Knertens fødselsdag 24.08.11

Skal forsøke å fortelle litt fra KS-dagen og dagene etterpå...  La meg bare med en gang si at de siste dagene har gått så fort at jeg ikke har rukket å få oppdatert her inne. Har begynt på innlegget mange ganger, bare for å bli avbrutt.  Sorry!

Som jeg skrev sist så dro vi innover på ettermidagen på tirsdagen for å kunne slappe av på pasienthotellet før vi skulle møte opp kl 7 onsdag morgen. Vi ble litt forsinket avgårde innover, så var ikke der inne før ved halv-sju-tia. Men det var jo ikke så mye vi skulle gjøre den kvelden uansett. Vi tok trikken inn til byen og gikk og spiste indisk. Jeg var litt kjekken før vi dro avgårde, men det skulle vise seg å være litt vanskeligere enn jeg ventet. Bekkenet og beina gjorde sitt til at det var veldig vanskelig å gå de få hundre meterene fra trikkestoppet og restauranten og tilbake igjen. Vel, vi hadde en hyggelig kveld tross alt, fikk pratet masse over god mat. Etter maten var det å vagge seg tilbake til hotellrommet for å gjøre seg klar før operasjonen. Dusj, klyx og shavings (juhuu)! Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen...

Onsdag 24. august møtte vi opp på føden kl 07.00. Jeg hadde sovet minimalt den natta, som vanlig egentlig det siste trimesteret. Følte meg ikke nervøs eller urolig, bare veldig klar for å møte Knerten.
Oppe på føden fikk vi ett rom og jeg fikk beskjed om å skifte. Så ble jeg liggende i ei seng og vente på at klokka skulle nærme seg 8 egentlig. Kvart på kom JM inn igjen og la kateter, og så var vi klare.

Klokka 8 kom en anne JM inn for å hente oss og ta oss ned til operasjonsavdelingen (vaktskifte). Hun gikk raskt igjennom forløpet der nede, og det ble raskt klart at de ønskene jeg hadde kommet med ikke kom til å skje. Hun var en JM av den "gode gamle sorten", og ting skulle foregå etter boka. :(
Så ble jeg trillet gjennom mange korridorer av JM og Mannen, og en eller annen gang på veien så ble Mannen anvist sitt eget omkledningsrom før JM trillet meg videre ned til forberedelsen.
Der ble jeg møtt av sykepleiere og anestesilegen. Jeg hadde sag ja til å være med på ett prosjekt hvor jeg fikk lagt en nål inn i pulsåren på håndleddet for å bl.a. måle blodtrykk og hjertets pumpeevne før og under operasjonen. Så anestesilegen fikk lagt inn den nålen, etter litt bedøvelse. Så var det klart for at anestesispl skulle legge venefloner, og det ble litt mer kluss. Har egentlig ikke så vanskelige årer, men tydeligvis så hadde de bestemt seg for å være akkurat det denne dagen. Jeg så at spl svettet mer og mer, men han fikk det til tilslutt..

Så ble jeg trillet inn på operasjonssalen. jeg fikk hoppe over på operasjonsbordet selv, og ble liggende på ei skeiv pute slik at jeg lå litt på venstre side. Var litt merkelig, og jeg hadde følelse av at jeg skulle falle ned fra det fhv smale opr.bordet. Så var det endel elektroder og ledninger som skulle festes, og så kom de legene som skulle operere meg inn og hilste på. Det var hun overlegen som jeg hadde ringt til på fredag (og som jeg følte ikke tok meg helt alvorlig) og en annen assistentlege. Ikke mye å gjøre med det. Vi snakket igjen om mine ønsker mtp å få ned forhenget og sen avnavling. Forhenget var udiskutabelt, men hun skulle holde gutten nede og få til så sen avnavling som mulig, hvilket jo var det jeg ønsket. Så ihvertfall ett ønske ble oppfylt da. Operatørene gikk ut for å vaske seg, og imens fikk jeg satt spinalbedøvelsen. Jeg fikk lokalbedøvelse først, og så kom den store nåla. Ikke vondt i det hele tatt, bortsett fra ett lite øyeblikk hvor han traff ei nerve som gikk nedover i den høyre foten. Bedøvelsen begynte å virke ganske raskt, og imens så begynte operasjonssykepleierne å vaske meg og å deke meg til.
Så kom legene inn igjen, og operasjonen startet. Heldigvis så sto operasjonslampene slik til at jeg greide å følge med ganske bra. Jeg så da de begynte å skjære, og det var en ganske rar opplevelse å se det samtidig som jeg ikke hadde vondt. Jeg kjente selvfølgelig at de holdt på der nede, kjente trykk etc, men hadde ikke smerter. Etterhvert så begynte de å rive seg igjennom lagene for å komme inn til livmoren. Det kjente jeg godt. Måtte klype Mannen i hånden da, for det syntes jeg faktisk gjorde vondt, selv om det kanskje var en annen slags smerte. Etter ei lita stund begynte de å presse på magen, og jeg skjønte det ikke var lenge igjen. Og snart dukket ett lite mørkt hode opp der nede.

Han skrek ganske raskt, men gurglet endel fostervann som måtte suges. Jeg greide ikke å følge med i lampa lenger, for øynene var fulle av tårer. (gråter fortsatt når jeg tenker på det). Må være ett av de lykkeligste øyeblikkene i mitt liv. Etter ei lita stund var han hos meg og jeg fikk nusset litt på han før de tok han bort igjen. :( Han var aldeles nydelig, litt gråblå men hylende og frisk. Mannen ble med JM for å foreta veiing og måling og tørking. De vitale mål ble vekt 4190g, lengde 54 cm, og HO 36 cm. Og Apgar 9-10-10.
Etter det som føltes som en evighet for meg, kom de tilbake med han slik at jeg fikk ha han på brystet mens jeg ble sydd. Finingen prøvde allerede da å sutte på puppen, og han fant seg veldig fint til ro. Pappaen var lykkelig og det ble en fin stund. Da operasjonen var ferdig og de skulle flytte meg til oppvåkningen så måtte han over i balja igjen. Men hele tiden mens vi var der inne lå han til brystet og suttet som en helt. Det er matvett på den lille karen, det er ihvertfall sikkert.

