38+2 og Keisersnittforberedelse i går.

Her tikker tiden sakte mot KS som blir om nøyaktig en uke fra i dag. Ihvertfall så lenge det ikke blir masse akutt den dagen og jeg blir utsatt til neste dag...

I går var jeg på forsamtale før KS hos JM på RH.  (hi hi, bare måtte sette inn alle de forkortelsene...)
Det var forsåvidt greit, fikk informasjon om hvordan de gjorde det på Riksen. Nå har jeg vært inne hos Jordmoren og funnet denne videoen av det som må være et tilnærmet perfekt KS, og kunne godt ha tenkt meg å få det på dette viset. Men om ikke alt lar seg integrere, så hadde det ihvertfall vært greit om momenter av det hele kunne blitt gjennomført under mitt/vårt snitt...

Så jeg nevnte at jeg både godt kunne tenke meg å få senket skille-"veggen" etter hodet er forløst, at jeg ønsker så sen avnavling som mulig, ihvertfall ikke bare i hui og hast, og at jeg vil ha Knerten opp på brystet med en gang og at de ikke stikker av med ham før jeg får han opp til meg. Aller helst ville jeg hatt ham hos meg hele tiden sånn som i videoen. Men for å være 100% ærlig så tror jeg ikke JM forsto hva jeg mente i det hele tatt...
Det aller meste antar jeg at kommer an på operatøren, sånn at det må jeg evt ta opp på operasjonsdagen.

JM mente ihvertfall at barnet må ut på siderommet for å bades og merkes og veies etc og at det tar 5-10 minutter. Regner med at de sjeker Apgar etc også da, selv om jeg ikke kan se at det er noe i veien for å sjekke hverken det eller oksygenmetning mens Knerten ligger hos meg... Og er det noe galt med han så må de selvfølgelig gjøre det som må gjøres, det sier seg jo selv. Ja, ja, vi får se hvordan det blir.

Det som er fint på Riksen er at Mannen og Knerten får være sammen med meg på oppvåkningen etterpå. Eller det synes ihvertfall jeg, jeg tror dypt inne at Mannen hadde sett frem til å ha hovedansvar for Knerten alene mens jeg lå der, at han fikk tid til å bli kjent med han helt alene liksom, og at han fikk denne dyrebare tiden sammen med han. Men nå så blir det vi sammen som har denne tiden, og jeg tror nok at det skal bli fint det også. Må passe på sånn at Mannen ikke går glipp av alt det gode bare.
Og hvem vet, kanskje er jeg i dårlig form sånn at han uansett må ta hovedansvaret.

Planen blir da at vi drar inn til pasienthotellet på Gaustad neste tirsdag, hvor vi har booket rom. Vi har jo litt reisevei, og med oppmøtetid kl 7 så hadde det blitt mye stress å skulle dra om natten.. Må huske å ta med klysteret jeg fikk utdelt i går, det skulle tas på ettermiddag/kveld, når det passer. Men jeg kunne spise etterpå, faste fra midnatt og ikke drikke fra 2 timer før operasjonen. JM anbefalte i går at jeg ringer dagen før e.l. for å sjekke om jeg er satt opp som nr 1-2 eller 3. Nr 1 tas ca kl 8, nr 2 10.30, alt avhengig om det blir akutte snitt innimellom. Ja, og så må jeg ta blodprøver før jeg kommer inn dit, og egentlig så ville hun ha meg til å komme inn til Oslo for å ta dem. Men jeg har sjekket med sykehuset her, og det skulle gå bra om jeg tar dem på mandag formiddag f.eks. Da sendes de til Oslo samme dag, og er hverken for gamle eller kommer for sent.

På onsdag skal vi altså møte kl 7 i utg.punktet. Jeg møtte anestesi-legen i går, sånn at alt sånn er klart. Så da er det vel bare å gi meg en veneflon og urin-kateter så er jeg klar. Ja, jeg håper at vi får gjort barberingen selv, så slipper jeg en ekkel engangshøvvel som går over det aller helligste. ;) Mannen blir huket inn til hjelp.
Så blir det vel bare å vente da... Mannen med kamera klart, jeg med 10000000 nerver i spenn. Jeg gruer absolutt ikke for operasjonen eller sånn, tror nervene spennes med tanke på hva som kommer i andre enden, jeg er så usigelig spent. Samtidig som jeg overhodet ikke skjønner hva som skal skje, at VI skal bli foreldre liksom... ??? Sprøtt.