TAC

Ja hva er det egentlig, har jeg forklart det?
Altså det står jo for TransAbdominal Cerclage, hvor cerclage egentlig bare betyr "bånd rundt cervix", men er jo ikke sikkert folk forstår det helt allikevel.

Ved den siste graviditeten hadde jeg jo også en cerclage, men den var en ytre, eller transvaginal. Den er det viktig å forsøke å legge så høyt opp som mulig, og det viste seg jo at jeg var en liten tanke vannskapt (he he) så derfor var det vanskelig. Det er viktig å få den høyt opp, så nærme indre mormunn som mulig, for å unngå det de kaller nebbing på norsk. Det skjer hvis den indre mormunn begynner å åpne seg litt innenfra, og så blir det sånn at fosteret med fosterhinner og fostervann fungerer som en kile innenfra og presser resten av LMH åpen, til tross for cerclagen. Det er jo egentlig det som skjer under modning i forbindelse med fødsel også. 

En transabdominal cerclage må legges via en operasjon inn i bukhulen. Den kan gjøres via kikkhull-kirurgi eller åpent hvor man legger et snitt lignende som ved keisersnitt. Man legger båndet så høyt opp ved den indre mormunn (IMM) som mulig, faktisk er illustrasjonen litt misvisende her; båndet kommer omtrent akkurat på høyde med IMM. Dette vil da forhindre nebbing og gjøre at LMH er i stand til å holde graviditeten inne, antatt at båndet legges riktig. Det er viktig at operatøren greier å stramme båndet akkurat nok til å holde på graviditeten, men løst nok til at menstruasjonsblødninger etc kommer ut, det er god nok blodsirkulasjon til området, og ofte også god nok plass til å sette inn ett kateter om man behøver IVF, utskraping e.l. Kikkhull-kirurgi har en langt dårligere suksess-rate enn åpen har, angivelig nettopp fordi det er vanskelig å bedømme hvor stramt båndet sitter, og man er helt avhengig av at operatøren er erfaren.  På Rikshospitalet ville de gjøre kikkhullskirurgi med en operatør som hadde gjort 3 (!) stk tidligere. 

Når TAC'en først er satt, så skal den sitte der livet ut, m.m. det tilkommer problemer med den. Den blir raskt dekket av vev slik at den blir en integrert del av LMH. Barnet må forløses via Keisersnitt. Om man får en MA f.eks i 2. trimester så må man også fjerne barnet operativt.  En transvaginal cerclage kan enkelt fjernes slik at vaginal fødsel er mulig, men denne er igjen utsatt for infeksjoner som kan spre seg oppover til livmorhulen. En TAC øker ikke risikoen for infeksjoner. 

Videre så kan man legge TAC før eller under en graviditet. Noen kirurger foretrekker faktisk å legge den under graviditeten, for da er organene større og mer blodfylte, og det er kanskje lettere å stramme cerclagen riktig. Før en graviditet må man tenke at organene skal svulme opp sånn at "strikken" ikke strammes for hardt i utg.punktet, men stramt nok. De fleste som gjøre dey i graviditeten legger det i svangerskapsuke 11-14, faktisk så foretrakk de fleste kirurgene jeg kontaktet i Europa å legge TAC'en etter jeg var blitt gravid. 

Når jeg nå skal til Dr. Davis i USA for å få lagt denne TAC'en er det basert på flere ting; 1. han er erfaren og har lagt godt over 300 TAC'er. 2. Han har en pre-pregnancy suksessrate på 99%, 3. Jeg har hørt fra flere som er operert av han om hvilken god lege han er, det er viktig når man skal velge lege der ute at han kommer med gode referanser. 4. Han er nokså billig, både sammenlignet med Europeiske og andre Amerikanske leger,- 5000$ regner jeg med å bruke. 5. han vil gi meg progesteron-sprøyter, noe jeg har avklart er OK også for de på RH at jeg bruker fra uke 16 (kommer tilbake til dette senere en gang).  Og så var det sikkert flere ting som jeg ikke husker i farta. 

Så nå håper jeg at det er litt klarere det hele, og om noen fortvilede sjeler med cervix insufficiens forviller seg inn hit så må de gjerne ta kontakt, jeg hjelper med all den informasjonen jeg kan!! 

Ny mail fra Dr.Gyn

17. mai hadde Dr. Gyn skrevet mail til meg, jeg antar han sikkert hadde vakt den dagen. 

