Påskeferie

Er på hytta med Hund, Mannen, Mamma og Pappa. Siden sist vi var her har det skjedd STORE forandringer, hytta er bygd om, fått nytt panel, alle vinduer er skiftet. Den største forandringen er nok do inne, ikke bare 1, men 2!!! Så i natt har jeg vært oppe på vannklosett mange ganger, og synes faktisk det har vært ganske greit å ikke gå ut på utedoen... Selv om jeg lenge har hevdet at det faktisk ikke gjør meg noe. Hadde vært slitsomt den 4. eller 5. gangen i dag (drakk mye saft utover i de sene nattetimer i går...)
Det er veldig deilig å være her oppe igjen, selv om jeg ikke kan være så veldig aktiv. Hunden fikk seg en skitur med foreldrene mine i dag, og har ligget som et slakt på golvet siden. Deilig å være hund også her oppe.
Håper å kunne viderebringe tradisjonen med påskehygge med hele familien på hytta til fremtidige barn!

12+0

Er 12+0 i dag, og det er vel tross alt en slags milepæl.

Selv føler jeg at jeg nå går inn i det trimesteret hvor det virkelig går galt, har aldri opplevd å miste i 1. trimester. Heldigvis er det under 2 uker til neste UL, og jeg må mase meg til å få enda en 2 uker etter det. Om 4 uker er vi nemlig kommet til mitt "kritiske punkt" og jeg føler at jeg virkelig trenger oppfølging på det tidspunktet.

I morgen drar vi opp på hytta sammen med min familie, koselig at vi klarer å opprettholde tradisjonen også i år. Dessverre kommer ikke søstra mi og barna, for de har nettopp overtatt huset sitt og driver og pusser opp og flytter. Men Onkel og TAnte og Fetteren min med kone og barn skal opp på sin hytte som er rett i nærheten. Og kanskje kommer den eldste nevøen på 21 mndr oppover noen dager, og det blir jo gøy å se han i så fall. Får håpe han ikke er så redd for tanta og onkelen denne gangen, men det er jo gått 3 måneder siden sist, så jeg forventer at han er litt sky...

Jeg planlegger å ta det HELT med ro der oppe ihvertfall. Må ta med et lass med bøker og strikketøy. I tillegg har Mannen lastet over endel Frasier-sesonger på datan som vi tar med oppover. Det blir nok bra uansett. Kakao, appelsin og kvikklunsj, og forhåpentligvis SOL. Var ikke så aller verst værmelding, så holder fortsatt håpet oppe.

Limer inn info om uke 12 fra babyverden:

12 uker

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 10 uker gammelt, og mange regner dette tidspunktet som en milepæl. De fleste spontanaborter skjer i løpet av de 12 første ukene av svangerskapet, og fra nå av er spontanaborter mindre vanlige. Årsaken er at fosterets organer nå er ferdig dannet, og det er som regel feildannelser som ender i tidlig spontanabort.

Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.

Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt.

Postoperativ kontroll fredag 26/3

Dagen etter operasjonen kom Dr. Gyn på legevisitten først. Da hadde han med seg en av assistentlegene som hadde hjulpet han under operasjonen. En liten, veldig mørk Afrikaner som ikke introduserte seg. Men han virket kanskje litt sjenert, og jeg vet at det ikke alltid føles like naturlig i slike situasjoner å slenge ut handa for å hilse. Mens overlegen prater kan det virke som en avbrytelse i stedet, så han er absolutt tilgitt. Det var ikke så mye som ble sagt under visitten, men Dr. Gyn skulle komme og hente meg etterpå for å gjøre UL.

Så rundt kl ett en gang kom han og hentet meg ned til undersøkelsesrommet. Opp i gyn stolen for vaginal UL, men det begynner virkelig å bli en vane. Jeg har absolutt ingen sjenanse eller knysler for det lenger. Dr. Gyn var flink i går, og sa med en gang at det var hjerteaksjon. Håpet lå der inne og sov til å begynne med, men våknet opp etterhvert og kastet seg rundt der inne. Jeg fikk se de små armene og beina, og det fantastiske hjertet.

Så skulle han måle LMH.

Han var på forånd litt bekymret for at den skulle være veldig kort, i og med at den delen som satt vaginalt var minimal. Muligens måtte jeg ta det enda mer med ro enn vi tidligere hadde tenkt.

På bildet til høyre ser vi fosteret inne i fostersekken helt til høyre (ser stumpen og beina :)), IMM betyr indre mormunn,

YMM betyr ytre mormunn, mens CERC står for cerclage. Så alt i alt måles LMH til 4,33 cm, og ca 1 cm av dette er nå nede i vagina. Ikke så aller verst lengde totalt, men det er også noe ødemer inn mot IMM, og det må kontrolleres i forhold til "nebbing" altså at cervix begynner å åpne seg innenfra. Neste UL-kontroll blir 9. april, og da må dette sjekkes og lengden kontrolleres på nytt!!

Limer inn bildet jeg fikk med av Håpet der inne også:

På bildet strekker h*n seg godt ut, og CRL ble målt til 5,12 cm.

Det stemmer ganske godt overens med 11 uker og 4 dager, så tickeren min forblir uendret. Blir bare mer og mer forelsket i Håpet der inne for hver gang jeg ser h*n, og ber til de høyere makter som måtte finnes om at vi får treffes ute i virkeligheten!

