tirsdag 10. mai 2011

Med fare for å gjennta meg selv...

Jeg har vært på kontroll i dag, og alt var helt supert!! :D

LMH holder seg stabil,- lang og lukket.  Jeg synes det så ut som om spalten i mellom var mørkere, dvs enten fylt av væske eller noe sånt, slik at man kunne mistenke at den ikke var så patent som før, men Henriksen sa at det bare var slimproppen. Og det er jo en naturlig forklaring som man bare må kjøpe ;)
Ihvertfall når proffesoren sier det. Men det var nå bra å få en forklaring ihvertfall.

Knerten vokser og ser ut til å trives der inne. Over 800g nå, og har flyttet seg til 75 percentilen på både vekt, femurlengde, mageomkrets og hodeomkrets. Bare han ikke fortsetter å hoppe oppover percentilene så er det vel greit, håper jeg. Han skal jo uansett ikke fødes, må lese meg opp på eventuelle problemer hos barn med høy fødselsvekt...  Men ikke før det eventuelt ser skikkelig ille ut, ingen grunn til å bekymre seg unødvendig.

Mor ble jo også sjekket, BT i dag 125/65 og urin negativ. Hadde til og med husket morgenurin i dag (kryss i taket), så da føler jeg meg trygg på at det er korrekt. Jeg har nok fått en soppinfeksjon, ihvertfall så klør det noe helt makabert. Så siden jeg fortalte om det så tok han dyrkning fra skjeden i dag igjen, for å være på den sikre siden at det ikke er baselusker der inne som må behandles.

Før jeg dro innover i dag formiddag var det forresten en litt ubehagelig episode; Da jeg var ute og luftet hunden så hadde jeg sinnsvakt masse halsbrann, og jeg følte meg dårlig. Dette var før jeg hadde spist ordentlig, så jeg tenkte at det var årsaken. På slutten av turen var det så ille at jeg følte jeg måtte skynde meg å få i meg mat, og ikke minst melk. Kom inn og sprang opp trappa til kjøkkenet. Fikk akkurat ut kartongen med melk før det går helt rundt for meg og jeg omtrent hyperventilerer. Rakk å legge meg på sofaen, men det føltes som om jeg skulle besvime. Ble ganske raskt bedre, og bortsett fra da jeg skulle reise meg fra sofaen igjen så har jeg ikke kjent noe mer til svimmelheten.
Det er nok ganske sikkert blodtrykksfall som forårsaket anfallet, men det var ikke særlig behagelig. Skal ta det litt mer med ro fremover, spesielt når jeg reiser meg opp etc. Hadde ikke vært spes. gøy å besvime oppå magen!

P.S. På Riksen i dag var det noen som jeg følte så veldig på meg da jeg meldte meg og sa jeg skulle til Henriksen.... om det er noen som "kjenner" meg fra bloggen, SM eller SG så er det bare å melde seg! ;)

3 kommentarer:

  1. Godt å høre at alt er bra med deg :) Begge mine har veid mye ved fødsel nr 1: 3900 og nr 2: 4300. Det funker det også ;)

    Huff, BT fall er ikke morro, men heldigvis ikke farlig. Men ta det mer med ro ;)

    Klem Callie

    SvarSlett
  2. Hei Esmeralda. Så morsomt å lese at det foreløpig går bra med deg. Jeg skriver foreløpig, siden du selv er tilbakeholden med å tenke for langt frem.

    Jeg er blitt inspirert av deg og har laget min egen blogg om livet vårt. Det ble helt annerledes etter at tvillingene kom i uke 30. Bloggen heter veslesol.blogg.no Hyggelig om du tar en tur innom og følger med oss. Jeg følger uansett deg, selv om jeg ikke alltid skriver her :) Klem fra krokodille på sm

    SvarSlett
  3. Usj, det hørtes fælt ut med bt-fall altså. Du får reise deg rolig og spis masse lakris!! Det skal jo øke :) (og man må i hvert fall holde seg unna hvis bt er høyt så gofl innpå!)

    Og det er jo klart at lillesmurfen vokser seg stor og sterk inni superrugeren sin! Han trenger jo ikke klore seg fast pga tac'en så han kan bruke all energi på å komme ut som en herlig michelinmannbabis med bollekinn og dobbelthake og deilige lår *snufs*.

    Flinke lille store gutten som spiser masse med navelen sin :hjerter:

    SvarSlett