3. gangs senabort‏

From:	Dr.Gyn
Sent:	Monday, May 17, 2010 2:20:05 PM
To:	esmeralda
	1 attachment image001.jpg (2.0 KB)

Kjære esmeralda,

Jeg så deg ikke etter at du enda en gang fikk spontan vannavgang like etter at jeg gikk visitt  – selv om ingen andre kan sette seg inn i hvordan du og mannen din har det nå, så synes jeg dette er forferdelig trist – dere satset igjen alt og ville så gjerne at dette skulle gå bra…

Hvis dere orker å prøve igjen vil vel intern cerclage være neste tiltak. Dyrkningen fra cervix (etter at du kom inn med bukende vannblære og 3-4 cm Cx-åpning) var helt uten patologisk flora hvilket jo tyder på primær cx-insuffisiens. Intern cerclage har ingen av oss ved sykehuset erfaring med – og derfor er det vel rimelig at du får dette vurdert sentralt. Så også at en av ass-legene hadde sendt en henvisning til RH.

Ord blir fattige og strekker ikke til i den situasjonen dere er i. På en dag som denne melder det seg sikkert også mange tanker og ønsker om barn og kjernefamilie.. Jeg ville bare si at jeg tenker på dere og håper at det en gang senere vil lykkes.

Regner med vi snakkes ved en ev etterkontroll om du ønsker det.

Gode tanker til dere begge fra Dr. Gyn

_____________________________

Jeg setter jo pris på at han tenker på oss, men greier ikke å komme unna at jeg fortsatt er bitter og ikke føler meg tatt på alvor. Jeg har vansker med å se situasjonen fra hans side, selv om det mest sannsynlig er en helt logisk forklaring til hvorfor ingenting mer ble gjort. Spørsmålet er om det hjelper meg nå i etterkant. Jeg skal jo tilbake til ham på etterkontroll,  og jeg lurer egentlig på om jeg i det hele tatt klarer å ta opp det jeg har grunnet på da.  Jeg har ikke så lett for å ta opp sånn kritikk direkte med folk, er nok litt feig. 

Psykisk er det fortsatt innmari tungt. I går var en spesielt kjip dag. Det hjelper ikke heller at Mannen har lange dager, med mye jobb og trening på programmet. Heldigvis er det bare 2 dager igjen til langhelg. 

Jeg får gjort lite av det jeg planlegger, det er vanskelig å komme i gang. Jeg sliter med å få sove, og har krøpet til korset og tatt sovemedisin igjen i natt. Mat frister heller ikke. Og akurat nå er det ingenting som jeg gleder meg over. Det er flott vær ute, det bryr meg ikke. For et par uker siden gledet jeg meg til sommeren, nå spiller det ingen rolle. Kan godt bli kaldt og vinter igjen for min del.  

Kroppen er vel mye det samme, puppene forsvant over natten her nylig, og er tilbake til sin normale status. Blødningen er i dag ganske liten, så da har jeg bestemt å avvente enda en dag før jeg evt kontakter sykehuset. Om det bare slutter helt nå, så blir det sikkert bra. Det ømmer bittelitt over livmoren, men det er kanskje normalt en periode? 

Jeg har søkt masse på nettet om abdominell/indre cerclage. Det ser jo ut som om det har en langt bedre suksess-rate enn vaginal cerclage, og de "eneste" negative punktene er at det må en større operasjon til for å sette den på, og at barnet eller en evt abort må taes ut med keisersnitt. Ellers holder den bedre på graviditeten og har mindre infeksjoner etc. Men jeg bekymrer meg litt for om kvaliteten på cerclagen er avhengig av operatøren som setter den på. For om det er tilfelle, og det ikke finnes noen med særlig erfaring med denne i Norge, så er jeg kanskje fucked uansett. Tviler på at helsenorge vil sende meg til USA eller andre land med erfarne operatører for en operasjon som i teorien er enkel. 

Jeg må ringe Riksen i morgen og i det minste høre om de har mottatt henvisningen. Det er grusomt å føle at man står helt stille, og spesielt når alle andre rundt deg går fremover. Mens jeg blir stående her til jeg får mer svar. 

En ting som gjør at jeg føler jeg får gjort noe "fornuftig" forresten: har begynt med lavkarbo igjen. Har absolutt bare godt av å gå ned igjen, kiloene bare fløy på mens jeg koste meg som gravid. Jeg måtte uansett ha gått ned ihvertfall noen kilo før en evt ny runde IVF, så det føles som om jeg ihvertfall gjør forberedelser til det. Innveiing i går viste at det er 11 Kg til første delmål. Veldig greit å begynne mens jeg fortsatt ikke har lyst på mat... ;)

Dette ble vel et langt og usammenhengende innlegg, men sånn er det mye i hodet til esmeralda for tiden... 

