Men sånn situasjonen er nå så kan vi vel leve etter mottoet "no news are good news"!
Jeg hr vært ganske bizzi de siste ukene, mye både på planen og i hodet. Og så har jeg vært så innmari sliten... Var på kontroll på Riksen forrige tirsdag (ikke noe nytt, alt vel) og tok blodprøver i etterkant av det. Og det viser seg at jeg har lav blodprosent på 9,9 og lave jernlagre. Så nå er jeg i gang med jerntabletter.... Ikke nok med mixtur og andre ting som er litt skånsomme på magen, må ta 200mg om dagen ihvertfall frem til neste kontroll. Jeg var veldig bekymra for å bli helt obstipert, men så langt så går det nogenlunde greit selv om det er blitt hardere. Håper ihvertfall at Hb'en stiger og energien kommer tilbake etterhvert som jeg knasker jern.
På torsdag så var jeg tilbake til min kjære jordmor på besøk også. Jeg hadde bare SMS'et med henne om jeg kunne komme, og ikke sagt rett ut at jeg var gravid. Så hun ble superglad og rørt og bare helt lykkelig på våre vegne. Det var veldig koselig, og nå skal jeg gå til henne noen ganger før barnet kommer. Litt fint å få den normale biten av ett svangerskap også, ikke bare 100% fokus på livmorhalsen og vekstestimering. Skal forsøke å avtale en dag jeg kan ta med Mannen til henne også, og at vi kan gå litt igjennom det som vanligvis skjer ifm keisersnitt, hva som blir Mannens oppgaver etc. Jeg må innprente i ham at det er greit å ta MASSE bilder, også på operasjonsstua, og at noen MÅ ta bilder ved veiing etc. Han kan noen ganger være litt forsiktig i sånne situasjoner, og da tør han ikke alltid være sånn frempå.
I helga så var jeg oppover i Tr.heim i forbindelse med at jeg skulle på reunion fra ungdomsskolen. Bonus ble å tilbringe masse tid med nevøene, og det er alltid kjekt. I tillegg gikk Søsteren og jeg igjennom alt babytøyet jeg skulle få, og det er nok besparelser på flere 1000 kroner i den haugen med klær som er klar til Knerten. Skal gå igjennom og vaske det en gang til, tenkte jeg, før det legges inn i skapet og er klart. I tillegg skal vi få ei vogge til å ha på soverommet og som blir soveplass til å begynne med, og ei elektrisk vogge som vugger babyen på dagtid om han har vansker med å finne roen. Mamma og Pappa kommer kjørende nedover til oss om litt over ei uke, så da tar de med det i bilen. Det de ikke hadde var bilsete, stellebord og sprinkelseng. De to første var lånt, og sprinkelsenga er fortsatt i bruk. Så da er det ting som må anskaffes om ikke så lenge. Må se litt på løsninger på badet mtp stellebord der, er det viktig å ha det inntil en vegg? Tenker det er kjekt å ikke ha det så langt unna vasken, og lurte på om det kunne stå foran badekaret? Kanske det finnes noen på hjul (som kan låses)??? Må lete litt på nettet....
27+2 i dag, og jammen går det ikke fort mot neste mål; 28 uker og 3. trimester!!!
onsdag 1. juni 2011
fredag 20. mai 2011
SMS-krangel med Mannen :(
Jeg har fri-dag, og Mannen er på jobb. Så i dag har vi hatt oss en real SMS-krangel som gjør meg skikkelig lei meg. Enten det er svangerskapshormonene eller det er det faktum at vi sliter litt i forholdet for tiden, så sitter jeg bare og gråter når jeg tenker på det. Det skuffer meg at Mannen ikke har større forståelse for at det faktisk er litt av en påkjenning for meg å gå sånn gravid, og det virker som om han mener at jeg skulle "tatt meg mere sammen".
