Det har ikke gått så bra med bloggingen i det siste.
Til mitt forsvar så får jeg si at jeg har ikke vært så flink til å dele på internett i det hele tatt, jeg har fått en slags sperre... Om det er at jeg er sliten, både fysisk og mentalt, eller om det er noe annet vet jeg ikke. Men sånn er det i allefall blitt.
De siste ukene har faktisk gått ganske fort. Det har vært mye å gjøre på jobb, og ettermiddagene har enten vært fylt av ting å gjøre eller blitt sovet bort. Ja, for jeg er fortsatt ganske trøtt og sliten, så det skal ikke mye til før jeg plutselig sovner på sofaen. Uten at jeg kan huske at det var ett bevisst valg. ;)
Jeg har altså kommet meg over den magiske uke 12, så jeg kan kanskje håpe på at det går mot lysere og mere energirike tider.
Siden sist har jeg først vært på ADI-pol, eller overvektspoliklinikken på fødeavdelingen på Riksen.
Det var etter eget ønske at jeg fikk komme dit, men jeg angret litt før jeg dro innover. Var redd for å få mye kjeft og kritikk, at det slettes ikke ville være hyggelig. Og så måtte jeg veies, noe jeg bevisst hadde unngått så langt. Men at alt som var pakket inn i gapet så langt har vært sunt er langt unna sannheten.
Men både jordmor og ernæringsfysiolog var egentlig ganske greie. Ihvertfall denne første gangen. Vekta har gått opp, og både utgangspunktet mitt før svangerskapet, og den nåværende vekten er høyere enn den var forrige runde. Så det er jo ikke så veldig gøy, og heller ikke optimalt for babyen der inne..
Ernæringsfysiologen pratet mest med meg om:
1) å drikke vann, mest vann.
2) Spise ofte nok, minst hver 3. time
3) velge sunne og lettere alternativer
4) Kutte junken til ett minimum.
Og de første dagene gikk alt sammen veldig bra egentlig. Spesielt når jeg er på jobb og inne i en rutine går det bra. Da fyller jeg isvann på flaska, og spiser 2 fruktmåltider ila dagen i tillegg til frokost og lunsj. Men etter jobb er det ikke så lett, men til å begynne med gikk det bra også. Middag og så ett kveldsmåltid med frukt eller grovt brød e.l. Men de siste dagene har det vært litt mere utfordrende. Noe fordi Mannen har hatt bursdag, vi har vært ute og spist og hatt selskap, og noe fordi vi har vært ute og reist forrige helg. Og nå reiser vi bort en uke fra søndag igjen, så da blir det nye utfordringer.
Jeg skal tilbake på kontroll 7. mars, så da håper jeg at det ikke er for ille... Men med egentlig målsetting om 0kg opp, så er jeg redd det blir problemer...
Jeg har også vært på første kontroll hos Proffen på Riksen. På det tidspunktet hadde jeg jobbet meg opp til en ganske uttalt nervøsitet for om det var liv der inne, det ble jo over TO uker siden sist UL-kontroll. ;) I tillegg hadde jeg prøvd å høre etter hjertelyden med Angelsounden min uten å finne den, ihvertfall ikke sikkert...
Ihvertfall så ble det ganske raskt sånn at Proffen skulle ta UL for å se, og han foreslo å forsøke en ytre UL for han trodde det gikk bra så sent (ca 11 uker). Og der så vi riktignok at det var noe inni livmora, men det lå helt livløst/ubevegelig og vi kunne ikke se hjerteaksjon. Jeg hadde derimot kraftig hjerteaksjon, oppe i halsen. Heldigvis sa Proffen at vi måtte gjøre vaginal UL allikevel, og der var det fult av liv. Bønna lå og veivet med armer og ben som så ut som små klinkekuler, og hjertet fyrte avgårde. H*n ble målt til 11+3 den dagen, hvilket var 4 dager før min termin, noe som jeg selvfølgelig tar imot med takk. Håper det holder seg til ordinært UL, slik at KS helt sikkert blir i august. ;)
Jeg føler meg sikker på TACen denne runden, samtidig som jeg er redd for å bli for sikker og uredd. Men angsten kommer krypende innimellom uansett, spesielt når det er gått ei stund siden forrige livstegn/ UL-bevis. Gleder meg til jeg begynner å kjenne spark og bokseslag og hikking. <3 p="">
Neste kontroll hos Proffen blir også 7. mars, fint at de får til å samkjøre litt. :)
Nå er vi straks klare for ei uke på Tenerife, det skal bli helt greit kjenner jeg! :D
Viser innlegg med etiketten 1.trimester. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 1.trimester. Vis alle innlegg
lørdag 23. februar 2013
onsdag 6. februar 2013
Mammaperm og amming vs Pappaperm
Altså, det er fortsatt litt for tidlig til å begynne å bekymre seg for hvordan fordelingen av foreldre-permisjonen blir i neste runde, men det aner meg at Mannen ønsker enda mere enn sine 12 tildelte uker. Og jeg ønsker jo også å vøre hjemme med ett nytt lite mirakel så lenge som mulig.
Kanskje må vi se på noe tidskonto-muligheter, eller noen andre løsninger som kan gjøre det mere levelig for oss alle, vi satser vel fortsatt på at jeg skal amme så lenge som mulig. Og sist så begynte vi å introdusere kveldsmat rundt 5 mndr gammel, men beholdt ammingen som hovedmåltid lenge. Da jeg begynte på jobb igjen ved 8 mndr, så var det vanskelig å få gjennomført ammefri, det betydde egentlig bare at jeg måtte gjøre den samme jobben på kortere tid. Heldigvis hadde jeg en mnd ferie i Knertens 9. mnd, så da fikk vi vært sammen hele familien. Om jeg skal tibake enda tidligere neste gang så må det bety ammefri midt på dagen, enten for pumping, eller for at Mannen bringer babyen for å få pupp. Tror neppe det er slik han ser for seg dagene med Pappaperm. ;)
Vel, vel.
I dag var der ett innlegg fra Gro Nylander i aftenposten om denne problemstillingen, det er fint at det er noen der ute som "taler min sak". ;) Så får vi se hva vi kommer frem til i esme-heimen. Det jeg kjenner er at det er ikke like viktig for meg å være så lenge hjemme denne gangen som den første, men det er fortsatt viktig å kunne gjennomføre ammingen best mulig.!
Gro Nylander: Det er slitsomt å amme.
Kanskje må vi se på noe tidskonto-muligheter, eller noen andre løsninger som kan gjøre det mere levelig for oss alle, vi satser vel fortsatt på at jeg skal amme så lenge som mulig. Og sist så begynte vi å introdusere kveldsmat rundt 5 mndr gammel, men beholdt ammingen som hovedmåltid lenge. Da jeg begynte på jobb igjen ved 8 mndr, så var det vanskelig å få gjennomført ammefri, det betydde egentlig bare at jeg måtte gjøre den samme jobben på kortere tid. Heldigvis hadde jeg en mnd ferie i Knertens 9. mnd, så da fikk vi vært sammen hele familien. Om jeg skal tibake enda tidligere neste gang så må det bety ammefri midt på dagen, enten for pumping, eller for at Mannen bringer babyen for å få pupp. Tror neppe det er slik han ser for seg dagene med Pappaperm. ;)
Vel, vel.
I dag var der ett innlegg fra Gro Nylander i aftenposten om denne problemstillingen, det er fint at det er noen der ute som "taler min sak". ;) Så får vi se hva vi kommer frem til i esme-heimen. Det jeg kjenner er at det er ikke like viktig for meg å være så lenge hjemme denne gangen som den første, men det er fortsatt viktig å kunne gjennomføre ammingen best mulig.!
Gro Nylander: Det er slitsomt å amme.
torsdag 31. januar 2013
9+1, endelig ultralyd!
Ja, endelig kom Dagen!
Jeg har vært på vakt i natt, men hadde avtalt at en kollega skulle komme tidligere for å overta vakta. Jeg hadde nemlig time allerede kl 08.00, og ca 40 minutter kjørevei. Kollegaen var ca 15 minutter forsinket, så da begynte jeg å bli rimelig stresset. Ble bare kjapt "hei" og "hadet" før jeg raste avgårde. Gikk litt kjappere enn det som er lov nedover på E6 for å rekke frem. :O
Gyn sto i alle fall klar til å ta meg imot da jeg hastet inn på kontoret hennes kl 08.02. Og derifra gikk det kjapt. Av med klærne, opp i stolen, inn med proben. Og der var Bønna! :D
2,13 cm lang, med ett blinkende hjerte, og helt alene der inne! Det var bare en plommesekk til selskap.
Gyn var glad, jeg var/er glad, Mannen er glad, og alles hjerter gleder seg!
Nå er det glemt at jeg trynet på isen TO ganger i går, ikke så mye som en blødning eller noen ting kom ut av det. Og Bønna klamret seg fast.
Neste post på programmet nå er Jordmor og ADI-pol på Riksen i neste uke. Jeg gruer meg, for motivasjonen har dalt ganske betraktelig siden jeg spurte om å få komme dit. Og noen Kg har antageligvis allerede kommet på, men jeg tør ikke veie meg. Så det er jo veldig greit. :/
Og uka etter der igjen skal jeg til Henriksen på kontroll. Så nå går det litt slag i slag fremover.
Jeg har vært på vakt i natt, men hadde avtalt at en kollega skulle komme tidligere for å overta vakta. Jeg hadde nemlig time allerede kl 08.00, og ca 40 minutter kjørevei. Kollegaen var ca 15 minutter forsinket, så da begynte jeg å bli rimelig stresset. Ble bare kjapt "hei" og "hadet" før jeg raste avgårde. Gikk litt kjappere enn det som er lov nedover på E6 for å rekke frem. :O
Gyn sto i alle fall klar til å ta meg imot da jeg hastet inn på kontoret hennes kl 08.02. Og derifra gikk det kjapt. Av med klærne, opp i stolen, inn med proben. Og der var Bønna! :D
2,13 cm lang, med ett blinkende hjerte, og helt alene der inne! Det var bare en plommesekk til selskap.
