T-1, 39+1.

I dag er dagen før Dagen, og jeg føler vel en viss spenning med det som skal skje. Selv om jeg fortsatt ikke helt fatter riktig hva som skal skje. Føler det som en slags reisefeber i kroppen, får ikke roet ordentlig ned liksom. Til tross for at jeg bare har sovet siden kl 2 i natt, avbrutt med 3-4 doturer, så har jeg nå vært oppe siden kl 6.45 for jeg fikk ikke sove da jeg skulle forsøke det. Men akkurat nå så føler jeg meg innmari trøtt, så kanskje det blir en dupp utover dagen. Mannen er på jobb til kl 15. og etter han kommer hjem så skal vi bare ordne oss for å reise innover til Oslo. Vi har booket rom på Gaustad pasienthotell siste natten, for om vi skal møte opp kl 7 i morgen tidlig må vi reise herfra kl 5 og dermed stå opp enda tidligere. Så planen er å dra inn dit, slappe av, og å finne en god Indisk restaurant hvor vi kan ha litt kjærestetid.
.......før vi drar opp på hotellet igjen for frisering av de nedre gemakker og klyx-rensing bak. Skikkelig romantisk!! :knis:

I tilfelle jeg skal gå gravid en gang til så kan jeg jo minne meg selv på diverse morsomme plager som er kommet på slutten: Scenesmerter på siden av og under fotbladene som av og til gjør det veldig vanskelig å gå. Midt under begge føttene og på utsiden av den venstre foten så kommer det intense smerter ved spesielle bevegelser. Aldri hatt før.  Kneproblemer som blusser opp (mulig det er all den ekstra vekten som gjør det, men i dag morges sleit jeg med å gå opp trappa pga høyre kneet sviktet og var vondt). Halsbrann kommer og går, Nyco funker ganske godt som symptomlindrende. Av og til har jeg stjålet en Nexium fra Mannen, men har ikke villet tatt for mye av dette. 

I tillegg så er jeg fortsatt varm på beina, men vifta i fotenden funker sånn nogenlunde. Mye kynnere fortsatt, men det er vel ikke å forvente at det blir mindre nå på slutten. 

Ellers så er Knerten særs lite veloppdragen i dag. Har kjent han litt lite det siste døgnet, og fikk ikke den responsen jeg ville ha på knuff eller kald drikke, så jeg endte opp med å finne frem doppleren min igjen. Han har i allefall god hjertefrekvens på rundt 120, og det virket som om han hadde det bra. Det er vel kanskje en kombinasjon av lite plass og at han er inne i en hvileperiode. Akkurat nå som jeg skriver kjenner jeg ett par spark/gnidninger. Men langt i fra sånn som det har vært før. Skal følge med på det utover dagen, det kommer kanskje etterhvert.  Skal forsøke å sette på musikk, det pleier han å like. :)

Nå skal jeg gå og pakke det siste som skal i baggen.

I morgen får vi møte Knerten vår!!!

19. august, internasjonal dag for håp.

19. august er internasjonal dag for håp for alle som har mistet ett barn:

August 19th is a day to break down the walls of society that keep pregnancy, infant and child loss a hush hush subject. People view the death of a baby as just a sad thing that happened.

These babies that die are not sad things that happen. They are people, much loved and wanted children. They are brothers, sisters, nieces, nephews, grandsons and granddaughters.

August 19th is about openly speaking about these children and celebrating their short lives.

By having this special day once a year we get people speaking about pregnancy, infant and child loss. And by doing this we break those walls down so that people are not afraid to speak about these children anymore.

I tillegg er det en spesiell dag for meg, for 2 år siden kom mellomstemann til verden, født og død på samme tid. Det er godt og vondt å ha sånne dager for å minnes de barna man savner, heldigvis har jeg en stor trøst og håp i magen nå.