Tiden på barsel gikk veldig bra. Knerten fortsatte å holde puppene varme, og de første nettene ble ganske slitsomme da han nesten ikke tok pause, bare skiftet pupp. Suttebehovet var absolutt til stede, han var nok ganske ivrig på å få puppene til å virke. Legeundersøkelsen gikk helt fint, samme med hørselstesten. Han ble veid 3. dag til 3895g, så nedgang på 295g (ca 7% og godt innenfor grensen).
Allerede samme kveld som operasjonen fikk jeg gå på badet og stelle meg til kvelden. Det var utrolig godt, for jeg svettet masse med all den ammingen. Dagen etter fikk jeg dusjet, og da ble kateteret fjernet. Ufattelig deilig!! Mannen fikk sove over den første natta, og det var også utrolig godt. Både som psykisk støtte, men ikke minst fysisk ila natten. Når Knerten våknet og ville ha pupp så var det ikke bare bare for meg å komme meg opp av senga for å ta han opp, så det måtte han hjelpe til med. Og det samme motsatt vei. ;) Og det var han som fikk ta det første bleieskiftet og som egentlig fikk hovedansvaret. Og han var kjempeflink fra første stund!! <3

Dag 3 reiste vi hjem. Samme hvor greit det gikk på sykehuset så var det nydeig å komme hjem til sitt eget!! Rart hvor snart alt ble naturlig som endel av Knertens og vår nye hverdag. Men fortsatt så driver vi og finner ut av ting og hverandre. Det var en liten overgang det der med ny baby, det er så mange ukjente ting å finne ut av. Når man skal skifte bæsjebleie for eks. og hvordan man skal skape litt rutine for babyen... Ammingen går veldig fint, og Knerten fortsetter å spise bra så vidt jeg kan forstå. Foreløbig så våkner han ca hver 3.-4. time på natta, og litt oftere på dagen. Håper det blir nok!
 Mammahjertet er ihvertfall fylt av lykke over denne skjønne lille skapningen, som umulig kan være annet enn verden vakreste. Innimellom så er jeg bare så glad at jeg må gråte litt, samtidig som jeg er redd for at det skal skje han noe slik at vi skulle miste ham. Paranoiaen lenge leve!

Formen min har etter KS vært upåklagelig, men de siste dagene har det begynt å væske endel fra operasjonssåret. Mannen har stripset og plastret såret, men daj eg skulle skifte plaster i går så rant det bekker med blodtilblandet væske ned... Jeg er fortsatt i god form, ikke feber, ikke økt smerte. Og det har muligens kommet litt mindre de siste 12 timene. Har snakket med hun som opererte meg i dag, og selv om dette langt i fra er vanlig etter operasjonen så syntes hun det var greit å se an iom at formen er så bra. Men om jeg blir dårligere med feber eller smerte etc så må jeg nok belage meg på en tur innover igjen. I verste fall så kan det resultere i ny operasjon, men det håper jeg at jeg slipper. .kryss:

Nå tror jeg at jeg bare må poste dette når jeg omsider har kommet så langt. Knerten er i ferd med å våkne igjen, og jeg oppdaterer dårlig med ei hånd. Ble nok ett litt langt innlegg, all ære til de som leser alt sammen!!!

T-1, 39+1.

I dag er dagen før Dagen, og jeg føler vel en viss spenning med det som skal skje. Selv om jeg fortsatt ikke helt fatter riktig hva som skal skje. Føler det som en slags reisefeber i kroppen, får ikke roet ordentlig ned liksom. Til tross for at jeg bare har sovet siden kl 2 i natt, avbrutt med 3-4 doturer, så har jeg nå vært oppe siden kl 6.45 for jeg fikk ikke sove da jeg skulle forsøke det. Men akkurat nå så føler jeg meg innmari trøtt, så kanskje det blir en dupp utover dagen. Mannen er på jobb til kl 15. og etter han kommer hjem så skal vi bare ordne oss for å reise innover til Oslo. Vi har booket rom på Gaustad pasienthotell siste natten, for om vi skal møte opp kl 7 i morgen tidlig må vi reise herfra kl 5 og dermed stå opp enda tidligere. Så planen er å dra inn dit, slappe av, og å finne en god Indisk restaurant hvor vi kan ha litt kjærestetid.
.......før vi drar opp på hotellet igjen for frisering av de nedre gemakker og klyx-rensing bak. Skikkelig romantisk!! :knis:

I tilfelle jeg skal gå gravid en gang til så kan jeg jo minne meg selv på diverse morsomme plager som er kommet på slutten: Scenesmerter på siden av og under fotbladene som av og til gjør det veldig vanskelig å gå. Midt under begge føttene og på utsiden av den venstre foten så kommer det intense smerter ved spesielle bevegelser. Aldri hatt før.  Kneproblemer som blusser opp (mulig det er all den ekstra vekten som gjør det, men i dag morges sleit jeg med å gå opp trappa pga høyre kneet sviktet og var vondt). Halsbrann kommer og går, Nyco funker ganske godt som symptomlindrende. Av og til har jeg stjålet en Nexium fra Mannen, men har ikke villet tatt for mye av dette. 

I tillegg så er jeg fortsatt varm på beina, men vifta i fotenden funker sånn nogenlunde. Mye kynnere fortsatt, men det er vel ikke å forvente at det blir mindre nå på slutten. 

Ellers så er Knerten særs lite veloppdragen i dag. Har kjent han litt lite det siste døgnet, og fikk ikke den responsen jeg ville ha på knuff eller kald drikke, så jeg endte opp med å finne frem doppleren min igjen. Han har i allefall god hjertefrekvens på rundt 120, og det virket som om han hadde det bra. Det er vel kanskje en kombinasjon av lite plass og at han er inne i en hvileperiode. Akkurat nå som jeg skriver kjenner jeg ett par spark/gnidninger. Men langt i fra sånn som det har vært før. Skal følge med på det utover dagen, det kommer kanskje etterhvert.  Skal forsøke å sette på musikk, det pleier han å like. :)

Nå skal jeg gå og pakke det siste som skal i baggen.

I morgen får vi møte Knerten vår!!!

19. august, internasjonal dag for håp.

19. august er internasjonal dag for håp for alle som har mistet ett barn:

August 19th is a day to break down the walls of society that keep pregnancy, infant and child loss a hush hush subject. People view the death of a baby as just a sad thing that happened.

These babies that die are not sad things that happen. They are people, much loved and wanted children. They are brothers, sisters, nieces, nephews, grandsons and granddaughters.

August 19th is about openly speaking about these children and celebrating their short lives.

By having this special day once a year we get people speaking about pregnancy, infant and child loss. And by doing this we break those walls down so that people are not afraid to speak about these children anymore.

I tillegg er det en spesiell dag for meg, for 2 år siden kom mellomstemann til verden, født og død på samme tid. Det er godt og vondt å ha sånne dager for å minnes de barna man savner, heldigvis har jeg en stor trøst og håp i magen nå.

