Viser innlegg med etiketten symptomer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten symptomer. Vis alle innlegg

fredag 8. mars 2013

Uke 14, hjemme fra ferie, ny kontroll på RIksen.


Vi har vært ei uke på Tenerife, kosa oss veldig. Til tross for at det var endel overskyet vær så var det allikevel varmt og godt, vi slapp å ta på mange lag med klær og kunne vase rundt i t-skjorte og sandaler. Knerten virket å kose seg veldig, både med å være i Sydenlandet og å få lov til å henge med Mormor og Morfar. Det blir jo ikke så alt for ofte det skjer.
En kveld flyttet vi barnesengen inn på rommet til Mormor og Morfar, så fikk Mannen og jeg en kjæreste-kveld der nede. Det ble veldig hyggelig, og akkurat det vi trengte. Det var faktisk første gangen det var bare oss to etter at Knerten kom til, de gangene vi har hatt barnevakt tidligere så har det vært fordi vi har skullet i selskap sammen med andre.
Tror vi skal prøve å få til en date igjen med bare oss to om ikke så alt for lenge.

Nå har jeg sluppet nyheten om graviditetet til de fleste tror jeg. Har passert uke 14 nå. Formen er sånn passelig, er mye sliten. Kommer meg igjennom arbeidsdagen greit, og holder meg i gang til Knerten har lagt seg, men etter det så er det som om luften går ut av ballongen. Så blir det sofasliting resten av kvelden, og husarbeidet lider av det. Jeg får vel til å ta litt klesvask, men det er også alt.
I tillegg så har jeg de siste ukene ikke orket varm mat. Stekt/kokt fisk eller kjøtt frister særdeles lite, og middagen er blitt "junk". Jeg får i meg greit med brødmat til frokost og lunsj, og som regel spiser jeg frukt på dagtid. Men på ettermiddag/kveld så er det ikke så mye fornuftig matinntak.

Så med ferie og ville mattilstander, så hadde jeg ikke så veldig lyst til å dra på kontroll til Ernæringsfysiologen. Men på torsdag så var det på tide med ny kontroll på Riksen. Og rett nok, jeg hadde gått opp ca 1 kg, og målsettingen var at vekta skulle holde seg stabil. Men jeg fikk en ny piff til å komme meg i riktig lage igjen, håper bare at jeg klarer det. Sliter fortsatt med ettermiddag/kveld-"ubehag". Det verste er vel at jeg er sulten, men at så mye byr meg i mot.

Hos Proffen så ble det gjort måling av Cervix/livmorhals og den var på 2,8cm nå. Har forsøkt å lese litt tilbake i bloggen, og tror ikke den var så kort forrige gang. Men TACen satt som den skulle, så vi må vel tro at det går bra denne gangen også.  Dessuten kan den faktisk "vokse litt" og bli lengre etterhvert. Bønna lå inne i magen som en liten skjellett-alien, og alt så bra ut med h*n også. Før timen hadde jeg tatt glukosebelastning. 0-testen var på 5,2 og 2-timers-testen var på 7,0. Det vil si at det ikke er tegn til svangerskapsdiabetes på denne prøven, men jeg syntes liksom den var litt i høyeste laget. Proffen var overhodet ikke bekymret, og beroliget meg veldig. Som han sa så var det viktigst å avkrefte at det var tegn til tidlig svangerskapsdiabetes, for det var den typen som ga de verste komplikasjonene. Så da skal jeg kontrollere med glukosebelastnig igjen i uke 26 (jippi). Sukkerlaken er ikke noe spes deilig å ta inn, og jeg brakk meg flere ganger mens jeg drakk det. Men det er vel ikke det verste man skal igjennom her i livet, så en gang til skal jeg klare.

Nå i helga er Knerten, Voffen og jeg alene, Mannen er på fotball-tur. Skal se om vi får til å rette litt på huset ila morradagen, Knerten er ikke akkurat den som hjelper mest til med å rydde. Han er flinkere til å ta ting ut av skuffene for å si det sånn. Men han skal vel sove ihvertfall en times tid, så vi får håpe at jeg orker å få gjort noe da. *krysser fingrene* Håper jeg rekker å få hvilt litt innimellom også.

Nå går det raskt mot påske, og uka før påska skal jeg til Tromsø på kurs. Går slag i slag nå. Tirsdag etter påske skal vi på ordinær UL, og kontroll hos Proffen samtidig. Blir spennende å høre om de ser kjønnet. Og så er det tilbake til ernæringsfysiolog 11. april.
Det går slag i slag nå fremover, håper tia går fort!



XXX





onsdag 9. januar 2013

6+0, symptomer

Halvveis i første trimester! Vel, det er vel å jukse litt, iom at den første tredjedelen av svangerskapet allerede er gått ved testetid. Men samtidig så føler jeg at jeg allerede er kommet litt på vei, kanskje fordi jeg testet så tidlig og at det har vært både jul og nyttår i mellomtiden.

