Innsetting av Cerclage

Får forsøke å skrive en rapport fra oppholdet på sykehuset.

Jeg skulle møte opp fastende kl 07.00 på Gynekologiske avdeling. Natten forut ble kort, fordi jeg hadde et anfall med panikk-rydding og støvsuging slik at det ikke skulle være så ille her før jeg ble immobilisert. Så etter 5 og en halv times søvn sto jeg opp for å dusje og shave og forberede meg til operasjonen.

Litt før 7 var jeg fremme, meldte meg til sykepleierne på avdelingen og fikk beskjed om å sette meg og vente litt. Fant frem boka jeg hadde med meg, Dragen av Tom Kristensen.

Sånn ca 7.20 kom det en sykepleier og hentet meg. Jeg ble tatt inn på et pasientrom, 2-mannsrom. Fikk beskjed om å skifte til sykehusskjorte og NETTINGTRUSE. Skrekk og gru, men jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Jeg skulle tas først på operasjon den dagen, så det gikk veldig fort fra jeg skiftet til veneflonen var inne og til det kom en portør for å kjøre meg bort til operasjonsavdelingen. Der ble jeg liggende og vente ei stund, mens dama (?) i nabosenga snorket HØYT. :) Etter ei stund kom det en anestestisykepleier og hilste på meg, stilte standardspørsmål (har du hatt narkose før, har det vært problemer, kan du gape høyt, er du stiv i nakken etc etc), før jeg fikk morgenkåpe og slipperser og kunne gå for egen maskin inn på operasjonssalen. Der ventet det et par operasjonssykepleiere og en anestesisykepleier til.

Jeg ble geleidet opp i gyn-benken, fikk dyne over meg, og ble spent fast med armene ut til siden. (blodtrykksmansjett på den ene armen og medisiner på den andre). Anestesi-spl syntes jeg hadde for lita nål, så la en ny og større veneflon oppe ved albuen på meg.

Jeg husker jeg sjekka verdiene, og hadde 138/80 i blodtrykk, 69-71 i puls, og en oksygenmetning på 100%. Jeg fikk også noen greier i panna som visstnok skulle fortelle hvor dypt jeg sov, men det skjønte jeg ikke særlig av...

Så ventet vi på Dr. Gyn. Han skulle komme og snakke med meg før de la meg i narkose. Imens vi ventet begynte operasjonsspl å vakse og å kle meg opp i sterile "laken". Dr. Gyn så litt trøtt ut da han kom, men var som vanlig veldig lun og hyggelig. Han kunne fortelle at prøvene jeg tok på tirsdag var fine, ingen oppvekst i urinen og ingen tegn til infeksjon på blodprøvene. Jeg skulle allikevel får antibiotika i forbindelse med operasjonen, og skulle få Pentrexyl siden jeg er allergisk mot sulfa.

Så var det på tide å sove. Jeg fikk puste inn Oksygen på en maske før jeg fikk litt smertestillende/avslappende i armen. Den ble jeg skikkelig "susete og fin" av, og når jeg begynte å kjenne det ga jeg tegn til sykepleieren slik vi hadde avtalt. Så satte de sovemedisinen, og jeg konsentrerte meg skikkelig hardt for å få med meg øyeblikket jeg sovnet. Men det eneste jeg tenkte var at "nå sovner jeg" og så var det ikke mer før jeg merket jeg ble flyttet over i

senga. Da var jeg skikkelig skikkelig trøtt, og greide ikke å lukke opp øynene. Tror jeg fikk med meg det som skjedde, men jeg hilste på en ny spl og tok henne i handa med øynene fortsatt lukket... :fnis:

Jeg sov en times tid på oppvåkningen, før jeg var såpass våken at jeg kunne flyttes tilbake til Gyn.

Etter jeg kom tilbake dit var det bare å få tiden til å gå. Dr. Gyn hadde sagt han skulle komme og prate med meg og fortelle hvordan det gikk på ettermiddagen. Og det var allerede planlagt at jeg skulle ligge til observasjon til dagen etter. Da jeg gikk på do var det ganske mye friskt blod både i bindet og på papiret. Men det avtok utover dagen, og jeg hadde ikke noe særlige smerter, bare murringer. Kjente at det var sårt bak i halsen etter tuben til pustemaskinen, men det var ikke verre enn at jeg kunne leve med det.

Dama i nabosenga viste seg å være ganske hyggelig, og det var ihvertfall ikke noe galt med snakketøyet. :) Fint å få litt avveksling inni mellom. Men ellers hadde jeg boka mi, og strikketøy hadde jeg også med. Jeg fikk lunsj og middag, og når klokka var blitt 6 på e.middagen tenkte jeg at Dr. Gyn sikkert hadde fått noe akutt i fanget og ikke hadde tid til å snakke med meg allikevel. Vi så på nyheter kl 21, og kl 21.30 så vi på debatt på nrk om surrogati. Veldig interessant at flere sider av saken blir belyst, selv om jeg helt klart er på den positive siden!! Håper det kan komme klare retningslinjer på dette snart, og jeg håper selvfølgelig de retningslinjene fører til at foreldre som har fått barn med surrogat lettere kan ta barna sine hjem til Norge.

Plutselig, litt etter kl 22, kommer Dr. Gyn inn, helt rolig og overhodet ikke stresset. Hadde visst hatt mye å gjøre. Han hadde med kopi av operasjonsbeskrivelsen til meg, så jeg kunne få lese selv. Operasjonen hadde vært litt trøbblete, fordi livmortappen min viste seg å være veldig liten, nesten ikke-eksisterende. Den delen av livmorhalsen som skulle strekke seg ned i vagina var altså bare kanskje 1-2 mm lang. (klistrer inn det samme bildet som jeg har brukt før for å illustrere.. ) Vanligvis skal jo den delen av LMH være ca 1/2-2/3 av den totale lengden. Så for å i det hele tatt få satt på cerclagen måtte de sette 3 tenger på det som var av tappen, og 2 leger måtte stå og trekke den ut/nedover mens den 3. legen sydde på cerclagen. Ca 5mm av livmorhalsen lå nedenfor cerclagen etter de var ferdige. Det er ikke mye. Så Dr. Gyn var litt forsiktig med å si at det gikk helt supert, liksom, men er vi er vel forsiktige optimister. Dr. Gyn ville gjøre en UL-kontroll av meg dagen etter operasjonen, poster om den i et annet innlegg. Dette ble LANGT!!!! ;)