Prat med jordmor i dag.

Jeg har som tidligere nevnt en god kjemi med min JM. Hun er en voksen og erfaren kvinne som det er lett for meg å åpne meg for. Faktisk er jeg åpnere for henne enn jeg er for de fleste andre. Jeg har ikke lett for å gråte sammen med andre, eller å snakke høyt om følelsene mine. Men hos henne får jeg utløp, og det kjenner jeg er skikkelig bra nå. Egentlig hadde jeg time hos henne den 20. mai, og hadde tenkt å bruke denne. Men det siste døgnet har vært ganske jævlig, så jeg tekstet henne i dag morges og spurte om jeg kunne komme.

Det var selvfølgelig greit. Det første som skjedde da jeg kom inn til henne var at jeg fikk en stor klem og at vi begge brast ut i gråt. Hun har tenkt og tenkt og tenkt på hva hun selv kunne gjort anderledes, samt at hun har vært med meg på alle de tre svangerskapene, så har nok fått et litt spesielt forhold. Det var fint å få gå igjennom forløpet med henne, mye det samme som jeg har postet i bloggen min. I tillegg alle de tingene jeg har tenkt på i etterkant som kanskje jeg, kanskje andre skulle gjort anderledes. For egen del så har jeg tenkt mye på at dette med at vannavgang automatisk førte til at fosteret skulle ut. Skulle jeg ha nektet?? Det er vanskelig å si, men hadde mest sannsynlig bare ført til en utsettelse av problemet, spesielt siden jeg hadde åpning. Og i tillegg hadde jeg etterhvert stigende infeksjonsprøver, og da hadde det ikke nyttet å nekte. Og det er klart at det er viktig at helsa mi også blir tatt hensyn til.

Det jeg tenker at andre burde gjort anderledes; jeg tenker at Dr.Gyn, som jeg har hatt sånn tillitt til, burde ha tatt meg inn til kontroll tidligere/oftere. Han burde ha gitt meg større restriksjoner på aktivitet. Han burde ihvertfall tatt meg inn til kontroll da jeg fortalte at jeg følte nedpress. Føler nok jeg bærer litt nag til ham akkurat nå, ihvertfall enda mens det er så sårt. Det er viktig at jeg forsøker å prate med ham om det når jeg skal inn til kontroll. Forsøke å få ham til å forklare hva han tenkte etter kontrollene hvor målingene av LMH bare ble kortere,- tenkte han at målingene egentlig ikke hadde noen praktisk konsekvens, at de bare ble gjort for  å berolige meg? Føler han seg nærmest uansett sikker på at sengeleie ikke ville ha hjulpet på et tidligere stadium? Tenkte han at hvis LMH åpnet seg så var det uansett ingenting å gjøre?? Må forsøke å få han til å forklare dette for meg. Jeg merker det vil være vanskelig for meg å føle at jeg kan stole på ham i et nytt svangerskap, ihvertfall akkurat nå. Herregud, et evt nytt svangerskap kommer til å bli fryktelig tungt psykisk.

Snakket også om at jeg ble henvist til Riksen for vurdering der. JM hadde jobbet i praksis på den avdelingen, så hun kjenner til han som er avd.overlege. Jeg håper at han er en mann som har evnen til å lytte, og at han kan se muligheter for oss. Eller evt en annen lege på avdelingen da, håper bare at jeg kommer til noen som har litt peiling og som kan hjelpe oss.

Og så, ja, greide jeg å fortelle hvor lavt nede jeg faktisk er nå. Og bare det å si det høyt hjelper jo. Jeg er nok på mitt laveste nivå noen sinne, føler at det ikke er noe håp. Tror det er det som er det verste, og håper at det er det legene på Riksen kan hjelpe meg med. For om jeg får en nedslående beskjed der inne så vet jeg ikke hvordan jeg skal takle å gå videre. Det virker helt umulig og meningsløst akkurat nå. Jeg spiser bare fordi jeg må, sliter med å sove, selv om jeg gjerne vil. Så deilig det hadde vært å bare få sovet og sluppet unna tankene. I går kveld måtte jeg ta en innsovningstablett, og de timene jeg sov i natt var fantastisk hvile. Men med det samme jeg våkner er tristheten der igjen. Jeg vet ut i fra erfaring at det blir bedre med tiden. Og hvis jeg kan klare å komme i gang med noe prosjekt e.l. så blir det bedre. Få noe annet å tenke på.
Vi reiser heldigvis på hytta på fredag. Skulle egentlig reist i morgen, men vi må i begravelse til noen som egentlig står oss litt fjernt på fredag. Men vi er nære sønnen hans, så da må vi gå for å støtte han. Så kjører vi opp rett etter. Lurer på om vi bare skal bli der 17. mai også. Vi vil jo uansett ikke se på tog etc etc. Gleder meg ihvertfall til å komme opp på fjellet. Håper det ikke er så mye snø igjen, men uansett så blir det fint å komme seg ut på turer der oppe. Får ta med ordentlige klær og sko, og vi vurderer å ta med sykkelen også. Det er noen ok veier å sykle innover fjellet på der oppe, om det er bart da. Tror det er akkurat en sånn tur jeg trenger for å komme meg litt ovenpå igjen!!