Symptomene så langt synes jeg har vært mange.
Det begynte med følelse av "stølhet" rundt livmora allerede fra uke 3. Mye murringer der nede.
Så begynte ligamentsmertene fra rundt uke 4, og mot slutten av samme uke kom utmattelsen. Det er ikke direkte trøtthet, selv om jeg er trøtt også, men jeg føler meg rett og slett utmattet, tappet for energi.
Den følelsen er her fortsatt. Så har jeg mye murringer og romlinger rundt livmor, og den siste uken har brystvortene begynt å bli ømme. De siste dagene (fra 5+5 ca) har endelig puppene begynt å bli litt fyldigere også, det husker jeg som ett tegn fra tidligere runder.

Jeg er heldigvis ikke kvalm, selv om jeg kan føle meg litt uggen innimellom. Kjenner på halsbrannen allerede. Jeg føler meg kjempesulten, og må ha med meg frukt på jobb for å stagge den verste sulten i mellom måltidene. I tillegg drikker jeg masse vann på jobb. Det har vært en litt hard overgang det der med å kutte ut koffein, men håper at det går seg til snart. Jeg drikker vanligvis minst 3 kopper kaffe på jobb, og er i tillegg PepsiMaxiker her hjemme, så det har vært litt utfordrende. Men i går drakk jeg bare 1/2 boks pepsi max og en kopp fruktte, så det var jo ikke så værst. (hmmm, kanskje det er derfor jeg har hodepine i dag når jeg tenker meg om???)

Jeg har fått kontakt med min Gyn på Riksen, og skal få innkalling til time hos han. Spennende å se hvor raskt han vil ha meg inn denne gangen. Han anbefalte meg allerede nå å fortsette med progesteronstøtte til uke 12-13, så det må jeg få fikset. Ellers så er det UL 31. januar, da er jeg 9+1. Første ledige time hos Gyn her lokalt, og jeg synes det er lenge å vente. I det siste har jeg begynt å lure veldig på om det er 1 eller 2 der inne, synes jeg har mere symptomer nå enn jeg har hatt tidligere. Mannen "vet" at det er en der inne, men jeg er mere usikker. Håper det er en, håper vi klarer å takle det om det er to!
Tror jeg skal starte sjekklisten min igjen, kan være grei å følge med på innimellom. :)

SJEKKLISTE : 
Termin: 6. September 2013
Planlagt KS: Er det ei stund igjen til, men var 39+2 sist. Kanskje kommer vi innenfor bhg-fristen ;) 
På vei: 6 uker + 0 dager
Igjen til termin: MANGE dager! 
Kjønn:  Aner ikke.
Utålmodig: Nei, eller litt på å få UL
Hodet ned: 
Aktivitet innenifra: Nei 
Bestemt navn?: Nei
Vektøkning til nå: ? Veieangst... 
Barnerom ferdig: Nei
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, men har jo endel fra sist denne gangen. Uansett GOD tid! LOL
Strekkmerker: Noen fra sist. 
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: ingen tanker, blir uansett KS. .
Plager/symptomer: Utmattelse, ligamentsmerter, rumlinger, ømme bryster, 
Jobb:  100%

Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ja
Noen matkikk?:  nei
Annet: Fortsatt veldig tidlig og mye som må finnes ut av. Bl.a. UL, er det en eller to?, Skrive til Dr. D og høre om jeg skal ta 17P sprøyter denne gangen, i så fall fine ut hvordan jeg skal få tak i det... Så får vi bare håpe at dette går bra!!!!!! 

onsdag 2. januar 2013

Jøss, vi er heldige!! 5+0

Tida flyr avgårde, forsøk, jul, og nyttår har gått i ett, og brått sitter jeg her gravid og 5 uker på vei.
:D

IVF-forsøket denne gangen:
Langt regime, spraystart 16. november. Startet med Gonal-F, 350 IE den 2. desember. MEGA-dose, aldri hatt så stor dose før. Første UL den 10. desember, og da fant gynekologen min her hjemme 8 eggposer, ca 16-19mm store. Dette var på venstre side, for på høyre side så lå eggstokken veldig vanskelig til. Det så ut til å være 2 eggposer på den, men Gyn trodde ikke de kom til å forsøke å ta ut på den siden engang.
Vi kjørte til Køben 11. desember, og denne gangen var vi tre som dro. Knerten fikk bli med på gamle tomter. Vi bodde på Tivoli hotell, grei gåavstand inn til sentrum. I tillegg to OK restauranter der, og  fint treningsrom og svømmebasseng. På ettermiddagen på tirsdagen var vi litt slitne etter kjøreturen, så vi slappet av i bassenget alle tre før vi spiste middag på hotellet.
Onsdag 12. var det uttak, alt ble litt anderledes denne gangen som Knerten var med. Mannen måtte bare få gjort sin greie, og så passe på Knerten etterpå. Så jeg var alene på uttaket, og det var vondt men heldigvis relativt raskt overstått. Det ble tilsammen 8 egg, og de greide da å hente de to på høyre side også. Men om det var der det var tomme eggposer eller på venstre side, det vet jeg ikke.