Og så er det en fille-ting om at jeg (i følge han) maser om at han skal klippe plena. Jeg har riktig nok snakket om det siden forrige helg, eller enda tidligere... men i mellomtiden har han hatt migrene-anfall i 4 dager, det har vært 17. mai og det har regnet. Så jeg skjønner at han ikke har fått gjort det. Men så var jeg så dum at jeg sendte han en melding på jobb om at vi ila helgen MÅ få tatt plenen. Med den intensjonen om at han skulle planlegge det ut i fra alt det andre vi planlegger i helgen (bl.a. sykkeltur på han på lørdag hvilket vil si at han blir for sliten til å ta den da, og besøk av svigerfamilien på søndag). Så tanken min var at det sikkert var smart av han å faktisk ta den etter jobb i dag, og at han da kunne forberede seg på det, uten at det var det jeg sa. Men Mannen ble drittforbanna, lurte på om jeg hadde for mye tid og kjedet meg siden jeg måtte finne på ting for å plage ham (dvs mase om ting han allerede vet?). Han har selv ikke nevnt det med ett ord mtp ting som skulle gjøres i helga, så da gikk jo jeg ut i fra at han ikke tenkte videre på det.
Jeg skulle sikkert ha tenkt meg om flere ganger før jeg sendte den første meldingen. Spes. fordi det er Mannen som sliter mest i forholdet, mener at jeg bare maser og at vi "aldri" snakker om andre og hyggelige ting, så sånn sett var det jo ikke særlig smart. I det siste så har vi hatt det bedre, jeg føler ikke at jeg maser men ser det kanskje ikke selv?! Jeg ber han jo om å gjøre ting, selvfølgelig... og noen ganger ber jeg ham om å gjøre ting selv om han holder på med noe annet. Det skjønner jeg er irriterende, men det er ikke alltid jeg mener han skal prioritere "mine" ting fremfor det han driver med, som regel ønsker jeg at han skal gjøre det etter han er ferdig... Han er egentlig ganske flink til å gjøre ting, ihvertfall innimellom og han har som regel tatt plenen (eller andre ting) til sist tidligere også, selv om ikke nødvendigvis akkurat på det minuttet jeg mener han skal ta den.
Huff, dette ble litt rotete, men jeg ble så lei meg.
Siste sms'ene jeg sendte har jeg ikke fått svar på engang, og jeg har hele tiden forsøkt å forklare hva jeg mente. Den aller siste skrev jeg bare at jeg var glad i han, og at jeg var lei meg for hele greia, at det ikke var meningen at han skulle ta det sånn, og at det sikkert var unødvendig. Fortsatt ikke noe svar. :(
Dritt. ikke noen hyggelig start på helga.
Og så er det en fille-ting om at jeg (i følge han) maser om at han skal klippe plena. Jeg har riktig nok snakket om det siden forrige helg, eller enda tidligere... men i mellomtiden har han hatt migrene-anfall i 4 dager, det har vært 17. mai og det har regnet. Så jeg skjønner at han ikke har fått gjort det. Men så var jeg så dum at jeg sendte han en melding på jobb om at vi ila helgen MÅ få tatt plenen. Med den intensjonen om at han skulle planlegge det ut i fra alt det andre vi planlegger i helgen (bl.a. sykkeltur på han på lørdag hvilket vil si at han blir for sliten til å ta den da, og besøk av svigerfamilien på søndag). Så tanken min var at det sikkert var smart av han å faktisk ta den etter jobb i dag, og at han da kunne forberede seg på det, uten at det var det jeg sa. Men Mannen ble drittforbanna, lurte på om jeg hadde for mye tid og kjedet meg siden jeg måtte finne på ting for å plage ham (dvs mase om ting han allerede vet?). Han har selv ikke nevnt det med ett ord mtp ting som skulle gjøres i helga, så da gikk jo jeg ut i fra at han ikke tenkte videre på det.
Jeg skulle sikkert ha tenkt meg om flere ganger før jeg sendte den første meldingen. Spes. fordi det er Mannen som sliter mest i forholdet, mener at jeg bare maser og at vi "aldri" snakker om andre og hyggelige ting, så sånn sett var det jo ikke særlig smart. I det siste så har vi hatt det bedre, jeg føler ikke at jeg maser men ser det kanskje ikke selv?! Jeg ber han jo om å gjøre ting, selvfølgelig... og noen ganger ber jeg ham om å gjøre ting selv om han holder på med noe annet. Det skjønner jeg er irriterende, men det er ikke alltid jeg mener han skal prioritere "mine" ting fremfor det han driver med, som regel ønsker jeg at han skal gjøre det etter han er ferdig... Han er egentlig ganske flink til å gjøre ting, ihvertfall innimellom og han har som regel tatt plenen (eller andre ting) til sist tidligere også, selv om ikke nødvendigvis akkurat på det minuttet jeg mener han skal ta den.
