søndag 7. august 2011

J@vla mannfolk

Må bare blåse ut litt her i bloggen, blir så sinnsykt irritert og lei meg.
Sist uke så har Mannen jobbet en god del overtid, samt at han har drevet trening frem mot ett sykkelritt han skulle delta i på lørdag. Jeg har ikke sagt noe på det, skjønner at han måtte gjøre seg ferdig før ferien kommende uke. Og selv om han har fortalt at det har gått bort endel tid til prating med kolleger/venner på jobben, så skjønner jeg at det lett sklir ut om det er flere der. Jeg har vært hjemme alene, følt meg ganske ensom foruten hunden. Har ikke så mange venninner her, og de fleste av dem er på ferie for tida. jeg har hatt ansvar for alle lufteturer med Hunden, til tross for kynnere av en annen vegen mens vi går tur.

Så var Mannen på sykkelritt i går, og der gikk den dagen. Etter han kom hjem fortalte han at han skulle feire med noen av dem han har syklet sammen med, først spise tapas og så fikk de se. Jeg var desperat nok etter å komme meg ut at jeg spurte om ikke kanskje jeg kunne være med å spise, så fikk han jo sjåfør også... Men da sa han rett og slett nei; jeg kjenner jo ingen av de andre heller. Og han visste ikke om han kom til å drikke.
Jeg ble lei meg, og følte veldig på brakkesyka. Kjedet meg veldig i går kveld. Og Mannen kom hjem i 3-tia i dag formiddag. Han lå over hos en kompis fra jobben, som jeg heller ikke kjenner.
Og selvfølgelig var han i dårlig form og måtte legge seg og sove.
Da svigers kom innom en tur vekte jeg ham, da hadde han sovet lengre enn han sa, han sto opp og var sur som ei potte. Etter svigers dro sa jeg at han måtte lufte hunden, og han ble om mulig enda mer sur. "F@en heller om ikke han fikk sitte og våkne litt før jeg maste på ham, +++
og hva som egentlig var problemet mitt."

Så nå har vi hatt en skikkelig koselig kveld, uten at vi har snakket sammen. Jeg synes han skal be om unnskyldning for å ha oppført seg så surt og dårlig, men det kan jeg ikke forvente av den mannen der. Han skjønner ikke at han har gjort noe galt. Nå er han ute med bikkja igjen, før han skal legge seg. Jeg gidder ikke å legge meg enda for å si det sånn.
J@vla irriterende mannfolk. Føler jeg ikke får omtanke, heder eller kjærlighet fra ham for tiden, høygravid som jeg er. Har ikke bruk for en sånn en. Håper hormonene (mine) roer seg til i morgen....

4 kommentarer:

  1. Uffda,Trøsteklem til deg!
    Det har ikke bare med hormoner å gjøre tror jeg, for jeg hadde heller ikke likt om mannen oppførte seg sånn, selvom jeg er u-gravid!
    Håper han skjønner at du trenger både omtanke, kjærlighet og omsorg- det fortjener du!

    SvarSlett
  2. Kjenner meg godt igjen, når jeg var gravid hadde jeg også den erfaringen flere ganger... Sender masse klemmer din vei!

    SvarSlett
  3. Vi har fått snakka litt sammen i dag, og jeg har fått fortalt hva jeg føler. Han synes jeg er en sur masekråke hver gang han er hjemme, og synes slettes ikke det er noe koselig. Det skjønner jeg.
    Han synes ikke han får ordentlig kontakt med meg når han er hjemme, at det blir mye TV/data/strikking. Men jeg føler jo det samme om han, og at jeg "forstyrrer" om jeg foreslår å gjøre noe annet midt oppi "avslappingen" etter jobb. Og jeg vet at han stresser og har mye å gjøre på jobben...
    Fortalte at jeg følte meg ensom, og det virket som om det gikk innpå han. Vi er blitt enige om å forsøke å gjøre noe hyggelig sammen i kveld, innimellom et ellers hektisk program for dagen.
    I morgen har vi bryllupsdag, og da reiser vi til Spa med 2 overnattinger i Sverige etter kontrollen på RH. Forhåpentligvis får vi mere tid til å prate sammen da, og å bare være med hverandre.

    En ting er ihvertfall sikkert; vi må benytte sjangsen nå mens vi har den!!

    SvarSlett
  4. I kveld har vi vært ute og spist indisk og prata mere sammen. Det er mye bedre nå! :)

    SvarSlett