Samme dagen som uttaket var gjort så dro vi på Tivoli. Det er utrolig koselig der i desember, det vet vi jo fra sist. Var veldig fint  å kunne ha med seg Knerten dit også, selv om han er for liten til å forstå så mye av det som skjedde. I tillegg var de veldig kaldt å gå rundt der, så det ble med ett par timer. På kvelden spiste igjen på hotellet. På sushirestauranten denne gangen, og det likte vi veldig godt. Knerten var også med, og han fikk en kjempegod "sticks"-barnemeny.
Torsdagen ble det shopping dagen lang. Dvs vi tok det med ro, gikk og tittet, og brukte ganske lang tid på lunsj/leking på det ene kjøpesenteret. Vi ble slitne etter all gåingen, så den kvelden ble det room-service på oss. Faktisk første gangen jeg har hatt room-service, det føltes utrolig dekadent å ligge i sengen og spise Sushi&sticks mens vi så håndballkamp på TV, men det var helt herlig.

Fredag 14. desember var dagen for innsetting. Jeg visste fortsatt ingenting om befrutning, bare at de hadde ringt om det ikke var egg å sette inn. Jeg hadde time til akupunktur først, og det var fantastisk herlig. Jeg sovnet faktisk litt mens jeg lå der, jeg var utrolig trøtt. Ikke så enkelt for Knerten å sove på hotellrommet sammen med mor og far, hadde lengre perioder der han nektet å forsøke.
Fikk til slutt vite at det var 4 befruktede egg, men at bare 2 hadde delt seg som de skulle. Og disse to skulle jeg få inn i dag. *yikes!* Vi hadde jo diskutert 1 eller 2 inn, med Knerten hadde vi to. Og legen som gjorde uttaket anbefalte egentlig to. Og jeg er skeptisk til å fryse bare ett eneste, så om det bare ble to egg tenkte jeg å få dem begge inn. Men da vi sto der og fikk beskjed så ble det litt skummelt må jeg innrømme. Men de kom nå inn, og alt så bra ut. Så var det bare å kjøre hjem og ruge. Og sette Lutinus 3 ganger daglig... lurer på om jeg ikke faktisk foretrekker Crinone. Men nå husker jeg ikke helt hvordan det var heller. Sikkert ikke så mye bedre...

Og testingen begynte allerede en uke etterpå.... Blenda tester selvfølgelig, men på en annen side så visste jeg dermed att eggløsningssprøyta var ute av kroppen. Og 14 DPO kom det opp GRAVID på en CB digital! Yaaaaayyyyy!!!! Skal forsøke å få lagt inn bilder av testene etterhvert.

Så nå er vi altså 5+0 avgårde på ett lite søsken til Knerten. Tenk det da! Jeg kjenner meg så lykkelig, akkurat som en fersk førstegangsgravid. Og det slår meg at om det skulle skje noe galt denne gangen så blir det nesten like sjokkerende som første gang. For denne gangen har jeg TACen og føler meg trygg på den. Den har hjulpet oss til mål før. Men jeg vet egentlig at ikke engang den er 100% sikker, og hørte akkurat om en annen som hadde en Dr. D TAC som feilet i uke 24+noe. Og selv om jeg ikke vet alle omstendighetene rundt dette så gjør det meg selvfølgelig litt mere bekymret. Men jeg har Knerten som daglig bevis på at den virker, og det gir meg store forhåpninger.
Denne gangen skal alt gå uten problemer. Nr. 2 skal bli lett å fikse!!

P.S.
Min gyn hadde første ledige time til UL 31. januar. Dvs at da er jeg 9 uker!! Vi må virkelig se om jeg greier å vente til da... Kan evt få en time på Volvat før til tre ganger prisen.
P.S.S Har sendt mail til Proffen på Riksen i dag med forespørsel. det slo meg at jeg aner jo egentlig ikke om han fortsatt er i jobb en gang. Får gi han en uke e.l. på å svare, og om jeg ikke hører noe så ringer jeg han. Selv om jeg egentlig hater å mase. :)

