Oppdatering, ADI-pol, kontroll Riksen og magiske milepæler.

Det har ikke gått så bra med bloggingen i det siste.
Til mitt forsvar så får jeg si at jeg har ikke vært så flink til å dele på internett i det hele tatt, jeg har fått en slags sperre... Om det er at jeg er sliten, både fysisk og mentalt, eller om det er noe annet vet jeg ikke. Men sånn er det i allefall blitt.

De siste ukene har faktisk gått ganske fort. Det har vært mye å gjøre på jobb, og ettermiddagene har enten vært fylt av ting å gjøre eller blitt sovet bort. Ja, for jeg er fortsatt ganske trøtt og sliten, så det skal ikke mye til før jeg plutselig sovner på sofaen. Uten at jeg kan huske at det var ett bevisst valg. ;)

Jeg har altså kommet meg over den magiske uke 12, så jeg kan kanskje håpe på at det går mot lysere og mere energirike tider.

Siden sist har jeg først vært på ADI-pol, eller overvektspoliklinikken på fødeavdelingen på Riksen.
Det var etter eget ønske at jeg fikk komme dit, men jeg angret litt før jeg dro innover. Var redd for å få mye kjeft og kritikk, at det slettes ikke ville være hyggelig. Og så måtte jeg veies, noe jeg bevisst hadde unngått så langt. Men at alt som var pakket inn i gapet så langt har vært sunt er langt unna sannheten.
Men både jordmor og ernæringsfysiolog var egentlig ganske greie. Ihvertfall denne første gangen. Vekta har gått opp, og både utgangspunktet mitt før svangerskapet, og den nåværende vekten er høyere enn den var forrige runde. Så det er jo ikke så veldig gøy, og heller ikke optimalt for babyen der inne..
Ernæringsfysiologen pratet mest med meg om:
1) å drikke vann, mest vann.
2) Spise ofte nok, minst hver 3. time
3) velge sunne og lettere alternativer
4) Kutte junken til ett minimum.
Og de første dagene gikk alt sammen veldig bra egentlig. Spesielt når jeg er på jobb og inne i en rutine går det bra. Da fyller jeg isvann på flaska, og spiser 2 fruktmåltider ila dagen i tillegg til frokost og lunsj. Men etter jobb er det ikke så lett, men til å begynne med gikk det bra også. Middag og så ett kveldsmåltid med frukt eller grovt brød e.l. Men de siste dagene har det vært litt mere utfordrende. Noe fordi Mannen har hatt bursdag, vi har vært ute og spist og hatt selskap, og noe fordi vi har vært ute og reist forrige helg. Og nå reiser vi bort en uke fra søndag igjen, så da blir det nye utfordringer.
Jeg skal tilbake på kontroll 7. mars, så da håper jeg at det ikke er for ille... Men med egentlig målsetting om 0kg opp, så er jeg redd det blir problemer...

Jeg har også vært på første kontroll hos Proffen på Riksen. På det tidspunktet hadde jeg jobbet meg opp til en ganske uttalt nervøsitet for om det var liv der inne, det ble jo over TO uker siden sist UL-kontroll. ;) I tillegg hadde jeg prøvd å høre etter hjertelyden med Angelsounden min uten å finne den, ihvertfall ikke sikkert...
Ihvertfall så ble det ganske raskt sånn at Proffen skulle ta UL for å se, og han foreslo å forsøke en ytre UL for han trodde det gikk bra så sent (ca 11 uker). Og der så vi riktignok at det var noe inni livmora, men det lå helt livløst/ubevegelig og vi kunne ikke se hjerteaksjon. Jeg hadde derimot kraftig hjerteaksjon, oppe i halsen. Heldigvis sa Proffen at vi måtte gjøre vaginal UL allikevel, og der var det fult av liv. Bønna lå og veivet med armer og ben som så ut som små klinkekuler, og hjertet fyrte avgårde. H*n ble målt til 11+3 den dagen, hvilket var 4 dager før min termin, noe som jeg selvfølgelig tar imot med takk. Håper det holder seg til ordinært UL, slik at KS helt sikkert blir i august. ;)

Jeg føler meg sikker på TACen denne runden, samtidig som jeg er redd for å bli for sikker og uredd.  Men angsten kommer krypende innimellom uansett, spesielt når det er gått ei stund siden forrige livstegn/ UL-bevis. Gleder meg til jeg begynner å kjenne spark og bokseslag og hikking. <3 p="">
Neste kontroll hos Proffen blir også 7. mars, fint at de får til å samkjøre litt. :)

Nå er vi straks klare for ei uke på Tenerife, det skal bli helt greit kjenner jeg! :D

9+1, endelig ultralyd!

Ja, endelig kom Dagen!
Jeg har vært på vakt i natt, men hadde avtalt at en kollega skulle komme tidligere for å overta vakta. Jeg hadde nemlig time allerede kl 08.00, og ca 40 minutter kjørevei. Kollegaen var ca 15 minutter forsinket,  så da begynte jeg å bli rimelig stresset. Ble bare kjapt "hei" og "hadet" før jeg raste avgårde. Gikk litt kjappere enn det som er lov nedover på E6 for å rekke frem. :O

Gyn sto i alle fall klar til å ta meg imot da jeg hastet inn på kontoret hennes kl 08.02. Og derifra gikk det kjapt. Av med klærne, opp i stolen, inn med proben. Og der var Bønna! :D

2,13 cm lang, med ett blinkende hjerte, og helt alene der inne! Det var bare en plommesekk til selskap.
Gyn var glad, jeg var/er glad, Mannen er glad, og alles hjerter gleder seg!
Nå er det glemt at jeg trynet på isen TO ganger i går, ikke så mye som en blødning eller noen ting kom ut av det. Og Bønna klamret seg fast.

Neste post på programmet nå er Jordmor og ADI-pol på Riksen i neste uke. Jeg gruer meg, for motivasjonen har dalt ganske betraktelig siden jeg spurte om å få komme dit. Og noen Kg har antageligvis allerede kommet på, men jeg tør ikke veie meg. Så det er jo veldig greit. :/
Og uka etter der igjen skal jeg til Henriksen på kontroll. Så nå går det litt slag i slag fremover.

