Here we go again

Fortsatt litt treg med blogginga, men det tar kanskje tid å bygge seg opp igjen..

Mannen har begynt å bli ivrig på at vi skal komme i gang med nye forsøk igjen.
Jeg har vært i kontakt med IVF-klinikken og fått beskjed om at både Mannen og jeg må ta HIV og Hepatitt B+C prøver før vi begynner med nytt forsøk. Men når disse er klare, og vi er klare, så er det bare å ringe inn på menstruasjonens første dag.
 I mellomtiden så forsøker jeg (litt halvhjertet) å sjekke for eggløsning med CBFM, men det er ikke så lett å få det til hver dag. Slik som denne gangen; jeg hadde Low på CD 14, 15 og 16. Glemte det på CD 17 og 18, Hadde Moderate på CD 19 og 20 (i dag). Men rent visuelt var dagens strek svakere enn gårdagens, så muligens var max på 17 eller 18? Eller ikke i det hele tatt. Uansett så er syklusene mine LANGE for tiden. type 34-36 dager. Så om jeg har EL, så er det ikke usansynlig at den ligger rundt CD 17-18. Men jeg er nokså usikker på om jeg egentlig har det da. ;)

Knerten har begynt i barnehagen. Det har gått veldig bra, han er en sosial fyr som er veldig glad i andre barn. Men vi har bare rukket å ha 3 dager tilvenning før det har vært planleggingsdager i går og i dag. Så det blir veldig spennende å se hvordan et går på mandagen og utover. For da er det "the real deal" og han må være alene i bhg hele dagen. Jeg håper og tror det skal gå bra, men vet jo ikke. Jeg har i alle fall hele dager på jobben, og det er vanskelig å stikke avgårde noe tidligere.
Og snart blir det kanskje ammeslutt også. Vi har så langt greid å beholde morgen- og kveldspuppen, men nå begynner det skrante inn. Han blir sint for at det ikke kommer så mye som før etter ganske kort tid. Og i neste uke skal jeg reise bort på kurs i 4 dager, så da blir det antageligvis helt slutt. :(
Det blir slutten på en epoke, det er innmari mye kos med den ammingen. Får trøste meg med at han da har rukket å fylle 1 år, og at vi ihvertfall holdt ut så lenge som de anbefaler.

Neste helg blir det bursdagsfeiring. Tenk at Knerten er 1 år allerede, jeg synes tiden har gått så fort. Man blir nesten filosofisk når man ser tilbake på livet før og etter Knerten. Så mye sorg og smerte som var i livet vårt, med både ufrivillig barnløshet og den forbannede cervix insufficiensen, guttene som skulle ha vært. Og så mye glede som er kommet med ham. Han er en skikkelig solstråle og gledesspreder, og det er rart å elske noen så høyt. Og selv om man aldri glemmer det som var, så gleder vi oss over den lykken vi har med han som vi fikk beholde.

Rart.

I går, CD 24 så fikk jeg blødning sånn at jeg trodde TR var på vei. I dag er det ingenting. Veldig snodig. Trodde jeg hadde en kjempekort syklus, men nå er den vel utsatt med ihvertfall 1 dag. Ellers har jeg noe innmari med soppinfeksjon etter all antibiotikaen jeg har brukt, sånn at kanskje har jeg bare hatt litt lettblødende slimhinner grunnet det. Har startet med canesten, og da blir det bedre.
Blir spennende å se hvordan denne syklusen ender opp.

Ellers så gikk det greit etterhvert i Oslo i går. Var med på kongressmiddag på en vietnamesisk restaurant på Egertorget som heter Xich Lo. Hadde fantastiske vårruller til forrett, men scampiene vi fikk sammen med dem var rimelig kjedelige. Så var det nydelig og helt perfekt stekt and til hovedrett, og pasjonsfrukt-creme brulé til dessert. Det siste smakte mye som yoghurt, ikke spesielt imponert. Delte ei flaske vin med en villt fremmed mann, fikk litt inntrykk av at han syntes det var veldig hyggelig å dele med meg... Ble litt creepy der på slutten, men jeg latet som ingenting som best jeg kunne.
I dag var det ei annen som jeg kjente der, så da gikk det veldig greit i pausene. ;)

Lavkarboen har forresten fått seg en pause disse dagene, var veldig vanskelig å spise buffet hver dag uten å smake på alle de deilige karbofylte alternativene. ;) Så i morgen må jeg tilbake til hverdagen igjen og stramme inn. Imidlertid så skal vi tr.heim for 1. begravelse til onkelen min på fredag, 2. feiring av 60-årsdagen til Pappa lørdag-søndag, 3. samtale st. Olavs mandag. Blir ei begivenhetsrik helg, og sikkert litt karbohydrater som ikke kan unngås da også.
Får heller ta den store innskjerpingen neste uke.

