Kjapp oppdatering.

Har hatt fantastiske dager i NYC, men dere kjenner kanskje til det,- tiden flyr og blogging blir fjernt. ;)
Skal forsoeke aa gi en reiseskildring senere.
Naa bor vi hos familien utenfor philly, de er veldig hyggelige. Pappas fetter har jeg truffet mange ganger foer, mens kona er "ny". De har vaert gift i 4 aar, og jeg har ikke truffet henne tidligere.
I gaar traff jeg Dr. D for foerste gang, han virket veldig OK. Gjorde UL foerst og cervixen maalte 2 cm som tidligere. Ellers saa fant han en cyste paa hoeyre eggstokk, denne har jeg hatt siden jeg var gravid sist. Dr. D ville tappe/fjerne den under operasjonen, spesielt iom at den ikke var blitt saerlig mye mindre i ukene siden minstegutt ble foedt. Etter undersoekelsen saa tok han oss inn paa kontoret sitt og foklarte alt som skal skje etc. og Mamma og Pappa fikk bli med inn og fikk informasjon og ble beroliget de ogsaa.
Vi er veldig optimistiske alle sammen, og jeg er ikke det minste nervoes mtp operasjonen. Bare gleder meg tl aa faa det gjort. Vi skal moete paa sykehuset i morgen tidlig kl 07.00, saa da maa vi dra herfra kl 05.00. (huff). Men det g[r vel bra det ogsaa. Og sikkert best for meg, for jeg skal jo sove saa godt under operasjonen :). Operasjonen kommer til aa vare ca 30-40 minutter, saa det blir sikkert bra.
Saa ca kl 15 norsk tid i morgen er jeg sannsynligvis ute av OR. Dere faar krysse fingrene for meg om dere kan! :)

P.S. Forsoeket i september er definitivt avlyst, maa oppover paa samtale. :( Men jeg har egentlig avfunnet meg med det naa. Det gaar bra.

TAC

Ja hva er det egentlig, har jeg forklart det?
Altså det står jo for TransAbdominal Cerclage, hvor cerclage egentlig bare betyr "bånd rundt cervix", men er jo ikke sikkert folk forstår det helt allikevel.

Ved den siste graviditeten hadde jeg jo også en cerclage, men den var en ytre, eller transvaginal. Den er det viktig å forsøke å legge så høyt opp som mulig, og det viste seg jo at jeg var en liten tanke vannskapt (he he) så derfor var det vanskelig. Det er viktig å få den høyt opp, så nærme indre mormunn som mulig, for å unngå det de kaller nebbing på norsk. Det skjer hvis den indre mormunn begynner å åpne seg litt innenfra, og så blir det sånn at fosteret med fosterhinner og fostervann fungerer som en kile innenfra og presser resten av LMH åpen, til tross for cerclagen. Det er jo egentlig det som skjer under modning i forbindelse med fødsel også. 

En transabdominal cerclage må legges via en operasjon inn i bukhulen. Den kan gjøres via kikkhull-kirurgi eller åpent hvor man legger et snitt lignende som ved keisersnitt. Man legger båndet så høyt opp ved den indre mormunn (IMM) som mulig, faktisk er illustrasjonen litt misvisende her; båndet kommer omtrent akkurat på høyde med IMM. Dette vil da forhindre nebbing og gjøre at LMH er i stand til å holde graviditeten inne, antatt at båndet legges riktig. Det er viktig at operatøren greier å stramme båndet akkurat nok til å holde på graviditeten, men løst nok til at menstruasjonsblødninger etc kommer ut, det er god nok blodsirkulasjon til området, og ofte også god nok plass til å sette inn ett kateter om man behøver IVF, utskraping e.l. Kikkhull-kirurgi har en langt dårligere suksess-rate enn åpen har, angivelig nettopp fordi det er vanskelig å bedømme hvor stramt båndet sitter, og man er helt avhengig av at operatøren er erfaren.  På Rikshospitalet ville de gjøre kikkhullskirurgi med en operatør som hadde gjort 3 (!) stk tidligere. 