8+1 Crinonens fortreffeligheter og andre omstendigheter

Fridag i dag, så langt tilbragt på sofaen. Jeg er skikkelig trøtt, og burde heller sove. Bikkja følger mitt eksempel og ligger og drar seg foran peisen.

Onsdag kveld hadde jeg vakt på sykehuset. I ett rolig øyeblikk sneik jeg meg inn til UL-maskinen (egentlig til å se på hjertet) og forsøkte å sette proben på magen min. Jeg troooor at jeg så livmora med en klump inni, og jeg trooooor jeg så ett blinkende hjerte der inne. Men det var veldig vanskelig å få ett klart bilde, så det kan hende at jeg tar helt feil også!

Grunnen til at jeg overhodet forsøkte å se var at det er ganske store omveltninger på jobben hvor det blir lagt planer som regner med meg i 100% i lang tid fremover. Og jeg følte meg presset til å si noe på jobben, mens jeg helst ville vente til etter UL i neste uke. Men i går var det ett stort informasjonsmøte på jobben, og så fortalte jeg at jeg var gravid til lederen min. Og at med min forhistorie så kan de nok ikke regne med at jeg jobber 100% ut svangerskapet. Det føltes bra å få sagt det, men samtidig så er jeg kjempenervøs for at jeg jinxer noe.

I går kveld var jeg ute og spiste med to gode kolleger. Den ene flytter inn til Oslo om noen dager, så det er litt trist at hun drar. Tror ikke at hun kommer til å komme tilbake heller. Så det er jo ganske trist, men Oslo er ikke SÅ langt unna. Håper vi får til å holde kontakten! Den andre venninna/kollegaen min er 14 uker gravid, og det er jo superhyggelig. Jeg visste det ikke før i går, men jeg har hatt en følelse av at hun sikkert enten var gravid eller kom til å bli det snart. Og så hadde jeg rett! Det er jo koselig å ha noen som har permisjon samtidig som meg, og som kan treffes på dagtid til trilling eller kos. :)

Crinonen er i ferd med å gå meg på nervene. Og det er fortsatt minst 4 uker igjen, om ikke jeg hopper tilbake til Lutinus igjen. Altså; begge deler er Progesteron-støtte som gis i forbindelse med IVF forsøk. De ansees som likegode, Crinone er en slags gel, Lutinus er tabletter. Begge deler skal opp i vagina. :P Det er veldig forskjellige oppfatninger blandt legene om hvor lenge man skal gå på det. Noen sier at man bare skal ha det de to ukene fra egginnsetting til testing, andre (som min klinikk) sier at man skal fortsette å ta dem til uke 7 etter positiv test. Mens min dr på Riksen mener at kroppen nå har vendt seg til ett progesterone-tilskudd, sånn at det er best å fortsette til uke 12-13. Fordi da tar morkaka over all progesteron-produksjonen, mens nå så er det Gule Legeme fortsatt ansvarlig for en bra del av det.

Crinone er altså vaginal-gel. Det settes enten morgen og kveld, eller bare en gang om dagen. Jeg har nå gått ned til å bare sette på morgenen. Det som er problemet er at det er nesten som å sprøyte gips "oppi der", det kommer liksom aldri ut. Så det føles etterhvert ut som om det er en gips-tampong som ligger oppi der, ikke direkte behagelig. :/  Så nå har det kommet så langt at jeg må plukke ut biter i dusjen. :P Og de har vært litt mørke grå nå en periode, noe som selvfølgelig er litt frustrerende og skremmende.
Men synes å huske at det var litt på samme viset forrige gang, så satser på at det går bra!
Beklager for den billedlige beskrivelsen. :P

22+2, påsken er over og ny kontroll

Har hatt ei super påske på fjellet sammen med familien. Koset masse med nevøer, og hatt hyggelig samvær med søster og søskenbarn med familier. Min fetter og hans kone skal i gang med samtaler mtp IVF og surrogati, for hun er født helt uten livmor og kan ikke bære frem ett barn selv. Så nå skal de undersøke litt mtp IVF, og så er det en venninne som vil være surrogat for henne. De bor i England, så der er det lov. Det blir veldig spennende, og jeg håper det lykkes for dem. En ting som min fetters kone sa som jeg ikke helt forstår, er at de bare ønsket å gjøre ett forsøk, altså overføre ett befruktet egg en gang. Om det da ikke gikk så hadde de forsøkt, og da ville de gi seg. Jeg forstår godt ønsket om å ville skjerme surrogaten, men synes liksom det er litt "bortkastet" om de får mange fine befruktede egg ved IVF som de ikke får brukt... Men det er sikkert mange aspekter av dette som jeg ikke helt skjønner. Håper ihvertfall veldig på deres vegne når de etterhvert kommer i gang.
Ellers så er min venninne nå for tiden i Dk for å gjennomføre IVF med donor. Det blir også veldig spennende å se hvordan dette går. Litt teit at det falt på påskeuken, for hun måtte dra nedover så tidlig fordig hun ikke fikk tatt UL her hjemme. Så det blir over 1 uke tilsammen der nede fordi eggstokkene hennes ikke jobbet fort nok. Men nå er det bestemt uttak på torsdag og innsetting lørdag, så nå blir det veldig spennende fremover!!