Gyn var glad, jeg var/er glad, Mannen er glad, og alles hjerter gleder seg!
Nå er det glemt at jeg trynet på isen TO ganger i går, ikke så mye som en blødning eller noen ting kom ut av det. Og Bønna klamret seg fast.
Neste post på programmet nå er Jordmor og ADI-pol på Riksen i neste uke. Jeg gruer meg, for motivasjonen har dalt ganske betraktelig siden jeg spurte om å få komme dit. Og noen Kg har antageligvis allerede kommet på, men jeg tør ikke veie meg. Så det er jo veldig greit. :/
Og uka etter der igjen skal jeg til Henriksen på kontroll. Så nå går det litt slag i slag fremover.
torsdag 24. januar 2013
8+1 Crinonens fortreffeligheter og andre omstendigheter
Fridag i dag, så langt tilbragt på sofaen. Jeg er skikkelig trøtt, og burde heller sove. Bikkja følger mitt eksempel og ligger og drar seg foran peisen.
Onsdag kveld hadde jeg vakt på sykehuset. I ett rolig øyeblikk sneik jeg meg inn til UL-maskinen (egentlig til å se på hjertet) og forsøkte å sette proben på magen min. Jeg troooor at jeg så livmora med en klump inni, og jeg trooooor jeg så ett blinkende hjerte der inne. Men det var veldig vanskelig å få ett klart bilde, så det kan hende at jeg tar helt feil også!
Grunnen til at jeg overhodet forsøkte å se var at det er ganske store omveltninger på jobben hvor det blir lagt planer som regner med meg i 100% i lang tid fremover. Og jeg følte meg presset til å si noe på jobben, mens jeg helst ville vente til etter UL i neste uke. Men i går var det ett stort informasjonsmøte på jobben, og så fortalte jeg at jeg var gravid til lederen min. Og at med min forhistorie så kan de nok ikke regne med at jeg jobber 100% ut svangerskapet. Det føltes bra å få sagt det, men samtidig så er jeg kjempenervøs for at jeg jinxer noe.
I går kveld var jeg ute og spiste med to gode kolleger. Den ene flytter inn til Oslo om noen dager, så det er litt trist at hun drar. Tror ikke at hun kommer til å komme tilbake heller. Så det er jo ganske trist, men Oslo er ikke SÅ langt unna. Håper vi får til å holde kontakten! Den andre venninna/kollegaen min er 14 uker gravid, og det er jo superhyggelig. Jeg visste det ikke før i går, men jeg har hatt en følelse av at hun sikkert enten var gravid eller kom til å bli det snart. Og så hadde jeg rett! Det er jo koselig å ha noen som har permisjon samtidig som meg, og som kan treffes på dagtid til trilling eller kos. :)
Crinonen er i ferd med å gå meg på nervene. Og det er fortsatt minst 4 uker igjen, om ikke jeg hopper tilbake til Lutinus igjen. Altså; begge deler er Progesteron-støtte som gis i forbindelse med IVF forsøk. De ansees som likegode, Crinone er en slags gel, Lutinus er tabletter. Begge deler skal opp i vagina. :P Det er veldig forskjellige oppfatninger blandt legene om hvor lenge man skal gå på det. Noen sier at man bare skal ha det de to ukene fra egginnsetting til testing, andre (som min klinikk) sier at man skal fortsette å ta dem til uke 7 etter positiv test. Mens min dr på Riksen mener at kroppen nå har vendt seg til ett progesterone-tilskudd, sånn at det er best å fortsette til uke 12-13. Fordi da tar morkaka over all progesteron-produksjonen, mens nå så er det Gule Legeme fortsatt ansvarlig for en bra del av det.
Crinone er altså vaginal-gel. Det settes enten morgen og kveld, eller bare en gang om dagen. Jeg har nå gått ned til å bare sette på morgenen. Det som er problemet er at det er nesten som å sprøyte gips "oppi der", det kommer liksom aldri ut. Så det føles etterhvert ut som om det er en gips-tampong som ligger oppi der, ikke direkte behagelig. :/ Så nå har det kommet så langt at jeg må plukke ut biter i dusjen. :P Og de har vært litt mørke grå nå en periode, noe som selvfølgelig er litt frustrerende og skremmende.
Men synes å huske at det var litt på samme viset forrige gang, så satser på at det går bra!
Beklager for den billedlige beskrivelsen. :P
Onsdag kveld hadde jeg vakt på sykehuset. I ett rolig øyeblikk sneik jeg meg inn til UL-maskinen (egentlig til å se på hjertet) og forsøkte å sette proben på magen min. Jeg troooor at jeg så livmora med en klump inni, og jeg trooooor jeg så ett blinkende hjerte der inne. Men det var veldig vanskelig å få ett klart bilde, så det kan hende at jeg tar helt feil også!
Grunnen til at jeg overhodet forsøkte å se var at det er ganske store omveltninger på jobben hvor det blir lagt planer som regner med meg i 100% i lang tid fremover. Og jeg følte meg presset til å si noe på jobben, mens jeg helst ville vente til etter UL i neste uke. Men i går var det ett stort informasjonsmøte på jobben, og så fortalte jeg at jeg var gravid til lederen min. Og at med min forhistorie så kan de nok ikke regne med at jeg jobber 100% ut svangerskapet. Det føltes bra å få sagt det, men samtidig så er jeg kjempenervøs for at jeg jinxer noe.
I går kveld var jeg ute og spiste med to gode kolleger. Den ene flytter inn til Oslo om noen dager, så det er litt trist at hun drar. Tror ikke at hun kommer til å komme tilbake heller. Så det er jo ganske trist, men Oslo er ikke SÅ langt unna. Håper vi får til å holde kontakten! Den andre venninna/kollegaen min er 14 uker gravid, og det er jo superhyggelig. Jeg visste det ikke før i går, men jeg har hatt en følelse av at hun sikkert enten var gravid eller kom til å bli det snart. Og så hadde jeg rett! Det er jo koselig å ha noen som har permisjon samtidig som meg, og som kan treffes på dagtid til trilling eller kos. :)
Crinonen er i ferd med å gå meg på nervene. Og det er fortsatt minst 4 uker igjen, om ikke jeg hopper tilbake til Lutinus igjen. Altså; begge deler er Progesteron-støtte som gis i forbindelse med IVF forsøk. De ansees som likegode, Crinone er en slags gel, Lutinus er tabletter. Begge deler skal opp i vagina. :P Det er veldig forskjellige oppfatninger blandt legene om hvor lenge man skal gå på det. Noen sier at man bare skal ha det de to ukene fra egginnsetting til testing, andre (som min klinikk) sier at man skal fortsette å ta dem til uke 7 etter positiv test. Mens min dr på Riksen mener at kroppen nå har vendt seg til ett progesterone-tilskudd, sånn at det er best å fortsette til uke 12-13. Fordi da tar morkaka over all progesteron-produksjonen, mens nå så er det Gule Legeme fortsatt ansvarlig for en bra del av det.
Crinone er altså vaginal-gel. Det settes enten morgen og kveld, eller bare en gang om dagen. Jeg har nå gått ned til å bare sette på morgenen. Det som er problemet er at det er nesten som å sprøyte gips "oppi der", det kommer liksom aldri ut. Så det føles etterhvert ut som om det er en gips-tampong som ligger oppi der, ikke direkte behagelig. :/ Så nå har det kommet så langt at jeg må plukke ut biter i dusjen. :P Og de har vært litt mørke grå nå en periode, noe som selvfølgelig er litt frustrerende og skremmende.
Men synes å huske at det var litt på samme viset forrige gang, så satser på at det går bra!
Beklager for den billedlige beskrivelsen. :P
onsdag 9. januar 2013
6+0, symptomer
Halvveis i første trimester! Vel, det er vel å jukse litt, iom at den første tredjedelen av svangerskapet allerede er gått ved testetid. Men samtidig så føler jeg at jeg allerede er kommet litt på vei, kanskje fordi jeg testet så tidlig og at det har vært både jul og nyttår i mellomtiden.
Symptomene så langt synes jeg har vært mange.
Det begynte med følelse av "stølhet" rundt livmora allerede fra uke 3. Mye murringer der nede.
Så begynte ligamentsmertene fra rundt uke 4, og mot slutten av samme uke kom utmattelsen. Det er ikke direkte trøtthet, selv om jeg er trøtt også, men jeg føler meg rett og slett utmattet, tappet for energi.
Den følelsen er her fortsatt. Så har jeg mye murringer og romlinger rundt livmor, og den siste uken har brystvortene begynt å bli ømme. De siste dagene (fra 5+5 ca) har endelig puppene begynt å bli litt fyldigere også, det husker jeg som ett tegn fra tidligere runder.
Jeg er heldigvis ikke kvalm, selv om jeg kan føle meg litt uggen innimellom. Kjenner på halsbrannen allerede. Jeg føler meg kjempesulten, og må ha med meg frukt på jobb for å stagge den verste sulten i mellom måltidene. I tillegg drikker jeg masse vann på jobb. Det har vært en litt hard overgang det der med å kutte ut koffein, men håper at det går seg til snart. Jeg drikker vanligvis minst 3 kopper kaffe på jobb, og er i tillegg PepsiMaxiker her hjemme, så det har vært litt utfordrende. Men i går drakk jeg bare 1/2 boks pepsi max og en kopp fruktte, så det var jo ikke så værst. (hmmm, kanskje det er derfor jeg har hodepine i dag når jeg tenker meg om???)