Å kjøpe hus eller ikke...??

Mannen, hunden og jeg bor for tiden i et fhv nytt rekkehus på 140m2 ca 20km utenfor Byen. Der har vi bodd i 4 år, og vi synes forsåvidt at vi bor på et fantastisk sted, hadde det bare vært en annen plass. Det er nemlig veldig usentralt, og vi må kjøre 20 minutter til byen for ALT bortsett fra de mest basice tingene. Mannen kjører 45 minutter til jobb hver dag, og jeg bruker ca 30 minutter. Alt av venner og familie er ca 30-35 minutter unna, og de kommer aldri til oss, det må alltid bli motsatt av en eller annen grunn. (er visst lenger den andre veien...) ;) 
Så vi har lenge tenkt på å flytte, selv om det kan bety at området vi kommer til å bo i ikke blir like idyllisk som nå. Vi har sett oss ut ett område der vi aller helst har lyst til å kjøpe tomt og bygge hus selv, men tomtene der blir ikke lagt ut før tidligst 2013, sannsynligvis senere.

I forrige uke var vi på visning på ett hus som ligger i det området vi kan tenke oss å bo. Det ligger ca midt i mellom Mannens og min jobb, Mannen vil spare ca 1 time i reisevei hver dag. Huset har primærrom på 147m2, men har 2 garasjer og godt med bodplass i tillegg, så BOA på 202m2. Men det er ikke Drømmehuset. Det er bygget i 1990, og ser veldig fint ut utenfra, men inne er det tydelig valgt billige løsninger eller 80-talls-løsninger. Og ingenting er gjort inne siden det ble bygd. Det har 4 soverom, ett ganske stort kjøkken, og 2 små stuer. 2 bad med respatexplater, begge må pusses opp. Bra vaskerom (ett stort savn nå).
Selgeren vil ha 2,6 mill for det, vi kan regne med å få ca 2,1-2,2 for vårt.

Det vi driver og tenker på er om vi skal kjøpe dette huset som en slags mellomstasjon til vi evt får tomt eller finner Drømmehuset i samme område. Pusse opp, det er mye som kan gjøres med maling, legging av gulv etc, slike ting som vi får til selv. Men begge badene må vi ha fagfolk på, det er til og med noe fuktskader på det ene. Og så håper vi å kunne øke egenkapitalen endel ifht å kunne gjennomføre husdrømmen senere. Altså pusse opp så alt ser bra ut, samt utbedre evt feil, men for billigst mulig penge. Og at vi kommer til å bo der i kanskje 3-5 år. Og vi kommer maks til å by 2,4 for huset. Ingen andre som har lagt inn bud, og huset er absolutt ikke verdt mer.
Dvs Mannen er allerede tent på å kjøpe, det er jeg som tenker. Jeg er nervøs for at vi ikke skal få til å gjøre alt det vi tror vi klarer (vi er ikke egentlig håndtverkere noen av oss), at vi ikke forstår hvor mye slit og arbeid som ligger i å pusse opp ett helt hus. Og om jeg blir gravid så er det ikke sikkert at jeg kan hjelpe til så mye, hvilket i så fall innebærer at Mannen må gjøre mer alene. Og så er jeg ikke sikker på om han er villig til å gi slipp på alle andre aktiviteter, for jeg mener at huset i så fall må prioriteres både på ettermiddager og helger fremover. Han sier at han skjønner dette, men jeg vet ikke helt om jeg stoler på det. Vi er egentlig litt late begge to, spes når vi kommer hjem fra jobb om dagene.. 
Argh. Jeg er ambivalent. Jeg har på en måte veldig lyst, på en annen er jeg nervøs for at vi blir sittende i ett oppussingshelvette i lang tid fremover. Og jeg må vel snart bestemme meg, har fått OK fra banken ang mellomfinansiering...

Anyhow.

Andre ting å melde:
Vekta går nedover! :woohoo: Har nå gått ned 7,9 kg siden jeg kom hjem fra USA, hvorav 3 kg er rent vann antageligvis. Men allikevel, det går absolutt nedover. Har 2 kg til første delmål, og BMI-grensa for IVF er nådd for lengst.