P.s. Med Knerten går det fortsatt bra. Jeg har hatt enda flere kynnere enn vanlig i det siste, og det har vært ganske slitsomt. :P Natt til i går måtte jeg stå opp og ta en dusj, og da kom de ca hvert 10-15 minutt med murringer i korsryggen samt ved symfysen. Og jeg hadde fortsatt endel murringer i korsryggen på dagen i går, uten at jeg helt greide å sette det i sammenheng med kynnerne. Etter de forrige svangerskapene sitter jeg igjen med endel dårlig samvittighet for at jeg skulle ha stått på mer og mast mer på legene som skulle følge meg opp. Og siden Henriksen på forrige kontroll sa at jeg måtte ta kontakt om Kynnerne ble verre med korsryggsmerter etc. så måtte jeg ta kontakt, ja så gjorde jeg akkurat det i går. Han sa at vi fikk vurdere spesielt iom at LMH var åpnet over TAC'en nå og det var viktig for meg å bevare TACen etter svangerskapet.  Men Henriksen har ferie denne uka, så jeg måtte få snakke med den overlegen som hadde vakt (L.E.). Jeg forklarte min bekymring og at jeg visste at jeg ikke var i fødsel men var usikker på hvor mye modning som "er bra" mtp TACen videre.  Hun hadde tydelig lest journalen min og var oppdatert, men jeg føler ikke at hun syntes det var noe spesielt med min situasjon. Hun mente at så lenge jeg ikke hadde mere vondt (at TACen ville gi smerter ved kontraksjoner om det ble "trekk" på den) eller tegningsblødning så var det ingen fare. Så det var bare å fortsette å følge med på regelmessighet etc. Egentlig så var det dette svaret jeg aller helst ville ha, jeg vil ikke behøve å komme inn før på onsdag. Men det var noe med at hun var så avvisende og belærende i tonen som gjorde at jeg ble veldig skuffet og lei meg. Sikkert også fordi at jeg følte at nå gjorde jeg ihvertfall noe riktig, tok kontakt før det var for sent, og så følte jeg at jeg ble annsett som "nok en hysterisk gravid kvinne".

Vel, anyhow. Kynnerne har roet seg i dag, dvs våknet av noen i natt men det har ikke vært smerter forbundet med dem og det er ihvertfall ikke noe som er hyppig eller regelmessig. Så nå skal jeg slappe av og se frem mot onsdagen. :)

38+2 og Keisersnittforberedelse i går.

Her tikker tiden sakte mot KS som blir om nøyaktig en uke fra i dag. Ihvertfall så lenge det ikke blir masse akutt den dagen og jeg blir utsatt til neste dag...

I går var jeg på forsamtale før KS hos JM på RH.  (hi hi, bare måtte sette inn alle de forkortelsene...)
Det var forsåvidt greit, fikk informasjon om hvordan de gjorde det på Riksen. Nå har jeg vært inne hos Jordmoren og funnet denne videoen av det som må være et tilnærmet perfekt KS, og kunne godt ha tenkt meg å få det på dette viset. Men om ikke alt lar seg integrere, så hadde det ihvertfall vært greit om momenter av det hele kunne blitt gjennomført under mitt/vårt snitt...

Så jeg nevnte at jeg både godt kunne tenke meg å få senket skille-"veggen" etter hodet er forløst, at jeg ønsker så sen avnavling som mulig, ihvertfall ikke bare i hui og hast, og at jeg vil ha Knerten opp på brystet med en gang og at de ikke stikker av med ham før jeg får han opp til meg. Aller helst ville jeg hatt ham hos meg hele tiden sånn som i videoen. Men for å være 100% ærlig så tror jeg ikke JM forsto hva jeg mente i det hele tatt...
Det aller meste antar jeg at kommer an på operatøren, sånn at det må jeg evt ta opp på operasjonsdagen.

JM mente ihvertfall at barnet må ut på siderommet for å bades og merkes og veies etc og at det tar 5-10 minutter. Regner med at de sjeker Apgar etc også da, selv om jeg ikke kan se at det er noe i veien for å sjekke hverken det eller oksygenmetning mens Knerten ligger hos meg... Og er det noe galt med han så må de selvfølgelig gjøre det som må gjøres, det sier seg jo selv. Ja, ja, vi får se hvordan det blir.

Det som er fint på Riksen er at Mannen og Knerten får være sammen med meg på oppvåkningen etterpå. Eller det synes ihvertfall jeg, jeg tror dypt inne at Mannen hadde sett frem til å ha hovedansvar for Knerten alene mens jeg lå der, at han fikk tid til å bli kjent med han helt alene liksom, og at han fikk denne dyrebare tiden sammen med han. Men nå så blir det vi sammen som har denne tiden, og jeg tror nok at det skal bli fint det også. Må passe på sånn at Mannen ikke går glipp av alt det gode bare.
Og hvem vet, kanskje er jeg i dårlig form sånn at han uansett må ta hovedansvaret.

Planen blir da at vi drar inn til pasienthotellet på Gaustad neste tirsdag, hvor vi har booket rom. Vi har jo litt reisevei, og med oppmøtetid kl 7 så hadde det blitt mye stress å skulle dra om natten.. Må huske å ta med klysteret jeg fikk utdelt i går, det skulle tas på ettermiddag/kveld, når det passer. Men jeg kunne spise etterpå, faste fra midnatt og ikke drikke fra 2 timer før operasjonen. JM anbefalte i går at jeg ringer dagen før e.l. for å sjekke om jeg er satt opp som nr 1-2 eller 3. Nr 1 tas ca kl 8, nr 2 10.30, alt avhengig om det blir akutte snitt innimellom. Ja, og så må jeg ta blodprøver før jeg kommer inn dit, og egentlig så ville hun ha meg til å komme inn til Oslo for å ta dem. Men jeg har sjekket med sykehuset her, og det skulle gå bra om jeg tar dem på mandag formiddag f.eks. Da sendes de til Oslo samme dag, og er hverken for gamle eller kommer for sent.

På onsdag skal vi altså møte kl 7 i utg.punktet. Jeg møtte anestesi-legen i går, sånn at alt sånn er klart. Så da er det vel bare å gi meg en veneflon og urin-kateter så er jeg klar. Ja, jeg håper at vi får gjort barberingen selv, så slipper jeg en ekkel engangshøvvel som går over det aller helligste. ;) Mannen blir huket inn til hjelp.
Så blir det vel bare å vente da... Mannen med kamera klart, jeg med 10000000 nerver i spenn. Jeg gruer absolutt ikke for operasjonen eller sånn, tror nervene spennes med tanke på hva som kommer i andre enden, jeg er så usigelig spent. Samtidig som jeg overhodet ikke skjønner hva som skal skje, at VI skal bli foreldre liksom... ??? Sprøtt.

