Noen som sa at tida går fort??? Det hadde jeg aldri trodd den skulle, men nå er uke 34 plutselig passert. Om han skulle komme nå så behøver han ikke engang steroider for å få lungene til å modnes!
Forrige uke gikk med til besøk av min søster med Mann og 2 sønner på 1,5 og 3 år. Superhyggelig og ørbittelittegrann slitsomt. ;) Må si jeg tror det er bra at babyen ikke kommer ut med energien og mobiliteten til en 3-åring, men at vi vokser med hverandre... Jeg gleder meg til å se Knertens personlighet utvikle seg over tid!
Formen har vært bare sånn passelig i det siste. Jeg har masse kynnere, de er verst når jeg går eller gjør noe aktivt, men kommer også innimelom når jeg sitter i ro. Og så blir jeg så innmari tungpusten hele tiden. Tror det har forbindelse med kynnerne, men det kommer også uten at jeg kjenner jeg har kynner. Å gå opp trappa her hjemme gjør meg veldig tung i pusten, og som regel må jeg sette meg ned og hvile etterpå. Dessuten sliter jeg litt med ryggen på nattestid. Klarer bare å sove på enten venstre eller høyre side nå, så blir sliten i ryggen ila natten. Greier meg som regel til 6-tiden da, før jeg må stå opp...
I går var jeg på kontroll igjen på Riksen. Pga pusten og at jeg har tørstet sånn så var jeg litt spent på om BT og urin ville være bra, men alt var tipp topp. BT 130/75 og urin negativ på både glukose og protein. Henriksen fortalte at man som regel ikke hadde tørste som symptom på svangerskapsdiabetes før den var veldig langtkommet og ga polyuri (at man tisser ofte og mye). Nå tisser jeg en del, men tror ikke det nærmer seg polyuri på langt nær.
Henriksen ville gjerne følge LMH og måle den videre. Aller mest fordi han synes det er spennende å se hvordan TAC'en fungerer sånn på slutten, vanligvis så ville han sluttet med disse målingene etter uke 34. Jeg tenker at det kan være greit å se om det er tegn til at noe er på gang også, om den blir kortere. På kontrollen i går var den fortsatt lang og lukket, men Knerten hadde hodet sitt boret godt ned mot den, rett ned på TAC'en. Så gjorde han ny vekstestimering i går, og Knerten kommer til å bli en stor plugg allerede ved fødsel. Magemålet ligger på 90-percentilen, og han ble anslått til å veie 2800g allerede. Ligger an til å veie i overkant av 4kg ved fødsel. :o Henriksen var overhodet ikke bekymret over det, men var enig i at jeg nok ikke behøver å ha så mye klær i de minste størrelsene... ;) Han fortalte at det var endel mekanismer rundt dette med stort barn som man ikke enda har forstått, men at de med høy BMI ofte fikk store barn selv om man ikke har diabetes. Og i den gruppen faller jeg. :P
Neste kontroll nå blir om 3 uker, og deretter ukentlig frem til keisersnitt. Det var ikke før lenge etterpå at det slo meg at de ukentlige kontrollene etterpå max ble 1-2 ganger, for det er jo bare 5 uker igjen til Knerten kommer!!! *dåne*
Når det gjelder tungpustheten så mente Henriksen at jeg ihvertfall må måle BT en gang før jeg kommer neste gang for å følge med på at det ikke er noen svangerskapsforgiftning i emning. Har time hos jordmor i neste uke, så det passer jo bra. Dessuten så mente han at jeg kanskje skulle få tatt en UL av hjertet, spesielt fordi jeg har en liten bilyd som dukker opp når jeg er gravid. Jeg fikk gjort en UL i det andre svangerskapet mitt, og det var en normal forklaring på det hele. Men da var jeg mye kortere på vei, og spesielt fordi jeg skal ha keisersnitt så ville han at det skulle kontrolleres på nytt. Hvis ikke så er det fort gjort at anestesilegen henger seg opp i det, og så forsinkes hele KS'et. Men en UL til skal jeg vel alltids fikse!! :)
Etter kontrollen var jeg en tur på IKEA og byttet noen greier og fikk tak i stellebord. Etter det var jeg på besøk hos ei forumvenninne og spiste lunsj, og det var superhyggelig. Fikk treffe den søte jenta hennes på 4 år også, veldig veldig koselig. Etter jeg kom hjem gikk det slag i slag, vi var ute og spiste med noen venner før vi var og så Harry Potter (i 3D). Wiiiiiiiiii!!!!!! Veldig bra assa, har nesten lyst til å se den en gang til... :D Og Knerten var veldig aktiv til de høye kinolydene, kanskje han syntes det var litt skummelt?!