Jeg har fått kontakt med min Gyn på Riksen, og skal få innkalling til time hos han. Spennende å se hvor raskt han vil ha meg inn denne gangen. Han anbefalte meg allerede nå å fortsette med progesteronstøtte til uke 12-13, så det må jeg få fikset. Ellers så er det UL 31. januar, da er jeg 9+1. Første ledige time hos Gyn her lokalt, og jeg synes det er lenge å vente. I det siste har jeg begynt å lure veldig på om det er 1 eller 2 der inne, synes jeg har mere symptomer nå enn jeg har hatt tidligere. Mannen "vet" at det er en der inne, men jeg er mere usikker. Håper det er en, håper vi klarer å takle det om det er to!
Tror jeg skal starte sjekklisten min igjen, kan være grei å følge med på innimellom. :)
SJEKKLISTE :
Termin: 6. September 2013
Planlagt KS: Er det ei stund igjen til, men var 39+2 sist. Kanskje kommer vi innenfor bhg-fristen ;)
På vei: 6 uker + 0 dager
Igjen til termin: MANGE dager!
Kjønn: Aner ikke.
Utålmodig: Nei, eller litt på å få UL
Hodet ned:
Aktivitet innenifra: Nei
Bestemt navn?: Nei
Vektøkning til nå: ? Veieangst...
Barnerom ferdig: Nei
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, men har jo endel fra sist denne gangen. Uansett GOD tid! LOL
Strekkmerker: Noen fra sist.
Melk i brystene: nei.
Om fødselen: ingen tanker, blir uansett KS. .
Plager/symptomer: Utmattelse, ligamentsmerter, rumlinger, ømme bryster,
Jobb: 100%
Oppegående: Ja da.
Sulten? : Ja
Noen matkikk?: nei
Annet: Fortsatt veldig tidlig og mye som må finnes ut av. Bl.a. UL, er det en eller to?, Skrive til Dr. D og høre om jeg skal ta 17P sprøyter denne gangen, i så fall fine ut hvordan jeg skal få tak i det... Så får vi bare håpe at dette går bra!!!!!!
Symptomene så langt synes jeg har vært mange.
Det begynte med følelse av "stølhet" rundt livmora allerede fra uke 3. Mye murringer der nede.
Så begynte ligamentsmertene fra rundt uke 4, og mot slutten av samme uke kom utmattelsen. Det er ikke direkte trøtthet, selv om jeg er trøtt også, men jeg føler meg rett og slett utmattet, tappet for energi.
Den følelsen er her fortsatt. Så har jeg mye murringer og romlinger rundt livmor, og den siste uken har brystvortene begynt å bli ømme. De siste dagene (fra 5+5 ca) har endelig puppene begynt å bli litt fyldigere også, det husker jeg som ett tegn fra tidligere runder.
Jeg er heldigvis ikke kvalm, selv om jeg kan føle meg litt uggen innimellom. Kjenner på halsbrannen allerede. Jeg føler meg kjempesulten, og må ha med meg frukt på jobb for å stagge den verste sulten i mellom måltidene. I tillegg drikker jeg masse vann på jobb. Det har vært en litt hard overgang det der med å kutte ut koffein, men håper at det går seg til snart. Jeg drikker vanligvis minst 3 kopper kaffe på jobb, og er i tillegg PepsiMaxiker her hjemme, så det har vært litt utfordrende. Men i går drakk jeg bare 1/2 boks pepsi max og en kopp fruktte, så det var jo ikke så værst. (hmmm, kanskje det er derfor jeg har hodepine i dag når jeg tenker meg om???)
Jeg har fått kontakt med min Gyn på Riksen, og skal få innkalling til time hos han. Spennende å se hvor raskt han vil ha meg inn denne gangen. Han anbefalte meg allerede nå å fortsette med progesteronstøtte til uke 12-13, så det må jeg få fikset. Ellers så er det UL 31. januar, da er jeg 9+1. Første ledige time hos Gyn her lokalt, og jeg synes det er lenge å vente. I det siste har jeg begynt å lure veldig på om det er 1 eller 2 der inne, synes jeg har mere symptomer nå enn jeg har hatt tidligere. Mannen "vet" at det er en der inne, men jeg er mere usikker. Håper det er en, håper vi klarer å takle det om det er to!
Tror jeg skal starte sjekklisten min igjen, kan være grei å følge med på innimellom. :)
SJEKKLISTE :
Termin: 6. September 2013
Planlagt KS: Er det ei stund igjen til, men var 39+2 sist. Kanskje kommer vi innenfor bhg-fristen ;)
På vei: 6 uker + 0 dager
Igjen til termin: MANGE dager!
Kjønn: Aner ikke.
Utålmodig: Nei, eller litt på å få UL
Hodet ned:
Aktivitet innenifra: Nei
Bestemt navn?: Nei
Vektøkning til nå: ? Veieangst...
Barnerom ferdig: Nei
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, men har jo endel fra sist denne gangen. Uansett GOD tid! LOL
Strekkmerker: Noen fra sist.
Melk i brystene: nei.
Om fødselen: ingen tanker, blir uansett KS. .
Plager/symptomer: Utmattelse, ligamentsmerter, rumlinger, ømme bryster,
Jobb: 100%
Oppegående: Ja da.
Sulten? : Ja
Noen matkikk?: nei
Annet: Fortsatt veldig tidlig og mye som må finnes ut av. Bl.a. UL, er det en eller to?, Skrive til Dr. D og høre om jeg skal ta 17P sprøyter denne gangen, i så fall fine ut hvordan jeg skal få tak i det... Så får vi bare håpe at dette går bra!!!!!!
onsdag 2. januar 2013
Jøss, vi er heldige!! 5+0
Tida flyr avgårde, forsøk, jul, og nyttår har gått i ett, og brått sitter jeg her gravid og 5 uker på vei.
:D
IVF-forsøket denne gangen:
Langt regime, spraystart 16. november. Startet med Gonal-F, 350 IE den 2. desember. MEGA-dose, aldri hatt så stor dose før. Første UL den 10. desember, og da fant gynekologen min her hjemme 8 eggposer, ca 16-19mm store. Dette var på venstre side, for på høyre side så lå eggstokken veldig vanskelig til. Det så ut til å være 2 eggposer på den, men Gyn trodde ikke de kom til å forsøke å ta ut på den siden engang.
Vi kjørte til Køben 11. desember, og denne gangen var vi tre som dro. Knerten fikk bli med på gamle tomter. Vi bodde på Tivoli hotell, grei gåavstand inn til sentrum. I tillegg to OK restauranter der, og fint treningsrom og svømmebasseng. På ettermiddagen på tirsdagen var vi litt slitne etter kjøreturen, så vi slappet av i bassenget alle tre før vi spiste middag på hotellet.
Onsdag 12. var det uttak, alt ble litt anderledes denne gangen som Knerten var med. Mannen måtte bare få gjort sin greie, og så passe på Knerten etterpå. Så jeg var alene på uttaket, og det var vondt men heldigvis relativt raskt overstått. Det ble tilsammen 8 egg, og de greide da å hente de to på høyre side også. Men om det var der det var tomme eggposer eller på venstre side, det vet jeg ikke.
Samme dagen som uttaket var gjort så dro vi på Tivoli. Det er utrolig koselig der i desember, det vet vi jo fra sist. Var veldig fint å kunne ha med seg Knerten dit også, selv om han er for liten til å forstå så mye av det som skjedde. I tillegg var de veldig kaldt å gå rundt der, så det ble med ett par timer. På kvelden spiste igjen på hotellet. På sushirestauranten denne gangen, og det likte vi veldig godt. Knerten var også med, og han fikk en kjempegod "sticks"-barnemeny.
Torsdagen ble det shopping dagen lang. Dvs vi tok det med ro, gikk og tittet, og brukte ganske lang tid på lunsj/leking på det ene kjøpesenteret. Vi ble slitne etter all gåingen, så den kvelden ble det room-service på oss. Faktisk første gangen jeg har hatt room-service, det føltes utrolig dekadent å ligge i sengen og spise Sushi&sticks mens vi så håndballkamp på TV, men det var helt herlig.
Fredag 14. desember var dagen for innsetting. Jeg visste fortsatt ingenting om befrutning, bare at de hadde ringt om det ikke var egg å sette inn. Jeg hadde time til akupunktur først, og det var fantastisk herlig. Jeg sovnet faktisk litt mens jeg lå der, jeg var utrolig trøtt. Ikke så enkelt for Knerten å sove på hotellrommet sammen med mor og far, hadde lengre perioder der han nektet å forsøke.
Fikk til slutt vite at det var 4 befruktede egg, men at bare 2 hadde delt seg som de skulle. Og disse to skulle jeg få inn i dag. *yikes!* Vi hadde jo diskutert 1 eller 2 inn, med Knerten hadde vi to. Og legen som gjorde uttaket anbefalte egentlig to. Og jeg er skeptisk til å fryse bare ett eneste, så om det bare ble to egg tenkte jeg å få dem begge inn. Men da vi sto der og fikk beskjed så ble det litt skummelt må jeg innrømme. Men de kom nå inn, og alt så bra ut. Så var det bare å kjøre hjem og ruge. Og sette Lutinus 3 ganger daglig... lurer på om jeg ikke faktisk foretrekker Crinone. Men nå husker jeg ikke helt hvordan det var heller. Sikkert ikke så mye bedre...
Og testingen begynte allerede en uke etterpå.... Blenda tester selvfølgelig, men på en annen side så visste jeg dermed att eggløsningssprøyta var ute av kroppen.Og 14 DPO kom det opp GRAVID på en CB digital! Yaaaaayyyyy!!!! Skal forsøke å få lagt inn bilder av testene etterhvert.
Så nå er vi altså 5+0 avgårde på ett lite søsken til Knerten. Tenk det da! Jeg kjenner meg så lykkelig, akkurat som en fersk førstegangsgravid. Og det slår meg at om det skulle skje noe galt denne gangen så blir det nesten like sjokkerende som første gang. For denne gangen har jeg TACen og føler meg trygg på den. Den har hjulpet oss til mål før. Men jeg vet egentlig at ikke engang den er 100% sikker, og hørte akkurat om en annen som hadde en Dr. D TAC som feilet i uke 24+noe. Og selv om jeg ikke vet alle omstendighetene rundt dette så gjør det meg selvfølgelig litt mere bekymret. Men jeg har Knerten som daglig bevis på at den virker, og det gir meg store forhåpninger.