I min verden så går alt forstatt på skinner. Var på kontroll igjen i går på Riksen, og livmorhalsen så riktig bra ut fortsatt. Målt til 3,3-3,8 cm og fortsatt lukket. Og fortsatt også lukket over TAC'en.  Jeg hadde forøvrig kjent helt riktig på turen innover, Rakkerern lå og trampet på LMH min!! Og så gjorde han vekstestimering på lillegutt, og han ble anslått til 556g, Hodeomkrets 20,0 cm og maveomkrets 18,3 cm,  Femurlengde på 3,66 cm. Alt lå på 50-percentilen unntatt maveomkrets som var oppe i 75-percentilen. Men alt i alt så det veldig bra ut, og det aller viktigste med disse målingene var å ha ett utgangspunkt mtp videre kontroller. Også i går var urinen bra, og BT var 130/70, altså vledig bra. Jeg synes jeg har antrdning til ødemer i anklene, og håper at dette ikke går på veldig fremover. Skal se om jeg finner meg noen støttestrømper, men vil helst ha noen som er helt glatte. Får se om jeg finner noen, ellers så får jeg bare kjøpe vanlige.
Ellers så har jeg litt plager med halsbrann fortsatt. Men det som plager meg aller mest akkurat nå er ryggen/bekkenet. Den slo seg skikkelig vrang etter bilturen hjem fra påskefjellet på mandag, og ble bare verre og verre utover dagen i går. Det har vært en pine å bøye seg eller å bevege på beina innimellom. Det ble litt bedre til i dag morges, så jeg har vært på jobb i dag og klart meg greit. Om det fortsetter sånn så tror jeg at jeg skal bestille meg en time hos kiropraktor, men jeg har funnet noen øvelser som jeg kan gjøre også. Men øvelsene er vel egentlig forebyggende, og akkurat nå så tror jeg neppe jeg er i stand til å gjennomføre dem.

Og nå er jeg HELT sikker på at jeg kjenner spark på utsiden. Det gjelder bare å kjenne på riktig sted til riktig tid. Håper Mannen også snart kan få kjenne det, tror han begynner å glede seg litt. Vi diskuterte litt navn mens vi kjørte opp på fjellet, og har vel noen alternativer som er aktuelle og som vi begge liker. Men vi må tenke litt mer på det, og se om vi finner flere alternativ.

:D

UL-bilder.

De ble ikke akkurat helt topp kvalitet da jeg skulle få dem over fra papiret til digitalt format, men limer dem inn allikevel. :)

CD 20+1, også etter ord. UL!

Endelig var det vår tur til å få sett ordentlig nøye på huleboeren i dag.  
Mannen og jeg stabbet oss på beina tidlig-tidlig i dag morges for å rekke frem på RH til tross for rush-trafikk. Vi var nok to stykk trøtte, men spente, foreldre som kom frem til slutt. Rakk akkurat å tisse i en kopp før vi ble ropt inn, begynner å bli en vane at jeg i ørska går på do på morgenen uten å huske å samle de edle dråpene for videre undersøkelser...
Vi fikk komme inn til ei hyggelig JM som foreløbig ikke var ferdig utdannet UL-JM. Men hun spurte pent om det var greit at hun forsøkte seg først, så skulle ei som var mer erfaren dobbeltsjekke alt det hun gjorde. Det var selvfølgelig greit,- mere tid med vidunderet.  Hun sleit litt med å få gode bilder, for det lille krapylet der inne hadde lagt seg langt bak og med nakken i en bøy opp mot toppen av livmora. Så den ville absolutt ikke vise seg frem noe særlig for "filmkameraet". Men hun fikk tatt de viktigste målene, og jeg var rimelig lettet da jeg skjønte at hun stort sett fikk mål som stemte med "min" termin. Hode, nakke, ryggrad, hjerte, mage, nyrer, blære og alt man kan tenke seg å sjekke så fine ut. Jeg sa at om hun så noe "der nede", så ville vi gjerne vite kjønn, men knøttet bestemte seg for å ligge med navlestrengen godt plantet mellom beina, sånn at det absolutt var noe der uansett hvordan vi så, så vi ble ikke riktig sikre på om det var noe ekstrautstyr der eller ikke. 
Etter ca en halv time, med en del fomling og vanskeligheter med å få gode bilder, så kom den mer erfarne JM inn. Hun sveipet raskt igjennom alle organene, fikk kjempefine bilder. 
Akkurat nå så streika kamera-batteriet og scaneneren er ikke koblet til, men skal få ladet batteriene og legge ut bilder av bildene. :DOg hun kunne helt klart se at det som skjuler seg i magen min er nok en liten gutt!!!! Og der var gutten, ja, sa hun ihvertfall 3-4 ganger mens hun nokså kjapt sveipet over han. Pjokken gikk fra å være veldig sjenert og skjule seg bak navlestrengen til å flashe oss midt i fleisen.  
Så nå håper vi at denne gutten er kommet for å bli, og at vi endelig skal få oppleve det å ha en liten levende en i armene om noen måneder.  Terminen blir uendret, 31. august, men det blir vel KS 1-2 uker tidligere, da. 


Var inne hos Henriksen etterpå også, og alt var bra i dag også. LMH lang, fin og lukket. Tok en dyrkning fra skjeden, og ellers var det fritt frem å reise på fjellet i påska og ellers leve som normalt. Dagens urin viste spor av proteiner, som sist, BT 135/85 (hmmm, skjønner ikke hvordan det undertrykket ble så høyt plutselig, men det bryr vi oss ikke om). 
Veldig fin kontroll. 


beklager fikk rapportert så sent, men vi har hengt i strikken i hele dag for å fikse og kjøpe diverse utstyr til vi skulle få maler her.... :)

16+1, kontroll på RH

I dag er jeg kommet så langt som jeg var da vi mistet de første guttene.  På den måten var det veldig greit å ha kontroll i dag, sånn at jeg fikk en ekstra sjekk. Men det som virkelig var spennende i dag var jo om LMH hadde forandret seg på de siste 3 ukene, og spesielt etter jeg har kjent nedpress. Følelsen har jo vært ganske bra de siste dagene, og jeg synes ikke jeg har kjent så mye når jeg har tatt det med ro her hjemme. Hadde time kl 9 i dag morges, men har en viss kjørevei og måtte sette avgårde kl 7 for å være sikker på å rekke frem midt i rushen. Og det var jammen bra jeg tok såpass god tid, var oppe på poliklinikken bare 10 minutter før timen. Og da Henriksen så meg ute i gangen så vinket han meg bare inn på kontoret, han var allerede klar.
Så jeg rakk ikke å få JM til å sjekke urinen jeg hadde med, eller å måle BT, men det gikk bra, han tok seg av det også. Urinen var helt blank, og BT var litt høyt 145/75. Har ikke hatt så høyt BT før noen gang, men når man tenker på hvor spent jeg var i dag så er det kanskje ikke så rart. Så var det bare å få av seg klærne og hoppe opp på benken. Vi så ganske fort at det var ett godt stykke LMH igjen der inne, og når han målte den så var den faktisk 3,4-3,5cm, mot 3,3 cm forrige gang. Så den er ihvertfall ikke kortere, om noenting så er den lengre enn sist!!! :-o  TAC'en lå bra, og det var til og med noe lukket LMH ovenfor denne, men det er ikke med i målingen. Så da er det ihvertfall ikke det jeg har kjent. Antageligvis så er det helt normale forandringer jeg kjenner, evt livmorhalsens kamp mot TAC'en som spiller meg ett puss. Det er ihvertfall helt tydelig at TAC1en ser ut til å vinne den kampen.
Må si jeg er utrolig letta etter dagens kontroll. At jeg fikk en så stabil måling tyder jo på at dette skal holde denne gangen. Hadde egentlig tenkt å be om å få komme tilbake om 1 uke, men da jeg var der i dag så syntes jeg ikke det var nødvendig. Men jeg kunne ringe han når som helst, sa han, så skulle han ordne en avtale for meg på dagen om det var sånn.
så i dag er jeg veldig fornøyd altså. YAY!!