Etter kontrollen pratet vi litt om forhåndsregler etc fremover. Han mente jeg kunne være litt oppe, ikke sengeliggende. Men ikke ut og gå tur med hunden f.eks. Samleie er ikke lov lenger, men han trodde personlig ikke at det var noe i veien for at jeg fikk orgasme. Han mente det egenlig først og fremst var prostaglandiner fra sæden som kunne gjøre at LMH ble modnet, men jeg har lest mange plasser på nettet at man fraråder orgasme, så da får jeg ihvertfall forsøke å holde meg på et minimum... så godt jeg klarer, viser seg å være vanskeligere enn antatt dette sølibatet... Han var før UL-undersøkelsen litt tvilende til om det var en god ide å reise oppover til hytta i påska, men etter vi så at LMH tross alt var såpass lang, så fikk vi lov. Måtte love å ta med alle papirene han printet ut for meg, sånn at jeg kunne reise nedover til St.Olavs om jeg fikk rier der oppe. Da må jo cerclagen ut!! Krysser fingrene (igjen) for at det ikke blir nødvendig. Har ihvertfall fått med meg kopi av alle prøvesvar og operasjonsbeskrivelsen. Så da reiser vi på hytta i tirsdagen. :D

Innsetting av Cerclage

Får forsøke å skrive en rapport fra oppholdet på sykehuset.

Jeg skulle møte opp fastende kl 07.00 på Gynekologiske avdeling. Natten forut ble kort, fordi jeg hadde et anfall med panikk-rydding og støvsuging slik at det ikke skulle være så ille her før jeg ble immobilisert. Så etter 5 og en halv times søvn sto jeg opp for å dusje og shave og forberede meg til operasjonen.

Litt før 7 var jeg fremme, meldte meg til sykepleierne på avdelingen og fikk beskjed om å sette meg og vente litt. Fant frem boka jeg hadde med meg, Dragen av Tom Kristensen.

Sånn ca 7.20 kom det en sykepleier og hentet meg. Jeg ble tatt inn på et pasientrom, 2-mannsrom. Fikk beskjed om å skifte til sykehusskjorte og NETTINGTRUSE. Skrekk og gru, men jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Jeg skulle tas først på operasjon den dagen, så det gikk veldig fort fra jeg skiftet til veneflonen var inne og til det kom en portør for å kjøre meg bort til operasjonsavdelingen. Der ble jeg liggende og vente ei stund, mens dama (?) i nabosenga snorket HØYT. :) Etter ei stund kom det en anestestisykepleier og hilste på meg, stilte standardspørsmål (har du hatt narkose før, har det vært problemer, kan du gape høyt, er du stiv i nakken etc etc), før jeg fikk morgenkåpe og slipperser og kunne gå for egen maskin inn på operasjonssalen. Der ventet det et par operasjonssykepleiere og en anestesisykepleier til.

Jeg ble geleidet opp i gyn-benken, fikk dyne over meg, og ble spent fast med armene ut til siden. (blodtrykksmansjett på den ene armen og medisiner på den andre). Anestesi-spl syntes jeg hadde for lita nål, så la en ny og større veneflon oppe ved albuen på meg.

Jeg husker jeg sjekka verdiene, og hadde 138/80 i blodtrykk, 69-71 i puls, og en oksygenmetning på 100%. Jeg fikk også noen greier i panna som visstnok skulle fortelle hvor dypt jeg sov, men det skjønte jeg ikke særlig av...

Så ventet vi på Dr. Gyn. Han skulle komme og snakke med meg før de la meg i narkose. Imens vi ventet begynte operasjonsspl å vakse og å kle meg opp i sterile "laken". Dr. Gyn så litt trøtt ut da han kom, men var som vanlig veldig lun og hyggelig. Han kunne fortelle at prøvene jeg tok på tirsdag var fine, ingen oppvekst i urinen og ingen tegn til infeksjon på blodprøvene. Jeg skulle allikevel får antibiotika i forbindelse med operasjonen, og skulle få Pentrexyl siden jeg er allergisk mot sulfa.

Så var det på tide å sove. Jeg fikk puste inn Oksygen på en maske før jeg fikk litt smertestillende/avslappende i armen. Den ble jeg skikkelig "susete og fin" av, og når jeg begynte å kjenne det ga jeg tegn til sykepleieren slik vi hadde avtalt. Så satte de sovemedisinen, og jeg konsentrerte meg skikkelig hardt for å få med meg øyeblikket jeg sovnet. Men det eneste jeg tenkte var at "nå sovner jeg" og så var det ikke mer før jeg merket jeg ble flyttet over i

senga. Da var jeg skikkelig skikkelig trøtt, og greide ikke å lukke opp øynene. Tror jeg fikk med meg det som skjedde, men jeg hilste på en ny spl og tok henne i handa med øynene fortsatt lukket... :fnis:

Jeg sov en times tid på oppvåkningen, før jeg var såpass våken at jeg kunne flyttes tilbake til Gyn.

Etter jeg kom tilbake dit var det bare å få tiden til å gå. Dr. Gyn hadde sagt han skulle komme og prate med meg og fortelle hvordan det gikk på ettermiddagen. Og det var allerede planlagt at jeg skulle ligge til observasjon til dagen etter. Da jeg gikk på do var det ganske mye friskt blod både i bindet og på papiret. Men det avtok utover dagen, og jeg hadde ikke noe særlige smerter, bare murringer. Kjente at det var sårt bak i halsen etter tuben til pustemaskinen, men det var ikke verre enn at jeg kunne leve med det.

Dama i nabosenga viste seg å være ganske hyggelig, og det var ihvertfall ikke noe galt med snakketøyet. :) Fint å få litt avveksling inni mellom. Men ellers hadde jeg boka mi, og strikketøy hadde jeg også med. Jeg fikk lunsj og middag, og når klokka var blitt 6 på e.middagen tenkte jeg at Dr. Gyn sikkert hadde fått noe akutt i fanget og ikke hadde tid til å snakke med meg allikevel. Vi så på nyheter kl 21, og kl 21.30 så vi på debatt på nrk om surrogati. Veldig interessant at flere sider av saken blir belyst, selv om jeg helt klart er på den positive siden!! Håper det kan komme klare retningslinjer på dette snart, og jeg håper selvfølgelig de retningslinjene fører til at foreldre som har fått barn med surrogat lettere kan ta barna sine hjem til Norge.