Så i går var det fult program, hvilket vil si at det må legges inn en hviledag i dag. Kanskje jeg får montert sammen det siste strikkeprosjektet...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tenk!! Om ikke lenge er du mamma!!!!
SvarSlettDette fortjener dere virkelig!
BRuk de siste ukene med kjæresten godt! Mye kino, middager ute og sene turer er mitt tips, det er ikke sikkert det står i fokus om noen uker!
Hurra for deg og for Tacen!
Tjomi
Hurraaaaa:))) tenk bare fem uker igjen, bruk tiden på å være kjærester og kos dere en hel masse før gutten kommer, da kan det gå en god stund før dere får tid alene igjen;)
SvarSlettDet er så utrolig stor glede å lese bloggen din Esme, for den er fyldt av så mye lykke, som jeg unner dere av hele mitt hjerte:) lykke til med de siste fem ukene! Klem fra Janne (babyja)
Åe, det er så deilig hver gang du oppdaterer og alt går på skinner :))) Dette er deg så væl unt, og nå er det bare å surfe inn de siste ukene :) Masse klemmer sendes herfra!
SvarSlettSå spennende :) Sier som Tjomi, gjør masse med mannen nå. Det er ikke sikkert det er det som står på toppen av lista når Knerten er ute ;)
SvarSlettKlem
Callie
Tenk at du snart er i mål!!
SvarSlettJeg lurer på et par ting, det er mulig du har skrevet om det før, men jeg spør igjen jeg :-)
Fjernes TACen i forbindelse med keisersnittet, eller blir den sittende slik at du evnt kan få flere barn med den?
Vet du om andre som har fått TAC her i Norge, eller må man til utlandet?
Siden livmorhalsen måles, er det en mulighet for at den alikevel kan forkorte seg, selv med TAC?
Hilsen en nysgjerrig jordmor!
Jordmor: TAC'en blir værende til eventuelle senere svangerskap, ja. Og om det ikke skjer så er det ingen fare at den blir der inne uansett.
SvarSlettDet er gjort noen få TAC-operasjoner i Norge, bl.a. på Ullevål og på Riksen. Men det er ingen som har noen stor erfaring å vise til og det ble grunnen til at jeg valgte å dra til USA. (de mest erfarne har kanskje gjort 3-5 i hele sin karriere). Jeg ville ikke sjangse med at det skulle bra, følte at dette var siste instans for oss. Spesielt siden alle jeg konfererte med sa hvor viktig erfaring var for suksesssraten.
Ja, LMH kan forkortes noe mot slutten, men det er ikke sikkert at det kommer til å skje. Jeg spurte for litt siden Dr. D vedr faren for å gå i fødsel mtp uterusruptur, og han forklarte da at: 1 faren for ruptur er ekstremt liten, spesielt når jeg ikke har hatt KS tidligere og 2 før en evt ruptur skjer så vil cervix trekke seg tilbake gjennom TAC'en og således kunne gi en LITEN åpning. Greier ikke helt å se det for meg, men han forsikret ihvertfall om at hele mekanismen reverseres etterpå slik at TAC'en blir stående like kompetent som før. Så det er mulig med forkortning sånn mot slutten. Og det kan vel kanskje være en indikasjon på at noe er i emning, da.