ehhh, holdt nesten på å glemme babyen oppi dette. Jeg tror jeg kan få meg en stor overraskelse hvis jeg kommer til august og oppdager at det kommer ett barn utav det hele, ikke bare en lang og lukket livmorhals.....
Han sveipet over babyen også ja, utenpåmagenUL. Og inni der så ligger det en liten sprellemann. Henriksen måtte le, for h*n sprellet så mye at det nesten var vanskelig å få noe godt bilde. Men han fikk sett at hjerte, mage, ryggrad og hode så bra ut, samt at skjellettet forøvrig så ut til å ha riktig antall bein. Gikk ikke gjennom så nøye, for på ordinær UL så har man ett mye bedre UL-apparat. Men alt så veldig bra ut av det han kunne se i dag. Og han sa flere ganger at han er optimist, og trodde dette kom til å gå bra. Så da får vi vel tro på det da. Ihvertfall i noen timer.
 Målte forresten knøttet til 15+4-15+5, så er litt misfornøyd med det. Men han mente det var naturlig avvik/variasjon som sannsynligvis kommer av målingen. Håper bare at JM på UL lar seg overtale til å sette meg på IVF-terminen og ikke UL-terminen om det blir samme resultatet da...

Jeg fikk velge selv mer eller mindre om jeg ville begynne å jobbe igjen 100% eller 0%. Så da velger jeg å starte med 50%. Synes det er greit å roe det litt ned, samtidig som jeg savner det sosiale på jobben når jeg er hjemme. Har sagt i fra til jobben allerede, så får vi se i morgen hvordan vi ender opp med å løse det.

1. kontroll på RH

Og alt gikk bra. ;)

Først var det ei jordmor som "plukket meg opp" i gangen mens jeg satt og ventet, og hun tok BT, og U-stix før hun skrev ut helsekort for meg. Ei ordentlig koselig JM var det.
Professoren var grei som sist, og gjorde UL utenpå magen. Det var fortsatt liv der inne, og han syntes ikke det var noen vits i å undersøke noe nærmere så tidlig. Men jeg fikk se Bamsemumsen igjen, og hjertebanken var like tydelig som sist. Målte CRL til 2,46 cm i dag, og det tilsvarer 9+0. Men  ble jo ikke så nøyaktig måling, så holder enda på 9+1, jeg. Fikk beskjed om å fortsette med crinone til ca uke 13, for han mente at kroppen nå hadde vent seg til et visst progesteron-nivå, og at det å kutte den ut før uke 12-14 kanskje kan ha uheldig virkning. Jeg skal tilbake dit i uke 13, dvs uka etter jeg er på Tenerife. Det passer egentlig fint, selv om jeg synes det er leeeenge til neste gang.... Kommer sikkert til å bli usikker mange ganger før den tid, men nå snart kan jeg kanskje bruke Angelsounden min igjen for å få bekreftelse. Behøver ikke å bruke den så ofte, og akkurat nå så er jeg jo beroliget for en liten stund. Prof'en skulle sørge for at jeg fikk fødeplass på RH, og at jeg får komme inn dit på ordinær UL. Og så satte vi opp endel kontrolltimer fremover, sånn at jeg kan gi beskjed til jobben. Og han syntes heller ikke at jeg skal gå vakter, det var han helt enig i.
 Etter kontrollen var jeg først på Laben og fikk tatt de vanlige blodprøvene i svangerskapet. Og så på apoteket for å hente ut mere Crinone, samt å kjøpe Canesten, tror jeg har fått meg en soppinfeksjon. Prof'en hadde ikke tro på at det var Crinone som gjorde meg så sår... ;)  Så da får vi se, da.

Etterpå dro jeg til IKEA for å kjøpe inn noe vi manglet til kjøkkenet vårt, og nå i ettermiddag/kveld har vi ryddet og ordnet i huset. Jeg er usannsynlig sliten, tror det blir en tidlig kveld...
Skulle vært innom div. forum og blogger og lest/kommentert, men får se hvor mye jeg makter med i kveld... Håper å få litt overskudd igjen snart!

Jaaaa, ble det en eller to???

I dag var endelig UL-timen vår, og jeg har vært ganske nervøs de siste par dagene. Dere vet, alle symptomer som forsvinner etc...
Så jeg hadde katastrofetanker om dødt foster, og var ganske bekymret. Mannen skulle heldigvis være med som moralsk støtte, så han kom og hentet meg utenfor jobben 10 min før timen. Ca 2 min bort fra jobben min og til Gyn-kontoret, og da vi kom opp dit sto Gyn og ventet på oss.  Vi var ikke forsinket altså, men tror hun var litt spent... Samme Gyn som jeg brukte til å måle follikler etc i forsøket, så hun lurte vel veldig på hvordan det hadde gått. 
Var ikke mye small-talk før jeg måtte hoppe opp i stolen. Inn med staven, og ganske raskt ble det åpenbart at det var noe inne i livmora.
Og der inne var det en nydelig liten bamsemums på ca 11 mm med et blinkende hjerte.  Mannen og jeg er skjønt enige om at vi er lykkelige over det lille vidunderet og ikke skuffet over at det ikke er 2.  På mange måter er jeg litt lettet over at det ikke er to, med tanke på mitt svangerskap fremover. Men tror nok egentlig at det skulle gått bra med tvillinger også!
Og livmorhalsen var lang og lukket, akkurat sånn som den skal være!!  Målte den ikke så nøye, men at den var godt over 3,5 cm er ihvertfall sikkert.  YAY!!! 