onsdag 27. april 2011

22+2, påsken er over og ny kontroll

Har hatt ei super påske på fjellet sammen med familien. Koset masse med nevøer, og hatt hyggelig samvær med søster og søskenbarn med familier. Min fetter og hans kone skal i gang med samtaler mtp IVF og surrogati, for hun er født helt uten livmor og kan ikke bære frem ett barn selv. Så nå skal de undersøke litt mtp IVF, og så er det en venninne som vil være surrogat for henne. De bor i England, så der er det lov. Det blir veldig spennende, og jeg håper det lykkes for dem. En ting som min fetters kone sa som jeg ikke helt forstår, er at de bare ønsket å gjøre ett forsøk, altså overføre ett befruktet egg en gang. Om det da ikke gikk så hadde de forsøkt, og da ville de gi seg. Jeg forstår godt ønsket om å ville skjerme surrogaten, men synes liksom det er litt "bortkastet" om de får mange fine befruktede egg ved IVF som de ikke får brukt... Men det er sikkert mange aspekter av dette som jeg ikke helt skjønner. Håper ihvertfall veldig på deres vegne når de etterhvert kommer i gang.
Ellers så er min venninne nå for tiden i Dk for å gjennomføre IVF med donor. Det blir også veldig spennende å se hvordan dette går. Litt teit at det falt på påskeuken, for hun måtte dra nedover så tidlig fordig hun ikke fikk tatt UL her hjemme. Så det blir over 1 uke tilsammen der nede fordi eggstokkene hennes ikke jobbet fort nok. Men nå er det bestemt uttak på torsdag og innsetting lørdag, så nå blir det veldig spennende fremover!!

I min verden så går alt forstatt på skinner. Var på kontroll igjen i går på Riksen, og livmorhalsen så riktig bra ut fortsatt. Målt til 3,3-3,8 cm og fortsatt lukket. Og fortsatt også lukket over TAC'en.  Jeg hadde forøvrig kjent helt riktig på turen innover, Rakkerern lå og trampet på LMH min!! Og så gjorde han vekstestimering på lillegutt, og han ble anslått til 556g, Hodeomkrets 20,0 cm og maveomkrets 18,3 cm,  Femurlengde på 3,66 cm. Alt lå på 50-percentilen unntatt maveomkrets som var oppe i 75-percentilen. Men alt i alt så det veldig bra ut, og det aller viktigste med disse målingene var å ha ett utgangspunkt mtp videre kontroller. Også i går var urinen bra, og BT var 130/70, altså vledig bra. Jeg synes jeg har antrdning til ødemer i anklene, og håper at dette ikke går på veldig fremover. Skal se om jeg finner meg noen støttestrømper, men vil helst ha noen som er helt glatte. Får se om jeg finner noen, ellers så får jeg bare kjøpe vanlige.
Ellers så har jeg litt plager med halsbrann fortsatt. Men det som plager meg aller mest akkurat nå er ryggen/bekkenet. Den slo seg skikkelig vrang etter bilturen hjem fra påskefjellet på mandag, og ble bare verre og verre utover dagen i går. Det har vært en pine å bøye seg eller å bevege på beina innimellom. Det ble litt bedre til i dag morges, så jeg har vært på jobb i dag og klart meg greit. Om det fortsetter sånn så tror jeg at jeg skal bestille meg en time hos kiropraktor, men jeg har funnet noen øvelser som jeg kan gjøre også. Men øvelsene er vel egentlig forebyggende, og akkurat nå så tror jeg neppe jeg er i stand til å gjennomføre dem.

Og nå er jeg HELT sikker på at jeg kjenner spark på utsiden. Det gjelder bare å kjenne på riktig sted til riktig tid. Håper Mannen også snart kan få kjenne det, tror han begynner å glede seg litt. Vi diskuterte litt navn mens vi kjørte opp på fjellet, og har vel noen alternativer som er aktuelle og som vi begge liker. Men vi må tenke litt mer på det, og se om vi finner flere alternativ.

:D

onsdag 2. februar 2011

10+2, update.

Er fortsatt usannsynlig trøtt, skjønner ikke åssen dette skal gå. Vi er midt i en flytterprosess, og jeg skulle nok gjerne bidratt litt mere. I tillegg føler jeg at Mannen synes det er kjipt at jeg er så trøtt og asosial om kveldene. Har gjerne lyst til å gå og legge meg i 9-tia, men sitter ofte oppe for å holde han litt med selskap allikevel. Men da blir det en zombie-lignende tilværelse, og kanskje ikke så mye samvær allikevel. :(

De to foregående nettene har jeg våknet i 2-3 tia og da har jeg tydelig våknet rett etter REM-søvn. Og jeg har da husket hva jeg har drømt, og det har vært heeeeel psykt assa. Første natta drømte jeg at Mannen og jeg dreiv på med noe eksperiment-greier og så var Hunden der. Og så måtte vi eksperimentere med Hunden og putta'n oppi ei maskin som det kom masse blå lysglimt utav. Men Hunden døde i maskina og ble helt stiv. men vi måtte ta den med oss over alt allikevel, for det var jo hunden vår, og kunne visst fortsatt  høre og se oss visst. Men så fant Mannen ut at det var bedre å krympe Hunden, for da fikk den plass i lomme og var lettere å drasse på. Og etter at jeg gikk og bar på en stiv men litt levende på en måte miniatyr-hund en liten periode, så våknet jeg.
Natta etter så drømte jeg at jeg var i en slags konsentrasjonsleir, bare at det var på slutten av krigen, og jeg husker ikke at vi hadde det så fælt. Det var flere av arbeidskollegene mine som var der sammen med meg. Og så var krigen over og vi skulle settes fri. Men først så måtte vi stå i kø og tisse 3 ganger, og tørke oss med ett spesielt papir som leirsjefen samlet inn igjen etterpå (han lignet litt på Hitler, forresten, ikke den beste fantasien....) Og så var det innmari viktig for meg å ikke gi fra meg tissepapiret til leirsjefen, så jeg gikk til store skritt for å få til å smugle det unna og ta det med meg ut av leiren...