37+6, recap

Det ble så rotete det siste innlegget, så jeg forsøker meg på en litt mere oversiktlig oppdatering...  Jeg var altså på kontroll på tirsdag, og da så vi at LMH nå var åpen ned til TACen, men fortsatt >3cm og lukket under. Helt OK mao. Knerten har durt hodet sitt helt ned mot TACen, og det kjennes for å si det sånn. Stadige følelser av nedpress og ilinger, men sånn er det vel. Jeg fikk gjort CTG også, men hadde ingen kynner mens jeg satt med registreringen. Uansett så hadde Knerten en helt super hjerterytme med gode aksellereringer ved aktivitet. Nå skal jeg ikke tilbake til Henriksen mer før KS, neste uke skal jeg innover til JM for gjennomgang ifht snittet. Og da får hun sjekke BT og urin i samme slengen. Tirsdag-torsdag var vi på ett fantastisk SPA-opphold ikke langt fra Lysekil på svenskekysten. Var på dette hotellet: Vann Spa og Konferansesenter Det ble litt dyrt, men alt i alt så var det verdt pengene og den eneste ferien vi har hatt i år.  Tirsdagen hadde vi 8 års bryllupsdag, så vi benyttet sjangsen til å feire den, siste året som bare oss to i familien. 8 års bryllupsdag betyr 8 år siden vi begynte dette prøvesirkuset, og nå er det jammen ikke lenge til drømmen blir oppfylt!  Onsdagen fikk jeg deilig deilig mamma-massage.  Det var bare helt fantastisk, fikk ligge på magen oppå en spesialtilpasset magepute med hull i midten. Jeg fikk litt noia ett par ganger underveis der, for jeg kjente litt trykk forrest på magen... men da jeg kjente etter så kunne jeg være sikker på at det ikke ble noe mer klem enn helt forrest og at det var luft på sidene av magen...  Ellers fikk vi kost oss masse i bassengene, hadde med oss mange baby-bøker som vi satt og leste i begge to. Mannen leste Hakkespett-boken for Pappaer, og en annen, og virker som om bare gleder seg mer og mer til Knerten kommer.  Torsdag-fredag var vi på besøk hos noen venner som vi ikke har sett på kjempelenge, og det var superkoselig. Han er fra SriLanka og hun fra India, og hun gjorde nok en gang ett tappert forsøk på å lære meg å lage indisk mat fra skrætsj. Jeg skjønner litt, men det er jo bare helt umulig å huske "en klype av dette og en håndfull av dette krydderet".  Men at det blir god mat, det er ihvertfall sikkert!!  Etter vi kom hjem på fredagen så stresset jeg litt rundt, og fikk fra ettermiddagen av noe sinnsykt til kynnere. De kom nokså hyppig, men ikke regelmessig. Men en periode der kom de med 5-10 min i mellom, og da ble jeg litt stresset. Hadde heldigvis ikke vondt e.l. bare ubehag, men jeg vurderte å ringe Riksen for å høre. Har egentlig fått beskjed om å ta kontakt om kynnerne tar seg opp, men er svært lite lysten på å fremskynde KS faktisk. Nå er jeg innstilt på den 24. og er overhodet ikke klar for at Knerten kommer tidligere. Heldigvis så roet det seg etter en dusj og en god natts søvn. Men kjenner det raskt når jeg er i aktivitet, så jeg må vel innstille meg på å ta det veldig med ro fremover.

37+2, Spa og koselig med mannen

Vi koser oss, og badet masse etter vi kom i går ettermiddag. Da hadde jeg først fått støtte av min Dr om at det er greit å bade i basseng... Jeg har jo vært helt hysterisk og unngått mange ting i dette svangerskapet som teoretisk sett kan føre til infeksjon. Har bl.a. overhodet ikke badet, hverken i badekar, sjøen eller basseng. Men nå føler jeg meg litt ovenpå, og når legen var enig har jeg latt det stå til! Mannen og jeg er blitt venner igjen og har det hyggelig sammen, det er veldig godt.
I dag skal jeg få mamma-massage og fotbehandling. Jeg GLEDER meg!!!

Kontrollen i går gikk forresten fint. LMH er fortsatt lukket, men nå er det veldig tydelig at det kun skyldes TACen, det var åpent helt ned til den. Og Knerten står med hodet sitt langt ned i bekkenet og stanger mot TACen, og det kjenner jeg for å si det sånn. Ingen flere kontroller av LMH er planlagt før KS, men om kynnerne mine blir mere intense/smertefulle/regelmessige så er det viktig jeg tar kontakt... Synes bare det er litt vanskelig å følge med på sånt, jeg Får håpe jeg merker det om det virkelig skjer!

J@vla mannfolk

Må bare blåse ut litt her i bloggen, blir så sinnsykt irritert og lei meg.
Sist uke så har Mannen jobbet en god del overtid, samt at han har drevet trening frem mot ett sykkelritt han skulle delta i på lørdag. Jeg har ikke sagt noe på det, skjønner at han måtte gjøre seg ferdig før ferien kommende uke. Og selv om han har fortalt at det har gått bort endel tid til prating med kolleger/venner på jobben, så skjønner jeg at det lett sklir ut om det er flere der. Jeg har vært hjemme alene, følt meg ganske ensom foruten hunden. Har ikke så mange venninner her, og de fleste av dem er på ferie for tida. jeg har hatt ansvar for alle lufteturer med Hunden, til tross for kynnere av en annen vegen mens vi går tur.

Så var Mannen på sykkelritt i går, og der gikk den dagen. Etter han kom hjem fortalte han at han skulle feire med noen av dem han har syklet sammen med, først spise tapas og så fikk de se. Jeg var desperat nok etter å komme meg ut at jeg spurte om ikke kanskje jeg kunne være med å spise, så fikk han jo sjåfør også... Men da sa han rett og slett nei; jeg kjenner jo ingen av de andre heller. Og han visste ikke om han kom til å drikke.
Jeg ble lei meg, og følte veldig på brakkesyka. Kjedet meg veldig i går kveld. Og Mannen kom hjem i 3-tia i dag formiddag. Han lå over hos en kompis fra jobben, som jeg heller ikke kjenner.
Og selvfølgelig var han i dårlig form og måtte legge seg og sove.
Da svigers kom innom en tur vekte jeg ham, da hadde han sovet lengre enn han sa, han sto opp og var sur som ei potte. Etter svigers dro sa jeg at han måtte lufte hunden, og han ble om mulig enda mer sur. "F@en heller om ikke han fikk sitte og våkne litt før jeg maste på ham, +++
og hva som egentlig var problemet mitt."

Så nå har vi hatt en skikkelig koselig kveld, uten at vi har snakket sammen. Jeg synes han skal be om unnskyldning for å ha oppført seg så surt og dårlig, men det kan jeg ikke forvente av den mannen der. Han skjønner ikke at han har gjort noe galt. Nå er han ute med bikkja igjen, før han skal legge seg. Jeg gidder ikke å legge meg enda for å si det sånn.
J@vla irriterende mannfolk. Føler jeg ikke får omtanke, heder eller kjærlighet fra ham for tiden, høygravid som jeg er. Har ikke bruk for en sånn en. Håper hormonene (mine) roer seg til i morgen....

36 ukers magen.

Er ikke så veldig glad i bilder av meg selv... kanskje om jeg hadde vært modell-tynn og lekker, eller om jeg ellers hadde følt meg fab. Men er nå blitt "presset" til å legge ut bilde på facebook, og da kan jeg vel også legge ut ett litt mere anonymisert bilde her på bloggen. ;) Både Knerten og jeg er STORE ;))) 

Men nå er det jammen meg bare 3 uker til han kommer!!!! 

