Gårdagens kontroll

I går var dagen for preoperativ kontroll på Sykehuset. Jeg skulle møte kl 10, og hadde fikset det slik at jeg ikke behøvde å gå på jobb før det. Litt deilig å sove lenger, men måtte jo dusje og preppe meg litt før kontrollen, så måtte opp i rett tid allikevel.
Var litt stressa fordi egentlig trodde at jeg hadde uringlass liggende hjemme, men det viste seg å være feil. Så fant jeg ut at jeg allikevel hadde vært oppe 5-6 ganger på do den natta, så urinen ble uansett ikke så veldig konstentrert. I stedet var jeg bare ute i litt god tid, og så gikk jeg innom avdelingen min på jobben og hentet urinprøvesett som jeg brukte på do på venterommet. Har tisset på glass før, for å si det sånn...
kl 10 ble jeg ropt inn til en sykepleier. Hun var bare veldig unnskyldende, og syntes det var bare tøys at jeg skulle møte opp til henne, iom at jeg var så frisk i utgangspunktet. Hun målte nå Blodtrykket mitt; 120/70 og testet urinen; 1+ på leukocytter. Og så gikk vi igjennom litt i forbindelse med forberedelsene til operasjonen. Jeg skal bl.a. ta et klyster kvelden før, kan ikke si at jeg gleder meg til det. Men har jo hatt ganske hard avføring, så det er kanskje ikke så dumt...
Så ble jeg sendt for å ta blodprøver før jeg fikk vente igjen, og for å ikke måtte sitte på venterommet i lang lang tid, så avtalte vi at hun ringte meg på mobilen når gynekologen kom. Hun anslo at han kom sånn ca 12.15. jeg gikk på et kurs i mellomtiden, så hadde noe å bruke tiden på ihvertfall.

Ikke før 13.30 fikk jeg telefon, da var det Dr. Gyn som ringte selv. Tok meg ca 3 minutter å gå bortover til poliklinikken. Litt stressa av å vente så lenge etter anslått tid, men skjønner jo at han hadde vært opptatt på avdelingen. Til å begynne med så gikk vi bare igjennom det som hadde skjedd de to andre gangene, hva de hadde funnet på prøver osv. Det tok vel nesten en halvtime det i seg selv. Så lyttet han på hjertet mitt og lungene, og fant den samme bilyden på hjertet som jeg har hatt de andre gangene jeg har vært gravid. Heldigvis kan jeg nå forsikre om at jeg har fått gjort ultralyd av hjertet, og at alt var bra, så da kan de slutte å bekymre seg.

Så ble det endelig UL-undersøkelse. Han unnskyldte med en gang om at apparatet var veldig dårlig på det rommet som ble brukt til slike preoperative vurderinger, sånn at bildene kom til å bli av dårlig kvalitet. Jeg sa at jeg ville ha et bilde likevel, for de som skulle sendes til meg var ihvertfall ikke kommet ennå. Så fikk jeg lagt meg til rette, og proben ble satt på plass. Det er utrolig hvor lite man bryr seg om sånt etter noen år i gamet! Synes det tok lang tid før han sa noe denne gangen, og lurte på hva han så. Han hadde peilt seg inn på LMH med en gang og strevde med å få bra nok bilder til å måle. Jeg ba han om å si fra med en gang han fant liv, og det gjorde han når han omsider byttet projeksjon.
Fikk etterhver se bønna, lignet litt på Flode denne gangen synes jeg. Den beveget fint på seg, og det var jo godt å se, og hjertet tikket akkurat som det skulle. Tror han målte LMH til 5cm denne gangen, men det var visst veldig vanskelig å få til en måling, så det ble sånn ca.
Etter UL var ferdig småpratet vi bare litt, før jeg måtte løpe til anestesi-tilsyn. Fikk e-post-adressa hans og mobiltelefonnr hans sånn at jeg får tak i han om jeg vil ham noe.
Anestesi-tilsynet va en like stor vits som sykepleie-kontrollen først, så det gikk vel unna på maks 5 minutter.

Så gikk jeg tilbake på kurset mitt som var ferdig sånn ca kl 16. Etter det møtte jeg to jenter på restaurant for å spise middag. Spiste hamburger med chips, det var sånn passelig godt. De hadde laget burgeren med ost og bacon inni, men den smakte veldig farse synes jeg. Chipsen var god.
Etterpå dro vi på kjeramikk-kurs som vi har gått på i snart et par måneder, var nest siste kvelden i går kveld. Vi er latterlig talentløse, men det er utrolig digg å gjøre noe helt annet og å få lov til å grise masse med leire. I går måtte tingene gjøres ferdig før brenning, og neste gang tror jeg bare vi skal ha på glassur på de tingene som skal ha det. Skal vurdere å legge ut bilder her etterhver, bare for å vise at jeg ikke tar meg selv så veldig selvhøytidelig... :fnise:

Så da jeg kom hjem i 10-tia går kveld, ganske sliten, og fant ut at vi ikke hadde dopapir ble jeg rimelig oppgitt. I tillegg var Mannen sur som ei et-eller-annet-surt, så det ble meg som måtte dra på butikken (heldigvis åpen til 23) og kjøpe. For Mannen sin del hadde det gått helt fint å vente til i dag, men det gjorde det ikke for meg. Så han aner nå forsatt ikke noe om hvordan det gikk i går, og jeg holder ikke pusten mens jeg venter på at han skal spørre. Kommer sikkert ikke til å huske at jeg har vært på kontroll engang.
Håper det hele blir litt nærmere for han hvis vi kommer så langt at han kan kjenne spark osv.

I morgen er det ny kontroll, 1. svangerskapskontroll hos fastlegen. Virker egentlig ganske bortkastet det også, men de vil nå at jeg skal gjøre det sånn.