13+0

OK, så det er vel på tide med en oppdatering herifra….



Har til og med fått SMS-er fra ett par av dere som er blitt bekymret på mine vegne og det er jo selvfølgelig koselig at dere tenker på meg, men gir meg litt dårlig samvittighet for at jeg har vært så dårlig på å skrive her inne…

Først: det går bra med svangerskapet, tror jeg. Kjenner ikke så mye til det, men hørte hjertelyd med Angelsounden min i går. Måtte lete lenge før jeg fant den, og ble litt oppgitt av det, men det viser seg at jeg lette litt langt ned kanskje… i morgen skal jeg på kontroll på Riksen, og det blir veldig spennende å se hvordan det går med LMH! Har nå beveget meg inn i det skumle 2. trimesteret. :p

Så: livet for øvrig… I går kom jeg hjem etter ei deilig uke på Tenerife. Har vært utrolig deilig å tjuvstarte litt på sommer og sol! Var der sammen med mine foreldre, da Mannen ikke hadde så mye ferie til gode som det jeg hadde. Og jeg måtte ta ut ferie som jeg overførte fra i fjor nå. Men det har vært digge dager med ganske bra vær, 22-26 grader på dagene og litt kaldere på kveldene. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bade før jeg dro ned dit, fordi jeg ikke visste hvordan LMH var på forhånd. Men jeg fikk konkludert inni hodet mitt med at LMH aldri så tidlig har vært åpen i de forrige svangerskapene, og at det verste hadde vært å bade i basseng. Så jeg har badet 4 ganger i Atlanterhavet. Det var faktisk veldig deilig og friskt, selv om det var litt kaldt da vi gikk ut. Vil vel anslå at temperaturen på vannet faktisk lå opp i mot 19-20 grader, for selv min mor badet og det skal litt til… Hadde dessverre ikke noen badetermometer der.

Så har vi spist masse god mat, men det er åpenbart at det legger en liten demper på gourmetopplevelsene det å være gravid på tur. Ble litt matlei etter hvert også, men det kunne jeg vel blitt uansett.

Ble ikke så mye sightseeing akkurat, men deilige dager ved poolen og med ei god bok i handa. Har lest 2 og ½ bøker på turen, først Hermanas av Torgrim Eggen som jeg likte godt, mye fordi den var satt til Cuba under/etter revolusjonen, og det var veldig interessant. Også var det en ganske god historie da. Så leste jeg Eat, Pray, Love, som også var veldig fin, selv om det var mye under Pray-delen som ble litt vidløftig for meg. Har ikke sett filmen, men har lyst til det nå. Bare vanskelig å få med Mannen på noe sånt, så det må bli en jentekveld… ;) Så har jeg begynt på en krim-roman av Carlos Ruiz Zafón, som heter Engelens Spill. Likte Shadow of the Winds av samme forfatter veldig godt, men det er en del her som er litt  for ”overnaturlig”, tungrodd og litt vanskelig å forstå. Har bare kommet halvveis, så kanskje blir alt veldig logisk og bra til slutt…

I kveld skal vi feire Mannens bursdag (nei, jeg heter ikke Sonja ;) med å spise ute sammen med noen venner. Gleder meg, blir sikkert veldig koselig. Er litt spent på om vi får spørsmål om det er noe inne i magen, for den begynner å bli ganske stor og ingen vet noe.... men jeg er en generelt ganske stor pike, så det kan hende at de bare tror at jeg har lagt på meg (noe jeg også har gjort...) og ikke tør å spørre om magen. ;)

Ellers er det ikke så mye nytt å berette, skal komme inn med rapport etter kontrollen i morgen!

17+3, psykisk slitsomme dager.

Har tenkt lenge at jeg skulle ha skrevet noe her inne, men det har vært litt tungt den siste tiden.
I helga hadde vi besøk av foreldrene mine, og det var veldig hyggelig. Men samtidig så merker jeg at jeg kanskje var litt mer aktiv enn det jeg pleier å være.
Søndags kveld, etter de hadde reist hjem igjen, begynte jeg å kjenne mer nedpress, i tillegg til at jeg følte at babyen sto og trampet på livmorhalsen min. :( Syntes ikke det var noe kjekt, men slo meg til ro med at UL for under en uke siden hadde vist at LMH var stabil, og at det ikke var sannsynlig at ting hadde forandret seg så fort.
Mandag formiddag følte jeg at det var normalt igjen. Men hver kveld denne uken har jeg liksom følt både økt aktivitet og tyngdefornemmelse på livmorhalsen. Jeg skrev e-post til Dr.Gyn igjen for å spørre om det hele var normalt, og fikk heldigvis svar bare etter noen timer. Han er snill sånn, Dr.Gyn.
Svaret ble sånn, skrevet inn i mailen som jeg først sendte;

Fra: esmeralda
Sendt: 3. mai 2010 15:20/ 3. mai 2010 21:35
Til: Dr.Gyn
Emne: nye "bekymringer"

Hei Dr.Gyn! 

