevet alle disse mailene til de utenlandske legene snart. må bl.a. spørre hva de mener er et minimum av erfaring for operatøren, om de mener at med vår fertilitetsproblematikk så bør TAC'en legges før eller i graviditeten, hvor mye det ca kommer til å koste, hvordan de vil vurdere prognosen for at vi kan lykkes med TAC og mange mange andre ting.

16+0 og ny kontroll.

I dag var jeg på atter en kontroll hos Dr.Gyn. 
Orker ikke å skrive så fryktelig langt om dette i dag, men Håpet lever fortsatt i beste velgående, vokser og ser ut til å trives der inne. Ligger og spreller med armer og ben, beveger seg masse. Livmorhalsen ble i dag målt til 2,8-3,1 cm, hvilket jo er kortere enn 3,6cm som den var for 2 uker siden. Men Dr.Gyn mente at det var vanskelig å sette målepunktet på nøyaktig samme plass fra gang til gang, og mente at dagens måling ikke er noe å bekymre seg over. Med andre ord så kunne jeg nå senke skuldrene og slappe av. 
Uten at jeg er helt overbevist, selvfølgelig.... 
Ny kontroll først om 4 uker, men i mellomtiden skal jeg på ordinær UL og hos JM en gang.  Kan få komme flere ganger hos JM også om jeg vil, men vi får se hvordan det går.  

16 uker (fra babyverden)

Fra 16 uker og 0 dager til 16 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 135
CRL: 11,5 cm
Full lengde: 16 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken. Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser et ut igjen i fostervannet. Noen av avfallsstoffene begynner å samles i tarmen.

Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg bevisst?

første jordmorkontroll, 15+3

I dag har jeg vært på kontroll hos min kjære jordmor. Hun kjenner meg fra de forrige svangerskapene, selv om jeg ikke rakk å komme på time til henne sist gang. Den gangen måtte jeg i stedet ringe henne fra sykehuset og fortelle at jeg mistet, og det syntes hun selvfølgelig var veldig trist. Så jeg tror hun ble ekstra glad da jeg ringte for å avtale at jeg skulle komme til henne denne gangen. Hun sa i dag at hun hadde blitt helt på gråten etter den telefonsamtalen.

Da jeg kom dit til avtalt tid i dag så var det ingen på helsestasjonen og jeg fikk ikke tak i henne på mobilen. Jeg tenkte et øyeblikk at jeg hadde tatt feil av klokkeslettet, men trodde ikke egentlig det. Forsøkte å ringe henne, men fikk ikke kontakt. Så da sendte jeg bare en melding om at jeg var her til avtalt tid, og at jeg gikk i butikken så lenge. Hun ringte meg ganske snart etter, hadde vært i ett møte, og hadde tatt feil av tiden jeg skulle komme. Så det ordnet seg heldigvis ganske kjapt, jeg HATER å vente!

Da jeg kom tilbake fra butikken var hun der, og vi gikk inn på kontoret hennes. Vi pratet mye først, om det å være gravid igjen, og hvordan det gikk rent psykisk. Jeg innrømmet at jeg jo er engstelig, og at jeg synes det har vært godt å få komme på kontroller på sykehuset hver 2. uke slik det har vært så langt. Og at jeg gruer meg til det etterhvert skal bli lengre i mellom. Vi avtalte at om det ble 4 uker i mellom på gyn.pol, så kunne jeg komme til henne 2 uker i mellom der, så det ikke ble så lenge mellom hver kontroll. Det er fint.

Vi snakket også om at jeg i tillegg til engstelsen rundt det å miste på nytt, antageligvis også måtte gå igjennom en ny sorgprosess over tapet av de to gutta mine, og at det nok kom til å farge gleden over dette svangerskapet en god stund fremover. Og at det var en naturlig del av det hele. Jeg har egentlig følt meg litt deprimert og tiltaksløs den siste tiden, og tenker nok mye på gutta. Så det er kanskje en naturlig forklaring på det hele.

Ellers har jeg gått opp endel i vekt, og det var bare fint å få en pep-talk fra JM ang dette. Hun er overhodet ikke fordømmende, men fokuserte på det å ikke ha så høyt blodsukker så ofte, da det kan gå utover babyen og at den kan bli stor. Og det er jo slike argumenter som forhåpentligvis kan nå inn hos meg, så kanskje jeg kan ta meg sammen og ikke kooooose meg så mye fremover. Skal kose meg med frukt heller!

Hun undersøkte meg og kjente på magen min. Mente at hun godt kunne se forskjell på bare en tjukkemage og en gravidemage, og at jeg definitivt hadde en gravidemage. Er nok et trenet blikk det der...:D tviler på at andre ser at det ikke er en tjukkemage, for å si det sånn. He he.