Ellers er jeg i dag på CD 12 og CBFM sier low. Men jeg ser det begynner å komme en strek, og det er perfekt hvis EL ikke kommer før på søndag tidligst (CD 16). (om EL kommer i det hele tatt, da).  Det er nemlig da jeg ser Mannen igjen ved første høve.

Syyyyyyk

ikke så mye å fortelle egentlig, har vært syk med feber siden lørdagen. Var veldig bekymret til å begynne med, for hadde ikke noe særlig mye symptomer utover den feberen og kanskje litt tørrhoste. Trodde kanskje at det var noe etter operasjonen som var på gang...
Natt til mandag var jeg på jobb, og det gikk greit så lenge jeg poppet paracet og ibux. I går hadde jeg lang vakt, fra 8 om morgenen til 9 om kvelden. Full av feber, målte 39,5 på morgenen, men jeg kom meg nå gjennom det på ett slags vis. Har liksom ikke hatt lyst til å være så mye borte fra jobb, synes jeg allerede har fyllt opp kvota mi på ett vis. Men i dag måtte jeg kaste inn håndkleet. :(
Heldigvis (på ett vis) har hoste og halsondt kommet mye mer de siste dagene, og bekyrmingen for post-op infeksjon har forsvunnet. har jo ikke noe vondt i magen heller, og ingen illeluktende utflod. Mannen måtte trykke hardt på magen min på forskjellige plasser på mandag, men det gikk greit over alt. Det eneste som er er at det er litt "rart" under arret, litt harde klumper på en måte under huden. Regner med at det er arrdannelse og at det forhåpentligvis vil forsvinne etterhvert. Dette kan jeg ikke nok om, men om noen har hatt keisersnitt og husker hvordan det kjentes ut i magen etterpå så tar jeg gjerne i mot innput!

Ellers så er det vel ikke så mye som skjer i Esmeheimen. Venter på TR, så kan vi begynne å prøve igjen.  Tror hun skal komme om litt over en ukes tid. Har sticks til CBFM, så kan jo sjekke om jeg har EL på neste syklus ihvertfall. Ellers så forsøker jeg å gå ned i vekt igjen, hadde gått opp endel på et par destruktive uker i sommer og USA-turen. Så nå er jeg fortsatt 1 kg over BMI-målet på St.Olav. Er tilbake på lavkarbo, og satser på at det går bra. Men vil gjerne komme atskillig lenger ned, da. Tror det er gunstig for evt egenproduserte også. :jupp:

Har forresten kanskje ikke skrevet det før, men vi har ikke mulighet til å reise på den timen den 6. sept. Så nå er det utsatt til 4. okt. Akkurat nå føler jeg det er greit. Lurer på å sondere mulighetene litt i DK i mellomtiden, bare for å ha ting klare for alle eventualiteter. ;)

Hotell i NYC.

Etter mye frem og tilbake har jeg endelig fått bestilt hotell. Det er jo så mange å velge i mellom, og det er nesten umulig å si hvem som egentlig er bedre enn de andre (innen vår prisklasse, selvfølgelig).
Kravene var at det skulle ligge i Midtown, ha klimaanlegg, internett, og at det er OK størrelse på sengene. Vi tenker å kampe sammen alle 3, men Mamma og Pappa mener at alt over 1,20 bredt er helt OK for dem å sove på. Så da har valget falt på dette hotellet, som vi faktisk fikk ganske billig. Tror jeg har lest over 1000 gjestekommentarer om forskjellige hoteller, og til slutt så måtte jeg bare velge ett. Får heller komme tilbake med min egen vurdering etter vi har vært der. ;)

Planene er litt endret, for nå har vi bestemt oss for å reise ned til Philadelphia på tirsdag ettermiddag/kveld for å dra til Pappas søskenbarn med kone. Jeg har truffet ham flere ganger tidligere, han kommer som regel på besøk i Norge hvert 1-2 år. Han har en ny kone nå som jeg ikke har truffet derimot, men hun er visst veldig hyggelig. Så nå blir det så vi skal bo hos dem frem til fredagen når jeg skal opereres.

Og så forsøker vi å bestemme oss for om vi skal dra tilbake til NYC etter operasjonen, eller om vi skal ta en svipptur ned til Washington. Så jeg må sjekke litt hvor lang tid det tar å reise og hvor lang tid vi må regne med å være i forveien på Newark når vi skal fly hjem etc. Tenkte kanskje å spørre Kerry som jeg kjenner i NY om det, hun har sikkert oversikt.