Etter å ha våknet så har jeg ikke fått sovet igjen etterpå. Har følt at det har blitt vanskelig å finne en bra liggestilling, og hatt mye verking nede i korsryggen. Og i de siste dagene så har jeg faktisk hatt endel verking helt nederst i korsryggen, eller øverst på rompa. :(  Sist natt så forsøkte jeg å bruke gravideputen min til å ha mellom beina, og da sov jeg faktisk bedre enn tidligere. Synes at vondtene kommer mest når jeg har sittet eller ligget lenge i samme stilling, ikke så mye når jeg går. Så kanskje det ikke er BL i det hele tatt, kan jo ihvertfall håpe på det.

I går hørte jeg forresten hjerelyd på Angelsounden min. Var bare korte blaff før den forsvant og jeg måtte lete litt igjen, så er tydelig den er aktiv der inne. Uansett en fantastisk lyd!!!! <3

søndag 16. mai 2010

1 miserabel uke...

..er gått siden minstegutt kom til verden og hjertet mitt ble knust. Helingen er begynt, men det er fortsatt biter som mangler og man kan fortsatt se skårene.
Mannen og jeg tenker på om vi (jeg) kan klare å overleve dette en gang til i verste fall. For det er jo virkelig noe å tenke igjennom. Hva om vi forsøker på nytt, og dette skjer igjen?? Klarer jeg å takle det da, eller vil jeg forsvinne helt ned i mitt svarte hull?
Men jeg drømte i natt at vi var på Riksen og at vi fikk hjelp og at det gikk bra til ihvertfall forbi uke 30. Så underbevisstheten min er kanskje ikke så tvilende og håpløs som det jeg tenker når jeg er bevisst? Jeg vet jo at jeg ønsker et barn mer enn noe annet her i verden, det er bare det at jeg er så redd for å få drømmen knust igjen.

Fysisk er jeg vel i ganske god form. Har ikke frysninger sånn som jeg hadde før utskrapingen. Men er litt skeptisk til at jeg synes det begynner å bli mer og mer ømt i livmora når jeg bruker bukpressa, og at blødningen som var mer eller mindre borte har begynt litt igjen. Må følges med på!! Puppene er her faktisk enda, de er tyngre og større enn de var før jeg ble gravid. Så hormonene er vel ikke helt tilbake til utg.punktet ennå, selv om jeg fikk tabletter for å forhindre brystspreng etter fødselen. Jeg har heldigvis ikke melkespreng, sånn som jeg hadde etter den første, ihvertfall.

I dag striregner det her oppe og tåka henger lavt rundt hytta. Så blir vel mye en inne-dag bortsett fra noen turer ut med hunden. Skulle vært enda mere ute, men orker ikke når det er så trist vær. Sitter inne og leser i stedet, kobler ut med virkelighetsflukt i Twilight-serien. Har lest dem før, men tok med akkurat de fordi jeg visste at de er oppslukende og virkelighetsfjerne nok til at jeg får koblet ut tankene. Alle pauser mottas med takk!

fredag 7. mai 2010

JM har ringt

og jeg skal inn på sjekk på sykehuset. Må ringe drosje for å komme meg innover, så slipper jeg å gå langt fra parkering etc. Kjenner at jeg gruer meg, men har heldigvis hørt hjertelyden så vet at det ikke er en MA. Ikke akkurat nå ihvertfall.
Ellers er leggene ikke shavet på ca 1 uke, men det får de tåle.
Håper at alt er bra, at det bare er ett blodkar e.l. som er gått. Og at jeg får komme hjem i ettermiddag.

17+4, så lenge var jeg beroliget.

Bitte, bitte, bitte litt blod i utfloden i dag. :((
Ikke no vondt, men murringer. eller luftplager, jeg vet ikke helt.
Venter på at JM skal ringe meg, har sendt henne sms. Men om hun ikke ringer snart så kontakter jeg sykehuset selv...

torsdag 6. mai 2010

17+3, psykisk slitsomme dager.