Når TAC'en først er satt, så skal den sitte der livet ut, m.m. det tilkommer problemer med den. Den blir raskt dekket av vev slik at den blir en integrert del av LMH. Barnet må forløses via Keisersnitt. Om man får en MA f.eks i 2. trimester så må man også fjerne barnet operativt.  En transvaginal cerclage kan enkelt fjernes slik at vaginal fødsel er mulig, men denne er igjen utsatt for infeksjoner som kan spre seg oppover til livmorhulen. En TAC øker ikke risikoen for infeksjoner. 

Videre så kan man legge TAC før eller under en graviditet. Noen kirurger foretrekker faktisk å legge den under graviditeten, for da er organene større og mer blodfylte, og det er kanskje lettere å stramme cerclagen riktig. Før en graviditet må man tenke at organene skal svulme opp sånn at "strikken" ikke strammes for hardt i utg.punktet, men stramt nok. De fleste som gjøre dey i graviditeten legger det i svangerskapsuke 11-14, faktisk så foretrakk de fleste kirurgene jeg kontaktet i Europa å legge TAC'en etter jeg var blitt gravid. 

Når jeg nå skal til Dr. Davis i USA for å få lagt denne TAC'en er det basert på flere ting; 1. han er erfaren og har lagt godt over 300 TAC'er. 2. Han har en pre-pregnancy suksessrate på 99%, 3. Jeg har hørt fra flere som er operert av han om hvilken god lege han er, det er viktig når man skal velge lege der ute at han kommer med gode referanser. 4. Han er nokså billig, både sammenlignet med Europeiske og andre Amerikanske leger,- 5000$ regner jeg med å bruke. 5. han vil gi meg progesteron-sprøyter, noe jeg har avklart er OK også for de på RH at jeg bruker fra uke 16 (kommer tilbake til dette senere en gang).  Og så var det sikkert flere ting som jeg ikke husker i farta. 

Så nå håper jeg at det er litt klarere det hele, og om noen fortvilede sjeler med cervix insufficiens forviller seg inn hit så må de gjerne ta kontakt, jeg hjelper med all den informasjonen jeg kan!! 

Tunge dager og utskraping

Etter en nokså "fin" ettermiddag tirsdag og formiddag onsdag kom tungsinnet kastet over meg igjen. Mannen måtte jobbe overtid og kom ikke hjem før nærmere halv ni, og jeg kjente det var vanskelig å kjempe de tunge tankene unna alene. I tillegg begynte jeg å føle meg litt "uggen" i kroppen, som om jeg hadde feber. Satt under flere pledd for ikke å fryse, og måtte ha på godt med klær da jeg gikk tur med Hunden. Men det var nok tristheten som var verst, og jeg brøt ut i spontan gråt flere ganger mens jeg var ute på tur. Heldigvis var det ingen andre rundt som så meg, bare Hunden som syntes jeg var rar. Måtte en tur på apoteket og i butikken også. Det var en helt spesiell opplevelse å gå i en matvarebutikk, jeg tror Zombie er en ganske god beskrivelse. Gikk bare og kikket på matvarene uten å ha den fjerneste anelse om hva jeg skulle putte i vogna. Slengte oppi ett eller annet, men da jeg kom ut i fra butikken kom jeg på at grunnen til at jeg skulle inn dit var jo for å få tak i flere bind. *stønn*
Så da dro jeg til en annen butikk og handlet det. Gadd ikke å gå inn igjen, følte at personalet allerede trodde jeg var dopa.

Natt til torsdag fikk jeg skikkelig frostanfall, og måtte stå opp for å ta paracet. Da fikk jeg selvfølgelig ei svettetokt. I tillegg hadde jeg utover dagen følt mer og mer ømhet i livmorområdet, selv om det ikke var ordentlig plagsomt. Så jeg ringte inn på sykehuset torsdag formiddag, enda det egentlig ikke var så ille fra morgenen av. Tenkte det var godt å komme inn til en sjekk, siden vi hadde tenkt oss på hytta også i helga og det ville ikke vært så praktisk å bli syk der oppe.
En av overlegene undersøkte meg og fant at det både var store blodkoagler og endel små morkakerester
i livmora, og disse måtte fjernes. Han syntes det var veldig rart at det ikke var gjort allerede på søndag, men legen da hadde trodd at det kom til å komme ut av seg selv. Jeg forsikret om at det absolutt ikke var det jeg var mest bitter for. Så ble jeg innlagt for å få gjort utskraping samme dag.