P.s. Med Knerten går det fortsatt bra. Jeg har hatt enda flere kynnere enn vanlig i det siste, og det har vært ganske slitsomt. :P Natt til i går måtte jeg stå opp og ta en dusj, og da kom de ca hvert 10-15 minutt med murringer i korsryggen samt ved symfysen. Og jeg hadde fortsatt endel murringer i korsryggen på dagen i går, uten at jeg helt greide å sette det i sammenheng med kynnerne. Etter de forrige svangerskapene sitter jeg igjen med endel dårlig samvittighet for at jeg skulle ha stått på mer og mast mer på legene som skulle følge meg opp. Og siden Henriksen på forrige kontroll sa at jeg måtte ta kontakt om Kynnerne ble verre med korsryggsmerter etc. så måtte jeg ta kontakt, ja så gjorde jeg akkurat det i går. Han sa at vi fikk vurdere spesielt iom at LMH var åpnet over TAC'en nå og det var viktig for meg å bevare TACen etter svangerskapet.  Men Henriksen har ferie denne uka, så jeg måtte få snakke med den overlegen som hadde vakt (L.E.). Jeg forklarte min bekymring og at jeg visste at jeg ikke var i fødsel men var usikker på hvor mye modning som "er bra" mtp TACen videre.  Hun hadde tydelig lest journalen min og var oppdatert, men jeg føler ikke at hun syntes det var noe spesielt med min situasjon. Hun mente at så lenge jeg ikke hadde mere vondt (at TACen ville gi smerter ved kontraksjoner om det ble "trekk" på den) eller tegningsblødning så var det ingen fare. Så det var bare å fortsette å følge med på regelmessighet etc. Egentlig så var det dette svaret jeg aller helst ville ha, jeg vil ikke behøve å komme inn før på onsdag. Men det var noe med at hun var så avvisende og belærende i tonen som gjorde at jeg ble veldig skuffet og lei meg. Sikkert også fordi at jeg følte at nå gjorde jeg ihvertfall noe riktig, tok kontakt før det var for sent, og så følte jeg at jeg ble annsett som "nok en hysterisk gravid kvinne".

Vel, anyhow. Kynnerne har roet seg i dag, dvs våknet av noen i natt men det har ikke vært smerter forbundet med dem og det er ihvertfall ikke noe som er hyppig eller regelmessig. Så nå skal jeg slappe av og se frem mot onsdagen. :)

38+2 og Keisersnittforberedelse i går.

Her tikker tiden sakte mot KS som blir om nøyaktig en uke fra i dag. Ihvertfall så lenge det ikke blir masse akutt den dagen og jeg blir utsatt til neste dag...

I går var jeg på forsamtale før KS hos JM på RH.  (hi hi, bare måtte sette inn alle de forkortelsene...)
Det var forsåvidt greit, fikk informasjon om hvordan de gjorde det på Riksen. Nå har jeg vært inne hos Jordmoren og funnet denne videoen av det som må være et tilnærmet perfekt KS, og kunne godt ha tenkt meg å få det på dette viset. Men om ikke alt lar seg integrere, så hadde det ihvertfall vært greit om momenter av det hele kunne blitt gjennomført under mitt/vårt snitt...

Så jeg nevnte at jeg både godt kunne tenke meg å få senket skille-"veggen" etter hodet er forløst, at jeg ønsker så sen avnavling som mulig, ihvertfall ikke bare i hui og hast, og at jeg vil ha Knerten opp på brystet med en gang og at de ikke stikker av med ham før jeg får han opp til meg. Aller helst ville jeg hatt ham hos meg hele tiden sånn som i videoen. Men for å være 100% ærlig så tror jeg ikke JM forsto hva jeg mente i det hele tatt...
Det aller meste antar jeg at kommer an på operatøren, sånn at det må jeg evt ta opp på operasjonsdagen.

JM mente ihvertfall at barnet må ut på siderommet for å bades og merkes og veies etc og at det tar 5-10 minutter. Regner med at de sjeker Apgar etc også da, selv om jeg ikke kan se at det er noe i veien for å sjekke hverken det eller oksygenmetning mens Knerten ligger hos meg... Og er det noe galt med han så må de selvfølgelig gjøre det som må gjøres, det sier seg jo selv. Ja, ja, vi får se hvordan det blir.