Hun kjente på livmora som nå er ca 1 fingerbredd under navlen. Og hun mente at Håpet ligger i tverrleie, selv om det er veldig vanskelig å si så tidlig. Dessuten har det jo ikke noe spesiell betydning. Vi hørte på fosterlyden også, varierte mellom 140 og 160 mens Håpet turnet rundt der inne. Kunne tydelig høre bevegelsene, og pga det så skrev hun et lite + på bevegelsen på helsekortet.

Alt i alt så var det en veldig hyggelig kontroll, jeg er så innmari fornøyd med jordmora mi!!

Legger inn de "vitale" data fra kontrollem:

Dato: 22.04.10
Lege/jordmor: JM
Uke: 15+3
Vekt +/-: +4
BT: 118/60
Hb: 11,4
Urin: 0
Ødem:0
Leie/Bev: + (hørte bare bevegelsene, da, og JM trodde h*n lå i tverrleie)
Fl./min: 150 (men var veldig aktiv, og varierte fra 140 til 160)
Med: tran/multivitamin og folat av og til
Div: Snakket mye om hvordan jeg takler graviditeten psykisk, hva jeg bekymrer meg for etc. Hun målte SF-mål til 17,5 cm, hvilket er noe over snittet (tilsvarer uke 20), men ingenting å bekymre seg for foreløbig.

En akutt tur på føden i dag, 15+2

Måtte en akutt tur på føden i dag morges, jeg. Våknet i 2-tia i natt og slapp en fis i halvsøvne. Etterpå så kjentes det ut som om det var en boble inne i skjeden som sprakk, jeg våknet med et rykk, og kjente det rant litt væske etterpå. Anslår det til ca 20 ml..

Jeg gikk opp på do og tørket meg, men så ikke blod eller annet enn helt vanndig "utflod". Var allikevel overbevist om at nå mister jeg igjen, dette er bare begynnelsen. Gikk og la meg, da jeg tenkte at det viktigste var at jeg fikk hvilt ordentlig, og at de ikke kunne gjøre noe på sykehuset allikevel. Fikk selvfølgelig ikke sove, lå bare og kjente og kjente, strammet det i livmoren nå? eller nå? eller nå?? Kan bli gal av mindre!!

Jeg ville ikke vekke mannen, for hadde bestemt meg for å vente til det ble morgen med å reise inn på sykehuset. Så da klokka endelig hadde sneglet seg frem til sju og Mannen skulle opp etter å ha snoozet utallige ganger så måtte jeg be han om å vente og heller kjøre meg til sykehuset enn å dra på jobb. En skikkelig dårlig dag for han å ikke komme på jobb på, men det ordnet seg allikevel. Jeg kostet på meg en dusj, for det var strengt nødvendig!! Sto og skalv og hakket tenner i dusjen, jeg var så redd. Så litt før 8 var vi på vei innover. Jeg ringte for å varsle at vi var på vei mens jeg satt i bilen, og det var jo greit selvfølgelig. Men måtte til vakthavende gynekolog, for min Dr. Gyn har fri denne uka. Da vi kom frem til sykehuset måtte vi parkere ett stykke unna, men Mannen gikk og hentet en rullestol så jeg kunne ha på veien inn. Kom opp på fødeavdelinga, og der var det flere av jordmødrene som så litt engstelige ut når vi kom, jeg har jo vært der ett par ganger før med nokså dystert resultat.

Gynekologen var ei ung dame, hyggelig. Jeg måtte opp i gyn-stol, sånn at hun kunne inspisere og ta prøve for fostervann (PROM-test). Hun kunne ikke se noen lekkasje, sa hun, og så tok hun prøven. Den måtte stå og analyseres ei stund.

Deretter gjorde hun vaginal UL, men fikk ikke helt til å måle LMH. Kunne dog se at det var godt med fostervann der inne. Også abdominal UL gjorde hun, og målte foster ca tilsvarende svangerskapslengde, og alt så normalt ut. Hun hentet så en overlege slik at han kunne sjekke lengden på LMH helt sikkert. Han ville først kjenne på cerclagen, gjorde det, og syntes den var veldig bra lagt og satt godt. Jeg ba han allikevel måle lengden på cervix, og han fikk til å gjøre dette abdominalt. Den målte 3,6cm, hvilket er det samme som for 1 1/2 uke siden.

Og da også PROM-testen ble negativ, så ble faren avblåst og jeg fikk reise hjem igjen uten andre restriksjoner enn tidligere! :D

Er super lykkelig over at det ikke var noe å bekymre seg over, selv om man jo kan føle seg litt hysterisk når man har ropt ULV og det ikke kom noen. Men heller det enn å overse noe, og følte jeg fikk forståelse for det. Og den ene jormoren tittet inn da resultatet var klart og sa at nå var det mange som ble glade ute på vaktrommet. :rørt: Og da vi gikk ble vi ønsket velkommen tilbake, men ikke på mange uker ennå ;D