fredag 20. mai 2011

SMS-krangel med Mannen :(

Jeg har fri-dag, og Mannen er på jobb. Så i dag har vi hatt oss en real SMS-krangel som gjør meg skikkelig lei meg. Enten det er svangerskapshormonene eller det er det faktum at vi sliter litt i forholdet for tiden, så sitter jeg bare og gråter når jeg tenker på det. Det skuffer meg at Mannen ikke har større forståelse for at det faktisk er litt av en påkjenning for meg å gå sånn gravid, og det virker som om han mener at jeg skulle "tatt meg mere sammen".
Og så er det en fille-ting om at jeg (i følge han) maser om at han skal klippe plena. Jeg har riktig nok snakket om det siden forrige helg, eller enda tidligere... men i mellomtiden har han hatt migrene-anfall i 4 dager, det har vært 17. mai og det har regnet. Så jeg skjønner at han ikke har fått gjort det. Men så var jeg så dum at jeg sendte han en melding på jobb om at vi ila helgen MÅ få tatt plenen. Med den intensjonen om at han skulle planlegge det ut i fra alt det andre vi planlegger i helgen (bl.a. sykkeltur på han på lørdag hvilket vil si at han blir for sliten til å ta den da, og besøk av svigerfamilien på søndag). Så tanken min var at det sikkert var smart av han å faktisk ta den etter jobb i dag, og at han da kunne forberede seg på det, uten at det var det jeg sa. Men Mannen ble drittforbanna, lurte på om jeg hadde for mye tid og kjedet meg siden jeg måtte finne på ting for å plage ham (dvs mase om ting han allerede vet?). Han har selv ikke nevnt det med ett ord mtp ting som skulle gjøres i helga, så da gikk jo jeg ut i fra at han ikke tenkte videre på det.

Jeg skulle sikkert ha tenkt meg om flere ganger før jeg sendte den første meldingen. Spes. fordi det er Mannen som sliter mest i forholdet, mener at jeg bare maser og at vi "aldri" snakker om andre og hyggelige ting, så sånn sett var det jo ikke særlig smart. I det siste så har vi hatt det bedre, jeg føler ikke at jeg maser men ser det kanskje ikke selv?!  Jeg ber han jo om å gjøre ting, selvfølgelig... og noen ganger ber jeg ham om å gjøre ting selv om han holder på med noe annet. Det skjønner jeg er irriterende, men det er ikke alltid jeg mener han skal prioritere "mine" ting fremfor det han driver med, som regel ønsker jeg at han skal gjøre det etter han er ferdig...  Han er egentlig ganske flink til å gjøre ting, ihvertfall innimellom og han har som regel tatt plenen (eller andre ting) til sist tidligere også, selv om ikke nødvendigvis akkurat på det minuttet jeg mener han skal ta den.
Huff, dette ble litt rotete, men jeg ble så lei meg.
Siste sms'ene jeg sendte har jeg ikke fått svar på engang, og jeg har hele tiden forsøkt å forklare hva jeg mente. Den aller siste skrev jeg bare at jeg var glad i han, og at jeg var lei meg for hele greia, at det ikke var meningen at han skulle ta det sånn, og at det sikkert var unødvendig. Fortsatt ikke noe svar. :(

Dritt. ikke noen hyggelig start på helga.

4 kommentarer:

  1. Sender over en god klem;) håper dere har fått snakket sammen, og det hele beror nok på misforståelse mellom dere. SMS er gjerne ikke det mest heldige midlet å uttrykke seg gjennom da man har en personlig tolkning av det som står og ikke mulighet for dypere avklaring av hva man ønsker å formidle!

    Det er tøft å være gravid med alle hormoner som herjer i kroppen, samtidig som det er vanskelig for en mann å forstå alle endringer som skjer med en gravid kvinne, da de ikke føler dette på kroppen selv!
    Jeg har i begge mine svangerskap forsøkt å være raus og forståelsesfull i forhold til min manns manglende evne til å sette seg inn i min situasjon, enkelte ganger lettere sagt enn gjort:(
    dere er nok ikke alene om å ha utfordringer under svangerskapet, og det vil bli nye når barnet er født! (men det er du nok klar over)

    håper dere får en fin helg tross en dårlig start! Det er de små gleder i livet som teller, og ta vare på de!
    God helg og klemmer fra babyja (Janne)

    SvarSlett
  2. Å huff vennen, dette var trist å lese :(

    Men som babyja sier så er sms og mail ekstreeeemt dumt å diskutere og sånn på for det er så lett å misforstå og ikke få sagt det man EGENTLIG mener.

