9+3

Mannen er frikjent, Chlamydiaprøven var negativ ;) Og alle de andre dyrkningsprøvene som ble tatt forrige fredag var også negative,-helt normale bakterier i min vagina, og ingen GBS!

I dag har jeg fri, utrolig deilig. Og som om jeg visste jeg kunne ta det med ro i dag, sov jeg dårlig i natt. Sovner OK, men må opp på do, og etter det sliter jeg med å sovne igjen fordi jeg har vondt i korsryggen.

Drømmer mye rart for tia også, men sliter med å huske alt etter jeg våkner. I natt drømte jeg at en av overlegene på jobb kjente på magen min og undersøkte, og så tror jeg han prøvde seg på meg... Heldigvis våknet jeg akkurat da... Har absolutt ikke forankring i virkeligheten, men jeg fikk høre at han hadde skrytt av meg , (at jeg var flink) i går, og da har jeg tydeligvis tenkt mitt... *humre*

Ellers er det kanskje et uttrykk for at jeg er litt seksuelt frustrert for tiden... Har lest så mye om cervix insufficiens og cerclage på nettet, og hvordan de gjør det i bl.a. USA; der er det slettes ikke lov med sex. Så da er det blitt tvunget sølibat i esmeralda-heimen også. Tar absolutt ingen sjangser denne runden, og Mannen er enig og veldig forståelsesfull. Han kan jo få lettet på trykket ved hjelp av andre metoder, men for stakkars meg så er det ikke gunstig med orgasme over hodet. Tror det blir noen tøffe måneder fremover, dette er vi ikke vant til.

Tror det er pga det (og sikkert hormoner i tillegg) jeg er begynt å bli nervøs for at mannen skal finne seg noe annet. Eller det er litt feil å si at jeg er nervøs, jeg er mye mere paranoid enn nervøs egentlig, Han gir meg overhodet ingen grunn til å mistenke at han er det, altså. Men så sitter nå jeg her og spinner tanker inne i hodet mitt.

Han har fått noen venner på jobben som han av og til henger litt med etter jobb, og det er jeg glad for. Han har ikke såååå mange venner her lenger. Nå driver de og planlegger hytteturer, køben/konsert-turer og sykkelturer fremover, uten at det er sagt at Mannen tenker å bli med på alle. Men jeg er nok litt kjølig, kanskje litt avvisende når han snakker om det, og det har han merket. I dette tilfellet er jeg ikke mistenksom eller noe, men jeg føler at han liksom får gjort så mye mer gøy enn meg som må sitte hjemme og ta det med ro og passe på LMH min. Og i tillegg er jeg utrolig engstelig for om noe skal skje mens jeg sitter her alene. Om jeg mister igjen mens jeg er alene hjemme, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Mannen er langt mere optimistisk til at det skal gå bra denne gangen, og bekymrer seg ikke.

Skulle egentlig ønske jeg kunne ha det sånn.

Ellers så vokser jeg, enten fordi jeg spiser usunt, eller så er det noe der nede som begynner å ta plass. Buksene er stramme rundt magen, og jeg tror jeg snart må ut å finne nye.

Når påska kommer blir jeg jo 100% sykemeldt, så da er det vel noen behagelige joggebukser som er det viktigste å ha på plass.

Bare 5 dager igjen til neste UL og forundersøkelse før operasjonen nå. Blir godt å se bamsemumsen på TV igjen! Lurer på om jeg snart kan finne hjertelyden med doppler...