Tunge dager og utskraping

Etter en nokså "fin" ettermiddag tirsdag og formiddag onsdag kom tungsinnet kastet over meg igjen. Mannen måtte jobbe overtid og kom ikke hjem før nærmere halv ni, og jeg kjente det var vanskelig å kjempe de tunge tankene unna alene. I tillegg begynte jeg å føle meg litt "uggen" i kroppen, som om jeg hadde feber. Satt under flere pledd for ikke å fryse, og måtte ha på godt med klær da jeg gikk tur med Hunden. Men det var nok tristheten som var verst, og jeg brøt ut i spontan gråt flere ganger mens jeg var ute på tur. Heldigvis var det ingen andre rundt som så meg, bare Hunden som syntes jeg var rar. Måtte en tur på apoteket og i butikken også. Det var en helt spesiell opplevelse å gå i en matvarebutikk, jeg tror Zombie er en ganske god beskrivelse. Gikk bare og kikket på matvarene uten å ha den fjerneste anelse om hva jeg skulle putte i vogna. Slengte oppi ett eller annet, men da jeg kom ut i fra butikken kom jeg på at grunnen til at jeg skulle inn dit var jo for å få tak i flere bind. *stønn*
Så da dro jeg til en annen butikk og handlet det. Gadd ikke å gå inn igjen, følte at personalet allerede trodde jeg var dopa.

Natt til torsdag fikk jeg skikkelig frostanfall, og måtte stå opp for å ta paracet. Da fikk jeg selvfølgelig ei svettetokt. I tillegg hadde jeg utover dagen følt mer og mer ømhet i livmorområdet, selv om det ikke var ordentlig plagsomt. Så jeg ringte inn på sykehuset torsdag formiddag, enda det egentlig ikke var så ille fra morgenen av. Tenkte det var godt å komme inn til en sjekk, siden vi hadde tenkt oss på hytta også i helga og det ville ikke vært så praktisk å bli syk der oppe.
En av overlegene undersøkte meg og fant at det både var store blodkoagler og endel små morkakerester
i livmora, og disse måtte fjernes. Han syntes det var veldig rart at det ikke var gjort allerede på søndag, men legen da hadde trodd at det kom til å komme ut av seg selv. Jeg forsikret om at det absolutt ikke var det jeg var mest bitter for. Så ble jeg innlagt for å få gjort utskraping samme dag.

Fikk snakket litt med ham om dette med cervix insufficiens også. Han har vært gynekolog siden begynnelsen av 70-tallet og mente å ikke ha vært ute for en sånn mefødt sviktende livmorhals, sånn som det må være i mitt tilfelle. Kvinner som er operert for kreft kan også ha en livmorhals lik min, men det er uansett ikke ofte man ser. Og en løsning vil kanskje være å sette en indre cerclage, men han mente at det nok ikke ville være mange gynekologer i skandinavia som hadde erfaring med dette, selv om det i utgangspunktet ikke er en vanskelig operasjon. Det er ytterst sjelden at man legger det i dag. Jeg får bare håpe og håpe at timen på Rikshospitalet resulterer i en løsning.

Alle jeg traff på sykehuset syntes så synd på meg for at jeg måtte gjennom utskraping også, men for å være helt ærlig: det var utrolig godt å få noe annet å tenke på. Ble som et hvileskjær for meg, å måtte tenke på det praktiske som skulle skje før operasjonen, under og etterpå. Det var bare da jeg kom, og ei av sykepleierne som "hadde meg" da jeg lå inne sist helg kom for å prate om hvordan det går, at jeg grein. Ellers hadde jeg konkrete ting å konsentrere meg om, og det var deilig. Fikk intravenøs antibiotika før operasjonen, men da han som opererte kom og snakket med meg etterpå så mente han det ikke var nødvendig å fortsette. Jeg hadde ikke høye infeksjonsprøver (CRP 23 og hvite 8,9), så da kunne antibiotika evt bare maskere problemer om det fortsatt var rester der inne som de ikke hadde fått ut. Så da avventer jeg heller antibiotikaen, selv om han som undersøkte meg først allerede hadde gitt meg resepter.