Og så har hun skrevet søknad om svangerskapspenger for meg, sånn at jeg slipper unna de mest slitsomme vaktene mine. Kun dagarbeid fra nå av!! 

__________________

16+0 og ny kontroll.

I dag var jeg på atter en kontroll hos Dr.Gyn. 
Orker ikke å skrive så fryktelig langt om dette i dag, men Håpet lever fortsatt i beste velgående, vokser og ser ut til å trives der inne. Ligger og spreller med armer og ben, beveger seg masse. Livmorhalsen ble i dag målt til 2,8-3,1 cm, hvilket jo er kortere enn 3,6cm som den var for 2 uker siden. Men Dr.Gyn mente at det var vanskelig å sette målepunktet på nøyaktig samme plass fra gang til gang, og mente at dagens måling ikke er noe å bekymre seg over. Med andre ord så kunne jeg nå senke skuldrene og slappe av. 
Uten at jeg er helt overbevist, selvfølgelig.... 
Ny kontroll først om 4 uker, men i mellomtiden skal jeg på ordinær UL og hos JM en gang.  Kan få komme flere ganger hos JM også om jeg vil, men vi får se hvordan det går.  

16 uker (fra babyverden)

Fra 16 uker og 0 dager til 16 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 135
CRL: 11,5 cm
Full lengde: 16 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken. Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser et ut igjen i fostervannet. Noen av avfallsstoffene begynner å samles i tarmen.

Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg bevisst?

En akutt tur på føden i dag, 15+2

Måtte en akutt tur på føden i dag morges, jeg. Våknet i 2-tia i natt og slapp en fis i halvsøvne. Etterpå så kjentes det ut som om det var en boble inne i skjeden som sprakk, jeg våknet med et rykk, og kjente det rant litt væske etterpå. Anslår det til ca 20 ml..

Jeg gikk opp på do og tørket meg, men så ikke blod eller annet enn helt vanndig "utflod". Var allikevel overbevist om at nå mister jeg igjen, dette er bare begynnelsen. Gikk og la meg, da jeg tenkte at det viktigste var at jeg fikk hvilt ordentlig, og at de ikke kunne gjøre noe på sykehuset allikevel. Fikk selvfølgelig ikke sove, lå bare og kjente og kjente, strammet det i livmoren nå? eller nå? eller nå?? Kan bli gal av mindre!!

Jeg ville ikke vekke mannen, for hadde bestemt meg for å vente til det ble morgen med å reise inn på sykehuset. Så da klokka endelig hadde sneglet seg frem til sju og Mannen skulle opp etter å ha snoozet utallige ganger så måtte jeg be han om å vente og heller kjøre meg til sykehuset enn å dra på jobb. En skikkelig dårlig dag for han å ikke komme på jobb på, men det ordnet seg allikevel. Jeg kostet på meg en dusj, for det var strengt nødvendig!! Sto og skalv og hakket tenner i dusjen, jeg var så redd. Så litt før 8 var vi på vei innover. Jeg ringte for å varsle at vi var på vei mens jeg satt i bilen, og det var jo greit selvfølgelig. Men måtte til vakthavende gynekolog, for min Dr. Gyn har fri denne uka. Da vi kom frem til sykehuset måtte vi parkere ett stykke unna, men Mannen gikk og hentet en rullestol så jeg kunne ha på veien inn. Kom opp på fødeavdelinga, og der var det flere av jordmødrene som så litt engstelige ut når vi kom, jeg har jo vært der ett par ganger før med nokså dystert resultat.

Gynekologen var ei ung dame, hyggelig. Jeg måtte opp i gyn-stol, sånn at hun kunne inspisere og ta prøve for fostervann (PROM-test). Hun kunne ikke se noen lekkasje, sa hun, og så tok hun prøven. Den måtte stå og analyseres ei stund.

Deretter gjorde hun vaginal UL, men fikk ikke helt til å måle LMH. Kunne dog se at det var godt med fostervann der inne. Også abdominal UL gjorde hun, og målte foster ca tilsvarende svangerskapslengde, og alt så normalt ut. Hun hentet så en overlege slik at han kunne sjekke lengden på LMH helt sikkert. Han ville først kjenne på cerclagen, gjorde det, og syntes den var veldig bra lagt og satt godt. Jeg ba han allikevel måle lengden på cervix, og han fikk til å gjøre dette abdominalt. Den målte 3,6cm, hvilket er det samme som for 1 1/2 uke siden.

Og da også PROM-testen ble negativ, så ble faren avblåst og jeg fikk reise hjem igjen uten andre restriksjoner enn tidligere! :D

Er super lykkelig over at det ikke var noe å bekymre seg over, selv om man jo kan føle seg litt hysterisk når man har ropt ULV og det ikke kom noen. Men heller det enn å overse noe, og følte jeg fikk forståelse for det. Og den ene jormoren tittet inn da resultatet var klart og sa at nå var det mange som ble glade ute på vaktrommet. :rørt: Og da vi gikk ble vi ønsket velkommen tilbake, men ikke på mange uker ennå ;D

UL-bilder 9. april

Her er UL-bildene som ble tatt da jeg var på kontroll 13+4:

Dette viser Håpet i profil. H*n strekker seg godt ut der inne, og er målt til 8,41 cm. Hvilket faktisk tilsvarer noen mm lengre enn det som er vanlig 13+4. Men det kommer helt sikkert på om han ligger litt skjeivt ifht planet det måles i etc. Håper bare det betyr at jeg ihverfall ikke blir forskjøvet senere i svangerskapet. Vil komme til 24+0 så snart som overhodet mulig!!

Her er det livmorhalsen min som får målt seg. Og så ser vi så vidt beina og stumpen på Håpet inne i livmora til venstre der. Personlig synes jeg det ser ut som endel nebbing på det bildet, men får vel stole på ekspertene... LMH ble ihvertfall målt til 3,64 cm, og det er jo kortere enn forrige gang... Blir spennende om 2 uker!!