Plutselig, litt etter kl 22, kommer Dr. Gyn inn, helt rolig og overhodet ikke stresset. Hadde visst hatt mye å gjøre. Han hadde med kopi av operasjonsbeskrivelsen til meg, så jeg kunne få lese selv. Operasjonen hadde vært litt trøbblete, fordi livmortappen min viste seg å være veldig liten, nesten ikke-eksisterende. Den delen av livmorhalsen som skulle strekke seg ned i vagina var altså bare kanskje 1-2 mm lang. (klistrer inn det samme bildet som jeg har brukt før for å illustrere.. ) Vanligvis skal jo den delen av LMH være ca 1/2-2/3 av den totale lengden. Så for å i det hele tatt få satt på cerclagen måtte de sette 3 tenger på det som var av tappen, og 2 leger måtte stå og trekke den ut/nedover mens den 3. legen sydde på cerclagen. Ca 5mm av livmorhalsen lå nedenfor cerclagen etter de var ferdige. Det er ikke mye. Så Dr. Gyn var litt forsiktig med å si at det gikk helt supert, liksom, men er vi er vel forsiktige optimister. Dr. Gyn ville gjøre en UL-kontroll av meg dagen etter operasjonen, poster om den i et annet innlegg. Dette ble LANGT!!!! ;)

Hyggelig mail fra gynekologen.

Glemte å lime inn dette tidligere, men synes min Dr. Gyn er så hyggelig og svarer fint på mail. Så tenkte jeg at dette var en fin plass å samle også dette på. Selvfølgelig anonymiserte navn... ;)

( vi sier ikke Dr.Gyn og esmeralda til hverandre.... :fnis: )

Hei esmeralda,

Finnes jo dessverre ikke noe fasitsvar på dine spm - stort sett vil jo dette avhenge av blødning, fluor, ubehag i abdomen etc. Men "den gyldne middelvei" er stort sett en god regel + "lytte til kroppens signaler". Har ført inn noen stikkord 7 tanker som jeg har om dette i din tekst under.

Ha en fin dag - vi sees på torsdag!

Mvh. Dr. Gyn.

---

Fra: esmeralda
Sendt: 23. mars 2010 16:13
Til: Dr. Gyn
Emne: bare noen spørsmål. ;)

Hei du.

Innser at det ikke er lenge til torsdag og at jeg kanskje kan spørre da, men er usikker på hvor travelt det blir og om jeg får tid til å ta opp det jeg lurer på.
Får så mange råd og vink fra familie og venner, og så har jeg jo lest en del på nettet, men jeg får liksom ikke noe skikkelig "oppskrift" på hva jeg kan og ikke kan gjøre etterhvert. Så her kommer noen spørsmål som jeg går og grunner litt på:
Blir jeg liksom henstilt til sofaen NEI , eller kan jeg opp og bevege meg en del? Ja, du skal være oppe og i noe aktivitet. Kan jeg gå tur med hunden JA, men kanskje ikke de første 1-3 uker etter inngrepet , og i så fall hvor lange turer? 10 minutter eller 2 timer? Avhengig av hvor raskt du går, hvor mye du anstrenger deg, oppover-bakke? Hvor stor og kraftig hund? 15-30 min *2 er bedre enn 30 eller 60 min *1. I flatt eller ulendt terreng? Eller ikke i det hele tatt? Er det OK å kjøre 8 timer til Trondheim en gang i blandt, Ja, det bør gå greit (når en aborterer tidlig i graviditeten er det sjelden relatert til bilkjøring selv om det skulle vare i hele 8 timer) eller bør jeg holde meg hjemme? Er vanskelig å finne ut hva det ligger i "å ta det med ro". Ja - det forstår jeg godt.

Beklager at det blir så mange sikkert dumme spørsmål INGEN SPM ER DUMME , men ønsker ikke å ta noen sjangser denne gangen, vil heller gjøre for mye enn for lite om du skjønner hva jeg mener.
Jeg har forresten søkt om svangerskapspenger i 2. trimester. Og jeg tror nok jeg har behov for noen kontroller etter påske også, selv om det kanskje ikke er strengt tatt nødvendig. Håper dere kan hjelpe meg med det! Det går sikkert bra.

Esmeralda

Operasjon i morgen.

I morgen blir det operasjon. Er vel litt nervøs, men håper at det skal gå bra.

Var litt urolig mtp å møte opp der i morgen bare for å få vite at fosteret er dødt. Så da fant jeg frem Angelsounden for å få bekreftelse. Men som i forrige uke var det veldig vanskelig å finne lyden, men heldigvis fant jeg den til slutt etter mye leting og stressing. Den var litt svak, men det er nok bare polstringen som står for.

Krysser ihvertfall fingrene for at det går bra i morgen!!

11+0

Må skrive noen ord for å markere at det er bare ei uke igjen til det såkalt skumle 1. trimester er over, og det virkelig skumle 2. trimester begynner. Men før den tid blir det jo både det ene og det andre. Bl.a. er det min siste arbeidsdag på ei god stund i morgen, forhåpentligvis på 1,5 år...

Det er litt sykt å tenke på!!!! For å ha en "bra" avslutting så starter jeg morgendagen med å ha internundervisning. Jeg absolutt HATER internundervisning. Men det går forhåpentligvis greit allikevel. Liker ikke å legge frem ting foran folk, jeg. Er vel en slags sceneskrekk, og prestasjonsangst i skjønn forening. Får trøste meg med at det antageligvis er siste gangen på veldig veldig lenge...