Denne gangen skal alt gå uten problemer. Nr. 2 skal bli lett å fikse!!
P.S.
Min gyn hadde første ledige time til UL 31. januar. Dvs at da er jeg 9 uker!! Vi må virkelig se om jeg greier å vente til da... Kan evt få en time på Volvat før til tre ganger prisen.
P.S.S Har sendt mail til Proffen på Riksen i dag med forespørsel. det slo meg at jeg aner jo egentlig ikke om han fortsatt er i jobb en gang. Får gi han en uke e.l. på å svare, og om jeg ikke hører noe så ringer jeg han. Selv om jeg egentlig hater å mase. :)
:D
IVF-forsøket denne gangen:
Langt regime, spraystart 16. november. Startet med Gonal-F, 350 IE den 2. desember. MEGA-dose, aldri hatt så stor dose før. Første UL den 10. desember, og da fant gynekologen min her hjemme 8 eggposer, ca 16-19mm store. Dette var på venstre side, for på høyre side så lå eggstokken veldig vanskelig til. Det så ut til å være 2 eggposer på den, men Gyn trodde ikke de kom til å forsøke å ta ut på den siden engang.
Vi kjørte til Køben 11. desember, og denne gangen var vi tre som dro. Knerten fikk bli med på gamle tomter. Vi bodde på Tivoli hotell, grei gåavstand inn til sentrum. I tillegg to OK restauranter der, og fint treningsrom og svømmebasseng. På ettermiddagen på tirsdagen var vi litt slitne etter kjøreturen, så vi slappet av i bassenget alle tre før vi spiste middag på hotellet.
Onsdag 12. var det uttak, alt ble litt anderledes denne gangen som Knerten var med. Mannen måtte bare få gjort sin greie, og så passe på Knerten etterpå. Så jeg var alene på uttaket, og det var vondt men heldigvis relativt raskt overstått. Det ble tilsammen 8 egg, og de greide da å hente de to på høyre side også. Men om det var der det var tomme eggposer eller på venstre side, det vet jeg ikke.
Samme dagen som uttaket var gjort så dro vi på Tivoli. Det er utrolig koselig der i desember, det vet vi jo fra sist. Var veldig fint å kunne ha med seg Knerten dit også, selv om han er for liten til å forstå så mye av det som skjedde. I tillegg var de veldig kaldt å gå rundt der, så det ble med ett par timer. På kvelden spiste igjen på hotellet. På sushirestauranten denne gangen, og det likte vi veldig godt. Knerten var også med, og han fikk en kjempegod "sticks"-barnemeny.
Torsdagen ble det shopping dagen lang. Dvs vi tok det med ro, gikk og tittet, og brukte ganske lang tid på lunsj/leking på det ene kjøpesenteret. Vi ble slitne etter all gåingen, så den kvelden ble det room-service på oss. Faktisk første gangen jeg har hatt room-service, det føltes utrolig dekadent å ligge i sengen og spise Sushi&sticks mens vi så håndballkamp på TV, men det var helt herlig.
Fredag 14. desember var dagen for innsetting. Jeg visste fortsatt ingenting om befrutning, bare at de hadde ringt om det ikke var egg å sette inn. Jeg hadde time til akupunktur først, og det var fantastisk herlig. Jeg sovnet faktisk litt mens jeg lå der, jeg var utrolig trøtt. Ikke så enkelt for Knerten å sove på hotellrommet sammen med mor og far, hadde lengre perioder der han nektet å forsøke.
Fikk til slutt vite at det var 4 befruktede egg, men at bare 2 hadde delt seg som de skulle. Og disse to skulle jeg få inn i dag. *yikes!* Vi hadde jo diskutert 1 eller 2 inn, med Knerten hadde vi to. Og legen som gjorde uttaket anbefalte egentlig to. Og jeg er skeptisk til å fryse bare ett eneste, så om det bare ble to egg tenkte jeg å få dem begge inn. Men da vi sto der og fikk beskjed så ble det litt skummelt må jeg innrømme. Men de kom nå inn, og alt så bra ut. Så var det bare å kjøre hjem og ruge. Og sette Lutinus 3 ganger daglig... lurer på om jeg ikke faktisk foretrekker Crinone. Men nå husker jeg ikke helt hvordan det var heller. Sikkert ikke så mye bedre...
Og testingen begynte allerede en uke etterpå.... Blenda tester selvfølgelig, men på en annen side så visste jeg dermed att eggløsningssprøyta var ute av kroppen.
Så nå er vi altså 5+0 avgårde på ett lite søsken til Knerten. Tenk det da! Jeg kjenner meg så lykkelig, akkurat som en fersk førstegangsgravid. Og det slår meg at om det skulle skje noe galt denne gangen så blir det nesten like sjokkerende som første gang. For denne gangen har jeg TACen og føler meg trygg på den. Den har hjulpet oss til mål før. Men jeg vet egentlig at ikke engang den er 100% sikker, og hørte akkurat om en annen som hadde en Dr. D TAC som feilet i uke 24+noe. Og selv om jeg ikke vet alle omstendighetene rundt dette så gjør det meg selvfølgelig litt mere bekymret. Men jeg har Knerten som daglig bevis på at den virker, og det gir meg store forhåpninger.
Denne gangen skal alt gå uten problemer. Nr. 2 skal bli lett å fikse!!
P.S.
Min gyn hadde første ledige time til UL 31. januar. Dvs at da er jeg 9 uker!! Vi må virkelig se om jeg greier å vente til da... Kan evt få en time på Volvat før til tre ganger prisen.
P.S.S Har sendt mail til Proffen på Riksen i dag med forespørsel. det slo meg at jeg aner jo egentlig ikke om han fortsatt er i jobb en gang. Får gi han en uke e.l. på å svare, og om jeg ikke hører noe så ringer jeg han. Selv om jeg egentlig hater å mase. :)
mandag 21. februar 2011
13+0
OK, så det er vel på tide med en oppdatering herifra….
Har til og med fått SMS-er fra ett par av dere som er blitt bekymret på mine vegne og det er jo selvfølgelig koselig at dere tenker på meg, men gir meg litt dårlig samvittighet for at jeg har vært så dårlig på å skrive her inne…
Først: det går bra med svangerskapet, tror jeg. Kjenner ikke så mye til det, men hørte hjertelyd med Angelsounden min i går. Måtte lete lenge før jeg fant den, og ble litt oppgitt av det, men det viser seg at jeg lette litt langt ned kanskje… i morgen skal jeg på kontroll på Riksen, og det blir veldig spennende å se hvordan det går med LMH! Har nå beveget meg inn i det skumle 2. trimesteret. :p
Så: livet for øvrig… I går kom jeg hjem etter ei deilig uke på Tenerife. Har vært utrolig deilig å tjuvstarte litt på sommer og sol! Var der sammen med mine foreldre, da Mannen ikke hadde så mye ferie til gode som det jeg hadde. Og jeg måtte ta ut ferie som jeg overførte fra i fjor nå. Men det har vært digge dager med ganske bra vær, 22-26 grader på dagene og litt kaldere på kveldene. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bade før jeg dro ned dit, fordi jeg ikke visste hvordan LMH var på forhånd. Men jeg fikk konkludert inni hodet mitt med at LMH aldri så tidlig har vært åpen i de forrige svangerskapene, og at det verste hadde vært å bade i basseng. Så jeg har badet 4 ganger i Atlanterhavet. Det var faktisk veldig deilig og friskt, selv om det var litt kaldt da vi gikk ut. Vil vel anslå at temperaturen på vannet faktisk lå opp i mot 19-20 grader, for selv min mor badet og det skal litt til… Hadde dessverre ikke noen badetermometer der.
Så har vi spist masse god mat, men det er åpenbart at det legger en liten demper på gourmetopplevelsene det å være gravid på tur. Ble litt matlei etter hvert også, men det kunne jeg vel blitt uansett.
Ble ikke så mye sightseeing akkurat, men deilige dager ved poolen og med ei god bok i handa. Har lest 2 og ½ bøker på turen, først Hermanas av Torgrim Eggen som jeg likte godt, mye fordi den var satt til Cuba under/etter revolusjonen, og det var veldig interessant. Også var det en ganske god historie da. Så leste jeg Eat, Pray, Love, som også var veldig fin, selv om det var mye under Pray-delen som ble litt vidløftig for meg. Har ikke sett filmen, men har lyst til det nå. Bare vanskelig å få med Mannen på noe sånt, så det må bli en jentekveld… ;) Så har jeg begynt på en krim-roman av Carlos Ruiz Zafón, som heter Engelens Spill. Likte Shadow of the Winds av samme forfatter veldig godt, men det er en del her som er litt for ”overnaturlig”, tungrodd og litt vanskelig å forstå. Har bare kommet halvveis, så kanskje blir alt veldig logisk og bra til slutt…
I kveld skal vi feire Mannens bursdag (nei, jeg heter ikke Sonja ;) med å spise ute sammen med noen venner. Gleder meg, blir sikkert veldig koselig. Er litt spent på om vi får spørsmål om det er noe inne i magen, for den begynner å bli ganske stor og ingen vet noe.... men jeg er en generelt ganske stor pike, så det kan hende at de bare tror at jeg har lagt på meg (noe jeg også har gjort...) og ikke tør å spørre om magen. ;)
Ellers er det ikke så mye nytt å berette, skal komme inn med rapport etter kontrollen i morgen!