Fikk snakket litt med ham om dette med cervix insufficiens også. Han har vært gynekolog siden begynnelsen av 70-tallet og mente å ikke ha vært ute for en sånn mefødt sviktende livmorhals, sånn som det må være i mitt tilfelle. Kvinner som er operert for kreft kan også ha en livmorhals lik min, men det er uansett ikke ofte man ser. Og en løsning vil kanskje være å sette en indre cerclage, men han mente at det nok ikke ville være mange gynekologer i skandinavia som hadde erfaring med dette, selv om det i utgangspunktet ikke er en vanskelig operasjon. Det er ytterst sjelden at man legger det i dag. Jeg får bare håpe og håpe at timen på Rikshospitalet resulterer i en løsning.

Alle jeg traff på sykehuset syntes så synd på meg for at jeg måtte gjennom utskraping også, men for å være helt ærlig: det var utrolig godt å få noe annet å tenke på. Ble som et hvileskjær for meg, å måtte tenke på det praktiske som skulle skje før operasjonen, under og etterpå. Det var bare da jeg kom, og ei av sykepleierne som "hadde meg" da jeg lå inne sist helg kom for å prate om hvordan det går, at jeg grein. Ellers hadde jeg konkrete ting å konsentrere meg om, og det var deilig. Fikk intravenøs antibiotika før operasjonen, men da han som opererte kom og snakket med meg etterpå så mente han det ikke var nødvendig å fortsette. Jeg hadde ikke høye infeksjonsprøver (CRP 23 og hvite 8,9), så da kunne antibiotika evt bare maskere problemer om det fortsatt var rester der inne som de ikke hadde fått ut. Så da avventer jeg heller antibiotikaen, selv om han som undersøkte meg først allerede hadde gitt meg resepter.

Jeg fikk komme hjem igjen i går kveld, og det var godt å slippe å sove der inne. Et par glass rødvin ble inntatt før vi kom oss i seng, og jeg må vel innrømme at jeg tok en innsovningstablett også. Så da har jeg fått sove ganske godt ihvertfall.  Føler meg bedre i kroppen også i dag, så det er nok godt mulig at det var de restene som ga meg litt ekstra trøbbel.

Så nå skal vi pakke litt for å komme oss opp på hytta. Gleder oss.

Cervix insufficiens og Cerclage

Ja hva er nå det? Har jo skrevet litt om det i bloggen min før, men det er jo greit å få en liten oversikt... Jeg har lest litt om det på nettet, kan man si, men dette er ikke fritt etter hukommelsen altså...

Oversatt til godt norsk så blir det vel livmorhalssvikt, men det er selvfølgelig ikke så enkelt som det.

Definisjonen på en primær cervix insufficiens (CI), altså en limorhalssvikt som ikke skyldes infeksjon eller andre ting, er modning og åpning av livmorhalsen i andre eller tredje trimester som fører til abort eller for tidlig fødsel. Mange mener at denne modningen og åpningen skal skje uten at det er sammentrekninger/rier, mens andre "godtar" rier som en del av problemet.

Cervix er den nedre delen av livmoren (Uterus) som danner forbindelsen med skjeden. Den varierer mye i lengde, men er stort sett mellom 2,5 og 5 cm hos ikke-gravide. Bare 1/2-1/3 del av cervix strekker seg ned i vagina, og kalles portio vaginalis, eller vagina-delen. I denne delen finner man åpningen kalles ytre (liv)mormunn, og inn mot livmor finnes den indre livmormunn av cervix.

Bakgrunn:

Klassisk cervix insufficiens (CI) er en diagnose som baserer seg på en forhistorie med flere senaborter i 2.- eller tidlig 3.-trimester, som har oppstått etter smerteløs åpning av livmorhals (LMH), utposning av - eller ruptur på fosterhinnen, og fødsel av et levende foster til tross for minimal rieaktivitet. Risikofaktorer er tidligere CI, tidligere svangerskapstap i 2. trimester, tidligere skade på cervix ved f.eks operasjoner, eller anatomiske misdannelser.