Så nå skal jeg legge meg for å være fresh og uthvilt i morgen, om det i det hele tatt er mulig...

Den er der fortsatt :)

Heldigvis.

Fikk det kastet over meg i går at den sikkert ikke levde lenger. Da var Angelsounden god å ha, tenkte jeg. Men det skulle ikke bli så enkelt å finne hjertelyden denne gangen... Lå i kanskje 20 minutter (føltes ihvertfall sånn) før jeg tilslutt heldigvis fant den. Kan nok være at fosteret beveger litt på seg, for jeg hadde vært innom området der jeg fant lyden flere ganger tidligere. Er glad for at jeg ikke ga meg med en gang, for da tror jeg at jeg bare hadde blitt mer og mer stresset.

På dagen i går var Mannen og jeg på Harry-tur til Sverige, skulle bl.a. ha noe sykkelutstyr til han og ei vårjakke. Det var tjukt av folk på Nordby, men Mannen var fhv tålmodig for en gangs skyld. Fant alt det vi skulle ha, og mere til. :)

I går fikk jeg begynt på noe nytt strikketøy også, og det er faktisk litt gøy igjen. Strikker ikke til meg selv eller egen beibi, men til ei venninne. Blir et sånt bølgeteppe som vist på bildet her, men i andre farger.

Er kjekt å ha litt strikketøy igjen nå som jeg skal ta det med ro og når jeg skal være på sykehuset.

Skal nok strikke til egen beibi også etterhvert om jeg kommer så langt. Må nok være over 24 uker før jeg begynner på noen prosjekter denne gangen...

Cervix insufficiens og Cerclage

Ja hva er nå det? Har jo skrevet litt om det i bloggen min før, men det er jo greit å få en liten oversikt... Jeg har lest litt om det på nettet, kan man si, men dette er ikke fritt etter hukommelsen altså...

Oversatt til godt norsk så blir det vel livmorhalssvikt, men det er selvfølgelig ikke så enkelt som det.

Definisjonen på en primær cervix insufficiens (CI), altså en limorhalssvikt som ikke skyldes infeksjon eller andre ting, er modning og åpning av livmorhalsen i andre eller tredje trimester som fører til abort eller for tidlig fødsel. Mange mener at denne modningen og åpningen skal skje uten at det er sammentrekninger/rier, mens andre "godtar" rier som en del av problemet.

Cervix er den nedre delen av livmoren (Uterus) som danner forbindelsen med skjeden. Den varierer mye i lengde, men er stort sett mellom 2,5 og 5 cm hos ikke-gravide. Bare 1/2-1/3 del av cervix strekker seg ned i vagina, og kalles portio vaginalis, eller vagina-delen. I denne delen finner man åpningen kalles ytre (liv)mormunn, og inn mot livmor finnes den indre livmormunn av cervix.

Bakgrunn:

Klassisk cervix insufficiens (CI) er en diagnose som baserer seg på en forhistorie med flere senaborter i 2.- eller tidlig 3.-trimester, som har oppstått etter smerteløs åpning av livmorhals (LMH), utposning av - eller ruptur på fosterhinnen, og fødsel av et levende foster til tross for minimal rieaktivitet. Risikofaktorer er tidligere CI, tidligere svangerskapstap i 2. trimester, tidligere skade på cervix ved f.eks operasjoner, eller anatomiske misdannelser.

CI står for ca 25% av senaborter i.l.a. 2. trimester.

Hvorfor ?

Grunnen til at LMH modnes og åpnes er det ikke funnet noen sikker forklaring på. Det man vet er at LMH er en dynamisk anatomisk struktur som gjennom svangerskapet tjener som en barriere mellom fosteret og dets miljø i livmoren og skjeden/vagina som er en portal til verden på utsiden. Gjennom et normalt svangerskap er LMH forsterket med collagene fibre som styrker den, helt frem til dette collagenet nedbrytes i forbindelse med fødsel og LMH blir myk og bevegelig nok til å dilateres.

Feil i denne prosessen og/eller timingen på modningen kan gi CI og for tidlig fødsel. Infeksjon og betennelse er satt i sammenheng med for tidlig fødsel og CI, da dette kan påvirke lengden og styrken på cervix/LMH.

Cerclage:

Cerclage er et bånd eller tråd som syes rundt livmorhalsen for å mekanisk holde den lukket. Det finnes 3 forskjellige (hoved-)typer,- en indre cerclage som må settes ved hjelp av åpen operasjon og før man blir gravid, en høy ytre og en "vanlig" ytre cerclage. De to siste settes vaginalt. Indre cerclage brukes ikke så ofte, men vurderes hos de som tidligere har hatt en ytre som ikke funket, eller det er andre grunner til at en ytre ikke er mulig. En indre cerclage kan ikke fjernes, og man må da få Keisersnitt ved fødsel.

McDonald cerclage er en ytre cerclage hvor man syr på et 5mm bredt bånd rundt LMH, dette kan fjernes før fødsel som kan skje på vanlig vaginal måte. Båndet blir vanligvis fjernet rundt uke 37.

Shirodkar cerclage er også en ytre cerclage hvor man syr med tråd og snurper sammen som en tobakkspung. Tidligere måtte man føde med keisersnitt etter denne også, men nå til dags forsøker man å fjerne dem.

Jeg har ingen anelse om hvilken type de planlegger for meg.