Jeg fikk komme hjem igjen i går kveld, og det var godt å slippe å sove der inne. Et par glass rødvin ble inntatt før vi kom oss i seng, og jeg må vel innrømme at jeg tok en innsovningstablett også. Så da har jeg fått sove ganske godt ihvertfall.  Føler meg bedre i kroppen også i dag, så det er nok godt mulig at det var de restene som ga meg litt ekstra trøbbel.

Så nå skal vi pakke litt for å komme oss opp på hytta. Gleder oss.

Innsetting av Cerclage

Får forsøke å skrive en rapport fra oppholdet på sykehuset.

Jeg skulle møte opp fastende kl 07.00 på Gynekologiske avdeling. Natten forut ble kort, fordi jeg hadde et anfall med panikk-rydding og støvsuging slik at det ikke skulle være så ille her før jeg ble immobilisert. Så etter 5 og en halv times søvn sto jeg opp for å dusje og shave og forberede meg til operasjonen.

Litt før 7 var jeg fremme, meldte meg til sykepleierne på avdelingen og fikk beskjed om å sette meg og vente litt. Fant frem boka jeg hadde med meg, Dragen av Tom Kristensen.

Sånn ca 7.20 kom det en sykepleier og hentet meg. Jeg ble tatt inn på et pasientrom, 2-mannsrom. Fikk beskjed om å skifte til sykehusskjorte og NETTINGTRUSE. Skrekk og gru, men jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Jeg skulle tas først på operasjon den dagen, så det gikk veldig fort fra jeg skiftet til veneflonen var inne og til det kom en portør for å kjøre meg bort til operasjonsavdelingen. Der ble jeg liggende og vente ei stund, mens dama (?) i nabosenga snorket HØYT. :) Etter ei stund kom det en anestestisykepleier og hilste på meg, stilte standardspørsmål (har du hatt narkose før, har det vært problemer, kan du gape høyt, er du stiv i nakken etc etc), før jeg fikk morgenkåpe og slipperser og kunne gå for egen maskin inn på operasjonssalen. Der ventet det et par operasjonssykepleiere og en anestesisykepleier til.

Jeg ble geleidet opp i gyn-benken, fikk dyne over meg, og ble spent fast med armene ut til siden. (blodtrykksmansjett på den ene armen og medisiner på den andre). Anestesi-spl syntes jeg hadde for lita nål, så la en ny og større veneflon oppe ved albuen på meg.

Jeg husker jeg sjekka verdiene, og hadde 138/80 i blodtrykk, 69-71 i puls, og en oksygenmetning på 100%. Jeg fikk også noen greier i panna som visstnok skulle fortelle hvor dypt jeg sov, men det skjønte jeg ikke særlig av...

Så ventet vi på Dr. Gyn. Han skulle komme og snakke med meg før de la meg i narkose. Imens vi ventet begynte operasjonsspl å vakse og å kle meg opp i sterile "laken". Dr. Gyn så litt trøtt ut da han kom, men var som vanlig veldig lun og hyggelig. Han kunne fortelle at prøvene jeg tok på tirsdag var fine, ingen oppvekst i urinen og ingen tegn til infeksjon på blodprøvene. Jeg skulle allikevel får antibiotika i forbindelse med operasjonen, og skulle få Pentrexyl siden jeg er allergisk mot sulfa.

Så var det på tide å sove. Jeg fikk puste inn Oksygen på en maske før jeg fikk litt smertestillende/avslappende i armen. Den ble jeg skikkelig "susete og fin" av, og når jeg begynte å kjenne det ga jeg tegn til sykepleieren slik vi hadde avtalt. Så satte de sovemedisinen, og jeg konsentrerte meg skikkelig hardt for å få med meg øyeblikket jeg sovnet. Men det eneste jeg tenkte var at "nå sovner jeg" og så var det ikke mer før jeg merket jeg ble flyttet over i

senga. Da var jeg skikkelig skikkelig trøtt, og greide ikke å lukke opp øynene. Tror jeg fikk med meg det som skjedde, men jeg hilste på en ny spl og tok henne i handa med øynene fortsatt lukket... :fnis:

Jeg sov en times tid på oppvåkningen, før jeg var såpass våken at jeg kunne flyttes tilbake til Gyn.

Etter jeg kom tilbake dit var det bare å få tiden til å gå. Dr. Gyn hadde sagt han skulle komme og prate med meg og fortelle hvordan det gikk på ettermiddagen. Og det var allerede planlagt at jeg skulle ligge til observasjon til dagen etter. Da jeg gikk på do var det ganske mye friskt blod både i bindet og på papiret. Men det avtok utover dagen, og jeg hadde ikke noe særlige smerter, bare murringer. Kjente at det var sårt bak i halsen etter tuben til pustemaskinen, men det var ikke verre enn at jeg kunne leve med det.

