Vi har vært ei uke på Tenerife, kosa oss veldig. Til tross for at det var endel overskyet vær så var det allikevel varmt og godt, vi slapp å ta på mange lag med klær og kunne vase rundt i t-skjorte og sandaler. Knerten virket å kose seg veldig, både med å være i Sydenlandet og å få lov til å henge med Mormor og Morfar. Det blir jo ikke så alt for ofte det skjer.
En kveld flyttet vi barnesengen inn på rommet til Mormor og Morfar, så fikk Mannen og jeg en kjæreste-kveld der nede. Det ble veldig hyggelig, og akkurat det vi trengte. Det var faktisk første gangen det var bare oss to etter at Knerten kom til, de gangene vi har hatt barnevakt tidligere så har det vært fordi vi har skullet i selskap sammen med andre.
Tror vi skal prøve å få til en date igjen med bare oss to om ikke så alt for lenge.
Nå har jeg sluppet nyheten om graviditetet til de fleste tror jeg. Har passert uke 14 nå. Formen er sånn passelig, er mye sliten. Kommer meg igjennom arbeidsdagen greit, og holder meg i gang til Knerten har lagt seg, men etter det så er det som om luften går ut av ballongen. Så blir det sofasliting resten av kvelden, og husarbeidet lider av det. Jeg får vel til å ta litt klesvask, men det er også alt.
I tillegg så har jeg de siste ukene ikke orket varm mat. Stekt/kokt fisk eller kjøtt frister særdeles lite, og middagen er blitt "junk". Jeg får i meg greit med brødmat til frokost og lunsj, og som regel spiser jeg frukt på dagtid. Men på ettermiddag/kveld så er det ikke så mye fornuftig matinntak.
Så med ferie og ville mattilstander, så hadde jeg ikke så veldig lyst til å dra på kontroll til Ernæringsfysiologen. Men på torsdag så var det på tide med ny kontroll på Riksen. Og rett nok, jeg hadde gått opp ca 1 kg, og målsettingen var at vekta skulle holde seg stabil. Men jeg fikk en ny piff til å komme meg i riktig lage igjen, håper bare at jeg klarer det. Sliter fortsatt med ettermiddag/kveld-"ubehag". Det verste er vel at jeg er sulten, men at så mye byr meg i mot.
Hos Proffen så ble det gjort måling av Cervix/livmorhals og den var på 2,8cm nå. Har forsøkt å lese litt tilbake i bloggen, og tror ikke den var så kort forrige gang. Men TACen satt som den skulle, så vi må vel tro at det går bra denne gangen også. Dessuten kan den faktisk "vokse litt" og bli lengre etterhvert. Bønna lå inne i magen som en liten skjellett-alien, og alt så bra ut med h*n også. Før timen hadde jeg tatt glukosebelastning. 0-testen var på 5,2 og 2-timers-testen var på 7,0. Det vil si at det ikke er tegn til svangerskapsdiabetes på denne prøven, men jeg syntes liksom den var litt i høyeste laget. Proffen var overhodet ikke bekymret, og beroliget meg veldig. Som han sa så var det viktigst å avkrefte at det var tegn til tidlig svangerskapsdiabetes, for det var den typen som ga de verste komplikasjonene. Så da skal jeg kontrollere med glukosebelastnig igjen i uke 26 (jippi). Sukkerlaken er ikke noe spes deilig å ta inn, og jeg brakk meg flere ganger mens jeg drakk det. Men det er vel ikke det verste man skal igjennom her i livet, så en gang til skal jeg klare.
Nå i helga er Knerten, Voffen og jeg alene, Mannen er på fotball-tur. Skal se om vi får til å rette litt på huset ila morradagen, Knerten er ikke akkurat den som hjelper mest til med å rydde. Han er flinkere til å ta ting ut av skuffene for å si det sånn. Men han skal vel sove ihvertfall en times tid, så vi får håpe at jeg orker å få gjort noe da. *krysser fingrene* Håper jeg rekker å få hvilt litt innimellom også.
Nå går det raskt mot påske, og uka før påska skal jeg til Tromsø på kurs. Går slag i slag nå. Tirsdag etter påske skal vi på ordinær UL, og kontroll hos Proffen samtidig. Blir spennende å høre om de ser kjønnet. Og så er det tilbake til ernæringsfysiolog 11. april.
Det går slag i slag nå fremover, håper tia går fort!
XXX