Huff, dette ble litt rotete, men jeg ble så lei meg.
Siste sms'ene jeg sendte har jeg ikke fått svar på engang, og jeg har hele tiden forsøkt å forklare hva jeg mente. Den aller siste skrev jeg bare at jeg var glad i han, og at jeg var lei meg for hele greia, at det ikke var meningen at han skulle ta det sånn, og at det sikkert var unødvendig. Fortsatt ikke noe svar. :(
Dritt. ikke noen hyggelig start på helga.
lørdag 14. mai 2011
Heldig!
Har kjent sånn på hvor heldig vi egentlig har vært på noen områder...
Ei venninne har testet negativt etter sitt første IVF-forsøk. Og er selvfølgelig veldig deppa for det. Man kan aldri forberede seg på ett slikt "nederlag" uansett hvor fornuftig man er og ikke vil ta noe for gitt. Det er jo sånn at bare 1/3 av forsøkende lykkes. Men vi har aldri kjent på den skuffelsen over at det ikke klaffet etter et forsøk, 3 av 3 har vært positive. Vi har til og med blitt gravide på egenhånd en gang midt oppi alt.
Nå har vi selvfølgelig hatt andre sorger, og jeg tror ikke at det er mange som heller ville hatt dem enn ett negativt IVF-forsøk. Men allikevel så føler jeg meg heldig akkurat i dag. Nå har jeg en sprellemann i magehuset som har gode sjangser til å vokse seg stor og sterk der inne, og som forhåpentligvis skal gi oss masse lykke og glede.
Og jeg har begynt å strikke videre på et hentesett som ble lagt vekk for ett års tid siden. :)
Ei venninne har testet negativt etter sitt første IVF-forsøk. Og er selvfølgelig veldig deppa for det. Man kan aldri forberede seg på ett slikt "nederlag" uansett hvor fornuftig man er og ikke vil ta noe for gitt. Det er jo sånn at bare 1/3 av forsøkende lykkes. Men vi har aldri kjent på den skuffelsen over at det ikke klaffet etter et forsøk, 3 av 3 har vært positive. Vi har til og med blitt gravide på egenhånd en gang midt oppi alt.
Nå har vi selvfølgelig hatt andre sorger, og jeg tror ikke at det er mange som heller ville hatt dem enn ett negativt IVF-forsøk. Men allikevel så føler jeg meg heldig akkurat i dag. Nå har jeg en sprellemann i magehuset som har gode sjangser til å vokse seg stor og sterk der inne, og som forhåpentligvis skal gi oss masse lykke og glede.
Og jeg har begynt å strikke videre på et hentesett som ble lagt vekk for ett års tid siden. :)
tirsdag 10. mai 2011
Med fare for å gjennta meg selv...
Jeg har vært på kontroll i dag, og alt var helt supert!! :D
LMH holder seg stabil,- lang og lukket. Jeg synes det så ut som om spalten i mellom var mørkere, dvs enten fylt av væske eller noe sånt, slik at man kunne mistenke at den ikke var så patent som før, men Henriksen sa at det bare var slimproppen. Og det er jo en naturlig forklaring som man bare må kjøpe ;)
Ihvertfall når proffesoren sier det. Men det var nå bra å få en forklaring ihvertfall.
Knerten vokser og ser ut til å trives der inne. Over 800g nå, og har flyttet seg til 75 percentilen på både vekt, femurlengde, mageomkrets og hodeomkrets. Bare han ikke fortsetter å hoppe oppover percentilene så er det vel greit, håper jeg. Han skal jo uansett ikke fødes, må lese meg opp på eventuelle problemer hos barn med høy fødselsvekt... Men ikke før det eventuelt ser skikkelig ille ut, ingen grunn til å bekymre seg unødvendig.
Mor ble jo også sjekket, BT i dag 125/65 og urin negativ. Hadde til og med husket morgenurin i dag (kryss i taket), så da føler jeg meg trygg på at det er korrekt. Jeg har nok fått en soppinfeksjon, ihvertfall så klør det noe helt makabert. Så siden jeg fortalte om det så tok han dyrkning fra skjeden i dag igjen, for å være på den sikre siden at det ikke er baselusker der inne som må behandles.