Det som er fint på Riksen er at Mannen og Knerten får være sammen med meg på oppvåkningen etterpå. Eller det synes ihvertfall jeg, jeg tror dypt inne at Mannen hadde sett frem til å ha hovedansvar for Knerten alene mens jeg lå der, at han fikk tid til å bli kjent med han helt alene liksom, og at han fikk denne dyrebare tiden sammen med han. Men nå så blir det vi sammen som har denne tiden, og jeg tror nok at det skal bli fint det også. Må passe på sånn at Mannen ikke går glipp av alt det gode bare.
Og hvem vet, kanskje er jeg i dårlig form sånn at han uansett må ta hovedansvaret.

Planen blir da at vi drar inn til pasienthotellet på Gaustad neste tirsdag, hvor vi har booket rom. Vi har jo litt reisevei, og med oppmøtetid kl 7 så hadde det blitt mye stress å skulle dra om natten.. Må huske å ta med klysteret jeg fikk utdelt i går, det skulle tas på ettermiddag/kveld, når det passer. Men jeg kunne spise etterpå, faste fra midnatt og ikke drikke fra 2 timer før operasjonen. JM anbefalte i går at jeg ringer dagen før e.l. for å sjekke om jeg er satt opp som nr 1-2 eller 3. Nr 1 tas ca kl 8, nr 2 10.30, alt avhengig om det blir akutte snitt innimellom. Ja, og så må jeg ta blodprøver før jeg kommer inn dit, og egentlig så ville hun ha meg til å komme inn til Oslo for å ta dem. Men jeg har sjekket med sykehuset her, og det skulle gå bra om jeg tar dem på mandag formiddag f.eks. Da sendes de til Oslo samme dag, og er hverken for gamle eller kommer for sent.

På onsdag skal vi altså møte kl 7 i utg.punktet. Jeg møtte anestesi-legen i går, sånn at alt sånn er klart. Så da er det vel bare å gi meg en veneflon og urin-kateter så er jeg klar. Ja, jeg håper at vi får gjort barberingen selv, så slipper jeg en ekkel engangshøvvel som går over det aller helligste. ;) Mannen blir huket inn til hjelp.
Så blir det vel bare å vente da... Mannen med kamera klart, jeg med 10000000 nerver i spenn. Jeg gruer absolutt ikke for operasjonen eller sånn, tror nervene spennes med tanke på hva som kommer i andre enden, jeg er så usigelig spent. Samtidig som jeg overhodet ikke skjønner hva som skal skje, at VI skal bli foreldre liksom... ??? Sprøtt.