Bilde av de 3 typene; transabdominal/indre, høy ytre og vanlig ytre:

Cerclage settes vanligvis hos kvinner som har hatt 3 tidligere svangserskapsavbrudd i 2. - tidlig 3.trimester. Man setter den som regel inn i svangerskapsuke 12-16, ihvertfall tidlig i 2. trimester.

Hos meg så settes den ennå tidligere, i uke 11. Dette fordi jeg har mistet i uke 16, og det er usikkert hvor lenge åpningen har pågått før det. Jeg får det også etter kun 2 aborter, de har vært for suspekte til at vi (legen og jeg) risikerer flere svangerskap uten.

Noen observasjonsstudier har vist opptil 90% overlevelse av foster etter det er satt inn en elektiv (planlagt) cerclage. Det er ikke gjort randomiserte studier på dette, antageligvis fordi ingen gravide ønsker å komme i den gruppen som kanskje ikke får cerclage, spesielt etter de hører om de resulatene som er gjort i de studiene nevnt over. Jeg vet jeg aldri ville gått med på dette.

Overlevelse ved cerclage som blir satt på pga begynnende åpning (nød-cerclage) har ligget på 40-60% i studier.

Etter cerclage:

Man observeres etter cerclage i ihvertfall noen timer, for å se om man har satt igang fødsel. Så er det vel forskjellig hva slags oppfølging man får... De fleste får ihvertfall hyppige UL-undersøkelser og kontroller mtp infeksjoner.

En cerclage gir risiko for infeksjoner, for tidlig fødsel, ruptur av fosterhinnen, ødelagt cervix (om fødsel starter før cerclage er fjernet) og blødninger. Den fjernes som regel rundt uke 37, man vil helst unngå at fødsel starter mens den sitter på. Men det er ikke nødvendigvis sånn at fødselen starter med en gang den fjernes allikevel, mange går både en og to uker etterpå.

Så nå har jeg en liten oppsumering for meg selv og alle andre som er interessert... regner ikke med det er så mange. Det blir virkelig spennende å se hvordan dette skal gå, både i neste uke og i ukene fremover. Håper alle vil krysse fingre med meg for at det går bra!!

1. Svangerskapskontroll hos fastlege, 10+3

Måtte altså til fastlegen for å få skrevet helsekortet og få tatt standardblodprøvene. Fastlegen er forsåvidt grei han altså, men svangerskap er liksom ikke hans nisje her i verden. Han repeterte flere ganger at jeg jo kunne gå til JM for resten av kontrollene i svangerskapet. Og jeg er forsåvidt helt enig, men 1. gangen måtte jeg liksom gå til han da.

Alt var nå bra, BT i dag på 130/80, vet ikke hvorfor det var 10mmHg både i over- og under-trykk hos han, men det spiller mindre rolle. Urin var helt negativ. Hb 12,8, og det er jeg fornøyd med. Skal mer eller

mindre uansett ikke sette i gang med jern, da tror jeg Hb må begynne å krype under 7... Orker ikke å få så hard avføring igjen, sånn at jeg føler at jeg presser ut ungen gjennom en skrøpelig LMH.

Så fikk jeg søknad om svangerskapspenger 100% fra neste onsdag av. Så da blir det rolige dager fremover. Bare en uke til operasjonen også, kjenner jeg er spent.

I ettermiddag var Mannen, jeg og en kompis på kino og så Snøhulemannen. Mannen hadde fått gratis billetter gjennom en kollega. En OK og litt fornøyelig film, faktisk, langt bedre enn fryktet... Etter kino'n ble det en tur på Kinarestaurant for en litt sen middag. Koselig!!

UL-bilde

Ble veldig dårlig bilde på UL-maskina i dag, men det er jo en helt tydelig knert der... Dr.Gyn er tydeligvis heller ikke opptatt av å ta ut det bildet som gir best profil, men heller et bilde som viser "hele oversikten"... Men tror han generelt slet med å få noen særlig bilder i dag, altså! Målene er ihvertfall ikke noe å henge seg så veldig opp i...

:D

Gårdagens kontroll

I går var dagen for preoperativ kontroll på Sykehuset. Jeg skulle møte kl 10, og hadde fikset det slik at jeg ikke behøvde å gå på jobb før det. Litt deilig å sove lenger, men måtte jo dusje og preppe meg litt før kontrollen, så måtte opp i rett tid allikevel.
Var litt stressa fordi egentlig trodde at jeg hadde uringlass liggende hjemme, men det viste seg å være feil. Så fant jeg ut at jeg allikevel hadde vært oppe 5-6 ganger på do den natta, så urinen ble uansett ikke så veldig konstentrert. I stedet var jeg bare ute i litt god tid, og så gikk jeg innom avdelingen min på jobben og hentet urinprøvesett som jeg brukte på do på venterommet. Har tisset på glass før, for å si det sånn...
kl 10 ble jeg ropt inn til en sykepleier. Hun var bare veldig unnskyldende, og syntes det var bare tøys at jeg skulle møte opp til henne, iom at jeg var så frisk i utgangspunktet. Hun målte nå Blodtrykket mitt; 120/70 og testet urinen; 1+ på leukocytter. Og så gikk vi igjennom litt i forbindelse med forberedelsene til operasjonen. Jeg skal bl.a. ta et klyster kvelden før, kan ikke si at jeg gleder meg til det. Men har jo hatt ganske hard avføring, så det er kanskje ikke så dumt...
Så ble jeg sendt for å ta blodprøver før jeg fikk vente igjen, og for å ikke måtte sitte på venterommet i lang lang tid, så avtalte vi at hun ringte meg på mobilen når gynekologen kom. Hun anslo at han kom sånn ca 12.15. jeg gikk på et kurs i mellomtiden, så hadde noe å bruke tiden på ihvertfall.