Dama i nabosenga viste seg å være ganske hyggelig, og det var ihvertfall ikke noe galt med snakketøyet. :) Fint å få litt avveksling inni mellom. Men ellers hadde jeg boka mi, og strikketøy hadde jeg også med. Jeg fikk lunsj og middag, og når klokka var blitt 6 på e.middagen tenkte jeg at Dr. Gyn sikkert hadde fått noe akutt i fanget og ikke hadde tid til å snakke med meg allikevel. Vi så på nyheter kl 21, og kl 21.30 så vi på debatt på nrk om surrogati. Veldig interessant at flere sider av saken blir belyst, selv om jeg helt klart er på den positive siden!! Håper det kan komme klare retningslinjer på dette snart, og jeg håper selvfølgelig de retningslinjene fører til at foreldre som har fått barn med surrogat lettere kan ta barna sine hjem til Norge.

Plutselig, litt etter kl 22, kommer Dr. Gyn inn, helt rolig og overhodet ikke stresset. Hadde visst hatt mye å gjøre. Han hadde med kopi av operasjonsbeskrivelsen til meg, så jeg kunne få lese selv. Operasjonen hadde vært litt trøbblete, fordi livmortappen min viste seg å være veldig liten, nesten ikke-eksisterende. Den delen av livmorhalsen som skulle strekke seg ned i vagina var altså bare kanskje 1-2 mm lang. (klistrer inn det samme bildet som jeg har brukt før for å illustrere.. ) Vanligvis skal jo den delen av LMH være ca 1/2-2/3 av den totale lengden. Så for å i det hele tatt få satt på cerclagen måtte de sette 3 tenger på det som var av tappen, og 2 leger måtte stå og trekke den ut/nedover mens den 3. legen sydde på cerclagen. Ca 5mm av livmorhalsen lå nedenfor cerclagen etter de var ferdige. Det er ikke mye. Så Dr. Gyn var litt forsiktig med å si at det gikk helt supert, liksom, men er vi er vel forsiktige optimister. Dr. Gyn ville gjøre en UL-kontroll av meg dagen etter operasjonen, poster om den i et annet innlegg. Dette ble LANGT!!!! ;)

Operasjon i morgen.

I morgen blir det operasjon. Er vel litt nervøs, men håper at det skal gå bra.

Var litt urolig mtp å møte opp der i morgen bare for å få vite at fosteret er dødt. Så da fant jeg frem Angelsounden for å få bekreftelse. Men som i forrige uke var det veldig vanskelig å finne lyden, men heldigvis fant jeg den til slutt etter mye leting og stressing. Den var litt svak, men det er nok bare polstringen som står for.

Krysser ihvertfall fingrene for at det går bra i morgen!!

Cervix insufficiens og Cerclage

Ja hva er nå det? Har jo skrevet litt om det i bloggen min før, men det er jo greit å få en liten oversikt... Jeg har lest litt om det på nettet, kan man si, men dette er ikke fritt etter hukommelsen altså...

Oversatt til godt norsk så blir det vel livmorhalssvikt, men det er selvfølgelig ikke så enkelt som det.

Definisjonen på en primær cervix insufficiens (CI), altså en limorhalssvikt som ikke skyldes infeksjon eller andre ting, er modning og åpning av livmorhalsen i andre eller tredje trimester som fører til abort eller for tidlig fødsel. Mange mener at denne modningen og åpningen skal skje uten at det er sammentrekninger/rier, mens andre "godtar" rier som en del av problemet.

Cervix er den nedre delen av livmoren (Uterus) som danner forbindelsen med skjeden. Den varierer mye i lengde, men er stort sett mellom 2,5 og 5 cm hos ikke-gravide. Bare 1/2-1/3 del av cervix strekker seg ned i vagina, og kalles portio vaginalis, eller vagina-delen. I denne delen finner man åpningen kalles ytre (liv)mormunn, og inn mot livmor finnes den indre livmormunn av cervix.

Bakgrunn:

Klassisk cervix insufficiens (CI) er en diagnose som baserer seg på en forhistorie med flere senaborter i 2.- eller tidlig 3.-trimester, som har oppstått etter smerteløs åpning av livmorhals (LMH), utposning av - eller ruptur på fosterhinnen, og fødsel av et levende foster til tross for minimal rieaktivitet. Risikofaktorer er tidligere CI, tidligere svangerskapstap i 2. trimester, tidligere skade på cervix ved f.eks operasjoner, eller anatomiske misdannelser.