Før jeg dro innover i dag formiddag var det forresten en litt ubehagelig episode; Da jeg var ute og luftet hunden så hadde jeg sinnsvakt masse halsbrann, og jeg følte meg dårlig. Dette var før jeg hadde spist ordentlig, så jeg tenkte at det var årsaken. På slutten av turen var det så ille at jeg følte jeg måtte skynde meg å få i meg mat, og ikke minst melk. Kom inn og sprang opp trappa til kjøkkenet. Fikk akkurat ut kartongen med melk før det går helt rundt for meg og jeg omtrent hyperventilerer. Rakk å legge meg på sofaen, men det føltes som om jeg skulle besvime. Ble ganske raskt bedre, og bortsett fra da jeg skulle reise meg fra sofaen igjen så har jeg ikke kjent noe mer til svimmelheten.
Det er nok ganske sikkert blodtrykksfall som forårsaket anfallet, men det var ikke særlig behagelig. Skal ta det litt mer med ro fremover, spesielt når jeg reiser meg opp etc. Hadde ikke vært spes. gøy å besvime oppå magen!
P.S. På Riksen i dag var det noen som jeg følte så veldig på meg da jeg meldte meg og sa jeg skulle til Henriksen.... om det er noen som "kjenner" meg fra bloggen, SM eller SG så er det bare å melde seg! ;)
LMH holder seg stabil,- lang og lukket. Jeg synes det så ut som om spalten i mellom var mørkere, dvs enten fylt av væske eller noe sånt, slik at man kunne mistenke at den ikke var så patent som før, men Henriksen sa at det bare var slimproppen. Og det er jo en naturlig forklaring som man bare må kjøpe ;)
Ihvertfall når proffesoren sier det. Men det var nå bra å få en forklaring ihvertfall.
Knerten vokser og ser ut til å trives der inne. Over 800g nå, og har flyttet seg til 75 percentilen på både vekt, femurlengde, mageomkrets og hodeomkrets. Bare han ikke fortsetter å hoppe oppover percentilene så er det vel greit, håper jeg. Han skal jo uansett ikke fødes, må lese meg opp på eventuelle problemer hos barn med høy fødselsvekt... Men ikke før det eventuelt ser skikkelig ille ut, ingen grunn til å bekymre seg unødvendig.
Mor ble jo også sjekket, BT i dag 125/65 og urin negativ. Hadde til og med husket morgenurin i dag (kryss i taket), så da føler jeg meg trygg på at det er korrekt. Jeg har nok fått en soppinfeksjon, ihvertfall så klør det noe helt makabert. Så siden jeg fortalte om det så tok han dyrkning fra skjeden i dag igjen, for å være på den sikre siden at det ikke er baselusker der inne som må behandles.
Før jeg dro innover i dag formiddag var det forresten en litt ubehagelig episode; Da jeg var ute og luftet hunden så hadde jeg sinnsvakt masse halsbrann, og jeg følte meg dårlig. Dette var før jeg hadde spist ordentlig, så jeg tenkte at det var årsaken. På slutten av turen var det så ille at jeg følte jeg måtte skynde meg å få i meg mat, og ikke minst melk. Kom inn og sprang opp trappa til kjøkkenet. Fikk akkurat ut kartongen med melk før det går helt rundt for meg og jeg omtrent hyperventilerer. Rakk å legge meg på sofaen, men det føltes som om jeg skulle besvime. Ble ganske raskt bedre, og bortsett fra da jeg skulle reise meg fra sofaen igjen så har jeg ikke kjent noe mer til svimmelheten.
Det er nok ganske sikkert blodtrykksfall som forårsaket anfallet, men det var ikke særlig behagelig. Skal ta det litt mer med ro fremover, spesielt når jeg reiser meg opp etc. Hadde ikke vært spes. gøy å besvime oppå magen!
P.S. På Riksen i dag var det noen som jeg følte så veldig på meg da jeg meldte meg og sa jeg skulle til Henriksen.... om det er noen som "kjenner" meg fra bloggen, SM eller SG så er det bare å melde seg! ;)
mandag 9. mai 2011
Bittersweet happiness, eller: 24+0
Så i dag er jeg endelig 24+0!!!!! O' store milepæl, og jeg er superfornøyd. Har kjent det litt den siste tiden at jeg begynner å få troen på at det skal gå bra denne gangen, spesielt ettersom om jeg kjenner så god aktivitet der inne hver eneste dag. I natt så greide han til og med å vekke meg midt på natten med å gi meg et realt og rekordhardt spark rett i LMH. Det var skikkelig auau, men det kom heldigvis ikke flere for da hadde jeg blitt rimelig nervøs. Der og da tenkte jeg at jeg umulig kunne dra på jobb i dag, men her sitter jeg nå engang. Og blogger... ;) Har studiedag i dag men ingen konsentrasjon.
