Samtale med JM igjen

Har vært tilbake hos min JM igjen i dag. Til tross for at jeg måtte vasse igjenom ei hel barselgruppe både på vei inn og ut fra kontoret hennes så var det en fin prat.
Vi er vel enige om at jeg er kommet ett skritt eller to videre i sorgprosessen sammenlignet med hvordan jeg var forrige gang. Ingen fremtredende tanker om å kjøre inn i fjellsider eller møtende trailere den siste uken. Hun ringte innover til Riksen for meg for å sjekke om de hadde mottatt henvisningen min, men det hadde de selvfølgelig ikke. Jeg forsøker å ringe innover til sykehuset nå, men de tar ikke telefonen på det kontoret jeg skal ha tak i. Så får vel bare prøve igjen og igjen. De må da for h*lvette få sendt den henvisningen!!!  (update: fikk omsider snakket med en sekretær som mente at den var sendt på tirsdag eller onsdag denne uken fordi epikrisen ikke var godkjent før. Så da må jeg vel vente til tirsdag/onsdag neste uke før jeg sjekker igjen).

JM mente at det nok også var på tide at jeg fikk pratet ordentlig med Dr.Gyn, og at det ikke var greit å vente helt til etterkontrollen. Så jeg har sendt han en mail med spørsmål om han har tid til å treffe meg, helst ila neste uke. Jeg føler virkelig at det somkan hjelpe meg nå er å få en slags fremdrift. At jeg får kommet inn og snakket med denne spesialisten på RH (T.H) og at han kan si om de kan hjelpe meg videre eller ikke. Skal forsøke å høre om Dr.Gyn ikke bare kan ringe han og høre om ikke de kan hjelpe meg, og gjerne at han ringer mens jeg sitter der og hører på. Egentlig skulle jeg vel helst ha ringt og pratet med han selv, men foreløbig er jeg der at jeg kommer til å grine om jeg gjør det, og det vet jeg ikke om akkurat hjelper i den situasjonen.

Mannen lurer på om ikke jeg ville hatt hjelp av en lykkepille e.l., men jeg tror egentlig at dette bare er en normal reaksjon/prosess som jeg bare må igjennom. Jeg tror han har vondt av å se meg som dette, at jeg begynner å grine på vinmonopolet fordi jeg så en ganske ny baby der inne. Jeg får evt høre med Dr.Gyn om hva han synes, ikke fordi at han er noen ekspert på psyken akkurat. Men jeg har lest på felleskatalogen at det ikke er helt optimalt med disse lykkepillene om man er gravid, og da vil jeg jo helst klare meg uten. Sånn i tilfelle. Men om 1 og en halv uke får jeg besøk av en venninnegjeng, og er litt redd for at jeg da bare sitter og griner. :(
What to do, what to do???
Venter litt og ser ihvertfall.