CI står for ca 25% av senaborter i.l.a. 2. trimester.

Hvorfor ?

Grunnen til at LMH modnes og åpnes er det ikke funnet noen sikker forklaring på. Det man vet er at LMH er en dynamisk anatomisk struktur som gjennom svangerskapet tjener som en barriere mellom fosteret og dets miljø i livmoren og skjeden/vagina som er en portal til verden på utsiden. Gjennom et normalt svangerskap er LMH forsterket med collagene fibre som styrker den, helt frem til dette collagenet nedbrytes i forbindelse med fødsel og LMH blir myk og bevegelig nok til å dilateres.

Feil i denne prosessen og/eller timingen på modningen kan gi CI og for tidlig fødsel. Infeksjon og betennelse er satt i sammenheng med for tidlig fødsel og CI, da dette kan påvirke lengden og styrken på cervix/LMH.

Cerclage:

Cerclage er et bånd eller tråd som syes rundt livmorhalsen for å mekanisk holde den lukket. Det finnes 3 forskjellige (hoved-)typer,- en indre cerclage som må settes ved hjelp av åpen operasjon og før man blir gravid, en høy ytre og en "vanlig" ytre cerclage. De to siste settes vaginalt. Indre cerclage brukes ikke så ofte, men vurderes hos de som tidligere har hatt en ytre som ikke funket, eller det er andre grunner til at en ytre ikke er mulig. En indre cerclage kan ikke fjernes, og man må da få Keisersnitt ved fødsel.

McDonald cerclage er en ytre cerclage hvor man syr på et 5mm bredt bånd rundt LMH, dette kan fjernes før fødsel som kan skje på vanlig vaginal måte. Båndet blir vanligvis fjernet rundt uke 37.

Shirodkar cerclage er også en ytre cerclage hvor man syr med tråd og snurper sammen som en tobakkspung. Tidligere måtte man føde med keisersnitt etter denne også, men nå til dags forsøker man å fjerne dem.

Jeg har ingen anelse om hvilken type de planlegger for meg.

Bilde av de 3 typene; transabdominal/indre, høy ytre og vanlig ytre:

Cerclage settes vanligvis hos kvinner som har hatt 3 tidligere svangserskapsavbrudd i 2. - tidlig 3.trimester. Man setter den som regel inn i svangerskapsuke 12-16, ihvertfall tidlig i 2. trimester.

Hos meg så settes den ennå tidligere, i uke 11. Dette fordi jeg har mistet i uke 16, og det er usikkert hvor lenge åpningen har pågått før det. Jeg får det også etter kun 2 aborter, de har vært for suspekte til at vi (legen og jeg) risikerer flere svangerskap uten.

Noen observasjonsstudier har vist opptil 90% overlevelse av foster etter det er satt inn en elektiv (planlagt) cerclage. Det er ikke gjort randomiserte studier på dette, antageligvis fordi ingen gravide ønsker å komme i den gruppen som kanskje ikke får cerclage, spesielt etter de hører om de resulatene som er gjort i de studiene nevnt over. Jeg vet jeg aldri ville gått med på dette.

Overlevelse ved cerclage som blir satt på pga begynnende åpning (nød-cerclage) har ligget på 40-60% i studier.

Etter cerclage:

Man observeres etter cerclage i ihvertfall noen timer, for å se om man har satt igang fødsel. Så er det vel forskjellig hva slags oppfølging man får... De fleste får ihvertfall hyppige UL-undersøkelser og kontroller mtp infeksjoner.

En cerclage gir risiko for infeksjoner, for tidlig fødsel, ruptur av fosterhinnen, ødelagt cervix (om fødsel starter før cerclage er fjernet) og blødninger. Den fjernes som regel rundt uke 37, man vil helst unngå at fødsel starter mens den sitter på. Men det er ikke nødvendigvis sånn at fødselen starter med en gang den fjernes allikevel, mange går både en og to uker etterpå.

Så nå har jeg en liten oppsumering for meg selv og alle andre som er interessert... regner ikke med det er så mange. Det blir virkelig spennende å se hvordan dette skal gå, både i neste uke og i ukene fremover. Håper alle vil krysse fingre med meg for at det går bra!!

8+4 og ny kontroll.

Var på Gyn.Pol til ny kontroll og for planlegging av cerclage i dag. Tror jeg fikk spurt alle de spørsmålene jeg skulle også...