Har tenkt lenge at jeg skulle ha skrevet noe her inne, men det har vært litt tungt den siste tiden.
I helga hadde vi besøk av foreldrene mine, og det var veldig hyggelig. Men samtidig så merker jeg at jeg kanskje var litt mer aktiv enn det jeg pleier å være.
Søndags kveld, etter de hadde reist hjem igjen, begynte jeg å kjenne mer nedpress, i tillegg til at jeg følte at babyen sto og trampet på livmorhalsen min. :( Syntes ikke det var noe kjekt, men slo meg til ro med at UL for under en uke siden hadde vist at LMH var stabil, og at det ikke var sannsynlig at ting hadde forandret seg så fort.
Mandag formiddag følte jeg at det var normalt igjen. Men hver kveld denne uken har jeg liksom følt både økt aktivitet og tyngdefornemmelse på livmorhalsen. Jeg skrev e-post til Dr.Gyn igjen for å spørre om det hele var normalt, og fikk heldigvis svar bare etter noen timer. Han er snill sånn, Dr.Gyn.
Svaret ble sånn, skrevet inn i mailen som jeg først sendte;


Fra: esmeralda
Sendt: 3. mai 2010 15:20/ 3. mai 2010 21:35
Til: Dr.Gyn
Emne: nye "bekymringer"

Hei Dr.Gyn! 
Hei esmeralda! 

Håper du ikke plages så mye av disse mailene mine, det er fint å kunne spørre om det en lurer på. Nei, det går bra!
Nå i den siste uka har jeg kjent en del aktivitet i magen, og tror nok  det er bevegelser jeg kjenner. Er kanskje litt tidlig, men her er de store individuelle variasjoner – uvilkårlig kjenner jo alle gravide (og sannsynligvis spesielt du) ekstra etter – oftest er det mest tarmperistaltikk de fleste kjenner i starten – men dette flyter jo over i hverandre.   Det som bekymrer meg er at jeg relativt ofte kjenner det som om fosteret "stepper" oppe på livmorhalsen (det er jo riktig og normalt – fosteret ligger jo og ”stepper” mer eller mindre) , i tillegg til at jeg føler at jeg kjenner mer nedpress enn tidligere. Etter hvert som uterus vokser vil jo alle kjenne et slags nedpress spesielt når den tvinger seg opp og ut av av det lille bekken mellom u12 og 18. Ikke noe blod eller smerter. Det er bra!
Men dette er vel helt normalt, eller??? Det høres normalt ut! 
Og en ting til, når du sier at jeg kan følges på fødepol videre,- de kan vel måle lengden på cervix der også?? Ja, de har bedre UL-app enn vi på gyn, både med abd og vag-probe. Det er liksom det jeg bekymrer meg for, ikke så mye annet. Tror at fosteret har det bra, og kan sjekke hjertelyden selv en gang i mellom om jeg blir bekymret for det. Og satser på mer og mer bevegelse etterhvert. ;)    Ja, det blir det helt sikkert – a vil du også bedre kjenne enkeltspark og ikke bare ”romling” eller ”stepping”.

Ha en fin dag! Det samme til deg og LYKKE TIL VIDERE!

esmeralda. Dr. Gyn
_________________________________________________

Jeg ble vel litt beroliget, men følte aller mest at Dr.Gyn sa alt dette for å berolige meg. Og følte kanskje ikke at han tok meg helt alvorlig. Men det er vanskelig å få forklart helt riktig, og jeg vet jo at han egentlig har helt rett...  Skal godt å gjøres å få meg til å slappe helt av... :knegg:


Allikevel så har jeg ikke likt å ha denne tyngdefornemmelsen på LMH, og synes at Håpet godt kunne slutte med å bekymre moren sin med denne hoppingen på LMH. Og så i går ettermiddag/kveld så oppdaget jeg da jeg var på do at det var en stor våt flekk i trusa, så helt gjennomsiktig ut og var helt vanndig. Så da ble jeg selvfølgelig ekstra stresset. Men hadde sist gang friskt i minnet, og skiftet truse og tok på ett bind for å følge med på om det kom mere væske. Og inntok sofaen.
Resten av kvelden og natta var det helt tørt, og jeg slo meg til ro med at det bare var utflod igjen. Men jeg planla uansett å sende sms til jordmor for å høre om jeg kunne komme til henne i dag, bare for å prate litt.


Og det var jo greit, for i dag så kom det en ny vending med væske, og etterpå så føltes det som om det rant litt også. Så da var det ekstra greit å få komme til jordmor, som undersøkte bindet, sa at det ikke luktet eller så ut som fostervann, undersøkte meg og fant babyen i tverrleie, hørte hjertelyden og sjekket urinen som var helt negativ. Livmora sto nå ca 1 cm over navlen. Den dama har altså en egen evne til å berolige meg, og det er utrolig godt å ha henne som støttespiller. Jeg vet innerst inne at jeg er litt hysterisk, og da er det fint med noen som jeg føler tar meg på alvor, men som allikevel greier å sortere og gå igjennom plagene mine og samtidig overbevise meg om at alt er helt bra. Og om jeg ikke hadde blitt beroliget, hadde hun glatt sendt meg videre til føde-pol for en undersøkelse i dag. Men det ble jeg altså.