Det er litt gøy å planlegge også, og jeg merker at hodet mitt ikke greier å tenke på så mye annet for tiden...

P.S. Slankingen har gått litt til h@lvette i helgen. Var på besøk hos venner på lørdag som glemte at jeg var lavkarbo, så da fikk vi pai og så var det frukt/sjokoladefontene til dessert... det går jo ikke an å sitte og se på en sjokoladefontene...
Men i dag er jeg i gang igjen. Har fri på dagtid, og skal jobbe litt netter denne uken. Så nå skal jeg ut i sola. :D

På tide med ett nytt lite innlegg??

Vel, det er ikke så innmari mye å si, det er bare det som er problemet.
Flybillettene er bestilt, så da er ihvertfall det i boks. Vi reiser over fredag 6. august, blir værende i NYC til onsdag 11. før vi tar toget (tror jeg) til Philadelphia og leier bil derfra. Skal være hos Dr. D en eller annen gang ila den dagen, det er opp til meg/oss når jeg kommer. Så blir vi vel i NJ til mandag 16. før vi drar opp til NYC igjen. Fly hjem til Norge blir onsdag 18. Så da er ihvertfall den planen mer eller mindre klar. Driver og leter etter hotell, men det er skikkelig vanskelig å bestemme seg. Det er så utrolig mange å velge i mellom. Må vel bare ta ett eller annet. Kommer nok til å bo i Midtown, og det er ganske midt i smørøyet, og prisene ligger på rundt 2000-2300kr natta for oss alle 3. Ikke så aller verst, synes jeg.
Mandag den 9. skal jeg forresten treffe ei jeg traff på kurs i Portugal for snart 2 år siden. Vi har holdt litt kontakt via facebook etc, så det blir sikkert hyggelig. Hun bor midt i byen, så hun har sikkert endel gode tips til hva vi bør gjøre og se i byen også.

I morgen skal jeg tilbake på Rikshospitalet for å treffe Tore Henriksen. Jeg er litt spent på hvilken innstilling han har til denne USA-turen. Selv om det ikke kommer til å spille noen rolle for om jeg drar eller ikke, så hadde det vært innmari greit om han var positiv til det hele. Spesielt mtp oppfølging videre og om det skulle oppstå noe uforutsett.

Prosjekt "ned i vekt" går sånn passelig treigt. I forrige uke hadde jeg stått bom stille i vekt i over 10 dager, og det var rimelig frustrerende. Nå har det gått litt greiere, og har vel gått ned litt over ett kilo siden det. Total vektnedgang siden 18. mai er på 6,5kg, så jeg skal vel ikke være helt misfornøyd. Men mere må av. Spesielt før vi reiser så bør vekta være endel lavere, sånn at jeg kan kose meg litt mens jeg er der borte. Og så har jeg innmari lyst til å spise 1 soft-is i sommer. :)
  Har funnet et ganske bra lav-karbo substitutt, da. Blander cottage-cheese med noen få jordbær i mange biter, heller på kremfløte og tar i splenda. Det blir faktisk veldig godt. Hadde det ikke gått bra å spise fett når man er på lavkarbo, så tror jeg at jeg hadde slitt rimelig mye verre.

Jeg er ihvertfall under BMI-grensa for IVF, men de på St.Olavs vil jo hele tiden at jeg skal gå ned mere.
Skal ringe inn mens igjen i juli, slik at vi blir sikre på at det går den uka som er satt av. I tillegg må jeg sjekke at de har fått registrert de siste hepatitt- og HIV-prøvene våre, for de har sendt nye blodprøverekvisisjoner i posten. Men jeg tror vi tok prøvene bare ca 1 uke før de nye rekvisisjonene ble sendt, så da var de sikkert ikke registrert der oppe ennå.

Får heller oppdatere igjen i morgen etter jeg har vært innover på RH.

Ny mail fra Dr.Gyn

17. mai hadde Dr. Gyn skrevet mail til meg, jeg antar han sikkert hadde vakt den dagen. 