Kontroll hos Dr. Gyn 13+4

I dag kl 11 hadde jeg altså time til den første kontrollen etter cerclagen.

Fikk komme inn til min snille Dr.Gyn, som egentlig virket litt fraværende i dag, men slettes ikke stresset. Han måtte ut på noe akutt i et av naborommene til å begynne med, så vi ble litt forsinkede.

Måtte av med klærne og opp i gyn-stolen i dag også. Er vel eneste måte å få sjekket LMH ordentlig på... Først så inspiserte han LMH nedenfra, og synes den så bra ut. Tråden var fortsatt godt gjemt under slimhinna, mens knuten vistes "kl 12". ;) Han tok dyrkningsprøve fra cervix, som kontroll. Den forrige hadde vært helt negativ, og det er jo bra!!

Han måtte kjenne på LMH også, og den var helt lukket og fin.

Så var det UL; og Dr. Gyn var veldig flink og sa ifra med en gang at det var fin hjerteaksjon. Fikk se Håpet ligge der inne og sprelle og vinke med både armer og bein. Fikk målt CRL i dag til 8,41 cm, hvilket faktisk tilsvarer 14+0/14+1. Men det stemmer ihvertfall bedre med 13+4 som jeg teller enn 13+2 som de insisterer å telle på sykehuset. (de velger å telle fra innsetting i stedet for fra befruktningsdato, hvilket nok bare blir feil!)

Håpet ligner ihvertfall på en minibaby nå, hverken Bamsemums eller Flode lenger.

LMH målte han i dag til 3,64cm, og jeg reagerte på at den da var mindre enn ved måling for 2 uker siden, da den var 4,3 cm. Dr. Gyn mente at dette kunne skyldes mange ting, at blæra var mer eller mindre full, etc. Mente at det ikke var noen grunn til bekymring. Vedr. nebbing, så mente han at det hadde holdt seg stabilt siden forrige måling.

Jeg fikk på meg klærne igjen, og Dr. Gyn begynte å fylle ut Helsekortet mitt. Dessverre glemte han å ta kopi av UL-bildene som jeg kunne få, men han skulle få dem til å sende dem til meg etter de er scannet inn.

Snakket litt om videre kontroller, og han mente at neste kontroll kunne vi ta om 4 uker... Jeg hadde på forhånd tenkt ut at jeg MÅ ha kontroll om 2 uker, da er jeg kommet like langt som jeg har vært begge de gangene jeg har mistet før. Da jeg skulle forklare han dette og at jeg var engstelig så greide jeg ikke å holde tilbake tårene. Jeg liker ikke å grine foran "ukjente" og føler meg litt svak da, men strømmen lot seg ikke stoppe. Det var helt greit å få kontroll om 2 uker når jeg fikk forklart hvorfor, Dr. Gyn hadde bare ikke tenkt på det.

Tydelig at jeg ikke har helt kontroll over disse følelsene og hormonene, og jeg synes det var skikkelig flaut å grine. Dr. Gyn forsøkte å trøste meg og si at han skjønte både hvorfor jeg grein og at jeg er engstelig og nervøs, og at det hadde vært rarere om jeg ikke hadde vært det. Og jeg fikk en god klem da jeg skulle gå. Snille, snille Dr. Gyn!!

Så da ble det neste kontroll 26. april (som jeg fikk grinet meg til :dåne:). Da er jeg 16+0, så det blir noen spennende/skumle uker fremover!!

Postoperativ kontroll fredag 26/3

Dagen etter operasjonen kom Dr. Gyn på legevisitten først. Da hadde han med seg en av assistentlegene som hadde hjulpet han under operasjonen. En liten, veldig mørk Afrikaner som ikke introduserte seg. Men han virket kanskje litt sjenert, og jeg vet at det ikke alltid føles like naturlig i slike situasjoner å slenge ut handa for å hilse. Mens overlegen prater kan det virke som en avbrytelse i stedet, så han er absolutt tilgitt. Det var ikke så mye som ble sagt under visitten, men Dr. Gyn skulle komme og hente meg etterpå for å gjøre UL.

Så rundt kl ett en gang kom han og hentet meg ned til undersøkelsesrommet. Opp i gyn stolen for vaginal UL, men det begynner virkelig å bli en vane. Jeg har absolutt ingen sjenanse eller knysler for det lenger. Dr. Gyn var flink i går, og sa med en gang at det var hjerteaksjon. Håpet lå der inne og sov til å begynne med, men våknet opp etterhvert og kastet seg rundt der inne. Jeg fikk se de små armene og beina, og det fantastiske hjertet.

Så skulle han måle LMH.

Han var på forånd litt bekymret for at den skulle være veldig kort, i og med at den delen som satt vaginalt var minimal. Muligens måtte jeg ta det enda mer med ro enn vi tidligere hadde tenkt.

På bildet til høyre ser vi fosteret inne i fostersekken helt til høyre (ser stumpen og beina :)), IMM betyr indre mormunn,

YMM betyr ytre mormunn, mens CERC står for cerclage. Så alt i alt måles LMH til 4,33 cm, og ca 1 cm av dette er nå nede i vagina. Ikke så aller verst lengde totalt, men det er også noe ødemer inn mot IMM, og det må kontrolleres i forhold til "nebbing" altså at cervix begynner å åpne seg innenfra. Neste UL-kontroll blir 9. april, og da må dette sjekkes og lengden kontrolleres på nytt!!

Limer inn bildet jeg fikk med av Håpet der inne også:

På bildet strekker h*n seg godt ut, og CRL ble målt til 5,12 cm.

Det stemmer ganske godt overens med 11 uker og 4 dager, så tickeren min forblir uendret. Blir bare mer og mer forelsket i Håpet der inne for hver gang jeg ser h*n, og ber til de høyere makter som måtte finnes om at vi får treffes ute i virkeligheten!