Har til og med fått SMS-er fra ett par av dere som er blitt bekymret på mine vegne og det er jo selvfølgelig koselig at dere tenker på meg, men gir meg litt dårlig samvittighet for at jeg har vært så dårlig på å skrive her inne…
Først: det går bra med svangerskapet, tror jeg. Kjenner ikke så mye til det, men hørte hjertelyd med Angelsounden min i går. Måtte lete lenge før jeg fant den, og ble litt oppgitt av det, men det viser seg at jeg lette litt langt ned kanskje… i morgen skal jeg på kontroll på Riksen, og det blir veldig spennende å se hvordan det går med LMH! Har nå beveget meg inn i det skumle 2. trimesteret. :p
Så: livet for øvrig… I går kom jeg hjem etter ei deilig uke på Tenerife. Har vært utrolig deilig å tjuvstarte litt på sommer og sol! Var der sammen med mine foreldre, da Mannen ikke hadde så mye ferie til gode som det jeg hadde. Og jeg måtte ta ut ferie som jeg overførte fra i fjor nå. Men det har vært digge dager med ganske bra vær, 22-26 grader på dagene og litt kaldere på kveldene. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bade før jeg dro ned dit, fordi jeg ikke visste hvordan LMH var på forhånd. Men jeg fikk konkludert inni hodet mitt med at LMH aldri så tidlig har vært åpen i de forrige svangerskapene, og at det verste hadde vært å bade i basseng. Så jeg har badet 4 ganger i Atlanterhavet. Det var faktisk veldig deilig og friskt, selv om det var litt kaldt da vi gikk ut. Vil vel anslå at temperaturen på vannet faktisk lå opp i mot 19-20 grader, for selv min mor badet og det skal litt til… Hadde dessverre ikke noen badetermometer der.
Så har vi spist masse god mat, men det er åpenbart at det legger en liten demper på gourmetopplevelsene det å være gravid på tur. Ble litt matlei etter hvert også, men det kunne jeg vel blitt uansett.
Ble ikke så mye sightseeing akkurat, men deilige dager ved poolen og med ei god bok i handa. Har lest 2 og ½ bøker på turen, først Hermanas av Torgrim Eggen som jeg likte godt, mye fordi den var satt til Cuba under/etter revolusjonen, og det var veldig interessant. Også var det en ganske god historie da. Så leste jeg Eat, Pray, Love, som også var veldig fin, selv om det var mye under Pray-delen som ble litt vidløftig for meg. Har ikke sett filmen, men har lyst til det nå. Bare vanskelig å få med Mannen på noe sånt, så det må bli en jentekveld… ;) Så har jeg begynt på en krim-roman av Carlos Ruiz Zafón, som heter Engelens Spill. Likte Shadow of the Winds av samme forfatter veldig godt, men det er en del her som er litt for ”overnaturlig”, tungrodd og litt vanskelig å forstå. Har bare kommet halvveis, så kanskje blir alt veldig logisk og bra til slutt…
I kveld skal vi feire Mannens bursdag (nei, jeg heter ikke Sonja ;) med å spise ute sammen med noen venner. Gleder meg, blir sikkert veldig koselig. Er litt spent på om vi får spørsmål om det er noe inne i magen, for den begynner å bli ganske stor og ingen vet noe.... men jeg er en generelt ganske stor pike, så det kan hende at de bare tror at jeg har lagt på meg (noe jeg også har gjort...) og ikke tør å spørre om magen. ;)
Ellers er det ikke så mye nytt å berette, skal komme inn med rapport etter kontrollen i morgen!
onsdag 2. februar 2011
10+2, update.
Er fortsatt usannsynlig trøtt, skjønner ikke åssen dette skal gå. Vi er midt i en flytterprosess, og jeg skulle nok gjerne bidratt litt mere. I tillegg føler jeg at Mannen synes det er kjipt at jeg er så trøtt og asosial om kveldene. Har gjerne lyst til å gå og legge meg i 9-tia, men sitter ofte oppe for å holde han litt med selskap allikevel. Men da blir det en zombie-lignende tilværelse, og kanskje ikke så mye samvær allikevel. :(
De to foregående nettene har jeg våknet i 2-3 tia og da har jeg tydelig våknet rett etter REM-søvn. Og jeg har da husket hva jeg har drømt, og det har vært heeeeel psykt assa. Første natta drømte jeg at Mannen og jeg dreiv på med noe eksperiment-greier og så var Hunden der. Og så måtte vi eksperimentere med Hunden og putta'n oppi ei maskin som det kom masse blå lysglimt utav. Men Hunden døde i maskina og ble helt stiv. men vi måtte ta den med oss over alt allikevel, for det var jo hunden vår, og kunne visst fortsatt høre og se oss visst. Men så fant Mannen ut at det var bedre å krympe Hunden, for da fikk den plass i lomme og var lettere å drasse på. Og etter at jeg gikk og bar på en stiv men litt levende på en måte miniatyr-hund en liten periode, så våknet jeg.
Natta etter så drømte jeg at jeg var i en slags konsentrasjonsleir, bare at det var på slutten av krigen, og jeg husker ikke at vi hadde det så fælt. Det var flere av arbeidskollegene mine som var der sammen med meg. Og så var krigen over og vi skulle settes fri. Men først så måtte vi stå i kø og tisse 3 ganger, og tørke oss med ett spesielt papir som leirsjefen samlet inn igjen etterpå (han lignet litt på Hitler, forresten, ikke den beste fantasien....) Og så var det innmari viktig for meg å ikke gi fra meg tissepapiret til leirsjefen, så jeg gikk til store skritt for å få til å smugle det unna og ta det med meg ut av leiren...
Etter å ha våknet så har jeg ikke fått sovet igjen etterpå. Har følt at det har blitt vanskelig å finne en bra liggestilling, og hatt mye verking nede i korsryggen. Og i de siste dagene så har jeg faktisk hatt endel verking helt nederst i korsryggen, eller øverst på rompa. :( Sist natt så forsøkte jeg å bruke gravideputen min til å ha mellom beina, og da sov jeg faktisk bedre enn tidligere. Synes at vondtene kommer mest når jeg har sittet eller ligget lenge i samme stilling, ikke så mye når jeg går. Så kanskje det ikke er BL i det hele tatt, kan jo ihvertfall håpe på det.
I går hørte jeg forresten hjerelyd på Angelsounden min. Var bare korte blaff før den forsvant og jeg måtte lete litt igjen, så er tydelig den er aktiv der inne. Uansett en fantastisk lyd!!!! <3
De to foregående nettene har jeg våknet i 2-3 tia og da har jeg tydelig våknet rett etter REM-søvn. Og jeg har da husket hva jeg har drømt, og det har vært heeeeel psykt assa. Første natta drømte jeg at Mannen og jeg dreiv på med noe eksperiment-greier og så var Hunden der. Og så måtte vi eksperimentere med Hunden og putta'n oppi ei maskin som det kom masse blå lysglimt utav. Men Hunden døde i maskina og ble helt stiv. men vi måtte ta den med oss over alt allikevel, for det var jo hunden vår, og kunne visst fortsatt høre og se oss visst. Men så fant Mannen ut at det var bedre å krympe Hunden, for da fikk den plass i lomme og var lettere å drasse på. Og etter at jeg gikk og bar på en stiv men litt levende på en måte miniatyr-hund en liten periode, så våknet jeg.
Natta etter så drømte jeg at jeg var i en slags konsentrasjonsleir, bare at det var på slutten av krigen, og jeg husker ikke at vi hadde det så fælt. Det var flere av arbeidskollegene mine som var der sammen med meg. Og så var krigen over og vi skulle settes fri. Men først så måtte vi stå i kø og tisse 3 ganger, og tørke oss med ett spesielt papir som leirsjefen samlet inn igjen etterpå (han lignet litt på Hitler, forresten, ikke den beste fantasien....) Og så var det innmari viktig for meg å ikke gi fra meg tissepapiret til leirsjefen, så jeg gikk til store skritt for å få til å smugle det unna og ta det med meg ut av leiren...
Etter å ha våknet så har jeg ikke fått sovet igjen etterpå. Har følt at det har blitt vanskelig å finne en bra liggestilling, og hatt mye verking nede i korsryggen. Og i de siste dagene så har jeg faktisk hatt endel verking helt nederst i korsryggen, eller øverst på rompa. :( Sist natt så forsøkte jeg å bruke gravideputen min til å ha mellom beina, og da sov jeg faktisk bedre enn tidligere. Synes at vondtene kommer mest når jeg har sittet eller ligget lenge i samme stilling, ikke så mye når jeg går. Så kanskje det ikke er BL i det hele tatt, kan jo ihvertfall håpe på det.
I går hørte jeg forresten hjerelyd på Angelsounden min. Var bare korte blaff før den forsvant og jeg måtte lete litt igjen, så er tydelig den er aktiv der inne. Uansett en fantastisk lyd!!!! <3
mandag 31. januar 2011
Skal, skal ikke?
Æsj. Har fått invitasjon til kurs i Tromsø i mars, ett kurs som er viktig for min videre progresjon på jobb. Men det er når jeg er kommet til uke 18, og jeg føler meg veldig usikker på om jeg tør å reise helt opp til Tromsø da.... Prøvde å spørre Mannen om hva han synes, men han er like usikker han også. Jeg vingler. På den ene side så har jeg jo TAC'en, og har tro på at den funker. Men på den andre siden så er det i en "kritisk" periode i svangerskapet, ihvertfall psykisk, og om noe skjedde mens jeg var borte så ville jeg nok aldri kunne tilgi meg selv. Begynte å forfatte en mail til Proffen med spørsmål om hva han syntes, men har ikke sendt den enda. Ble en periode veldig overbevist om at det som var best for meg og spiren var at jeg ble hjemme....