Årsaken til at det hele er litt bittersøtt er at det er årsdagen siden vi mistet Minstegutt, og det er jo selvfølgelig trist. Det minner meg på å ikke ta noe for gitt, også den gang var vi begynt å bli optimistiske mtp at det skulle gå bra. Det at jeg har Bittelillebror i magen, og at han virker sterk og frisk der inne er selvfølgelig en stor trøst, men samtidig så minnes jeg Minstebror med både sorg og glede. Glede på gunn av det håpet han ga oss den gangen han var i magen, og fordi Bittelillebror aldri fortsatt hadde vært i magen uten han. Veldig vanskelig å forklare denne kjærligheten og takknemligheten man føler for ett barn man egentlig aldri har møtt i live... jeg er ikke egentlig sånn übertrist på den måten at jeg bare vil gråte og sørge, men tenker på ham og skulle selvfølgelig så alt for gjerne hatt ham hos oss.
I helga har jeg vært på venninnetreff og truffet barndomsvenninnene mine i Bærum/Oslo. Det har vært superhyggelig, og jeg overrasket dem alle med graviditeten. Og alle ble veldig glade og rørte. Det er godt å være med venninner som kjenner deg så godt som ekte barndomsvenninner!
Årsaken til at det hele er litt bittersøtt er at det er årsdagen siden vi mistet Minstegutt, og det er jo selvfølgelig trist. Det minner meg på å ikke ta noe for gitt, også den gang var vi begynt å bli optimistiske mtp at det skulle gå bra. Det at jeg har Bittelillebror i magen, og at han virker sterk og frisk der inne er selvfølgelig en stor trøst, men samtidig så minnes jeg Minstebror med både sorg og glede. Glede på gunn av det håpet han ga oss den gangen han var i magen, og fordi Bittelillebror aldri fortsatt hadde vært i magen uten han. Veldig vanskelig å forklare denne kjærligheten og takknemligheten man føler for ett barn man egentlig aldri har møtt i live... jeg er ikke egentlig sånn übertrist på den måten at jeg bare vil gråte og sørge, men tenker på ham og skulle selvfølgelig så alt for gjerne hatt ham hos oss.
I helga har jeg vært på venninnetreff og truffet barndomsvenninnene mine i Bærum/Oslo. Det har vært superhyggelig, og jeg overrasket dem alle med graviditeten. Og alle ble veldig glade og rørte. Det er godt å være med venninner som kjenner deg så godt som ekte barndomsvenninner!
onsdag 27. april 2011
22+2, påsken er over og ny kontroll
Har hatt ei super påske på fjellet sammen med familien. Koset masse med nevøer, og hatt hyggelig samvær med søster og søskenbarn med familier. Min fetter og hans kone skal i gang med samtaler mtp IVF og surrogati, for hun er født helt uten livmor og kan ikke bære frem ett barn selv. Så nå skal de undersøke litt mtp IVF, og så er det en venninne som vil være surrogat for henne. De bor i England, så der er det lov. Det blir veldig spennende, og jeg håper det lykkes for dem. En ting som min fetters kone sa som jeg ikke helt forstår, er at de bare ønsket å gjøre ett forsøk, altså overføre ett befruktet egg en gang. Om det da ikke gikk så hadde de forsøkt, og da ville de gi seg. Jeg forstår godt ønsket om å ville skjerme surrogaten, men synes liksom det er litt "bortkastet" om de får mange fine befruktede egg ved IVF som de ikke får brukt... Men det er sikkert mange aspekter av dette som jeg ikke helt skjønner. Håper ihvertfall veldig på deres vegne når de etterhvert kommer i gang.
Ellers så er min venninne nå for tiden i Dk for å gjennomføre IVF med donor. Det blir også veldig spennende å se hvordan dette går. Litt teit at det falt på påskeuken, for hun måtte dra nedover så tidlig fordig hun ikke fikk tatt UL her hjemme. Så det blir over 1 uke tilsammen der nede fordi eggstokkene hennes ikke jobbet fort nok. Men nå er det bestemt uttak på torsdag og innsetting lørdag, så nå blir det veldig spennende fremover!!