Etter kontrollen pratet vi litt om forhåndsregler etc fremover. Han mente jeg kunne være litt oppe, ikke sengeliggende. Men ikke ut og gå tur med hunden f.eks. Samleie er ikke lov lenger, men han trodde personlig ikke at det var noe i veien for at jeg fikk orgasme. Han mente det egenlig først og fremst var prostaglandiner fra sæden som kunne gjøre at LMH ble modnet, men jeg har lest mange plasser på nettet at man fraråder orgasme, så da får jeg ihvertfall forsøke å holde meg på et minimum... så godt jeg klarer, viser seg å være vanskeligere enn antatt dette sølibatet... Han var før UL-undersøkelsen litt tvilende til om det var en god ide å reise oppover til hytta i påska, men etter vi så at LMH tross alt var såpass lang, så fikk vi lov. Måtte love å ta med alle papirene han printet ut for meg, sånn at jeg kunne reise nedover til St.Olavs om jeg fikk rier der oppe. Da må jo cerclagen ut!! Krysser fingrene (igjen) for at det ikke blir nødvendig. Har ihvertfall fått med meg kopi av alle prøvesvar og operasjonsbeskrivelsen. Så da reiser vi på hytta i tirsdagen. :D

UL-bilde

Ble veldig dårlig bilde på UL-maskina i dag, men det er jo en helt tydelig knert der... Dr.Gyn er tydeligvis heller ikke opptatt av å ta ut det bildet som gir best profil, men heller et bilde som viser "hele oversikten"... Men tror han generelt slet med å få noen særlig bilder i dag, altså! Målene er ihvertfall ikke noe å henge seg så veldig opp i...

:D

Gårdagens kontroll

I går var dagen for preoperativ kontroll på Sykehuset. Jeg skulle møte kl 10, og hadde fikset det slik at jeg ikke behøvde å gå på jobb før det. Litt deilig å sove lenger, men måtte jo dusje og preppe meg litt før kontrollen, så måtte opp i rett tid allikevel.
Var litt stressa fordi egentlig trodde at jeg hadde uringlass liggende hjemme, men det viste seg å være feil. Så fant jeg ut at jeg allikevel hadde vært oppe 5-6 ganger på do den natta, så urinen ble uansett ikke så veldig konstentrert. I stedet var jeg bare ute i litt god tid, og så gikk jeg innom avdelingen min på jobben og hentet urinprøvesett som jeg brukte på do på venterommet. Har tisset på glass før, for å si det sånn...
kl 10 ble jeg ropt inn til en sykepleier. Hun var bare veldig unnskyldende, og syntes det var bare tøys at jeg skulle møte opp til henne, iom at jeg var så frisk i utgangspunktet. Hun målte nå Blodtrykket mitt; 120/70 og testet urinen; 1+ på leukocytter. Og så gikk vi igjennom litt i forbindelse med forberedelsene til operasjonen. Jeg skal bl.a. ta et klyster kvelden før, kan ikke si at jeg gleder meg til det. Men har jo hatt ganske hard avføring, så det er kanskje ikke så dumt...
Så ble jeg sendt for å ta blodprøver før jeg fikk vente igjen, og for å ikke måtte sitte på venterommet i lang lang tid, så avtalte vi at hun ringte meg på mobilen når gynekologen kom. Hun anslo at han kom sånn ca 12.15. jeg gikk på et kurs i mellomtiden, så hadde noe å bruke tiden på ihvertfall.

Ikke før 13.30 fikk jeg telefon, da var det Dr. Gyn som ringte selv. Tok meg ca 3 minutter å gå bortover til poliklinikken. Litt stressa av å vente så lenge etter anslått tid, men skjønner jo at han hadde vært opptatt på avdelingen. Til å begynne med så gikk vi bare igjennom det som hadde skjedd de to andre gangene, hva de hadde funnet på prøver osv. Det tok vel nesten en halvtime det i seg selv. Så lyttet han på hjertet mitt og lungene, og fant den samme bilyden på hjertet som jeg har hatt de andre gangene jeg har vært gravid. Heldigvis kan jeg nå forsikre om at jeg har fått gjort ultralyd av hjertet, og at alt var bra, så da kan de slutte å bekymre seg.

Så ble det endelig UL-undersøkelse. Han unnskyldte med en gang om at apparatet var veldig dårlig på det rommet som ble brukt til slike preoperative vurderinger, sånn at bildene kom til å bli av dårlig kvalitet. Jeg sa at jeg ville ha et bilde likevel, for de som skulle sendes til meg var ihvertfall ikke kommet ennå. Så fikk jeg lagt meg til rette, og proben ble satt på plass. Det er utrolig hvor lite man bryr seg om sånt etter noen år i gamet! Synes det tok lang tid før han sa noe denne gangen, og lurte på hva han så. Han hadde peilt seg inn på LMH med en gang og strevde med å få bra nok bilder til å måle. Jeg ba han om å si fra med en gang han fant liv, og det gjorde han når han omsider byttet projeksjon.
Fikk etterhver se bønna, lignet litt på Flode denne gangen synes jeg. Den beveget fint på seg, og det var jo godt å se, og hjertet tikket akkurat som det skulle. Tror han målte LMH til 5cm denne gangen, men det var visst veldig vanskelig å få til en måling, så det ble sånn ca.
Etter UL var ferdig småpratet vi bare litt, før jeg måtte løpe til anestesi-tilsyn. Fikk e-post-adressa hans og mobiltelefonnr hans sånn at jeg får tak i han om jeg vil ham noe.
Anestesi-tilsynet va en like stor vits som sykepleie-kontrollen først, så det gikk vel unna på maks 5 minutter.