Men så er spørsmålet, blir jeg bedre av å være hjemme, eller spiller det ingen rolle? Skal jeg holde meg hjemme og i ro etter uke 14? (f.eks.) Jeg hadde jo i utgangspunktet tenkt å jobbe så lenge alt så bra ut og Proffen sier det går greit, og jeg vet at det er andre med TAC som har jobbet til lenge etter uke 30. Dr. D sier at en TAC-graviditet er som en vanlig graviditet helt frem til fødsel. Men tør jeg å stole på at det går bra for meg, bare fordi det har gått bra for andre i (tilnærmet) samme situasjon? Vi er jo alle forskjellige, og ikke en pasient er helt lik! Huff, kjenner at dette kan bli ett veldig slitsomt svangerskap psykisk, og at det ikke nødvendigvis blir bra "bare" jeg kommer forbi uke 24. (det er faktisk hele 14 uker igjen til den grensen :p).
Det er ting i Trøndelag som jeg godt kunne tenkt meg å delta på i mai/juni, men selvfølgelig blir jeg hjemme om det er det beste. Spørsmålet er, hvordan vet jeg hva som er best, og skal jeg ta det med ro bare for sikkerhets skyld?? Håper at Proffen kan hjelpe meg mer med dette på neste kontroll, da begynner jeg å nærme meg de kritiske ukene litt mer. Men det er ikke sikkert at det finnes noen fasit på dette i det hele tatt, og kanskje må jeg bare innfinne meg med å ta det med ro, "for sikkerhets skyld".
P.S. 10+0 i dag.
Men så er spørsmålet, blir jeg bedre av å være hjemme, eller spiller det ingen rolle? Skal jeg holde meg hjemme og i ro etter uke 14? (f.eks.) Jeg hadde jo i utgangspunktet tenkt å jobbe så lenge alt så bra ut og Proffen sier det går greit, og jeg vet at det er andre med TAC som har jobbet til lenge etter uke 30. Dr. D sier at en TAC-graviditet er som en vanlig graviditet helt frem til fødsel. Men tør jeg å stole på at det går bra for meg, bare fordi det har gått bra for andre i (tilnærmet) samme situasjon? Vi er jo alle forskjellige, og ikke en pasient er helt lik! Huff, kjenner at dette kan bli ett veldig slitsomt svangerskap psykisk, og at det ikke nødvendigvis blir bra "bare" jeg kommer forbi uke 24. (det er faktisk hele 14 uker igjen til den grensen :p).
Det er ting i Trøndelag som jeg godt kunne tenkt meg å delta på i mai/juni, men selvfølgelig blir jeg hjemme om det er det beste. Spørsmålet er, hvordan vet jeg hva som er best, og skal jeg ta det med ro bare for sikkerhets skyld?? Håper at Proffen kan hjelpe meg mer med dette på neste kontroll, da begynner jeg å nærme meg de kritiske ukene litt mer. Men det er ikke sikkert at det finnes noen fasit på dette i det hele tatt, og kanskje må jeg bare innfinne meg med å ta det med ro, "for sikkerhets skyld".
P.S. 10+0 i dag.
tirsdag 25. januar 2011
1. kontroll på RH
Og alt gikk bra. ;)
Først var det ei jordmor som "plukket meg opp" i gangen mens jeg satt og ventet, og hun tok BT, og U-stix før hun skrev ut helsekort for meg. Ei ordentlig koselig JM var det.
Professoren var grei som sist, og gjorde UL utenpå magen. Det var fortsatt liv der inne, og han syntes ikke det var noen vits i å undersøke noe nærmere så tidlig. Men jeg fikk se Bamsemumsen igjen, og hjertebanken var like tydelig som sist. Målte CRL til 2,46 cm i dag, og det tilsvarer 9+0. Men ble jo ikke så nøyaktig måling, så holder enda på 9+1, jeg. Fikk beskjed om å fortsette med crinone til ca uke 13, for han mente at kroppen nå hadde vent seg til et visst progesteron-nivå, og at det å kutte den ut før uke 12-14 kanskje kan ha uheldig virkning. Jeg skal tilbake dit i uke 13, dvs uka etter jeg er på Tenerife. Det passer egentlig fint, selv om jeg synes det er leeeenge til neste gang.... Kommer sikkert til å bli usikker mange ganger før den tid, men nå snart kan jeg kanskje bruke Angelsounden min igjen for å få bekreftelse. Behøver ikke å bruke den så ofte, og akkurat nå så er jeg jo beroliget for en liten stund. Prof'en skulle sørge for at jeg fikk fødeplass på RH, og at jeg får komme inn dit på ordinær UL. Og så satte vi opp endel kontrolltimer fremover, sånn at jeg kan gi beskjed til jobben. Og han syntes heller ikke at jeg skal gå vakter, det var han helt enig i.
Etter kontrollen var jeg først på Laben og fikk tatt de vanlige blodprøvene i svangerskapet. Og så på apoteket for å hente ut mere Crinone, samt å kjøpe Canesten, tror jeg har fått meg en soppinfeksjon. Prof'en hadde ikke tro på at det var Crinone som gjorde meg så sår... ;) Så da får vi se, da.
Etterpå dro jeg til IKEA for å kjøpe inn noe vi manglet til kjøkkenet vårt, og nå i ettermiddag/kveld har vi ryddet og ordnet i huset. Jeg er usannsynlig sliten, tror det blir en tidlig kveld...
Skulle vært innom div. forum og blogger og lest/kommentert, men får se hvor mye jeg makter med i kveld... Håper å få litt overskudd igjen snart!
Først var det ei jordmor som "plukket meg opp" i gangen mens jeg satt og ventet, og hun tok BT, og U-stix før hun skrev ut helsekort for meg. Ei ordentlig koselig JM var det.
Professoren var grei som sist, og gjorde UL utenpå magen. Det var fortsatt liv der inne, og han syntes ikke det var noen vits i å undersøke noe nærmere så tidlig. Men jeg fikk se Bamsemumsen igjen, og hjertebanken var like tydelig som sist. Målte CRL til 2,46 cm i dag, og det tilsvarer 9+0. Men ble jo ikke så nøyaktig måling, så holder enda på 9+1, jeg. Fikk beskjed om å fortsette med crinone til ca uke 13, for han mente at kroppen nå hadde vent seg til et visst progesteron-nivå, og at det å kutte den ut før uke 12-14 kanskje kan ha uheldig virkning. Jeg skal tilbake dit i uke 13, dvs uka etter jeg er på Tenerife. Det passer egentlig fint, selv om jeg synes det er leeeenge til neste gang.... Kommer sikkert til å bli usikker mange ganger før den tid, men nå snart kan jeg kanskje bruke Angelsounden min igjen for å få bekreftelse. Behøver ikke å bruke den så ofte, og akkurat nå så er jeg jo beroliget for en liten stund. Prof'en skulle sørge for at jeg fikk fødeplass på RH, og at jeg får komme inn dit på ordinær UL. Og så satte vi opp endel kontrolltimer fremover, sånn at jeg kan gi beskjed til jobben. Og han syntes heller ikke at jeg skal gå vakter, det var han helt enig i.
Etter kontrollen var jeg først på Laben og fikk tatt de vanlige blodprøvene i svangerskapet. Og så på apoteket for å hente ut mere Crinone, samt å kjøpe Canesten, tror jeg har fått meg en soppinfeksjon. Prof'en hadde ikke tro på at det var Crinone som gjorde meg så sår... ;) Så da får vi se, da.
Etterpå dro jeg til IKEA for å kjøpe inn noe vi manglet til kjøkkenet vårt, og nå i ettermiddag/kveld har vi ryddet og ordnet i huset. Jeg er usannsynlig sliten, tror det blir en tidlig kveld...
Skulle vært innom div. forum og blogger og lest/kommentert, men får se hvor mye jeg makter med i kveld... Håper å få litt overskudd igjen snart!
tirsdag 18. januar 2011
8+1
Tia snegler seg avgårde. Jeg synes mange av symptomene er blitt mildere, men dete r jo ikke så lenge siden UL, så jeg forsøker å berolige meg selv med at det sikkert fortsatt er liv der inne.
Neste kontroll blir allerede tirsdag om en uke, da skal jeg inn til en professor i Rikshospitalet, og det blir litt spennende å høre hva han har å si. Hvordan de planlegger oppfølgingen fremover, hva han tenker om videre jobbing og tiltak etc. Må huske å finne frem papirene mine fra Dr. D, sånn at jeg kan ta med det innover til han.
Jeg sliter litt med kostholdet for tia. Når jeg ikke er gravid så forsøker jeg å ha et kosthold uten så mye karbohydrater. Men når jeg er gravid eller i forsøk så har jeg fått anbefalt å ikke være så streng på det, og har dermed løsnet opp. Men når jeg ikke er lavkarbo så blir søtsuget så innmari mye større, samtidig som at graviditeten ofte gjør at jeg blir veldig sulten. Dårlig kombinasjon!!!! De siste dagene har jeg hatt mye halsbrann også, det bedres litt når jeg spiser, men kommer raskt tilbake igjen. Er skikkelig slitsomt! :p
Jeg spiser mye frukt og forsøker å få stillet søthungeren på den måten, det er ihvertfall sunt. Men når jeg føler at jeg er sulten ca hver 2. time så blir det ofte ikke nok.
Resten av uka skal jeg på kurs i Oslo, og har planlagt å dagpendle. Skikkelig smart av en gravid og sliten dame ;) Satser på at jeg ikke sovner på toget hjem og ikke får med meg stoppet mitt....
Neste kontroll blir allerede tirsdag om en uke, da skal jeg inn til en professor i Rikshospitalet, og det blir litt spennende å høre hva han har å si. Hvordan de planlegger oppfølgingen fremover, hva han tenker om videre jobbing og tiltak etc. Må huske å finne frem papirene mine fra Dr. D, sånn at jeg kan ta med det innover til han.