36+0, sjekkliste

OPPDATERT SJEKKLISTE: 

Termin: 31. august 2011
Planlagt KS: 24.08.11
På vei:  36 uker + 0 dager

Lengre på vei enn noen sinne:  18 uke + 1 dag

Igjen til termin:  30 dager/ 4 uker + 2 dager
Kjønn:  GUTT 
Utålmodig: Kanskje litt. men det hjelper å ha en bestemt dato å forholde seg til... Og er absolutt ikke klar til å gå i noen fødsel før, det hadde passet innmari dårlig... ;)
Hodet ned: Ja
Aktivitet innenifra: Begynner å bli litt trangere der inne, men kjenner han fortsatt godt. Masse hikking og gnidning. 
Bestemt navn?: Nei!! jeg skal ikke ta det opp til diskusjon heller flere ganger, nå er det Mannen som må trå til. 
Vektøkning til nå: ? Masse
Barnerom ferdig: Begynner å dra seg til. Har noen Wall-stickers som skal opp på veggen, seng, stellebord (til badet) og vogge er klar.  
Alle innkjøp ferdig: tror faktisk at vi kunne overlevd uten å kjøpe så mye mer... må kanskje ha noe bleier på plass... 
Strekkmerker: Ja, nå er de kommet. 
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: Planlagt KS. .
Plager: Halsbrann er tilbake, tung i pusten, VARM, sover dårlig. Ellers bra. ;)

Jobb:  Svangerskapspenger 100% 

Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ikke nå for tiden. Det blir veldig fort fult. Men jeg TØRSTER! 
Noen matkikk?:  Ikke noe spes nå. 

Annet:  Har sluttet med P17 og alt annet... 

P.S. Bestilte disse klutene fra etsy.com i går: etter at jeg fikk inspirasjon fra Heidi's blogg. :

Bambuskluter, bestilte 10 blå og 10 brune

Bambuskluter med litt kult design

Så nå får Knerten noen gode og myke kluter å vaske seg med. Har kjøpt noen fra IKEA fra tidligere, men de var ikke så myke som jeg hadde håpet... ;) 

35+4

I dag har jeg vært en tur på UL av hjertet (mitt), og alt så bra ut. Har en bilyd som kommer når jeg er gravid, noe som skjer hos ganske mange gravide. Har fått sjekket det ut tidligere, men Henriksen ville få gjort en ny UL siden det er lenge siden og jeg nå er mye lengre i svangerskapet enn jeg har vært tidligere, samt at jeg er så innmari tung i pusten for tiden. Men som sagt; alt så aldeles perfekt ut, litt hyperkontraktibilitet og høy puls som begge deler er helt naturlige i svangerskapet. Hjertet må jo pumpe en god del ekstra blod rundt i kroppen, og da må det både slå fortere og hardere enn det gjør til vanlig. I tillegg kunne hun fortelle at hjertet lå trøkt ett gidt stykke opp i brystkassen ifht vanlig, pga den store magen. ;)

Mannen var med meg til JM på torsdagen, og det ble en fin time for oss alle sammen. Vi gikk igjennom litt av det praktiske i forbindelse med KS. Etter timen gikk Mannen sporenstreks på nettet og shoppet babybøker sånn at han får forberedt seg litt... han har vel knapt tatt i en baby før. ;)
Vi har bestemt oss for å sove på hotell natta før KS'et, og har booket rom på Gaustad. Tror det kan være like greit i stedet for å stå opp kl 3 for å dusje og gjøre seg klar før vi må kjøre innover. Satser på at det blir bra, selv om det jo hadde vært aller mest komfortabelt å være hjemme siste kvelden. Det blir litt ekstra stress med den lange kjøreveien.

Og så har vi bestilt en kjærestetur til Spa på vestkysten av Sverige. Det blir når jeg er 37 uker, og vi planlegger å ta det med ro og kose oss sammen en siste gang som bare oss to. Jeg skal få Mamma-massage og fotbehandling, mens Mannen skal ha klassisk massage. I tillegg får vi fri bruk av diverse bassenger etc, jeg får spørre Henriksen om han synes det er greit at jeg bader... skal ha kontroll hos han den samme dagen som vi drar, og det er også bryllupsdagen vår!
Jeg har jo holdt meg unna bading så langt dette svangerskapet, så takler nok å holde meg unna de siste ukene også! :)

Sorry litt rotete innlegg og sikkert mange skrivefeil. Klokka er midt på natta, jeg er trøtt men sitter ute på verandan for å kjøle meg ned. Forsøke å legge meg samtidig med Mannen men det var ALT for varmt inne på soverommet. Begynner kanskje å bli levelig nå, men akkurat nå er Knerten kjempeaktiv så tror jeg drøyer det litt. Hadde vært kjekt å få sove når man først legger seg!

Surrealisme.

Går det an å snakke om ett lykkelig svangerskap midt oppe i ett ulykkelig land? Mens Norge sørger over de grufulle hendelsene som skjedde fredag 22 juli så fortsetter Knerten å vokse i magen, og alt er bare velstand, unntatt noen svangerskapsplager. Bomben i Oslo og massakren på Utøya har naturlig nok opptatt meg og oss alle de siste dagene, men jeg har vært så heldig å få trøst i form av spark og bevegelse innenfra.  Har mange tanker i hodet, vanskelig å få de ned i skrift. Er glad jeg ikke har barn som må forklares det som har skjedd, for det finnes ingen fornuftig forklaring. Lurer på hva slags verden dette egentlig er å bringe ett barn inn i, men nekter å tro at det finnes mange der ute av samme kaliber, nekter å gi opp tanken på en god verden. Og Norge har vist at vi har den kjærligheten og omtanken for hverandre.
Heldigvis er det fortsatt 4 uker til Knerten kommer.

34+2. WOW!!!!

Noen som sa at tida går fort??? Det hadde jeg aldri trodd den skulle, men nå er uke 34 plutselig passert. Om han skulle komme nå så behøver han ikke engang steroider for å få lungene til å modnes!

Forrige uke gikk med til besøk av min søster med Mann og 2 sønner på 1,5 og 3 år. Superhyggelig og ørbittelittegrann slitsomt. ;) Må si jeg tror det er bra at babyen ikke kommer ut med energien og mobiliteten til en 3-åring, men at vi vokser med hverandre...  Jeg gleder meg til å se Knertens personlighet utvikle seg over tid!

Formen har vært bare sånn passelig i det siste. Jeg har masse kynnere, de er verst når jeg går eller gjør noe aktivt, men kommer også innimelom når jeg sitter i ro. Og så blir jeg så innmari tungpusten hele tiden. Tror det har forbindelse med kynnerne, men det kommer også uten at jeg kjenner jeg har kynner. Å gå opp trappa her hjemme gjør meg veldig tung i pusten, og som regel må jeg sette meg ned og hvile etterpå. Dessuten sliter jeg litt med ryggen på nattestid. Klarer bare å sove på enten venstre eller høyre side nå, så blir sliten i ryggen ila natten. Greier meg som regel til 6-tiden da, før jeg må stå opp...