Jeg hadde time kl 12, og stakk ut litt i mellom på jobben. Kastet i meg ett rundstykke mens jeg satt på venterommet. Ble ropt inn av sykepleier ganske tidlig, men ble allikevel sittende og vente på legen ei stund etterpå. Ca 12.15 kom han, skjeggete denne gangen, men lun og fin som vanlig. Det er samme legen som jeg har vært til noen ganger, bl.a. på 6-ukers kontroll etter jeg mistet sist gang, og det er han jeg ble enig om å satse på cerclage med. Han ble først litt overrasket at jeg kom, for han trodde at jeg hadde blitt søkt til cerclage allerede. Det er jeg jo, men ville beholde denne kontrollen for egen trygghets skyld.

Vi begynte med å prate litt, han fikk vite når jeg fikk satt inn egg osv. Så bar det opp i gyn.stolen, og han gjorde vanlig GU først. Tok dyrkning av utflod og fra cervix, i tillegg tok han chlamydia-test. Tror det er mange år iden noen tok chlamydiatest på meg sist så det er sikkert greit. Men Mannen og jeg har i etterkant leketruet hverandre med bank om den er positiv... ;) Tror seriøst ikke den kan være det, da er det et medisinsk fenomen i så fall...

Anyhow; han kjente på LMH, og den var fortsatt lukket ihvertfall!!

Så var det tid for vaginal UL. Gyn.dr hadde skjermen slik at jeg ikke fikk sett på til å begynne med, men var kjapp til å forsikre meg om at her var det fin hjerteaksjon. :D Deretter kikket han og målte litt der inne, CRL i dag ble målt til 2,08cm. 20mm stemmer akkurat med 8+4, så terminen slik jeg har beregnet den tidligere stemmer perfekt! Fosteret hadde utviklet seg fra å se ut som en reke til å ligne en bamsemums. En ganske bedagelig bamsemums, gadd bare så vidt å bevege noe på seg når Dr.Gyn poket den med UL-proben. Jeg sa at det nok var mer arv enn miljø, det syntes Dr.Gyn var morsomt. Jeg har fortsatt en corpus luteum cyste som var ca 4cm i diameter, og den kom jeg til å ha til ca uke 12 mente han. Da har morkaka tatt fullstendig over all hormonproduksjon. Han målte LMH også, målte den til 4,8cm, og det er jo ganske bra så vidt jeg kan huske.

Så alt i alt var alt bra på dagens undersøkelse.

Når det gjelder cerclage så var det ikke satt opp operasjonsdag til meg enda, og jeg presiserte at jeg ikke ville ha noen som var uerfaren til å sette den. Han fant da en dag han hadde operasjonsdag og satte meg opp på programmet den dagen. Så nå blir det innsetting av cerclage den 25. mars. Jeg skal tilbake til en forundersøkelse med nye dyrkningsprøver og UL den 16. mars, og da skal jeg også til anestesitilsyn. Bedøvelse blir full narkose, han mente at jeg måtte være 100% avslappet og at epidural ikke var nok da. Ingen fare for fosteret når det var kommet så langt, angivelig. Kom også til å få riehemmende som forebyggende i forbindelse med operasjonen. Jeg kom til å bli sykemeldt i ihvertfall 10 dager etterpå, men da er jeg jo over i 2. trimester, så kommer vel til å få 100% svangerskapspenger da. Sannsynligvis får jeg noe antibiotika i forbindelse med innsettelsen, men kun for en periode. Det virket som om jeg kom til å få endel kontroller alllikevel, uten at han sa det rett ut, for å si det sånn. Men jeg gidder ikke bekymre meg ennå ihvertfall.

I påska så var det ikke noe i veien for å reise på hytta på fjellet, så lenge jeg kunne ta det helt med ro der oppe. Fikk ikke lov til å opp og hoppe med det første...

Blir spennende tider fremover, men akkurat nå er jeg så glad for den UL jeg hadde i dag at jeg ikke har begynt å grue meg ennå... :D

UL bildene måtte scannes inn i journalen min, men etterpå skulle han få dem til å sende dem til meg. Så forhåpentigvis kan de postes her etterhvert...

7+0

I dag runder jeg 7 uker, og har fortsatt UL i forrige uke friskt i minnet. Føler meg foreløbig ikke nervøs lenger, men det kommer nok. Fikk melding fra Gyn (M) på fredagen (19.02) om at hun bare henviste meg til cerclage, og at det skulle bli gjort om 4-5 uker. SPENNENDE!!! Skal uansett til kontroll den 5.mars, så får jeg kanskje sett på den lille igjen og sett at det fortsatt er liv.