Ikke før 13.30 fikk jeg telefon, da var det Dr. Gyn som ringte selv. Tok meg ca 3 minutter å gå bortover til poliklinikken. Litt stressa av å vente så lenge etter anslått tid, men skjønner jo at han hadde vært opptatt på avdelingen. Til å begynne med så gikk vi bare igjennom det som hadde skjedd de to andre gangene, hva de hadde funnet på prøver osv. Det tok vel nesten en halvtime det i seg selv. Så lyttet han på hjertet mitt og lungene, og fant den samme bilyden på hjertet som jeg har hatt de andre gangene jeg har vært gravid. Heldigvis kan jeg nå forsikre om at jeg har fått gjort ultralyd av hjertet, og at alt var bra, så da kan de slutte å bekymre seg.

Så ble det endelig UL-undersøkelse. Han unnskyldte med en gang om at apparatet var veldig dårlig på det rommet som ble brukt til slike preoperative vurderinger, sånn at bildene kom til å bli av dårlig kvalitet. Jeg sa at jeg ville ha et bilde likevel, for de som skulle sendes til meg var ihvertfall ikke kommet ennå. Så fikk jeg lagt meg til rette, og proben ble satt på plass. Det er utrolig hvor lite man bryr seg om sånt etter noen år i gamet! Synes det tok lang tid før han sa noe denne gangen, og lurte på hva han så. Han hadde peilt seg inn på LMH med en gang og strevde med å få bra nok bilder til å måle. Jeg ba han om å si fra med en gang han fant liv, og det gjorde han når han omsider byttet projeksjon.
Fikk etterhver se bønna, lignet litt på Flode denne gangen synes jeg. Den beveget fint på seg, og det var jo godt å se, og hjertet tikket akkurat som det skulle. Tror han målte LMH til 5cm denne gangen, men det var visst veldig vanskelig å få til en måling, så det ble sånn ca.
Etter UL var ferdig småpratet vi bare litt, før jeg måtte løpe til anestesi-tilsyn. Fikk e-post-adressa hans og mobiltelefonnr hans sånn at jeg får tak i han om jeg vil ham noe.
Anestesi-tilsynet va en like stor vits som sykepleie-kontrollen først, så det gikk vel unna på maks 5 minutter.

Så gikk jeg tilbake på kurset mitt som var ferdig sånn ca kl 16. Etter det møtte jeg to jenter på restaurant for å spise middag. Spiste hamburger med chips, det var sånn passelig godt. De hadde laget burgeren med ost og bacon inni, men den smakte veldig farse synes jeg. Chipsen var god.
Etterpå dro vi på kjeramikk-kurs som vi har gått på i snart et par måneder, var nest siste kvelden i går kveld. Vi er latterlig talentløse, men det er utrolig digg å gjøre noe helt annet og å få lov til å grise masse med leire. I går måtte tingene gjøres ferdig før brenning, og neste gang tror jeg bare vi skal ha på glassur på de tingene som skal ha det. Skal vurdere å legge ut bilder her etterhver, bare for å vise at jeg ikke tar meg selv så veldig selvhøytidelig... :fnise:

Så da jeg kom hjem i 10-tia går kveld, ganske sliten, og fant ut at vi ikke hadde dopapir ble jeg rimelig oppgitt. I tillegg var Mannen sur som ei et-eller-annet-surt, så det ble meg som måtte dra på butikken (heldigvis åpen til 23) og kjøpe. For Mannen sin del hadde det gått helt fint å vente til i dag, men det gjorde det ikke for meg. Så han aner nå forsatt ikke noe om hvordan det gikk i går, og jeg holder ikke pusten mens jeg venter på at han skal spørre. Kommer sikkert ikke til å huske at jeg har vært på kontroll engang.
Håper det hele blir litt nærmere for han hvis vi kommer så langt at han kan kjenne spark osv.

I morgen er det ny kontroll, 1. svangerskapskontroll hos fastlegen. Virker egentlig ganske bortkastet det også, men de vil nå at jeg skal gjøre det sånn.

10+0 Symptomer++

Symptomer den siste tiden:

Trodde jeg ikke var så trøtt lenger, men jaggu ble det vanskelig å komme seg igjennom siste del av arbeidsdagen i dag. Måtte ta en lengre dupp i ettermiddag. Føler meg fortsatt trøtt, så tror ikke det skal bli noe problem med å sove i natt.

Etter endel problemer med hard avføring så har jeg gått over til å ta linfrø og drikke mye vann og sluttet med Duphalac'en. Den ga meg uansett utrolig mye luft, var risikosport å være ute blandt folk... Ihvertfall har magen blitt bedre, selv om jeg fortsatt føler at jeg sliter litt med å komme meg på do...

Jeg har fortsatt endel utflod, men har jo fått bekreftet at det ikke er noen unormale bakterier i den, så er litt avslappet i forhold til det.

Det beste symptomet er jo fravær av blødning. Har ikke sett en dråpe blod så langt, og håper det fortsetter slik.

I morgen skal jeg på forundersøkelse før cerclage-operasjonen i neste uke. Har ikke 100% oversikt over hva jeg skal igjennom, men det er vel ihvertfall en samtale med sykepleier, undersøkelse av Gynekolog med UL, og anestesi-vurdering. Blir spennende å se om jeg treffer folk jeg kjenner på noen av undersøkelsene, har jo jobbet med en del folk på sykehuset. Kan bli bittelitt pinlig deler av det... Tidligere i dag kjente jeg meg urolig mtp morgendagen, og var nervøs for at det ikke var liv der inne. Sånn at det ble mye fuzz for ingenting liksom. Så før jeg sovnet inn i ettermiddagsduppen min så fikk jeg hørt på hjertelyden en gang til. En utrolig deilig bekreftelse på at det er liv der inne. *elsker*

Håper å få noen UL-bilder i morgen, har fortsatt ikke fått de som skulle sendes etter forrige kontroll. Og så må jeg huske å spørre Dr.Gyn om hva han mener med "å ta det med ro". Er det ligge-på-sofaen-med-ro, eller gå-bare-korte-turer-med-hunden-med-ro? Blir kjipt å dra på hytta i Påska om jeg ikke engang får lov til å sitte i solveggen (blir selvfølgelig fantastisk vær) med kakao og ei god bok, i det aller minste.