Jeg sliter litt med kostholdet for tia. Når jeg ikke er gravid så forsøker jeg å ha et kosthold uten så mye karbohydrater. Men når jeg er gravid eller i forsøk så har jeg fått anbefalt å ikke være så streng på det, og har dermed løsnet opp. Men når jeg ikke er lavkarbo så blir søtsuget så innmari mye større, samtidig som at graviditeten ofte gjør at jeg blir veldig sulten. Dårlig kombinasjon!!!! De siste dagene har jeg hatt mye halsbrann også, det bedres litt når jeg spiser, men kommer raskt tilbake igjen. Er skikkelig slitsomt! :p
Jeg spiser mye frukt og forsøker å få stillet søthungeren på den måten, det er ihvertfall sunt. Men når jeg føler at jeg er sulten ca hver 2. time så blir det ofte ikke nok.
Resten av uka skal jeg på kurs i Oslo, og har planlagt å dagpendle. Skikkelig smart av en gravid og sliten dame ;) Satser på at jeg ikke sovner på toget hjem og ikke får med meg stoppet mitt....
fredag 14. januar 2011
Jaaaa, ble det en eller to???
I dag var endelig UL-timen vår, og jeg har vært ganske nervøs de siste par dagene. Dere vet, alle symptomer som forsvinner etc...
Så jeg hadde katastrofetanker om dødt foster, og var ganske bekymret. Mannen skulle heldigvis være med som moralsk støtte, så han kom og hentet meg utenfor jobben 10 min før timen. Ca 2 min bort fra jobben min og til Gyn-kontoret, og da vi kom opp dit sto Gyn og ventet på oss.
Vi var ikke forsinket altså, men tror hun var litt spent... Samme Gyn som jeg brukte til å måle follikler etc i forsøket, så hun lurte vel veldig på hvordan det hadde gått. 
Var ikke mye small-talk før jeg måtte hoppe opp i stolen. Inn med staven, og ganske raskt ble det åpenbart at det var noe inne i livmora.
Og der inne var det en nydelig liten bamsemums på ca 11 mm med et blinkende hjerte.
Mannen og jeg er skjønt enige om at vi er lykkelige over det lille vidunderet og ikke skuffet over at det ikke er 2. 
På mange måter er jeg litt lettet over at det ikke er to, med tanke på mitt svangerskap fremover. Men tror nok egentlig at det skulle gått bra med tvillinger også!
Og livmorhalsen var lang og lukket, akkurat sånn som den skal være!!
Målte den ikke så nøye, men at den var godt over 3,5 cm er ihvertfall sikkert. YAY!!! 
Og så har hun skrevet søknad om svangerskapspenger for meg, sånn at jeg slipper unna de mest slitsomme vaktene mine. Kun dagarbeid fra nå av!!
Så jeg hadde katastrofetanker om dødt foster, og var ganske bekymret. Mannen skulle heldigvis være med som moralsk støtte, så han kom og hentet meg utenfor jobben 10 min før timen. Ca 2 min bort fra jobben min og til Gyn-kontoret, og da vi kom opp dit sto Gyn og ventet på oss.
Vi var ikke forsinket altså, men tror hun var litt spent... Samme Gyn som jeg brukte til å måle follikler etc i forsøket, så hun lurte vel veldig på hvordan det hadde gått. Var ikke mye small-talk før jeg måtte hoppe opp i stolen. Inn med staven, og ganske raskt ble det åpenbart at det var noe inne i livmora.
Og der inne var det en nydelig liten bamsemums på ca 11 mm med et blinkende hjerte.
Mannen og jeg er skjønt enige om at vi er lykkelige over det lille vidunderet og ikke skuffet over at det ikke er 2. På mange måter er jeg litt lettet over at det ikke er to, med tanke på mitt svangerskap fremover. Men tror nok egentlig at det skulle gått bra med tvillinger også!Og livmorhalsen var lang og lukket, akkurat sånn som den skal være!!
Målte den ikke så nøye, men at den var godt over 3,5 cm er ihvertfall sikkert. YAY!!! Og så har hun skrevet søknad om svangerskapspenger for meg, sånn at jeg slipper unna de mest slitsomme vaktene mine. Kun dagarbeid fra nå av!!
__________________
tirsdag 11. januar 2011
7+1, 3 dager til UL....
Kjenner jeg er veldig spent, altså!!! Håper virkelig at Gyn finner ett eller to levende mirakler der inne, og at alt ser bra ut så langt. har ikke harr flere blødninger som jeg har lagt merke til (og tror jo jeg ville sett det, ikke akkurat sånn at papiret går rett i do...;)), men har hatt endel mørke crinone-rester i nesten en hel uke etter blødningen. men det hoper seg jo opp ganske mye der oppe, så jeg tror ikke det er helt unormalt etter den lille blødningen jeg hadde...
Ellers har jeg sendt brev til legen som skal følge meg opp på Rikshospitalet og bedt ham om å kalle meg inn til time. Fikk mail fra han i går om at han hadde mottatt brevet og skulle sette meg opp så snart han hadde ledig. Vil vel ikke skrive så mye annet i en mail, det er ikke lov i fht taushetsplikten. Så da venter jeg på innkalling til han, blir litt spennende det også.
Tenkte å be Gyn på fredag om å be om svangerskapspenger slik at jeg slipper å gå disse lange vaktene mine, men heller bare jobber vanlig dagtid. Tror det er greit, ihvertfall frem til jeg har vært på RH.
Ellers har jeg bestemt meg for å reise på ferie med mine foreldre i kalenderuke 7. Det blir en uke på Tenerife, og det kommer sikkert til å bli veldig deilig. Trodde egentlig jeg kom til å være i uke 11 da, men er vel i uke 12. Litt i grenseland for at jeg synes det er greit å reise til utlandet, men tenker at om det går galt denne gangen også, så holder TAC'en sikkert graviditeten lengre enn sist og ikke kortere. Og sist kom jeg til 17+5 med den vaginale, så satser på at det går greit å være i Spania i uke 12. Litt trist at Mannen ikke blir med, men jeg har mye ferie til gode fra i fjor, og det har ikke han. Dessuten var han på guttetur i fjor vår, så nå er det min tur. :) Heldigvis kommer jeg godt overens med mine foreldre, da, og tror at det går bra å være 1 uke i syden med dem. Vi skal ha hvert vårt rom også, så jeg kan fint trekke meg tilbake om jeg vil det, skylde på at jeg er trøtt ;) Blir litt dyrt, da.... hvem ante at det ble så mye dyrere å reise alene.... men vi har diskutert det, og Mannen mener jeg fortjener det og at det er verdt det. Det er nå jeg har sjangsen!
Så det er siste update, kommer vel med en rapport på fredag etter UL igjen, tenker jeg. :D
Ellers har jeg sendt brev til legen som skal følge meg opp på Rikshospitalet og bedt ham om å kalle meg inn til time. Fikk mail fra han i går om at han hadde mottatt brevet og skulle sette meg opp så snart han hadde ledig. Vil vel ikke skrive så mye annet i en mail, det er ikke lov i fht taushetsplikten. Så da venter jeg på innkalling til han, blir litt spennende det også.
Tenkte å be Gyn på fredag om å be om svangerskapspenger slik at jeg slipper å gå disse lange vaktene mine, men heller bare jobber vanlig dagtid. Tror det er greit, ihvertfall frem til jeg har vært på RH.
Ellers har jeg bestemt meg for å reise på ferie med mine foreldre i kalenderuke 7. Det blir en uke på Tenerife, og det kommer sikkert til å bli veldig deilig. Trodde egentlig jeg kom til å være i uke 11 da, men er vel i uke 12. Litt i grenseland for at jeg synes det er greit å reise til utlandet, men tenker at om det går galt denne gangen også, så holder TAC'en sikkert graviditeten lengre enn sist og ikke kortere. Og sist kom jeg til 17+5 med den vaginale, så satser på at det går greit å være i Spania i uke 12. Litt trist at Mannen ikke blir med, men jeg har mye ferie til gode fra i fjor, og det har ikke han. Dessuten var han på guttetur i fjor vår, så nå er det min tur. :) Heldigvis kommer jeg godt overens med mine foreldre, da, og tror at det går bra å være 1 uke i syden med dem. Vi skal ha hvert vårt rom også, så jeg kan fint trekke meg tilbake om jeg vil det, skylde på at jeg er trøtt ;) Blir litt dyrt, da.... hvem ante at det ble så mye dyrere å reise alene.... men vi har diskutert det, og Mannen mener jeg fortjener det og at det er verdt det. Det er nå jeg har sjangsen!
Så det er siste update, kommer vel med en rapport på fredag etter UL igjen, tenker jeg. :D
onsdag 5. januar 2011
6+2
I dag har det kommet sinnsvakt mye snø, og jeg følte jeg måtte måkke litt utenfor nyhuset da jeg var oppom der. Begynte med brøytekanten, men så fikk jeg litt vondt/murringer så jeg ga meg ganske fort etter det. Mannen fikk gjøre ferdig etter han var ferdig på jobb i kveld, før han fikk komme hjem og måkke utenfor her vi fortsatt bor. ;) Harde tider for mannen for tia... ;D
Murringene har fortsatt utover kvelden, men det er fortsatt ikke noe ny blødning e.l. Har begynt å pakke litt småting som jeg tenkte å ta med til nyhuset i morgen, er litt stresset mtp flyttingen egentlig. Men tenker det sikkert er smart å flytte litt og litt av småting så lenge jeg kan gjøre det.
Av symptomer ellers så er jeg fortsatt TRØTT, og puppene er tunge. Ikke så ømme lenger, kanskje litt på brystvortene. Synes tiden til UL går tregt!!! :)
Murringene har fortsatt utover kvelden, men det er fortsatt ikke noe ny blødning e.l. Har begynt å pakke litt småting som jeg tenkte å ta med til nyhuset i morgen, er litt stresset mtp flyttingen egentlig. Men tenker det sikkert er smart å flytte litt og litt av småting så lenge jeg kan gjøre det.