Så gikk jeg tilbake på kurset mitt som var ferdig sånn ca kl 16. Etter det møtte jeg to jenter på restaurant for å spise middag. Spiste hamburger med chips, det var sånn passelig godt. De hadde laget burgeren med ost og bacon inni, men den smakte veldig farse synes jeg. Chipsen var god.
Etterpå dro vi på kjeramikk-kurs som vi har gått på i snart et par måneder, var nest siste kvelden i går kveld. Vi er latterlig talentløse, men det er utrolig digg å gjøre noe helt annet og å få lov til å grise masse med leire. I går måtte tingene gjøres ferdig før brenning, og neste gang tror jeg bare vi skal ha på glassur på de tingene som skal ha det. Skal vurdere å legge ut bilder her etterhver, bare for å vise at jeg ikke tar meg selv så veldig selvhøytidelig... :fnise:

Så da jeg kom hjem i 10-tia går kveld, ganske sliten, og fant ut at vi ikke hadde dopapir ble jeg rimelig oppgitt. I tillegg var Mannen sur som ei et-eller-annet-surt, så det ble meg som måtte dra på butikken (heldigvis åpen til 23) og kjøpe. For Mannen sin del hadde det gått helt fint å vente til i dag, men det gjorde det ikke for meg. Så han aner nå forsatt ikke noe om hvordan det gikk i går, og jeg holder ikke pusten mens jeg venter på at han skal spørre. Kommer sikkert ikke til å huske at jeg har vært på kontroll engang.
Håper det hele blir litt nærmere for han hvis vi kommer så langt at han kan kjenne spark osv.

I morgen er det ny kontroll, 1. svangerskapskontroll hos fastlegen. Virker egentlig ganske bortkastet det også, men de vil nå at jeg skal gjøre det sånn.

8+4 og ny kontroll.

Var på Gyn.Pol til ny kontroll og for planlegging av cerclage i dag. Tror jeg fikk spurt alle de spørsmålene jeg skulle også...

Jeg hadde time kl 12, og stakk ut litt i mellom på jobben. Kastet i meg ett rundstykke mens jeg satt på venterommet. Ble ropt inn av sykepleier ganske tidlig, men ble allikevel sittende og vente på legen ei stund etterpå. Ca 12.15 kom han, skjeggete denne gangen, men lun og fin som vanlig. Det er samme legen som jeg har vært til noen ganger, bl.a. på 6-ukers kontroll etter jeg mistet sist gang, og det er han jeg ble enig om å satse på cerclage med. Han ble først litt overrasket at jeg kom, for han trodde at jeg hadde blitt søkt til cerclage allerede. Det er jeg jo, men ville beholde denne kontrollen for egen trygghets skyld.

Vi begynte med å prate litt, han fikk vite når jeg fikk satt inn egg osv. Så bar det opp i gyn.stolen, og han gjorde vanlig GU først. Tok dyrkning av utflod og fra cervix, i tillegg tok han chlamydia-test. Tror det er mange år iden noen tok chlamydiatest på meg sist så det er sikkert greit. Men Mannen og jeg har i etterkant leketruet hverandre med bank om den er positiv... ;) Tror seriøst ikke den kan være det, da er det et medisinsk fenomen i så fall...

Anyhow; han kjente på LMH, og den var fortsatt lukket ihvertfall!!

Så var det tid for vaginal UL. Gyn.dr hadde skjermen slik at jeg ikke fikk sett på til å begynne med, men var kjapp til å forsikre meg om at her var det fin hjerteaksjon. :D Deretter kikket han og målte litt der inne, CRL i dag ble målt til 2,08cm. 20mm stemmer akkurat med 8+4, så terminen slik jeg har beregnet den tidligere stemmer perfekt! Fosteret hadde utviklet seg fra å se ut som en reke til å ligne en bamsemums. En ganske bedagelig bamsemums, gadd bare så vidt å bevege noe på seg når Dr.Gyn poket den med UL-proben. Jeg sa at det nok var mer arv enn miljø, det syntes Dr.Gyn var morsomt. Jeg har fortsatt en corpus luteum cyste som var ca 4cm i diameter, og den kom jeg til å ha til ca uke 12 mente han. Da har morkaka tatt fullstendig over all hormonproduksjon. Han målte LMH også, målte den til 4,8cm, og det er jo ganske bra så vidt jeg kan huske.

Så alt i alt var alt bra på dagens undersøkelse.

Når det gjelder cerclage så var det ikke satt opp operasjonsdag til meg enda, og jeg presiserte at jeg ikke ville ha noen som var uerfaren til å sette den. Han fant da en dag han hadde operasjonsdag og satte meg opp på programmet den dagen. Så nå blir det innsetting av cerclage den 25. mars. Jeg skal tilbake til en forundersøkelse med nye dyrkningsprøver og UL den 16. mars, og da skal jeg også til anestesitilsyn. Bedøvelse blir full narkose, han mente at jeg måtte være 100% avslappet og at epidural ikke var nok da. Ingen fare for fosteret når det var kommet så langt, angivelig. Kom også til å få riehemmende som forebyggende i forbindelse med operasjonen. Jeg kom til å bli sykemeldt i ihvertfall 10 dager etterpå, men da er jeg jo over i 2. trimester, så kommer vel til å få 100% svangerskapspenger da. Sannsynligvis får jeg noe antibiotika i forbindelse med innsettelsen, men kun for en periode. Det virket som om jeg kom til å få endel kontroller alllikevel, uten at han sa det rett ut, for å si det sånn. Men jeg gidder ikke bekymre meg ennå ihvertfall.

I påska så var det ikke noe i veien for å reise på hytta på fjellet, så lenge jeg kunne ta det helt med ro der oppe. Fikk ikke lov til å opp og hoppe med det første...

Blir spennende tider fremover, men akkurat nå er jeg så glad for den UL jeg hadde i dag at jeg ikke har begynt å grue meg ennå... :D

UL bildene måtte scannes inn i journalen min, men etterpå skulle han få dem til å sende dem til meg. Så forhåpentigvis kan de postes her etterhvert...

Et lite blinkende mirakel

Fordi jeg ble så bekymret av den HCG-stigningen i går, fikk jeg komme til UL i dag i stedet for på tirsdagen. Selv om Gyn ikke kunne garantere at vi kom til å se noen ting i dag 6+3, men da kunne jeg evt komme tilbake i neste uke. Til å begynne med så hun på eggstokkene, og det var en stor cyste på den ene eggstokken som nok er en cyste som produserer progesteron. Så det var normalt. Og inni livmora så fant hun en liten knert på ca 5mm CRL med et bitte lite bankende hjerte!! Jeg ble så utrolig lettet der jeg lå, og det var så godt å se at jeg rent smeltet. Så nå er jeg glad igjen, og skal slutte å bekymre meg for en periode ihvertfall. Skal ikke tilbake på noen kontroll igjen før 5. mars nå da.