Har noen spøsmål jeg må stille ang cerclage også, føler at det blir liksom ikke noe seriøst opplegg med M. Det jeg må huske å spørre om er:

1. skal jeg få antibiotika ifm innsettelse? I såfall hvilken, og jeg må huske å fortelle at jeg er allergisk mot sulfa. Hvor lenge skal jeg i såfall gå på det?.

2. Hvem skal sette cerclagen? Jeg vil ikke at det skal være en uerfaren assistentlege som skal "øve" seg på meg, jeg vil at det skal være noen som er erfarne!!!

3. Kan jeg komme til å kjenne at det er noe oppe i skjeden etterpå? Tråder e.l. som henger ned og som kjennes er der?

4. Skal jeg ta noen spesielle forhåndsregler etterpå? Jobbe som nå eller 100% svangerskapspenger? Blir uansett 100% fra 12.uke, men cerclage blir vel satt i uke 10-11. Skal jeg ta det med ro, ikke gå turer med hunden, ligge på sofaen og roe ned?

5. Svangerskapskontroller, skal jeg da ta det hos JM/fastlege?

6. Planlegger de virkelig ikke kontroller igjen før i uke 24??? Jeg har lest at LMH kan kontrolleres fra ihvertfall uke 16, noen sier 14. Så det kan jo gi en pekepinn til om jeg bør begrense meg mer i hverdagen. Og evt bør man kanskje sjekke for infeksjoner? Om ikke de tilbyr det på sykehuset, får jeg seriøst vurdere å ta kontakt med privat gyn for å få mere trygghet, selv om Gynekologene på sykehuset mener det er en falsk trygghet hvor en UL kun er et øyeblikksbilde og ikke sier noe om hva som skjer der inne 10 minutter senere.

7. Hva slags bedøvelse vil de gi?

8. Påske på fjellet med ferdig måkket vei til hytta????

Det er ihvertfall de punktene jeg har tenkt på så langt. Får føre opp flere etterhvert om jeg kommer på det.

4 + 6

Så er jeg altså gravid for tredje gang i mitt 34 år lange liv. Erfaringen så langt har jo ikke vært så veldig positiv, selv om jeg eeelsker å være gravid.

Denne gangen hadde vi IVF-fosøk i januar. Nedregulering med synarela siden midten av desember, stimulering med 225 IE puregon fram mot første UL 15. januar. En dose ekstra og ny UL 16.januar, og så ble det bestemt egguttak den 18. Fikk da ut 3 egg, hvorav ett var åpenbart umodent. De to andre ble imidlertid begge befruktet, og ett av dem ble satt tilbake i min livmor den 20. januar. Det andre ble lagt på frys på St. Olavs.

I ukene etterpå er det veldig lett å bli litt smågal, kjenne på symptomer og ventetiden er en utholdenhetsprøve uten like. Jeg testet MANGE ganger fra dag 7 etter uttak. Symptomene var til å begynne med murringer og stikkinger, men etter ei ukes tid eller så var de helt borte. I stedet hadde jeg litt sure oppstøt på natta, var veldig trøtt hele døgnet, men hadde problemer med å få sove. Testene begynte å bli svakt positive fra den 9. dagen etter uttak. Først trodde jeg at det bare var et blaff, for syntes ikke de ble særlig sterkere etter som tiden gikk. Men fra og med den 11. dagen så var det overbevisende tester. Ingen symptomer.

Så nå er jeg altså kommet til graviditetsuke 4+6. Og ingen blødning så langt. Jeg har vært sykemeldt, men skal begynne å jobbe 50% fra og med i morgen. Skal jobbe mand-tirsd-onsd, og så fri tors-fredag. Motsatt neste uke. Formen er fin, jeg er trøtt og har stikkninger. Puppene har begynt å komme de siste dagene, men er ikke helt der de var ved forrige svangerskap enda.

Jeg har snakket med den ene gynekologen min (M), og jeg skal få komme til henne på 1. UL den 23. februar, da vil jeg være 7+1. Dessuten har jeg fått time på poliklinikken til en annen av overlegene der den 5. mars for å planlegge cerclage. Avtalen ved sist etterkontroll var at den skulle legges i uke 10-11, så det blir antageligvis rett før påske. Så da blir det spennende å se om alt går bra frem til den tid. Og det er selvfølgelig ingen garanti for at ting går bra selv om jeg får cerclage heller. Alt i alt så kommer dette svangerskapet til å bli en thriller fra ende til annen...