første jordmorkontroll, 15+3

I dag har jeg vært på kontroll hos min kjære jordmor. Hun kjenner meg fra de forrige svangerskapene, selv om jeg ikke rakk å komme på time til henne sist gang. Den gangen måtte jeg i stedet ringe henne fra sykehuset og fortelle at jeg mistet, og det syntes hun selvfølgelig var veldig trist. Så jeg tror hun ble ekstra glad da jeg ringte for å avtale at jeg skulle komme til henne denne gangen. Hun sa i dag at hun hadde blitt helt på gråten etter den telefonsamtalen.

Da jeg kom dit til avtalt tid i dag så var det ingen på helsestasjonen og jeg fikk ikke tak i henne på mobilen. Jeg tenkte et øyeblikk at jeg hadde tatt feil av klokkeslettet, men trodde ikke egentlig det. Forsøkte å ringe henne, men fikk ikke kontakt. Så da sendte jeg bare en melding om at jeg var her til avtalt tid, og at jeg gikk i butikken så lenge. Hun ringte meg ganske snart etter, hadde vært i ett møte, og hadde tatt feil av tiden jeg skulle komme. Så det ordnet seg heldigvis ganske kjapt, jeg HATER å vente!

Da jeg kom tilbake fra butikken var hun der, og vi gikk inn på kontoret hennes. Vi pratet mye først, om det å være gravid igjen, og hvordan det gikk rent psykisk. Jeg innrømmet at jeg jo er engstelig, og at jeg synes det har vært godt å få komme på kontroller på sykehuset hver 2. uke slik det har vært så langt. Og at jeg gruer meg til det etterhvert skal bli lengre i mellom. Vi avtalte at om det ble 4 uker i mellom på gyn.pol, så kunne jeg komme til henne 2 uker i mellom der, så det ikke ble så lenge mellom hver kontroll. Det er fint.

Vi snakket også om at jeg i tillegg til engstelsen rundt det å miste på nytt, antageligvis også måtte gå igjennom en ny sorgprosess over tapet av de to gutta mine, og at det nok kom til å farge gleden over dette svangerskapet en god stund fremover. Og at det var en naturlig del av det hele. Jeg har egentlig følt meg litt deprimert og tiltaksløs den siste tiden, og tenker nok mye på gutta. Så det er kanskje en naturlig forklaring på det hele.

Ellers har jeg gått opp endel i vekt, og det var bare fint å få en pep-talk fra JM ang dette. Hun er overhodet ikke fordømmende, men fokuserte på det å ikke ha så høyt blodsukker så ofte, da det kan gå utover babyen og at den kan bli stor. Og det er jo slike argumenter som forhåpentligvis kan nå inn hos meg, så kanskje jeg kan ta meg sammen og ikke kooooose meg så mye fremover. Skal kose meg med frukt heller!

Hun undersøkte meg og kjente på magen min. Mente at hun godt kunne se forskjell på bare en tjukkemage og en gravidemage, og at jeg definitivt hadde en gravidemage. Er nok et trenet blikk det der...:D tviler på at andre ser at det ikke er en tjukkemage, for å si det sånn. He he.

Hun kjente på livmora som nå er ca 1 fingerbredd under navlen. Og hun mente at Håpet ligger i tverrleie, selv om det er veldig vanskelig å si så tidlig. Dessuten har det jo ikke noe spesiell betydning. Vi hørte på fosterlyden også, varierte mellom 140 og 160 mens Håpet turnet rundt der inne. Kunne tydelig høre bevegelsene, og pga det så skrev hun et lite + på bevegelsen på helsekortet.

Alt i alt så var det en veldig hyggelig kontroll, jeg er så innmari fornøyd med jordmora mi!!

Legger inn de "vitale" data fra kontrollem:

Dato: 22.04.10
Lege/jordmor: JM
Uke: 15+3
Vekt +/-: +4
BT: 118/60
Hb: 11,4
Urin: 0
Ødem:0
Leie/Bev: + (hørte bare bevegelsene, da, og JM trodde h*n lå i tverrleie)
Fl./min: 150 (men var veldig aktiv, og varierte fra 140 til 160)
Med: tran/multivitamin og folat av og til
Div: Snakket mye om hvordan jeg takler graviditeten psykisk, hva jeg bekymrer meg for etc. Hun målte SF-mål til 17,5 cm, hvilket er noe over snittet (tilsvarer uke 20), men ingenting å bekymre seg for foreløbig.