Ups... ;)

"Måtte" visst kjøpe en MobyD i dag, jeg... Var et tilbud jeg ikke kunne si nei til, 40% avslag... Så nå ventes en slik om ei lita stund. Betalte bare 341 + porto mot vanlig pris 569 kr. Får heller selge den om ting går virkelig ille. Strider jo egentlig mot all fornuft å kjøpe ting så tidlig, håper virkelig ikke jeg jinxer noe nå!!

*krysser fingrene*

Ellers så ser det ut som om jeg sliter med å komme meg i butikken og få handlet, så jeg prøvde meg på litt netthandel i stedet. Så da ble diverse H&M-mammaklær bestilt. Håper de passer og at de er gode å ha på... Ble mest basisklær, satser på å bruke endel tunika og sånn etterhvert. Det både har jeg endel av og er lett å få tak i. :) Ser de ble litt sommer-inspirert disse innkjøpene, så da har jeg vel litt positivisme over meg akkurat nå, og det er jo bra!!

Her er ett lite utvalg:

Hjertelyd

Etter jeg skrev det forrige innlegget måtte jeg jo prøve AngelSound'en min...

Og fant hjertelyd, 156 slag i minuttet. Ganske tidlig å finne hjertelyden, men jeg er sikkert kjempeflink til å lete. Og det var ikke sånn at jeg fant den med en gang heller...

Men er utrolig glad for å ha hørt den deilige lyden!!

:D

9+3

Mannen er frikjent, Chlamydiaprøven var negativ ;) Og alle de andre dyrkningsprøvene som ble tatt forrige fredag var også negative,-helt normale bakterier i min vagina, og ingen GBS!

I dag har jeg fri, utrolig deilig. Og som om jeg visste jeg kunne ta det med ro i dag, sov jeg dårlig i natt. Sovner OK, men må opp på do, og etter det sliter jeg med å sovne igjen fordi jeg har vondt i korsryggen.

Drømmer mye rart for tia også, men sliter med å huske alt etter jeg våkner. I natt drømte jeg at en av overlegene på jobb kjente på magen min og undersøkte, og så tror jeg han prøvde seg på meg... Heldigvis våknet jeg akkurat da... Har absolutt ikke forankring i virkeligheten, men jeg fikk høre at han hadde skrytt av meg , (at jeg var flink) i går, og da har jeg tydeligvis tenkt mitt... *humre*

Ellers er det kanskje et uttrykk for at jeg er litt seksuelt frustrert for tiden... Har lest så mye om cervix insufficiens og cerclage på nettet, og hvordan de gjør det i bl.a. USA; der er det slettes ikke lov med sex. Så da er det blitt tvunget sølibat i esmeralda-heimen også. Tar absolutt ingen sjangser denne runden, og Mannen er enig og veldig forståelsesfull. Han kan jo få lettet på trykket ved hjelp av andre metoder, men for stakkars meg så er det ikke gunstig med orgasme over hodet. Tror det blir noen tøffe måneder fremover, dette er vi ikke vant til.

Tror det er pga det (og sikkert hormoner i tillegg) jeg er begynt å bli nervøs for at mannen skal finne seg noe annet. Eller det er litt feil å si at jeg er nervøs, jeg er mye mere paranoid enn nervøs egentlig, Han gir meg overhodet ingen grunn til å mistenke at han er det, altså. Men så sitter nå jeg her og spinner tanker inne i hodet mitt.

Han har fått noen venner på jobben som han av og til henger litt med etter jobb, og det er jeg glad for. Han har ikke såååå mange venner her lenger. Nå driver de og planlegger hytteturer, køben/konsert-turer og sykkelturer fremover, uten at det er sagt at Mannen tenker å bli med på alle. Men jeg er nok litt kjølig, kanskje litt avvisende når han snakker om det, og det har han merket. I dette tilfellet er jeg ikke mistenksom eller noe, men jeg føler at han liksom får gjort så mye mer gøy enn meg som må sitte hjemme og ta det med ro og passe på LMH min. Og i tillegg er jeg utrolig engstelig for om noe skal skje mens jeg sitter her alene. Om jeg mister igjen mens jeg er alene hjemme, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Mannen er langt mere optimistisk til at det skal gå bra denne gangen, og bekymrer seg ikke.

Skulle egentlig ønske jeg kunne ha det sånn.

Ellers så vokser jeg, enten fordi jeg spiser usunt, eller så er det noe der nede som begynner å ta plass. Buksene er stramme rundt magen, og jeg tror jeg snart må ut å finne nye.

Når påska kommer blir jeg jo 100% sykemeldt, så da er det vel noen behagelige joggebukser som er det viktigste å ha på plass.

Bare 5 dager igjen til neste UL og forundersøkelse før operasjonen nå. Blir godt å se bamsemumsen på TV igjen! Lurer på om jeg snart kan finne hjertelyden med doppler...

8+4 og ny kontroll.

Var på Gyn.Pol til ny kontroll og for planlegging av cerclage i dag. Tror jeg fikk spurt alle de spørsmålene jeg skulle også...