I går var jeg på kontroll igjen på Riksen. Pga pusten og at jeg har tørstet sånn så var jeg litt spent på om BT og urin ville være bra, men alt var tipp topp. BT 130/75 og urin negativ på både glukose og protein. Henriksen fortalte at man som regel ikke hadde tørste som symptom på svangerskapsdiabetes før den var veldig langtkommet og ga polyuri (at man tisser ofte og mye). Nå tisser jeg en del, men tror ikke det nærmer seg polyuri på langt nær.
Henriksen ville gjerne følge LMH og måle den videre. Aller mest fordi han synes det er spennende å se hvordan TAC'en fungerer sånn på slutten, vanligvis så ville han sluttet med disse målingene etter uke 34. Jeg tenker at det kan være greit å se om det er tegn til at noe er på gang også, om den blir kortere. På kontrollen i går var den fortsatt lang og lukket, men Knerten hadde hodet sitt boret godt ned mot den, rett ned på TAC'en. Så gjorde han ny vekstestimering i går, og Knerten kommer til å bli en stor plugg allerede ved fødsel. Magemålet ligger på 90-percentilen, og han ble anslått til å veie 2800g allerede. Ligger an til å veie i overkant av 4kg ved fødsel. :o  Henriksen var overhodet ikke bekymret over det, men var enig i at jeg nok ikke behøver å ha så mye klær i de minste størrelsene... ;) Han fortalte at det var endel mekanismer rundt dette med stort barn som man ikke enda har forstått, men at de med høy BMI ofte fikk store barn selv om man ikke har diabetes. Og i den gruppen faller jeg. :P
Neste kontroll nå blir om 3 uker, og deretter ukentlig frem til keisersnitt. Det var ikke før lenge etterpå at det slo meg at de ukentlige kontrollene etterpå max ble 1-2 ganger, for det er jo bare 5  uker igjen til Knerten kommer!!! *dåne*
Når det gjelder tungpustheten så mente Henriksen at jeg ihvertfall må måle BT en gang før jeg kommer neste gang for å følge med på at det ikke er noen svangerskapsforgiftning i emning. Har time hos jordmor i neste uke, så det passer jo bra. Dessuten så mente han at jeg kanskje skulle få tatt en UL av hjertet, spesielt fordi jeg har en liten bilyd som dukker opp når jeg er gravid. Jeg fikk gjort en UL i det andre svangerskapet mitt, og det var en normal forklaring på det hele. Men da var jeg mye kortere på vei, og spesielt fordi jeg skal ha keisersnitt så ville han at det skulle kontrolleres på nytt. Hvis ikke så er det fort gjort at anestesilegen henger seg opp i det, og så forsinkes hele KS'et. Men en UL til skal jeg vel alltids fikse!! :)

Etter kontrollen var jeg en tur på IKEA og byttet noen greier og fikk tak i stellebord. Etter det var jeg på besøk hos ei forumvenninne og spiste lunsj, og det var superhyggelig. Fikk treffe den søte jenta hennes på 4 år også, veldig veldig koselig. Etter jeg kom hjem gikk det slag i slag, vi var ute og spiste med noen venner før vi var og så Harry Potter (i 3D). Wiiiiiiiiii!!!!!! Veldig bra assa, har nesten lyst til å se den en gang til... :D Og Knerten var veldig aktiv til de høye kinolydene, kanskje han syntes det var litt skummelt?!

Så i går var det fult program, hvilket vil si at det må legges inn en hviledag i dag. Kanskje jeg får montert sammen det siste strikkeprosjektet...

32+0

OPPDATERT SJEKKLISTE: 

Termin: 31. august 2011, og det blir stående! 
Planlagt KS: 24. august 
På vei:  32 uker + 0 dager

Lengre på vei enn noen sinne:   14 uker + 1 dager

Igjen til termin:  58 dager/ 8 uker + 2 dager

Igjen til KS: 7 uker + 2 dager
Kjønn:  GUTT nr 4. :)
Utålmodig: Nei. Er bli litt stressa over alt som må fikses først!
Hodet ned: Jepp... det har vært mye snuing og turning i de siste ukene, på ett tidspunkt lå han på tvers, og det var ganske ubehagelig. Men jeg kjenner godt beina oppe ved ribbeina, så han ligger nok med hodet ned igjen nå. Alt i alt så spiller det jo ikke så stor rolle, siden det uansett blir KS. 
Aktivitet innenifra: Mye aktivitet fortsatt. Men det er tydelig at det er blitt mindre plass der inne. Knerten aler og gnir seg rundt der inne. 
Bestemt navn?: Vi er nede i en liste på 3 navn som vi er enige om, hvor Mannen og jeg har hver vår favoritt... Har håp om at Mannen er på glid når det gjelder mitt ønskenavn. :kryss: 
Vektøkning til nå: ja, absolutt! 
Barnerom ferdig:  Nei. Har begynt å se på ting, og planlegger, men heldigvis sover vel Knerten inne hos oss ei god stund uansett. Hadde veldig lyst på noe elefant-tema, men det ser ut som om det blir ALT for dyrt.  
Alle innkjøp ferdig: Har fått:  vogge og elektrisk vogge/vippestol av 
                              Søsteren. I tillegg mer enn nok klær til å holde 
                              det første året. 

                              Har fått låne: vippestol og en ekstra bilstol. 

                              Har kjøpt: Simo kombi og Maxi Cosi bilstol. 

                              Har: elastisk sjal, flanellbleier til stellebords-
                              kluter, gaskluter til stellebordskluter. En pakke 

                              Mesoft som vaskekluter. 

                              Har strikket: Hentesett, Mor Signe-teppe, 
                              Ullbukse, 2 par sokker, ullbody. Driver på med ei 

                              voksejakke nå

                              Skal kjøpe: seng og stellebord på IKEA denne 
                              uka, + diverse annet utstyr derifra. 

                              Må finne: lekegrind, babycall+ sikkert endel 
                              annet jeg glemmer...  
Strekkmerker: Nei, ikke enda.... Magen begynner dog å bli sprengt og det ser ut til at navlen faktisk kan poppe om den blir særlig strammere... det hadde jeg overhodet ikke trodd så mye ekstraflesk og skinn som jeg har fra før! 
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: Planlagt KS. 
Plager: Trøtt og sliten, veldig lite energi. Halsbrann. Har hatt endel kynnere, men er blitt bedre nå som jeg ikke jobber. Ødemer i beina nå som det er så varmt.  Bekkenet er litt til og fra,- kan ikke klage. 

Jobb:  100% svangerskapspenger siden 29+3 pga endel kynnere. Det har helt klart blitt bedre etter at jeg har holdt meg hjemme og slappet mer av! 

Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ikke spesielt. Spiser mest på morgenen og formiddagen, etter det blir jeg veldig fort mett. 
Noen matkikk?:  ikke akkruat nå for tida, men er veldig tørst. 