Av symptomer ellers så er jeg fortsatt TRØTT, og puppene er tunge. Ikke så ømme lenger, kanskje litt på brystvortene. Synes tiden til UL går tregt!!! :)
tirsdag 4. januar 2011
Og så begynner bekymringene
I går, 6+0, kom for første gang litt lyse lyse rosa blod på papiret da jeg tørket meg etter å ha vært på do. :(
Det var mer enn nok til å skjønne helt sikkert at det var blod, og det fortsatte å komme. I natt var jeg oppe bare en gang, og da var det kanskje litt mindre, og i dag morges har det stoppet opp. Men det kom godt med rustrøde/brune crinone-rester med ut på staven etter jeg hadde satt dagens dose.
Jeg vet jo hvor vanlig det er med blødninger i 1. trimester, men jeg pleier ikke å blø da. Jeg skylder på crinonen, har aldri tatt den lenger enn 14 DPO. Eller at det er tvillinger, og at det er sinnsykt økt blodgjennomstrømming og strekking av vev. ;)
Men det er ikke no gøy!
11 dager igjen til UL. Syns ikke det er noe vits å fremskynde den, vil være sikkert på at hjertet er forventet å skulle slå når jeg kommer inn der. Hvis ikke blir det bare mere pes. Får heller se om jeg ber om å få den tidligere om blødningen tar seg opp igjen.
Det var mer enn nok til å skjønne helt sikkert at det var blod, og det fortsatte å komme. I natt var jeg oppe bare en gang, og da var det kanskje litt mindre, og i dag morges har det stoppet opp. Men det kom godt med rustrøde/brune crinone-rester med ut på staven etter jeg hadde satt dagens dose.
Jeg vet jo hvor vanlig det er med blødninger i 1. trimester, men jeg pleier ikke å blø da. Jeg skylder på crinonen, har aldri tatt den lenger enn 14 DPO. Eller at det er tvillinger, og at det er sinnsykt økt blodgjennomstrømming og strekking av vev. ;)
Men det er ikke no gøy!
11 dager igjen til UL. Syns ikke det er noe vits å fremskynde den, vil være sikkert på at hjertet er forventet å skulle slå når jeg kommer inn der. Hvis ikke blir det bare mere pes. Får heller se om jeg ber om å få den tidligere om blødningen tar seg opp igjen.
mandag 27. desember 2010
5+0
Og vi har hatt en koselig og rolig jul så langt. Jeg har jobbet endel, både natt til julaften og dag 1. juledag. I går og i dag har jeg hatt fri, men i morgen skal jeg på jobb igjen.
Har innmari slitsomme vakter på jobb, så lurer litt på hvor lenge jeg skal fortsette med det. Regner med at det er rimelig enkelt å slippe om jeg vil det... Får ta stilling til det etter 1. UL den 14.
Er det bare jeg som plutselig synes det er lattelig lenge til 14. januar??? :D
Har fortsatt ikke så mye plager, mye luft som kommer, og så ligamentsmerter, da. Er fornøyd det bare er litt, jeg.
Ingen vits i å begynne med magebilder på lang tid enda, her er magen oppblåst og velutrustet i utg.punktet ;) Kanskje fra uke 20... ;)
I dag skal jeg avgårde og bytte noen julegaver som er litt for små.... (rødme) men både puppene og magen er større enn for en mnd siden, og forhåpentligvis blir de ikke mindre med det første, så da statser jeg heller på en str større!
Fortsatt god romjul alle sammen!!
Har innmari slitsomme vakter på jobb, så lurer litt på hvor lenge jeg skal fortsette med det. Regner med at det er rimelig enkelt å slippe om jeg vil det... Får ta stilling til det etter 1. UL den 14.
Er det bare jeg som plutselig synes det er lattelig lenge til 14. januar??? :D
Har fortsatt ikke så mye plager, mye luft som kommer, og så ligamentsmerter, da. Er fornøyd det bare er litt, jeg.
Ingen vits i å begynne med magebilder på lang tid enda, her er magen oppblåst og velutrustet i utg.punktet ;) Kanskje fra uke 20... ;)
I dag skal jeg avgårde og bytte noen julegaver som er litt for små.... (rødme) men både puppene og magen er større enn for en mnd siden, og forhåpentligvis blir de ikke mindre med det første, så da statser jeg heller på en str større!
Fortsatt god romjul alle sammen!!
torsdag 23. desember 2010
4. forsøk på ønskebarnet, 4+2
Ja nå er det ikke DPO lenger, men 4+2 etc. Litt deilig det også.
Har bestil meg tidlig UL, og det blir den 14. januar, da er jeg 7+4. Føles litt lenge til innimellom, men samtidig er jeg veldig rolig i akkurat denne fasen. Det blir vel noe annet om jeg begynner å spotte eller blø eller noe sånt. Satser på at vi ihvertfall får se hjerteslag da, og hvor mange som evt er der inne. Jeg føler meg egentlig helt overbevist på at det er bare en, men det blir jo spennende å få fasiten, da. Mannen skal forsøke å organisere så han kan komme fri fra jobben for å bli med, så tror han er litt spent på antallet. :)
Jeg er veldig oppblåst og forstoppet for tiden, så jeg har en del magesmerter. Men så lenger det blir bedre om jeg bare får ut en fis, så er jeg ikke så veldig bekymret. I tillegg har ligamentsmertene begynt å komme, de er vekjente og betryggende. Boobsa er litt ømme, men det er stort sett tolerabelt så lenge ingen fikler med dem. ;) Ellers så er jeg innmari trøtt, men det at jeg ikke lenger spiser lavkarbo kan nok være en bidragende faktor til dette. Blir alltid trøtt når jeg spiser karbs. Ja, og så kommer jeg på, jeg kjenner sånne små klyp i livmorhalsen. De er bare helt korte og kommer innimellom. Må spørre TAC-søstrene om de har kjent sånn under graviditetene, for det virker som om det er i TAC-området jeg kjenner det.... kanskje det kjennes fordi livmoren strekker seg...???
I går kveld så ringte jeg og fortalte det til Mamma og Pappa. Snakket først ei stund med både P og M om jul og vær og vind, før jeg sa til M at de skulle få en jule-utfordring av meg. "ja-ha..." og så sa jeg at utfordringen ble å ikke fortelle noen andre at jeg er gravid. Mamma reagerte med hysterisk latter i andre enden av telefonen, og det kom nok noen tårer. Hun greide ikke å si noe på ei stund, og Pappa kom til og lurte hva det var. Da hun fortalte så ble det spontan dansing rundt på gulvet mens tårene spratt der også.
De er nå søte da, og det blir sikkert ekstra ekstra spesielt for dem som var med meg over til USA da jeg ble operert, og tross alt har investert ganske mye i at vi skal lykkes med å få dette ønskebarnet. :)
Så nå er det bare 2 nattevakter og så er det jul.
vaskedama kom ikke i dag som hun skulle (eller jeg trodde ihvertfall det...) så da ser det ikke ut hjemme. Så om hun ikke er kommet før jeg kommer hjem i morgen tidlig, så er det vel bare å belage seg på å ihvertfall dra frem støvfilla og støvsugeren, så det blir litt ordning ihvertfall. Og så er det tilbake på nattevakt i morgen natt. Og så er det julaften. :D
Har bestil meg tidlig UL, og det blir den 14. januar, da er jeg 7+4. Føles litt lenge til innimellom, men samtidig er jeg veldig rolig i akkurat denne fasen. Det blir vel noe annet om jeg begynner å spotte eller blø eller noe sånt. Satser på at vi ihvertfall får se hjerteslag da, og hvor mange som evt er der inne. Jeg føler meg egentlig helt overbevist på at det er bare en, men det blir jo spennende å få fasiten, da. Mannen skal forsøke å organisere så han kan komme fri fra jobben for å bli med, så tror han er litt spent på antallet. :)
Jeg er veldig oppblåst og forstoppet for tiden, så jeg har en del magesmerter. Men så lenger det blir bedre om jeg bare får ut en fis, så er jeg ikke så veldig bekymret. I tillegg har ligamentsmertene begynt å komme, de er vekjente og betryggende. Boobsa er litt ømme, men det er stort sett tolerabelt så lenge ingen fikler med dem. ;) Ellers så er jeg innmari trøtt, men det at jeg ikke lenger spiser lavkarbo kan nok være en bidragende faktor til dette. Blir alltid trøtt når jeg spiser karbs. Ja, og så kommer jeg på, jeg kjenner sånne små klyp i livmorhalsen. De er bare helt korte og kommer innimellom. Må spørre TAC-søstrene om de har kjent sånn under graviditetene, for det virker som om det er i TAC-området jeg kjenner det.... kanskje det kjennes fordi livmoren strekker seg...???
I går kveld så ringte jeg og fortalte det til Mamma og Pappa. Snakket først ei stund med både P og M om jul og vær og vind, før jeg sa til M at de skulle få en jule-utfordring av meg. "ja-ha..." og så sa jeg at utfordringen ble å ikke fortelle noen andre at jeg er gravid. Mamma reagerte med hysterisk latter i andre enden av telefonen, og det kom nok noen tårer. Hun greide ikke å si noe på ei stund, og Pappa kom til og lurte hva det var. Da hun fortalte så ble det spontan dansing rundt på gulvet mens tårene spratt der også.
De er nå søte da, og det blir sikkert ekstra ekstra spesielt for dem som var med meg over til USA da jeg ble operert, og tross alt har investert ganske mye i at vi skal lykkes med å få dette ønskebarnet. :)
Så nå er det bare 2 nattevakter og så er det jul.
vaskedama kom ikke i dag som hun skulle (eller jeg trodde ihvertfall det...) så da ser det ikke ut hjemme. Så om hun ikke er kommet før jeg kommer hjem i morgen tidlig, så er det vel bare å belage seg på å ihvertfall dra frem støvfilla og støvsugeren, så det blir litt ordning ihvertfall. Og så er det tilbake på nattevakt i morgen natt. Og så er det julaften. :D
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