Jeg hadde time kl 12, og stakk ut litt i mellom på jobben. Kastet i meg ett rundstykke mens jeg satt på venterommet. Ble ropt inn av sykepleier ganske tidlig, men ble allikevel sittende og vente på legen ei stund etterpå. Ca 12.15 kom han, skjeggete denne gangen, men lun og fin som vanlig. Det er samme legen som jeg har vært til noen ganger, bl.a. på 6-ukers kontroll etter jeg mistet sist gang, og det er han jeg ble enig om å satse på cerclage med. Han ble først litt overrasket at jeg kom, for han trodde at jeg hadde blitt søkt til cerclage allerede. Det er jeg jo, men ville beholde denne kontrollen for egen trygghets skyld.

Vi begynte med å prate litt, han fikk vite når jeg fikk satt inn egg osv. Så bar det opp i gyn.stolen, og han gjorde vanlig GU først. Tok dyrkning av utflod og fra cervix, i tillegg tok han chlamydia-test. Tror det er mange år iden noen tok chlamydiatest på meg sist så det er sikkert greit. Men Mannen og jeg har i etterkant leketruet hverandre med bank om den er positiv... ;) Tror seriøst ikke den kan være det, da er det et medisinsk fenomen i så fall...

Anyhow; han kjente på LMH, og den var fortsatt lukket ihvertfall!!

Så var det tid for vaginal UL. Gyn.dr hadde skjermen slik at jeg ikke fikk sett på til å begynne med, men var kjapp til å forsikre meg om at her var det fin hjerteaksjon. :D Deretter kikket han og målte litt der inne, CRL i dag ble målt til 2,08cm. 20mm stemmer akkurat med 8+4, så terminen slik jeg har beregnet den tidligere stemmer perfekt! Fosteret hadde utviklet seg fra å se ut som en reke til å ligne en bamsemums. En ganske bedagelig bamsemums, gadd bare så vidt å bevege noe på seg når Dr.Gyn poket den med UL-proben. Jeg sa at det nok var mer arv enn miljø, det syntes Dr.Gyn var morsomt. Jeg har fortsatt en corpus luteum cyste som var ca 4cm i diameter, og den kom jeg til å ha til ca uke 12 mente han. Da har morkaka tatt fullstendig over all hormonproduksjon. Han målte LMH også, målte den til 4,8cm, og det er jo ganske bra så vidt jeg kan huske.

Så alt i alt var alt bra på dagens undersøkelse.

Når det gjelder cerclage så var det ikke satt opp operasjonsdag til meg enda, og jeg presiserte at jeg ikke ville ha noen som var uerfaren til å sette den. Han fant da en dag han hadde operasjonsdag og satte meg opp på programmet den dagen. Så nå blir det innsetting av cerclage den 25. mars. Jeg skal tilbake til en forundersøkelse med nye dyrkningsprøver og UL den 16. mars, og da skal jeg også til anestesitilsyn. Bedøvelse blir full narkose, han mente at jeg måtte være 100% avslappet og at epidural ikke var nok da. Ingen fare for fosteret når det var kommet så langt, angivelig. Kom også til å få riehemmende som forebyggende i forbindelse med operasjonen. Jeg kom til å bli sykemeldt i ihvertfall 10 dager etterpå, men da er jeg jo over i 2. trimester, så kommer vel til å få 100% svangerskapspenger da. Sannsynligvis får jeg noe antibiotika i forbindelse med innsettelsen, men kun for en periode. Det virket som om jeg kom til å få endel kontroller alllikevel, uten at han sa det rett ut, for å si det sånn. Men jeg gidder ikke bekymre meg ennå ihvertfall.

I påska så var det ikke noe i veien for å reise på hytta på fjellet, så lenge jeg kunne ta det helt med ro der oppe. Fikk ikke lov til å opp og hoppe med det første...

Blir spennende tider fremover, men akkurat nå er jeg så glad for den UL jeg hadde i dag at jeg ikke har begynt å grue meg ennå... :D

UL bildene måtte scannes inn i journalen min, men etterpå skulle han få dem til å sende dem til meg. Så forhåpentigvis kan de postes her etterhvert...

kvalm? 8+1

Jeg er ihvertfall kvalmere enn jeg har vært noen av de andre gangene. Kanskje det betyr at det er ei jente der inne denne gangen...? Har egentlig en jentefølelse, men er utrolig glad bare det blir et barn utav det. Vet ikke om jeg foretrekker det ene eller det andre. Da jeg var ung, og vi ikke hadde begynt å prøve, hadde jeg veldig lyst på ei jente. Men tror det er mange mange positive ting med begge kjønn. Så det spiller faktisk overhodet ingen rolle.

Kvalmen kommer i bølger, gir seg litt når jeg nyser eller raper. Men jeg føler meg litt uttafor av det hele. Dagene jeg har fri blir veldig slappe og lite til ingenting fornuftig blir gjort. Jeg ligger på sofaen, sover litt. Er blitt ufattellig oppblåst, lurer på om det er Laktulosen som gjør det... I dag forsøker jeg uten, og så får jeg se hvordan avføringen oppfører seg.

Det er nydelig sol ute i dag. Måtte ha solbriller da jeg gikk runde med Voffsen i dag morges. Det ligger fortsatt mye snø, men det er blitt mars, og vi kan kanskje begynne å håpe på at det går mot vår.

Bare 2-3 uker til jeg får satt inn cerclage, men har ikke fått noen innkalling i posten enda. Får spørre når jeg skal på kontroll på fredagen. Det blir spennende å høre om jeg kan reise på Hytta i påska også, det hadde jo vært koselig, og ikke minst veldig godt for Voffen å komme seg opp dit. Vi får se. Barnet kommer selvfølgelig først!