37+6, recap

Det ble så rotete det siste innlegget, så jeg forsøker meg på en litt mere oversiktlig oppdatering...  Jeg var altså på kontroll på tirsdag, og da så vi at LMH nå var åpen ned til TACen, men fortsatt >3cm og lukket under. Helt OK mao. Knerten har durt hodet sitt helt ned mot TACen, og det kjennes for å si det sånn. Stadige følelser av nedpress og ilinger, men sånn er det vel. Jeg fikk gjort CTG også, men hadde ingen kynner mens jeg satt med registreringen. Uansett så hadde Knerten en helt super hjerterytme med gode aksellereringer ved aktivitet. Nå skal jeg ikke tilbake til Henriksen mer før KS, neste uke skal jeg innover til JM for gjennomgang ifht snittet. Og da får hun sjekke BT og urin i samme slengen. Tirsdag-torsdag var vi på ett fantastisk SPA-opphold ikke langt fra Lysekil på svenskekysten. Var på dette hotellet: Vann Spa og Konferansesenter Det ble litt dyrt, men alt i alt så var det verdt pengene og den eneste ferien vi har hatt i år.  Tirsdagen hadde vi 8 års bryllupsdag, så vi benyttet sjangsen til å feire den, siste året som bare oss to i familien. 8 års bryllupsdag betyr 8 år siden vi begynte dette prøvesirkuset, og nå er det jammen ikke lenge til drømmen blir oppfylt!  Onsdagen fikk jeg deilig deilig mamma-massage.  Det var bare helt fantastisk, fikk ligge på magen oppå en spesialtilpasset magepute med hull i midten. Jeg fikk litt noia ett par ganger underveis der, for jeg kjente litt trykk forrest på magen... men da jeg kjente etter så kunne jeg være sikker på at det ikke ble noe mer klem enn helt forrest og at det var luft på sidene av magen...  Ellers fikk vi kost oss masse i bassengene, hadde med oss mange baby-bøker som vi satt og leste i begge to. Mannen leste Hakkespett-boken for Pappaer, og en annen, og virker som om bare gleder seg mer og mer til Knerten kommer.  Torsdag-fredag var vi på besøk hos noen venner som vi ikke har sett på kjempelenge, og det var superkoselig. Han er fra SriLanka og hun fra India, og hun gjorde nok en gang ett tappert forsøk på å lære meg å lage indisk mat fra skrætsj. Jeg skjønner litt, men det er jo bare helt umulig å huske "en klype av dette og en håndfull av dette krydderet".  Men at det blir god mat, det er ihvertfall sikkert!!  Etter vi kom hjem på fredagen så stresset jeg litt rundt, og fikk fra ettermiddagen av noe sinnsykt til kynnere. De kom nokså hyppig, men ikke regelmessig. Men en periode der kom de med 5-10 min i mellom, og da ble jeg litt stresset. Hadde heldigvis ikke vondt e.l. bare ubehag, men jeg vurderte å ringe Riksen for å høre. Har egentlig fått beskjed om å ta kontakt om kynnerne tar seg opp, men er svært lite lysten på å fremskynde KS faktisk. Nå er jeg innstilt på den 24. og er overhodet ikke klar for at Knerten kommer tidligere. Heldigvis så roet det seg etter en dusj og en god natts søvn. Men kjenner det raskt når jeg er i aktivitet, så jeg må vel innstille meg på å ta det veldig med ro fremover.

37+2, Spa og koselig med mannen

Vi koser oss, og badet masse etter vi kom i går ettermiddag. Da hadde jeg først fått støtte av min Dr om at det er greit å bade i basseng... Jeg har jo vært helt hysterisk og unngått mange ting i dette svangerskapet som teoretisk sett kan føre til infeksjon. Har bl.a. overhodet ikke badet, hverken i badekar, sjøen eller basseng. Men nå føler jeg meg litt ovenpå, og når legen var enig har jeg latt det stå til! Mannen og jeg er blitt venner igjen og har det hyggelig sammen, det er veldig godt.
I dag skal jeg få mamma-massage og fotbehandling. Jeg GLEDER meg!!!

Kontrollen i går gikk forresten fint. LMH er fortsatt lukket, men nå er det veldig tydelig at det kun skyldes TACen, det var åpent helt ned til den. Og Knerten står med hodet sitt langt ned i bekkenet og stanger mot TACen, og det kjenner jeg for å si det sånn. Ingen flere kontroller av LMH er planlagt før KS, men om kynnerne mine blir mere intense/smertefulle/regelmessige så er det viktig jeg tar kontakt... Synes bare det er litt vanskelig å følge med på sånt, jeg Får håpe jeg merker det om det virkelig skjer!

J@vla mannfolk

Må bare blåse ut litt her i bloggen, blir så sinnsykt irritert og lei meg.
Sist uke så har Mannen jobbet en god del overtid, samt at han har drevet trening frem mot ett sykkelritt han skulle delta i på lørdag. Jeg har ikke sagt noe på det, skjønner at han måtte gjøre seg ferdig før ferien kommende uke. Og selv om han har fortalt at det har gått bort endel tid til prating med kolleger/venner på jobben, så skjønner jeg at det lett sklir ut om det er flere der. Jeg har vært hjemme alene, følt meg ganske ensom foruten hunden. Har ikke så mange venninner her, og de fleste av dem er på ferie for tida. jeg har hatt ansvar for alle lufteturer med Hunden, til tross for kynnere av en annen vegen mens vi går tur.