I min verden så går alt forstatt på skinner. Var på kontroll igjen i går på Riksen, og livmorhalsen så riktig bra ut fortsatt. Målt til 3,3-3,8 cm og fortsatt lukket. Og fortsatt også lukket over TAC'en. Jeg hadde forøvrig kjent helt riktig på turen innover, Rakkerern lå og trampet på LMH min!! Og så gjorde han vekstestimering på lillegutt, og han ble anslått til 556g, Hodeomkrets 20,0 cm og maveomkrets 18,3 cm, Femurlengde på 3,66 cm. Alt lå på 50-percentilen unntatt maveomkrets som var oppe i 75-percentilen. Men alt i alt så det veldig bra ut, og det aller viktigste med disse målingene var å ha ett utgangspunkt mtp videre kontroller. Også i går var urinen bra, og BT var 130/70, altså vledig bra. Jeg synes jeg har antrdning til ødemer i anklene, og håper at dette ikke går på veldig fremover. Skal se om jeg finner meg noen støttestrømper, men vil helst ha noen som er helt glatte. Får se om jeg finner noen, ellers så får jeg bare kjøpe vanlige.
Ellers så har jeg litt plager med halsbrann fortsatt. Men det som plager meg aller mest akkurat nå er ryggen/bekkenet. Den slo seg skikkelig vrang etter bilturen hjem fra påskefjellet på mandag, og ble bare verre og verre utover dagen i går. Det har vært en pine å bøye seg eller å bevege på beina innimellom. Det ble litt bedre til i dag morges, så jeg har vært på jobb i dag og klart meg greit. Om det fortsetter sånn så tror jeg at jeg skal bestille meg en time hos kiropraktor, men jeg har funnet noen øvelser som jeg kan gjøre også. Men øvelsene er vel egentlig forebyggende, og akkurat nå så tror jeg neppe jeg er i stand til å gjennomføre dem.
Og nå er jeg HELT sikker på at jeg kjenner spark på utsiden. Det gjelder bare å kjenne på riktig sted til riktig tid. Håper Mannen også snart kan få kjenne det, tror han begynner å glede seg litt. Vi diskuterte litt navn mens vi kjørte opp på fjellet, og har vel noen alternativer som er aktuelle og som vi begge liker. Men vi må tenke litt mer på det, og se om vi finner flere alternativ.
:D
Ellers så er min venninne nå for tiden i Dk for å gjennomføre IVF med donor. Det blir også veldig spennende å se hvordan dette går. Litt teit at det falt på påskeuken, for hun måtte dra nedover så tidlig fordig hun ikke fikk tatt UL her hjemme. Så det blir over 1 uke tilsammen der nede fordi eggstokkene hennes ikke jobbet fort nok. Men nå er det bestemt uttak på torsdag og innsetting lørdag, så nå blir det veldig spennende fremover!!
I min verden så går alt forstatt på skinner. Var på kontroll igjen i går på Riksen, og livmorhalsen så riktig bra ut fortsatt. Målt til 3,3-3,8 cm og fortsatt lukket. Og fortsatt også lukket over TAC'en. Jeg hadde forøvrig kjent helt riktig på turen innover, Rakkerern lå og trampet på LMH min!! Og så gjorde han vekstestimering på lillegutt, og han ble anslått til 556g, Hodeomkrets 20,0 cm og maveomkrets 18,3 cm, Femurlengde på 3,66 cm. Alt lå på 50-percentilen unntatt maveomkrets som var oppe i 75-percentilen. Men alt i alt så det veldig bra ut, og det aller viktigste med disse målingene var å ha ett utgangspunkt mtp videre kontroller. Også i går var urinen bra, og BT var 130/70, altså vledig bra. Jeg synes jeg har antrdning til ødemer i anklene, og håper at dette ikke går på veldig fremover. Skal se om jeg finner meg noen støttestrømper, men vil helst ha noen som er helt glatte. Får se om jeg finner noen, ellers så får jeg bare kjøpe vanlige.