3. gangs senabort‏

From:	Dr.Gyn
Sent:	Monday, May 17, 2010 2:20:05 PM
To:	esmeralda
	1 attachment image001.jpg (2.0 KB)

Kjære esmeralda,

Jeg så deg ikke etter at du enda en gang fikk spontan vannavgang like etter at jeg gikk visitt  – selv om ingen andre kan sette seg inn i hvordan du og mannen din har det nå, så synes jeg dette er forferdelig trist – dere satset igjen alt og ville så gjerne at dette skulle gå bra…

Hvis dere orker å prøve igjen vil vel intern cerclage være neste tiltak. Dyrkningen fra cervix (etter at du kom inn med bukende vannblære og 3-4 cm Cx-åpning) var helt uten patologisk flora hvilket jo tyder på primær cx-insuffisiens. Intern cerclage har ingen av oss ved sykehuset erfaring med – og derfor er det vel rimelig at du får dette vurdert sentralt. Så også at en av ass-legene hadde sendt en henvisning til RH.

Ord blir fattige og strekker ikke til i den situasjonen dere er i. På en dag som denne melder det seg sikkert også mange tanker og ønsker om barn og kjernefamilie.. Jeg ville bare si at jeg tenker på dere og håper at det en gang senere vil lykkes.

Regner med vi snakkes ved en ev etterkontroll om du ønsker det.

Gode tanker til dere begge fra Dr. Gyn

_____________________________

Jeg setter jo pris på at han tenker på oss, men greier ikke å komme unna at jeg fortsatt er bitter og ikke føler meg tatt på alvor. Jeg har vansker med å se situasjonen fra hans side, selv om det mest sannsynlig er en helt logisk forklaring til hvorfor ingenting mer ble gjort. Spørsmålet er om det hjelper meg nå i etterkant. Jeg skal jo tilbake til ham på etterkontroll,  og jeg lurer egentlig på om jeg i det hele tatt klarer å ta opp det jeg har grunnet på da.  Jeg har ikke så lett for å ta opp sånn kritikk direkte med folk, er nok litt feig. 

Psykisk er det fortsatt innmari tungt. I går var en spesielt kjip dag. Det hjelper ikke heller at Mannen har lange dager, med mye jobb og trening på programmet. Heldigvis er det bare 2 dager igjen til langhelg. 

Jeg får gjort lite av det jeg planlegger, det er vanskelig å komme i gang. Jeg sliter med å få sove, og har krøpet til korset og tatt sovemedisin igjen i natt. Mat frister heller ikke. Og akurat nå er det ingenting som jeg gleder meg over. Det er flott vær ute, det bryr meg ikke. For et par uker siden gledet jeg meg til sommeren, nå spiller det ingen rolle. Kan godt bli kaldt og vinter igjen for min del.  

Kroppen er vel mye det samme, puppene forsvant over natten her nylig, og er tilbake til sin normale status. Blødningen er i dag ganske liten, så da har jeg bestemt å avvente enda en dag før jeg evt kontakter sykehuset. Om det bare slutter helt nå, så blir det sikkert bra. Det ømmer bittelitt over livmoren, men det er kanskje normalt en periode? 

Jeg har søkt masse på nettet om abdominell/indre cerclage. Det ser jo ut som om det har en langt bedre suksess-rate enn vaginal cerclage, og de "eneste" negative punktene er at det må en større operasjon til for å sette den på, og at barnet eller en evt abort må taes ut med keisersnitt. Ellers holder den bedre på graviditeten og har mindre infeksjoner etc. Men jeg bekymrer meg litt for om kvaliteten på cerclagen er avhengig av operatøren som setter den på. For om det er tilfelle, og det ikke finnes noen med særlig erfaring med denne i Norge, så er jeg kanskje fucked uansett. Tviler på at helsenorge vil sende meg til USA eller andre land med erfarne operatører for en operasjon som i teorien er enkel. 

Jeg må ringe Riksen i morgen og i det minste høre om de har mottatt henvisningen. Det er grusomt å føle at man står helt stille, og spesielt når alle andre rundt deg går fremover. Mens jeg blir stående her til jeg får mer svar. 

En ting som gjør at jeg føler jeg får gjort noe "fornuftig" forresten: har begynt med lavkarbo igjen. Har absolutt bare godt av å gå ned igjen, kiloene bare fløy på mens jeg koste meg som gravid. Jeg måtte uansett ha gått ned ihvertfall noen kilo før en evt ny runde IVF, så det føles som om jeg ihvertfall gjør forberedelser til det. Innveiing i går viste at det er 11 Kg til første delmål. Veldig greit å begynne mens jeg fortsatt ikke har lyst på mat... ;)

Dette ble vel et langt og usammenhengende innlegg, men sånn er det mye i hodet til esmeralda for tiden...