Så var Mannen på sykkelritt i går, og der gikk den dagen. Etter han kom hjem fortalte han at han skulle feire med noen av dem han har syklet sammen med, først spise tapas og så fikk de se. Jeg var desperat nok etter å komme meg ut at jeg spurte om ikke kanskje jeg kunne være med å spise, så fikk han jo sjåfør også... Men da sa han rett og slett nei; jeg kjenner jo ingen av de andre heller. Og han visste ikke om han kom til å drikke.
Jeg ble lei meg, og følte veldig på brakkesyka. Kjedet meg veldig i går kveld. Og Mannen kom hjem i 3-tia i dag formiddag. Han lå over hos en kompis fra jobben, som jeg heller ikke kjenner.
Og selvfølgelig var han i dårlig form og måtte legge seg og sove.
Da svigers kom innom en tur vekte jeg ham, da hadde han sovet lengre enn han sa, han sto opp og var sur som ei potte. Etter svigers dro sa jeg at han måtte lufte hunden, og han ble om mulig enda mer sur. "F@en heller om ikke han fikk sitte og våkne litt før jeg maste på ham, +++
og hva som egentlig var problemet mitt."

Så nå har vi hatt en skikkelig koselig kveld, uten at vi har snakket sammen. Jeg synes han skal be om unnskyldning for å ha oppført seg så surt og dårlig, men det kan jeg ikke forvente av den mannen der. Han skjønner ikke at han har gjort noe galt. Nå er han ute med bikkja igjen, før han skal legge seg. Jeg gidder ikke å legge meg enda for å si det sånn.
J@vla irriterende mannfolk. Føler jeg ikke får omtanke, heder eller kjærlighet fra ham for tiden, høygravid som jeg er. Har ikke bruk for en sånn en. Håper hormonene (mine) roer seg til i morgen....

36 ukers magen.

Er ikke så veldig glad i bilder av meg selv... kanskje om jeg hadde vært modell-tynn og lekker, eller om jeg ellers hadde følt meg fab. Men er nå blitt "presset" til å legge ut bilde på facebook, og da kan jeg vel også legge ut ett litt mere anonymisert bilde her på bloggen. ;) Både Knerten og jeg er STORE ;))) 

Men nå er det jammen meg bare 3 uker til han kommer!!!! 

36+0, sjekkliste

OPPDATERT SJEKKLISTE: 

Termin: 31. august 2011
Planlagt KS: 24.08.11
På vei:  36 uker + 0 dager

Lengre på vei enn noen sinne:  18 uke + 1 dag

Igjen til termin:  30 dager/ 4 uker + 2 dager
Kjønn:  GUTT 
Utålmodig: Kanskje litt. men det hjelper å ha en bestemt dato å forholde seg til... Og er absolutt ikke klar til å gå i noen fødsel før, det hadde passet innmari dårlig... ;)
Hodet ned: Ja
Aktivitet innenifra: Begynner å bli litt trangere der inne, men kjenner han fortsatt godt. Masse hikking og gnidning. 
Bestemt navn?: Nei!! jeg skal ikke ta det opp til diskusjon heller flere ganger, nå er det Mannen som må trå til. 
Vektøkning til nå: ? Masse
Barnerom ferdig: Begynner å dra seg til. Har noen Wall-stickers som skal opp på veggen, seng, stellebord (til badet) og vogge er klar.  
Alle innkjøp ferdig: tror faktisk at vi kunne overlevd uten å kjøpe så mye mer... må kanskje ha noe bleier på plass... 
Strekkmerker: Ja, nå er de kommet. 
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: Planlagt KS. .
Plager: Halsbrann er tilbake, tung i pusten, VARM, sover dårlig. Ellers bra. ;)

Jobb:  Svangerskapspenger 100% 

Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ikke nå for tiden. Det blir veldig fort fult. Men jeg TØRSTER! 
Noen matkikk?:  Ikke noe spes nå. 

Annet:  Har sluttet med P17 og alt annet... 

P.S. Bestilte disse klutene fra etsy.com i går: etter at jeg fikk inspirasjon fra Heidi's blogg. :

Bambuskluter, bestilte 10 blå og 10 brune

Bambuskluter med litt kult design

Så nå får Knerten noen gode og myke kluter å vaske seg med. Har kjøpt noen fra IKEA fra tidligere, men de var ikke så myke som jeg hadde håpet... ;)