Ellers så har jeg litt plager med halsbrann fortsatt. Men det som plager meg aller mest akkurat nå er ryggen/bekkenet. Den slo seg skikkelig vrang etter bilturen hjem fra påskefjellet på mandag, og ble bare verre og verre utover dagen i går. Det har vært en pine å bøye seg eller å bevege på beina innimellom. Det ble litt bedre til i dag morges, så jeg har vært på jobb i dag og klart meg greit. Om det fortsetter sånn så tror jeg at jeg skal bestille meg en time hos kiropraktor, men jeg har funnet noen øvelser som jeg kan gjøre også. Men øvelsene er vel egentlig forebyggende, og akkurat nå så tror jeg neppe jeg er i stand til å gjennomføre dem.
Og nå er jeg HELT sikker på at jeg kjenner spark på utsiden. Det gjelder bare å kjenne på riktig sted til riktig tid. Håper Mannen også snart kan få kjenne det, tror han begynner å glede seg litt. Vi diskuterte litt navn mens vi kjørte opp på fjellet, og har vel noen alternativer som er aktuelle og som vi begge liker. Men vi må tenke litt mer på det, og se om vi finner flere alternativ.
:D
tirsdag 19. april 2011
21+1, sjekkliste
OPPDATERT SJEKKLISTE:
Termin: 31. august 2011, og det blir stående!
Planlagt KS: Må fortsatt diskuteres med Henriksen.
På vei: 21 uker + 1 dager
Lengre på vei enn noen sinne: 3 uke + 2 dag
Igjen til termin: 132 dager/ 19 uker + 1 dager
Kjønn: GUTT!!!
Utålmodig: Nei. 2 uker + 5 dager til uke 24
Hodet ned: Mye turning der inne
Aktivitet innenifra: Absolutt, og veldig veldig deilig at jeg ikke lenger greier å overbevise meg selv om at det er pulsen jeg kjenner, eller leamus, eller noe annet. Nå er det definitivt BABYEN!
Bestemt navn?: Nei!! Dette tror jeg blir vanskelig.
Vektøkning til nå: ? Veieangst...
Barnerom ferdig: Nope, og kommer ikke til å være på lang tid.
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, og starter vel tidligst etter uke 24.
Strekkmerker: Nei, ikke enda....
Melk i brystene: nei.
Om fødselen: Planlagt KS. .
Plager: HALSBRANN. Trøtt og sliten. Litt mer plaget med bekkenet, spesielt baktil.
Jobb: 50% dagarbeid, og jobber hver andre dag fra og med forrige uke. Dvs: ma-ons-fre, tir-tor.
Oppegående: Ja da.
Sulten? : Ikke spesielt. Spiser mest på morgenen og formiddagen, etter det blir jeg veldig fort mett.
Noen matkikk?: MELK, brødskive med servelat, majo og agurk.
Annet: 6. uke med 17P sprøyter.
Termin: 31. august 2011, og det blir stående!
Planlagt KS: Må fortsatt diskuteres med Henriksen.
På vei: 21 uker + 1 dager
Lengre på vei enn noen sinne: 3 uke + 2 dag
Igjen til termin: 132 dager/ 19 uker + 1 dager
Kjønn: GUTT!!!
Utålmodig: Nei. 2 uker + 5 dager til uke 24
Hodet ned: Mye turning der inne
Aktivitet innenifra: Absolutt, og veldig veldig deilig at jeg ikke lenger greier å overbevise meg selv om at det er pulsen jeg kjenner, eller leamus, eller noe annet. Nå er det definitivt BABYEN!
Bestemt navn?: Nei!! Dette tror jeg blir vanskelig.
Vektøkning til nå: ? Veieangst...
Barnerom ferdig: Nope, og kommer ikke til å være på lang tid.
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, og starter vel tidligst etter uke 24.
Strekkmerker: Nei, ikke enda....
Melk i brystene: nei.
Om fødselen: Planlagt KS. .
Plager: HALSBRANN. Trøtt og sliten. Litt mer plaget med bekkenet, spesielt baktil.
Jobb: 50% dagarbeid, og jobber hver andre dag fra og med forrige uke. Dvs: ma-ons-fre, tir-tor.
Oppegående: Ja da.
Sulten? : Ikke spesielt. Spiser mest på morgenen og formiddagen, etter det blir jeg veldig fort mett.
Noen matkikk?: MELK, brødskive med servelat, majo og agurk.
Annet: 6. uke med 17P sprøyter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