Hei esmeralda! 

Håper du ikke plages så mye av disse mailene mine, det er fint å kunne spørre om det en lurer på. Nei, det går bra!

Nå i den siste uka har jeg kjent en del aktivitet i magen, og tror nok  det er bevegelser jeg kjenner. Er kanskje litt tidlig, men her er de store individuelle variasjoner – uvilkårlig kjenner jo alle gravide (og sannsynligvis spesielt du) ekstra etter – oftest er det mest tarmperistaltikk de fleste kjenner i starten – men dette flyter jo over i hverandre.   Det som bekymrer meg er at jeg relativt ofte kjenner det som om fosteret "stepper" oppe på livmorhalsen (det er jo riktig og normalt – fosteret ligger jo og ”stepper” mer eller mindre) , i tillegg til at jeg føler at jeg kjenner mer nedpress enn tidligere. Etter hvert som uterus vokser vil jo alle kjenne et slags nedpress spesielt når den tvinger seg opp og ut av av det lille bekken mellom u12 og 18. Ikke noe blod eller smerter. Det er bra!

Men dette er vel helt normalt, eller??? Det høres normalt ut! 

Og en ting til, når du sier at jeg kan følges på fødepol videre,- de kan vel måle lengden på cervix der også?? Ja, de har bedre UL-app enn vi på gyn, både med abd og vag-probe. Det er liksom det jeg bekymrer meg for, ikke så mye annet. Tror at fosteret har det bra, og kan sjekke hjertelyden selv en gang i mellom om jeg blir bekymret for det. Og satser på mer og mer bevegelse etterhvert. ;)    Ja, det blir det helt sikkert – a vil du også bedre kjenne enkeltspark og ikke bare ”romling” eller ”stepping”.

Ha en fin dag! Det samme til deg og LYKKE TIL VIDERE!

esmeralda. Dr. Gyn

_________________________________________________

Jeg ble vel litt beroliget, men følte aller mest at Dr.Gyn sa alt dette for å berolige meg. Og følte kanskje ikke at han tok meg helt alvorlig. Men det er vanskelig å få forklart helt riktig, og jeg vet jo at han egentlig har helt rett...  Skal godt å gjøres å få meg til å slappe helt av... :knegg:


Allikevel så har jeg ikke likt å ha denne tyngdefornemmelsen på LMH, og synes at Håpet godt kunne slutte med å bekymre moren sin med denne hoppingen på LMH. Og så i går ettermiddag/kveld så oppdaget jeg da jeg var på do at det var en stor våt flekk i trusa, så helt gjennomsiktig ut og var helt vanndig. Så da ble jeg selvfølgelig ekstra stresset. Men hadde sist gang friskt i minnet, og skiftet truse og tok på ett bind for å følge med på om det kom mere væske. Og inntok sofaen.
Resten av kvelden og natta var det helt tørt, og jeg slo meg til ro med at det bare var utflod igjen. Men jeg planla uansett å sende sms til jordmor for å høre om jeg kunne komme til henne i dag, bare for å prate litt.


Og det var jo greit, for i dag så kom det en ny vending med væske, og etterpå så føltes det som om det rant litt også. Så da var det ekstra greit å få komme til jordmor, som undersøkte bindet, sa at det ikke luktet eller så ut som fostervann, undersøkte meg og fant babyen i tverrleie, hørte hjertelyden og sjekket urinen som var helt negativ. Livmora sto nå ca 1 cm over navlen. Den dama har altså en egen evne til å berolige meg, og det er utrolig godt å ha henne som støttespiller. Jeg vet innerst inne at jeg er litt hysterisk, og da er det fint med noen som jeg føler tar meg på alvor, men som allikevel greier å sortere og gå igjennom plagene mine og samtidig overbevise meg om at alt er helt bra. Og om jeg ikke hadde blitt beroliget, hadde hun glatt sendt meg videre til føde-pol for en undersøkelse i dag. Men det ble jeg altså.


Nå er det bare 6 dager igjen til ordinær UL, og forhåpentligvis gjør dagens samtale og undersøkelse sitt til at jeg greier å stagge nervene frem mot den. Jeg kan få komme tilbake til JM på mandagen om jeg ønsker det også, men vi får se.

16+2, ukjent farvann.

I dag er jeg lengre på vei enn jeg noen sinne har vært. Og selv om den 16+1 dagen bare har vært en psykisk barriere, så er det utrolig deilig å bli ferdig med den!! 16+2-dagen er foreløbig en litt grå dag, det regner og er mørkt ute. Men jeg har hørt hjertelyden med Angelsounden min i dag, så jeg er ihvertfall beroliget på at Håpet fortsatt lever og spreller rundt der inne.
 Nå ser jeg fremover mot neste milepæl som er 24+0, en dag som virker uendelig langt frem i tid. Men mai ligger og venter rett rundt hjørnet, og blir forhåpentligvis en måned som går ganske raskt. Har endel planer ila mai, så det er godt å få litt avbrekk.
21. juni er den store dagen, mm ordinær UL gjør endringer på termindato. Gleder meg til sommeren, jeg!!!
:)

Operasjon i morgen.