Nå er det bare 6 dager igjen til ordinær UL, og forhåpentligvis gjør dagens samtale og undersøkelse sitt til at jeg greier å stagge nervene frem mot den. Jeg kan få komme tilbake til JM på mandagen om jeg ønsker det også, men vi får se.

søndag 11. april 2010

Sunny Sunday. :D

I helga har det vært nydelig nydelig SOL. Så vi har fått byttet dekk på bilen, vasket båten (skal selges), oljet alle utemøblene og beiset verandaen 1 strøk. Kjempedeilig å gjøre noe fornuftig samtidig som vi er ute i sola. Mannen har i tillegg fått seg en sykkeltur på et par mil, så han er rimelig fornøyd med søndagen.
Var forresten ganske flink i går også, fikk ryddet endel inne i huset og lagt gulv inne på kneloftene. Så nå er det bare å fylle de med ting og tang som vi ikke bruker så ofte. GLEDER meg til vi får ryddet bort alt rotet!!!
I tillegg fikk jeg ryddet opp litt i blomsterbedene mine, og det hjalp godt på å få krokusene og de spirende tulipanene ut av villnisset. :) Samtidig så er blomsterpottene blitt klare for ny beplantning.

Har hatt litt "ubehag" nedentil etter kontrollen på fredagen. Antar at det bare er pga kontrollen, og evt det at jeg har sinnsykt hard avføring (linfrø og dufalac funker ikke lenger). Det er nesten sånn at det kjennes ut som om det er nedpress, og det er ikke en følelse jeg liker, for å si det mildt. Jeg skal ringe jordmor i morgen og avtale time til kontroll hos henne, får forsøke å huske på å nevne det da. Hvis det er noe som fortsetter ihvertfall.

Nå skal jeg ihvertfall ta det med ro resten av dagen, og bare gjøre litt sorteringsarbeid som kan gjøres sittende!


mandag 15. mars 2010

10+0 Symptomer++

Symptomer den siste tiden:
Trodde jeg ikke var så trøtt lenger, men jaggu ble det vanskelig å komme seg igjennom siste del av arbeidsdagen i dag. Måtte ta en lengre dupp i ettermiddag. Føler meg fortsatt trøtt, så tror ikke det skal bli noe problem med å sove i natt.
Etter endel problemer med hard avføring så har jeg gått over til å ta linfrø og drikke mye vann og sluttet med Duphalac'en. Den ga meg uansett utrolig mye luft, var risikosport å være ute blandt folk... Ihvertfall har magen blitt bedre, selv om jeg fortsatt føler at jeg sliter litt med å komme meg på do...
Jeg har fortsatt endel utflod, men har jo fått bekreftet at det ikke er noen unormale bakterier i den, så er litt avslappet i forhold til det.
Det beste symptomet er jo fravær av blødning. Har ikke sett en dråpe blod så langt, og håper det fortsetter slik.

I morgen skal jeg på forundersøkelse før cerclage-operasjonen i neste uke. Har ikke 100% oversikt over hva jeg skal igjennom, men det er vel ihvertfall en samtale med sykepleier, undersøkelse av Gynekolog med UL, og anestesi-vurdering. Blir spennende å se om jeg treffer folk jeg kjenner på noen av undersøkelsene, har jo jobbet med en del folk på sykehuset. Kan bli bittelitt pinlig deler av det... Tidligere i dag kjente jeg meg urolig mtp morgendagen, og var nervøs for at det ikke var liv der inne. Sånn at det ble mye fuzz for ingenting liksom. Så før jeg sovnet inn i ettermiddagsduppen min så fikk jeg hørt på hjertelyden en gang til. En utrolig deilig bekreftelse på at det er liv der inne. *elsker*
Håper å få noen UL-bilder i morgen, har fortsatt ikke fått de som skulle sendes etter forrige kontroll. Og så må jeg huske å spørre Dr.Gyn om hva han mener med "å ta det med ro". Er det ligge-på-sofaen-med-ro, eller gå-bare-korte-turer-med-hunden-med-ro? Blir kjipt å dra på hytta i Påska om jeg ikke engang får lov til å sitte i solveggen (blir selvfølgelig fantastisk vær) med kakao og ei god bok, i det aller minste.

