onsdag 21. april 2010

En akutt tur på føden i dag, 15+2

Måtte en akutt tur på føden i dag morges, jeg. Våknet i 2-tia i natt og slapp en fis i halvsøvne. Etterpå så kjentes det ut som om det var en boble inne i skjeden som sprakk, jeg våknet med et rykk, og kjente det rant litt væske etterpå. Anslår det til ca 20 ml..
Jeg gikk opp på do og tørket meg, men så ikke blod eller annet enn helt vanndig "utflod". Var allikevel overbevist om at nå mister jeg igjen, dette er bare begynnelsen. Gikk og la meg, da jeg tenkte at det viktigste var at jeg fikk hvilt ordentlig, og at de ikke kunne gjøre noe på sykehuset allikevel. Fikk selvfølgelig ikke sove, lå bare og kjente og kjente, strammet det i livmoren nå? eller nå? eller nå?? Kan bli gal av mindre!!

Jeg ville ikke vekke mannen, for hadde bestemt meg for å vente til det ble morgen med å reise inn på sykehuset. Så da klokka endelig hadde sneglet seg frem til sju og Mannen skulle opp etter å ha snoozet utallige ganger så måtte jeg be han om å vente og heller kjøre meg til sykehuset enn å dra på jobb. En skikkelig dårlig dag for han å ikke komme på jobb på, men det ordnet seg allikevel. Jeg kostet på meg en dusj, for det var strengt nødvendig!! Sto og skalv og hakket tenner i dusjen, jeg var så redd. Så litt før 8 var vi på vei innover. Jeg ringte for å varsle at vi var på vei mens jeg satt i bilen, og det var jo greit selvfølgelig. Men måtte til vakthavende gynekolog, for min Dr. Gyn har fri denne uka. Da vi kom frem til sykehuset måtte vi parkere ett stykke unna, men Mannen gikk og hentet en rullestol så jeg kunne ha på veien inn. Kom opp på fødeavdelinga, og der var det flere av jordmødrene som så litt engstelige ut når vi kom, jeg har jo vært der ett par ganger før med nokså dystert resultat.

Gynekologen var ei ung dame, hyggelig. Jeg måtte opp i gyn-stol, sånn at hun kunne inspisere og ta prøve for fostervann (PROM-test). Hun kunne ikke se noen lekkasje, sa hun, og så tok hun prøven. Den måtte stå og analyseres ei stund.
Deretter gjorde hun vaginal UL, men fikk ikke helt til å måle LMH. Kunne dog se at det var godt med fostervann der inne. Også abdominal UL gjorde hun, og målte foster ca tilsvarende svangerskapslengde, og alt så normalt ut. Hun hentet så en overlege slik at han kunne sjekke lengden på LMH helt sikkert. Han ville først kjenne på cerclagen, gjorde det, og syntes den var veldig bra lagt og satt godt. Jeg ba han allikevel måle lengden på cervix, og han fikk til å gjøre dette abdominalt. Den målte 3,6cm, hvilket er det samme som for 1 1/2 uke siden.
Og da også PROM-testen ble negativ, så ble faren avblåst og jeg fikk reise hjem igjen uten andre restriksjoner enn tidligere! :D

Er super lykkelig over at det ikke var noe å bekymre seg over, selv om man jo kan føle seg litt hysterisk når man har ropt ULV og det ikke kom noen. Men heller det enn å overse noe, og følte jeg fikk forståelse for det. Og den ene jormoren tittet inn da resultatet var klart og sa at nå var det mange som ble glade ute på vaktrommet. :rørt: Og da vi gikk ble vi ønsket velkommen tilbake, men ikke på mange uker ennå ;D

6 kommentarer:

  1. Absolutt bedre med en sjekk for mye enn en for lite! Så godt at alt var i sin skjønneste orden! :)

    SvarSlett
  2. Huff, for en natt, men godt at det fortsatt ser bra ut :) Og det skal det gjøre i mange, mange uker til! *klemmer på*

    SvarSlett
  3. Åh, så bra at alt var bra :)

    SvarSlett
  4. Stakkar, stakker dere. Skummel opplevelse med din historikk. Er veldig glad på deres vegne for at alt var bra.
    Nå håper vi på mange mange uker med ruging !!

    SvarSlett
  5. :klemmer: til dere alle sammen.
    Ja, er utrolig deilig at det tross alt gikk så bra!!!

    SvarSlett
  6. Å gurimalla! Enda jeg skjønte at alt hadde endt godt før jeg hadde lest alt så satt jeg likevel med høy puls og hjertet i halsen her.

    Skjønner den redselen der altså og kjenner igjen type reaksjon som du hadde i dusjen.

    Huffameg, men så bra at alt var bra!!

    *klemme på*

    SvarSlett