Annet:  17. uke med 17P sprøyter, bare 4 uker igjen nå. Gått på jern grunnet skikkelig jernmangelanemi, men har trappet litt ned nå. 

32 uker fra babyverden: 

Fra 32 uker og 0 dager til 32 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 1800 g
CRL: 28 cm
Full lengde: 38 cm

Se hvordan vi regner vekt, lengde og alderher.

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 30 uker gammelt. Kroppen vokser ikke like fort lenger, men hjernens vekst fortsetter i samme tempo. Når nye hjernefolder dannes, presses hodeskallen utover slik at hodestørrelsen øker. Antallet nervesammenkoblinger i hjernen øker enormt!

Håret på hodet blir tykkere, og nå er både tå- og fingernegler ferdig formet. Lanugohåret dekker stadig mindre deler av kroppen, og øyebryn og øyevipper blir stadig lengre.

Nå har fosteret så dårlig plass i livmoren at det må trekke føttene opp og innta det vi kalles fosterstilling. Fosteret får stadig mer fett under huden slik at noe av rødfargen forsvinner og huden ikke lenger er så rynkete. Nå er fosteret i ferd med å få det litt lubne utseende som hos nyfødte.

Og hva skal barnet hete??

Mannen og jeg har i lengre tid diskutert navn. Vi er ganske enige om endel ting,
- Knerten skal ha både mitt og Mannens etternavn, og derfor skal han bare ha ett fornavn.
- Vi liker ikke veldig nymotens navn.
- Er ikke spesielt glade i alle de bibelske navnene som er så poppe
- Ønsker helst ett tradisjonelt/ gammelt "norskt" eller nordisk navn. Men ikke nødvendigvis norrønt.

Til å begynne med så gikk vi ganske ukritisk igjennom diverse navnelister og skrev ned alle som kunne være aktuelle. Vi satt igjen med ca 25 navn. Så skrev vi begge opp hver våre 10 favoritter. De navnene som kom med på begge listene fikk bli med videre.
Og så har vi diskutert disse til vi nå står igjen med 3 alternativer: Oskar, Sigurd og Ludvig. Men videre kommer vi ikke. Mannen har sin favoritt, Sigurd, og jeg har min, Ludvig. Og nå har vi tatt pause fra diskusjonene, vi kommer ikke videre ser det ut til.

 Ludvig er navnet til Oldefaren min, og jeg liker det veldig godt. Eneste draw-backet er at det virker å være på starten av en poppis-bølge... ihvertfall så vet jeg nå plutselig av 3 Ludviger.
Sigurd er jo ett staut navn, og det er navnet på Oldefaren til Mannen. Men det irriterer meg litt at svigermor har pushet det navnet så innmari, at jeg har mye kvaler pga henne. Hun er ei skikkelig slitsom masekråke innimellom som overhodet ikke vet når det er på tide å slutte...
Noe annet som er litt teit med Sigurd er at naboene til Mamma og Pappa har en sønn som heter det, og ei datter som heter Ingeborg. Ingeborg er allerede bestemt som navn om vi noensinne får oppleve dette igjen og får ei jente. Men det er selvfølgelig ikke grunn nok til å hindre oss i å ta i bruk navnet... vi bor jo ikke der selv. Men læll.
Så er det Oskar da, kanskje det blir kompromiss-navnet?? Er nokså poppis det også, men det får gå.
Eller kanskje kommer det ett annet navn rekende på ei fjøl, som bare blir Navnet.
Det er ihvertfall sånn at ingenting er avgjort ennå!

31 uker

Og dårlig sammvittighet for bloggingen!!!

Jeg er helt utav det for tiden, slapp og daff. Har blitt dårlig både med blogging og med aktivitet på diverse fora hvor jeg er til vanlig. Det er overhodet ikke grunnet mangel på tid, men det blir så lite med meg, jeg ender bare opp liggende på sofaen uten å få til stort. Håper at dette er svangerskapsenergi som er på sitt laveste, og at det ikke bare betyr at jeg rett og slett er lat.

Jeg har nå vært hjemme fra jobb med 100% svangerskapspenger siden torsdag for en og en halv uke siden. Dette fordi jeg snakket med JM på kontroll hos henne om at jeg har hatt endel kynnere. Mannen har i tillegg vært klar på at han ikke synes jeg skal jobbe mer, og JM var enig med ham om dette. Så nå er jeg hjemme. Og daffer. Hele forrige uke ble sværs lite produktiv. Det eneste jeg har gjort er å vaske litt babyklær, for jeg må rydde opp på det rommet der de ligger spredd utover.

Og så har jeg vært og køpt disse:

Maxi Cosi Cabriofix bilsete

Simo kombi vogn i brunt.

Skal få hentet vogna ila denne uka. Har kjøpt til en bagkant og vongteppe i litt turkis mønster som jeg håper shiner opp vogna litt. Men har alltid hatt lyst på brun vogn.

I tillegg har vi jo arvet en slik:

Bebe Confort High Trec

Denne har vi bag-del til også. 

Planen blir da at Simoen blir den trauste og stødige turvogna her hjemme, mens Bebe'n blir den vogna som lett kan kastes i bilen og som det går an å reise med både hund og vogn i baggasjerommet med. f.eks på kjøretur til Trondheim. 

hmmm, tror jeg gir meg for i dag. Må heller prøve å komme innom igjen ganske snart!!!

28+2, kontroll og livet forøvrig

Endelig er 28-ukersgrensen passert, og nå er det virkelig all grunn til å se fremover. I går var jeg på ny kontroll på Riksen, og alt går fortsatt helt fint. Eneste som var var at BT mitt var en smule høyt i den første målingen; 155/70. Men jeg hadde stressa mye for å rekke fram i tide, og det var helt kaos mtp parkering der oppe i går. så når jeg fikk satt meg litt tilbake og pustet litt så sank det til 140/70. Og det er ihvertfall ned mot det som har vært tidligere. Urinen var helt blank, så det er ihvertfall ikke mange tegn til svangerskapsforgiftning ennå! 

Knerten ble målt og sjekket i går også, han veier nå ca 1400g og ligger stabilt ca litt over 75-percentilen. Og det er jo fortsatt innenfor normalen, selv om det er høyere enn akkurat på 50-percentilen. Da ligger han an til å ha en vekt på mellom 3,9 og 4,1 når han kommer ut rundt uke 39. Og det må man jo være fornøyd med. ;D

Henriksen skal ha mye ferie i sommer, og neste kontroll om 2 uker blir hos en annen lege. Det blir jo spennende å se hvem og hvordan det blir. Deretter blir det ikke kontroll på 4 uker, og det går sikkert greit satser jeg på. 

Nå begynner jeg å føle at nå går det fort, og at det er mange ting som må ordnes snart. 