I morgen blir det operasjon. Er vel litt nervøs, men håper at det skal gå bra.

Var litt urolig mtp å møte opp der i morgen bare for å få vite at fosteret er dødt. Så da fant jeg frem Angelsounden for å få bekreftelse. Men som i forrige uke var det veldig vanskelig å finne lyden, men heldigvis fant jeg den til slutt etter mye leting og stressing. Den var litt svak, men det er nok bare polstringen som står for.

Krysser ihvertfall fingrene for at det går bra i morgen!!

Den er der fortsatt :)

Heldigvis.

Fikk det kastet over meg i går at den sikkert ikke levde lenger. Da var Angelsounden god å ha, tenkte jeg. Men det skulle ikke bli så enkelt å finne hjertelyden denne gangen... Lå i kanskje 20 minutter (føltes ihvertfall sånn) før jeg tilslutt heldigvis fant den. Kan nok være at fosteret beveger litt på seg, for jeg hadde vært innom området der jeg fant lyden flere ganger tidligere. Er glad for at jeg ikke ga meg med en gang, for da tror jeg at jeg bare hadde blitt mer og mer stresset.

På dagen i går var Mannen og jeg på Harry-tur til Sverige, skulle bl.a. ha noe sykkelutstyr til han og ei vårjakke. Det var tjukt av folk på Nordby, men Mannen var fhv tålmodig for en gangs skyld. Fant alt det vi skulle ha, og mere til. :)

I går fikk jeg begynt på noe nytt strikketøy også, og det er faktisk litt gøy igjen. Strikker ikke til meg selv eller egen beibi, men til ei venninne. Blir et sånt bølgeteppe som vist på bildet her, men i andre farger.

Er kjekt å ha litt strikketøy igjen nå som jeg skal ta det med ro og når jeg skal være på sykehuset.

Skal nok strikke til egen beibi også etterhvert om jeg kommer så langt. Må nok være over 24 uker før jeg begynner på noen prosjekter denne gangen...

10+0 Symptomer++

Symptomer den siste tiden:

Trodde jeg ikke var så trøtt lenger, men jaggu ble det vanskelig å komme seg igjennom siste del av arbeidsdagen i dag. Måtte ta en lengre dupp i ettermiddag. Føler meg fortsatt trøtt, så tror ikke det skal bli noe problem med å sove i natt.

Etter endel problemer med hard avføring så har jeg gått over til å ta linfrø og drikke mye vann og sluttet med Duphalac'en. Den ga meg uansett utrolig mye luft, var risikosport å være ute blandt folk... Ihvertfall har magen blitt bedre, selv om jeg fortsatt føler at jeg sliter litt med å komme meg på do...

Jeg har fortsatt endel utflod, men har jo fått bekreftet at det ikke er noen unormale bakterier i den, så er litt avslappet i forhold til det.

Det beste symptomet er jo fravær av blødning. Har ikke sett en dråpe blod så langt, og håper det fortsetter slik.

I morgen skal jeg på forundersøkelse før cerclage-operasjonen i neste uke. Har ikke 100% oversikt over hva jeg skal igjennom, men det er vel ihvertfall en samtale med sykepleier, undersøkelse av Gynekolog med UL, og anestesi-vurdering. Blir spennende å se om jeg treffer folk jeg kjenner på noen av undersøkelsene, har jo jobbet med en del folk på sykehuset. Kan bli bittelitt pinlig deler av det... Tidligere i dag kjente jeg meg urolig mtp morgendagen, og var nervøs for at det ikke var liv der inne. Sånn at det ble mye fuzz for ingenting liksom. Så før jeg sovnet inn i ettermiddagsduppen min så fikk jeg hørt på hjertelyden en gang til. En utrolig deilig bekreftelse på at det er liv der inne. *elsker*

Håper å få noen UL-bilder i morgen, har fortsatt ikke fått de som skulle sendes etter forrige kontroll. Og så må jeg huske å spørre Dr.Gyn om hva han mener med "å ta det med ro". Er det ligge-på-sofaen-med-ro, eller gå-bare-korte-turer-med-hunden-med-ro? Blir kjipt å dra på hytta i Påska om jeg ikke engang får lov til å sitte i solveggen (blir selvfølgelig fantastisk vær) med kakao og ei god bok, i det aller minste.

Hjertelyd

Etter jeg skrev det forrige innlegget måtte jeg jo prøve AngelSound'en min...

Og fant hjertelyd, 156 slag i minuttet. Ganske tidlig å finne hjertelyden, men jeg er sikkert kjempeflink til å lete. Og det var ikke sånn at jeg fant den med en gang heller...

Men er utrolig glad for å ha hørt den deilige lyden!!

:D