CI står for ca 25% av senaborter i.l.a. 2. trimester.

Hvorfor ?

Grunnen til at LMH modnes og åpnes er det ikke funnet noen sikker forklaring på. Det man vet er at LMH er en dynamisk anatomisk struktur som gjennom svangerskapet tjener som en barriere mellom fosteret og dets miljø i livmoren og skjeden/vagina som er en portal til verden på utsiden. Gjennom et normalt svangerskap er LMH forsterket med collagene fibre som styrker den, helt frem til dette collagenet nedbrytes i forbindelse med fødsel og LMH blir myk og bevegelig nok til å dilateres.

Feil i denne prosessen og/eller timingen på modningen kan gi CI og for tidlig fødsel. Infeksjon og betennelse er satt i sammenheng med for tidlig fødsel og CI, da dette kan påvirke lengden og styrken på cervix/LMH.

Cerclage:

Cerclage er et bånd eller tråd som syes rundt livmorhalsen for å mekanisk holde den lukket. Det finnes 3 forskjellige (hoved-)typer,- en indre cerclage som må settes ved hjelp av åpen operasjon og før man blir gravid, en høy ytre og en "vanlig" ytre cerclage. De to siste settes vaginalt. Indre cerclage brukes ikke så ofte, men vurderes hos de som tidligere har hatt en ytre som ikke funket, eller det er andre grunner til at en ytre ikke er mulig. En indre cerclage kan ikke fjernes, og man må da få Keisersnitt ved fødsel.

McDonald cerclage er en ytre cerclage hvor man syr på et 5mm bredt bånd rundt LMH, dette kan fjernes før fødsel som kan skje på vanlig vaginal måte. Båndet blir vanligvis fjernet rundt uke 37.

Shirodkar cerclage er også en ytre cerclage hvor man syr med tråd og snurper sammen som en tobakkspung. Tidligere måtte man føde med keisersnitt etter denne også, men nå til dags forsøker man å fjerne dem.

Jeg har ingen anelse om hvilken type de planlegger for meg.

Bilde av de 3 typene; transabdominal/indre, høy ytre og vanlig ytre:

Cerclage settes vanligvis hos kvinner som har hatt 3 tidligere svangserskapsavbrudd i 2. - tidlig 3.trimester. Man setter den som regel inn i svangerskapsuke 12-16, ihvertfall tidlig i 2. trimester.

Hos meg så settes den ennå tidligere, i uke 11. Dette fordi jeg har mistet i uke 16, og det er usikkert hvor lenge åpningen har pågått før det. Jeg får det også etter kun 2 aborter, de har vært for suspekte til at vi (legen og jeg) risikerer flere svangerskap uten.

Noen observasjonsstudier har vist opptil 90% overlevelse av foster etter det er satt inn en elektiv (planlagt) cerclage. Det er ikke gjort randomiserte studier på dette, antageligvis fordi ingen gravide ønsker å komme i den gruppen som kanskje ikke får cerclage, spesielt etter de hører om de resulatene som er gjort i de studiene nevnt over. Jeg vet jeg aldri ville gått med på dette.

Overlevelse ved cerclage som blir satt på pga begynnende åpning (nød-cerclage) har ligget på 40-60% i studier.

Etter cerclage:

Man observeres etter cerclage i ihvertfall noen timer, for å se om man har satt igang fødsel. Så er det vel forskjellig hva slags oppfølging man får... De fleste får ihvertfall hyppige UL-undersøkelser og kontroller mtp infeksjoner.

En cerclage gir risiko for infeksjoner, for tidlig fødsel, ruptur av fosterhinnen, ødelagt cervix (om fødsel starter før cerclage er fjernet) og blødninger. Den fjernes som regel rundt uke 37, man vil helst unngå at fødsel starter mens den sitter på. Men det er ikke nødvendigvis sånn at fødselen starter med en gang den fjernes allikevel, mange går både en og to uker etterpå.

Så nå har jeg en liten oppsumering for meg selv og alle andre som er interessert... regner ikke med det er så mange. Det blir virkelig spennende å se hvordan dette skal gå, både i neste uke og i ukene fremover. Håper alle vil krysse fingre med meg for at det går bra!!