tirsdag 2. mars 2010

kvalm? 8+1

Jeg er ihvertfall kvalmere enn jeg har vært noen av de andre gangene. Kanskje det betyr at det er ei jente der inne denne gangen...? Har egentlig en jentefølelse, men er utrolig glad bare det blir et barn utav det. Vet ikke om jeg foretrekker det ene eller det andre. Da jeg var ung, og vi ikke hadde begynt å prøve, hadde jeg veldig lyst på ei jente. Men tror det er mange mange positive ting med begge kjønn. Så det spiller faktisk overhodet ingen rolle.
Kvalmen kommer i bølger, gir seg litt når jeg nyser eller raper. Men jeg føler meg litt uttafor av det hele. Dagene jeg har fri blir veldig slappe og lite til ingenting fornuftig blir gjort. Jeg ligger på sofaen, sover litt. Er blitt ufattellig oppblåst, lurer på om det er Laktulosen som gjør det... I dag forsøker jeg uten, og så får jeg se hvordan avføringen oppfører seg.
Det er nydelig sol ute i dag. Måtte ha solbriller da jeg gikk runde med Voffsen i dag morges. Det ligger fortsatt mye snø, men det er blitt mars, og vi kan kanskje begynne å håpe på at det går mot vår.
Bare 2-3 uker til jeg får satt inn cerclage, men har ikke fått noen innkalling i posten enda. Får spørre når jeg skal på kontroll på fredagen. Det blir spennende å høre om jeg kan reise på Hytta i påska også, det hadde jo vært koselig, og ikke minst veldig godt for Voffen å komme seg opp dit. Vi får se. Barnet kommer selvfølgelig først!

fredag 26. februar 2010

7+4 TRØTT!!

Her går tiden sakte fremover.
Denne uken har jeg jobbet tirsdag-onsdag-torsdag. Må si at jeg har vanskelig å se for meg hvordan jeg skulle klart det om jeg hadde jobbet fullt. Fra sånn i ett-tia er jeg helt skutt, og når jeg kommer hjem er det rett på sofaen, og der blir jeg stort sett resten av dagen. Det blir en nokså lang dupp etter jeg har kommet hjem, og allikevel er jeg trøtt fra 9-tiden av på kvelden igjen.
All ære til de gravide kvinner som greier å jobbe fullt, ta seg av barn, mann og hjem og som i tillegg har overskudd til å trene eller drive med andre hobbyer.
Selv var jeg på treningsstudioet i går og frøys medlemsskapet mitt for ett år. Selv om jeg hadde orket å trene (synes å huske at jeg gjorde det den første graviditeten...), så får jeg ikke lov til det nå med alle mine komplikasjoner.

Nå er det 1 uke igjen til neste kontroll. Jeg har fortsatt ikke fått noen dato for når jeg skal få lagt cerclage, men det blir før påske.
Ang påska så er vi litt usikre på om vi kan kjøre på hytta på fjellet. Jeg vil være i uke 12 da, altså tidligere enn jeg har mistet før, og så vil jo cerclagen være inne. Det er 1 time nærmeste sykehus (et lite lokalsykehus) om veien er åpen... Ellers 2 timer til St. Olavs.
Jeg må rett og slett be om råd om dette også i neste uke. Jeg behøver ikke være mer aktiv der oppe, for det skal bli måkket bilvei til hytta i år. Så det kunne jo vært koselig å være med familien der oppe, og forhåpentligvis nyte sola og lese gode bøker...

mandag 15. februar 2010

6+0, HCG

Dagens HCG i svangerskapsuke 6+0 var HCG på 9143.
Så da tror jeg Mannen snart begynner å bli overbevist.
Tror jeg skal ta en til på onsdagen for å se på stigningen.
Ellers har jeg kjent den første ordentlige kvalmebygen i dag. Har ikke egentlig vært plaget med kvalme i de forrige svanegrskapene, så er ikke så overbevist om at jeg kommer til å være det noe særlig denne gangen heller. Men dagens episode var ihvertfall nok til å gjøre meg ganske uttafor i et møte jeg satt i på jobben i dag morges... ;)
Vi får se om det var en engangsepisode eller ikke.

onsdag 10. februar 2010

tester og symptomer


Hadde tenkt å legge inn bilder av "alle" eller ihvertfall mange av testene mine, men pga overgang til Mac og nytt fotoprogram så får jeg bare til dette ene...
Kanskje jeg kan legge til de andre etterhvert...



Graviditetstegn så langt: Hard mage, stikkninger i livmorligamentene, litt tyngre pupper, TRØTT.
Spesielt stikningene synes jeg er "gode å ha", for de gjør at jeg føler meg gravid, selv om de er ganske vonde innimellom. Trøttheten kunne jeg godt ha vært foruten, det er vanskelig å komme seg igjennom en hel dag på jobb. Heldigvis skal jeg bare jobbe 50%, men det betyr uansett at jeg jobber hele dager. Alt annet er liksom ikke noen vits i jobben min.

Har begynt med dufalac mot hard mage, Gud så kvalmt... Vet ikke om det er bare pga den, eller om jeg er seriøst kvalm, men har sånne kvalmebølger innimellom. Men så nyser jeg noen ganger og så blir det bedre... ;) Så ikke så ille kvalm med andre ord.
Skal ihvertfall ta dufalac uansett hvor ille det smaker, så slipper jeg å føle på at jeg presser ut fosteret pga hard avføring!!