    Kanskje han hadde behov for en utblåsning, men da er det veldig veldig viktig at dere nå setter dere ned sammen helt rolige og prater nøye gjennom alt mulig. Alt som plager han og deg må dere ta opp. For går man bare og irriterer seg lenge så smeller det til slutt og jeg er sikker på at han ikke ønsker å ha det slik.

    Dere har jo vært gjennom fryktelig tøffe greier. Kan det være noe sånt som han faktisk sørger over? Kanskje uten helt å vite det selv? og det resulterer i irritasjon og sånne ting?

    Nei, jeg tror dere gjør godt i å ta en skikkelig prat, vær ydmyk, og få han til å åpne seg helt og fullstendig og få all grufs opp i lyset og prat ut om det.

    Stor stor stor klem :klemme:

    SvarSlett
  3. Det ble bedre etterhvert, selv om han tok plenen på trass og var tverr da han kom hjem. Vi hadde avtale om å få besøk av ei venninne av oss begge på kvelden, så det ble ikke så mye prat da. Men fikk snakket litt etter at hun hadde dratt hjem. Mannen er ikke den enkleste i verden å snakke med om følelser og sånn...
    Min tolkning av det gårsdagens krangel er at han sikkert har tenkt mer på den plenen enn jeg har gitt han kreditt for, og kanskje t.o.m. hatt litt dårlig samvitighet for at det ikke var gjort. Selv om han har hatt veldig gode grunner til ikke å få gjort det. Vi har jo flyttet i nytt nabolag, og da vil man gjerne ikke at naboene skal "snakke om oss" allerede i førsten. Og så greide jeg å sende en melding som bare maste mer på han, selv om han selv visste veldig godt at det måtte gjøres. :p

    Når det gjelder våre generelle problemer så ligger nok mye i det vi har vært igjennom, ja, og at vi takler det på forskjellige måter. I tillegg så tenker jeg at jeg nok har blitt rimelig fiksert på dette barne-styret, sånn at mye annet har kommet i bakleksa, sånn som kjæreste-ting. Og det er jo innmari viktig det også. Sånn som det har vært nå har alt annet kommet på vent i fht å få ett vellykket svangerskap. Vi elsker f.eks å reise, men nå har vi ikke vært på tur sammen siden 2009. :(
    Vi er inne i en prosess hvor vi forsøker å være flinkere, og forhåpentligvis kommer de gode, varme følelsene tilbake igjen. Vi gleder oss begge til Knerten kommer, og til vi skal bli en familie på mer enn to voksne. Selv om jeg nok tror at det foreløbig er sånn at jeg gleder meg mest. ;) Det kommer nok.
    Dette må vi bare jobbe med videre, og jeg har fått av skylappene og ser at andre ting enn barnet i magen også må prioriteres.

    SvarSlett
  4. Hei. Dette er nok en typisk gravid situasjon. Det lød i hvertfall veldig kjent;) Men ja, det er utrolig kjipt med sånn sms krangel. Og av erfaring, løser man sjelden problemer over sms...men som regel utarter det seg til det verre.

    Og av egen erfaring så var ikke mannen her heller noe særlig intr i min situasjon. Han brydde seg lite om at jeg faktisk hadde en baby i magen. Men alt dette snudde seg da lille gull ble født! :)

    Jeg tipper at han som de andre sier her, sørger og har sin egen måte å takle det på. Det dere har vært gjennom, er nok noe han tenker mye på. Og han vet nok at han burde klippet plenen, men kanskje han føler det er mye ha må ta ansvar for nå. Kanskje der tar på å måtte være sterk hele tiden?
    Kanskje du kan slippe kontrollen over ting som må gjøres og la ha finne det ut selv?

    Hadde den plen klippe situasjonen vært her, hadde jeg begynt å klippe selv fordi jeg er så jævlig sta og vil vise poenget mitt;)

    Håper helgen blir bedre og at dere få pratet og kjent litt på de tingene som virkelig betyr noe:)
    Klem fra Mette (mom)

    SvarSlett