Bl.a. dette med foreldrepermisjon må Mannen og jeg bli enige om og søke om... det første er vel å bestemme om vi tar 100% eller 80% utbetalt. Sannsynligvis blr det 100%, jeg tjener mer enn Mannen og tror ikke vi har råd til å miste dette. Så er det å få avklart dette med ferie for meg, om jeg får både 5 uker i 2011 og 2012, og hvordan blir det da med opptjening for 2013... Mannen ymter frempå om at han vil ha mer enn sine 12 uker, men har ikke sagt hvor mye ennå. Jeg synes det blir kortere og kortere jeg skal være hjemme, men vi finner nok en løsning på dette håper jeg. Trodde egentlig vi hadde en avtale (fra gammelt av...) om at han skulle være hjemme i 12 uker og at den ble stående, men nå vil han altså være hjemme lenger. Da vi begynte å snakke om det ble jeg veldig skuffet, og hormonene satte inn så jeg måttet tute. Men det er absolutt ikke verdens undergang når jeg bare får tenkt meg om... ;) Sikkert fint for Knerten å være sammen med Pappan sin, og så får vi se på dette med ammepauser etc fra jobb for min del. Mulig vi også fikser noe sånn tidskontogreier i en overgangsperiode, men vi får se hvordan det lar seg ordne. Kjenner jeg har innmari sperre for å sette meg ordentlig inn i alle disse reglene, og det er jo ganske dumt. Må skjerpings til!! 

Jeg begynner vel også å få litt nesting-symptomer. Har veldig lyst til å få på plass barnerommet, men sliter litt med å finne ting til en høvelig pris som jeg kan tenke meg. Rommet er malt i lyse blå allerede, og det skal få lov til å beholde den fargen. Så tenkte jeg kanskje å bestille disse wall-stickersene fra thewallstickercompany.com

Men det er mulig at jeg tar i andre farger slik at de matcher dette stoffet jeg har funnet til gardiner.  Det er fra warmbiscuit.com og jeg liker det veldig godt. Eneste problemet er at det blir ganske dyrt med frakt og alt, så jeg får tenke meg godt om... Synes det er ganske kjipt at netthandel fra USA er så vanskelig endel ganger, ikke så mange som shipper internasjonalt, og om de gjør det så blir det sabla dyrt... 

Kanskje om jeg bestiller litt ekstra stoff så jeg kan sy sengetøy/teppe/kant av det så kan det rettferdiggjøre den dyre frakten....??? Og kanskje ekstra trekk til voksiposen også går an... 

Og så har jeg begynt å strikke igjen da. Har gjort nesten ferdig hentesett, ei ullbukse, og to par sokker. Og så har jeg fått tilbake en kjøredress som jeg strikket til nevøene, og den kan jo fortsatt brukes. Tenkte å strikke en ullbody i neste runde, og så blir det vel noen andre småting. Har ett morSigneteppe som jeg har strikket fra  før også, og tviler på at jeg gidder å strikke ett til. Skal legge inn bilde av produksjonen når jeg bare får sydd i knapper og festet alle tråder... 

Fikk en stor sekk med klær av Søstersen da jeg var der oppe for litt over ei uke siden, og skal gå igjennom alt det en gang til snart. 

Må få litt oversikt over hvor mye jeg har i hver størrelse før jeg går til innkjøp av noe mer. Tror ihvertall at vi trenger noen pysjer. 

Og så er det vogn og bilsete da. Det blir kanskje kjøpt sammen, men vi får se. Jeg lurer litt på en TFK joggster med utskiftbart forhjul, men er langt i fra sikker. Blir bare mere og mere usikker jo mer jeg forsøker å lese om det. :p  Håper at Mannen snart greier å engasjere seg litt i dette, han er litt mer teknisk opptatt enn meg... 

Stellebord og sprinkelseng tenkte jeg å få tak i på gode gamle IKEA:  

Hensvik

Gulliver

Stellebord Gulliver

Tror kanskje jeg liker serien fra Gulliver best, blir litt for mye snirkler med Hensvik. Håper at det skal gå an å sette hjul på stellebordet fra Gulliver, slike som kan låses. Da får jeg litt mere fleksibilitet innpå badet, og kan lettere sette bordet til siden sånn at jeg får opp skuffene på baderomsinnredningen... Og så kan jeg ha kurver med litt bleier, kluter, stelleprodukter og klær i på hyllene under, det blir sikkert supert. Skal forsøke å planlegge IKEA-tur med Mannen om ikke så alt alt for lenge... 

Dette ble jo ett langt innlegg. :p 

Er sinnsykt sløv med skrivinga og skravlinga både her og i diverse fora for tiden, men i dag har jeg fri. :) 

Slenger med en ny sjekkliste i det samme.

OPPDATERT SJEKKLISTE: 

Termin: 31. august 2011, og det blir stående! 
Planlagt KS: .Sansynligvis ca 39+0, dvs 22. august!  
På vei:  28 uker + 2 dager

Lengre på vei enn noen sinne:  10 uker + 3 dager

Igjen til termin: 82 dager/ 11 uker + 5 dager
Kjønn:  GUTT!!! 
Utålmodig: Nei. Begynner å bli litt stressa over alt som må fikses først!
Hodet ned: Check! Ligger med ryggen opp langs høyresida og ansikt, hender og ben ut mot venstre. Så all aktivitet kjennes omtrent på venstresida. 
Aktivitet innenifra: Nærmest konstant, og i tillegg kjennes det at han beveger på seg der inne. Kjenner en fot som gnir seg langs innsiden av magen, liksom. Snakker om Alien. :)  Og endelig har Mannen også fått kjenne, Knerten har vært ganske unnvikende så fort Pappan har nærmet seg tidligere. 
Bestemt navn?: Vi er nede i en liste på 4 navn som vi er enige om, hvor Mannen og jeg har hver vår favoritt... 
Vektøkning til nå: ? ja, absolutt! 
Barnerom ferdig:  Nei. Har begynt å se på ting, og planlegger, men heldigvis sover vel Knerten inne hos oss ei god stund uansett. Har veldig lyst på noe elefant-tema, men vi får se. 
Alle innkjøp ferdig: Skal få  vogge av Søsteren, mangler vogn, seng, bilsete, lekegrind, stellebord, stelleutstyr, og ALT annet. 
Strekkmerker: Nei, ikke enda....
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: Planlagt KS. .
Plager: HALSBRANN. Trøtt og sliten. Ødemer i beina nå som det er så varmt.  Bekkenet er litt til og fra,- bra så lenge jeg ikke jobber...

Jobb:  50% dagarbeid, og jobber hver andre dag f.o.m. uke 20. Dvs: ma-ons-fre, tir-tor. 

Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ikke spesielt. Spiser mest på morgenen og formiddagen, etter det blir jeg veldig fort mett. 
Noen matkikk?:  MELK, brødskive med servelat, majo og agurk. 

Annet:  13. uke med 17P sprøyter. Gått på jern i 2 uker, skikkelig jernmangelanemi.