4. forsøk på ønskebarnet, 4+2

Ja nå er det ikke DPO lenger, men 4+2 etc. Litt deilig det også.
Har bestil meg tidlig UL, og det blir den 14. januar, da er jeg 7+4. Føles litt lenge til innimellom, men samtidig er jeg veldig rolig i akkurat denne fasen. Det blir vel noe annet om jeg begynner å spotte eller blø eller noe sånt. Satser på at vi ihvertfall får se hjerteslag da, og hvor mange som evt er der inne. Jeg føler meg egentlig helt overbevist på at det er bare en, men det blir jo spennende å få fasiten, da. Mannen skal forsøke å organisere så han kan komme fri fra jobben for å bli med, så tror han er litt spent på antallet. :)

Jeg er veldig oppblåst og forstoppet for tiden, så jeg har en del magesmerter. Men så lenger det blir bedre om jeg bare får ut en fis, så er jeg ikke så veldig bekymret. I tillegg har ligamentsmertene begynt å komme, de er vekjente og betryggende. Boobsa er litt ømme, men det er stort sett tolerabelt så lenge ingen fikler med dem. ;) Ellers så er jeg innmari trøtt, men det at jeg ikke lenger spiser lavkarbo kan nok være en bidragende faktor til dette. Blir alltid trøtt når jeg spiser karbs. Ja, og så kommer jeg på, jeg kjenner sånne små klyp i livmorhalsen. De er bare helt korte og kommer innimellom. Må spørre TAC-søstrene om de har kjent sånn under graviditetene, for det virker som om det er i TAC-området jeg kjenner det.... kanskje det kjennes fordi livmoren strekker seg...???

I går kveld så ringte jeg og fortalte det til Mamma og Pappa. Snakket først ei stund med både P og M om jul og vær og vind, før jeg sa til M at de skulle få en jule-utfordring av meg. "ja-ha..." og så sa jeg at utfordringen ble å ikke fortelle noen andre at jeg er gravid. Mamma reagerte med hysterisk latter i andre enden av telefonen, og det kom nok noen tårer. Hun greide ikke å si noe på ei stund, og Pappa kom til og lurte hva det var. Da hun fortalte så ble det spontan dansing rundt på gulvet mens tårene spratt der også.
De er nå søte da, og det blir sikkert ekstra ekstra spesielt for dem som var med meg over til USA da jeg ble operert, og tross alt har investert ganske mye i at vi skal lykkes med å få dette ønskebarnet. :)

Så nå er det bare 2 nattevakter og så er det jul.
vaskedama kom ikke i dag som hun skulle (eller jeg trodde ihvertfall det...) så da ser det ikke ut hjemme. Så om hun ikke er kommet før jeg kommer hjem i morgen tidlig, så er det vel bare å belage seg på å ihvertfall dra frem støvfilla og støvsugeren, så det blir litt ordning ihvertfall. Og så er det tilbake på nattevakt i morgen natt. Og så er det julaften. :D

12 DPO

Og testing er GØY!!! ;)
Ihvertfall når resultatet er som nå!
Limer inn mine dårlige bilder av testene, får ikke vist ordentlig at det er antydning til strek på 9DPO. Men jeg er ikke mye i tvil lenger for å si det sånn...


 




Har ikke fortalt det til noen andre enn nettvennene mine, og det er bare noen få av disse som vet hvem jeg er i virkeligheten. Faktisk er det få IRL som vet at vi har hatt forsøk engang.  Jeg synes det har vært utrolig godt å ikke ha alle andres forventninger hengende over meg denne gangen. Svigermor vet, for de passet Hunden, men hun er ikke masete som så mange andre. Jeg tror nok hun er veldig spent, men tør nok ikke spørre for mye... og så tror jeg ikke hun vet når man kan begynne å teste... eller dvs ihvertfall ikke når testetøser begynner å teste ;)
Men egentlig har jeg bare lyst til å rope det ut; at jeg er gravid!!!!

Skal fortelle det til Mamma og Søsteren snart, da.... tenkte å sende en MMS med bilde av en test og skrive God Jul... men det må bli en dag det passer å få hylende telefoner tilbake... onsdag og torsdag har jeg nattevakt, fredag er det julaften og litt upassende å få sånne telefoner enten når jeg sover etter vakt eller midt i julemiddagen hos svigers. så det må kanskje bli mandag eller tirsdag... mandag skal jeg se harry potter på kvelden, så da passer det litt dårlig, så det må vel kanskje bli tirsdag... vanskelig dette :fnise:

11 DPO

Og streken er absolutt sterkere enn i går!!!!


Så jeg begynner å blir litt overbevist om at ihvertfall en av spirene har festet seg der inne.... Så utrolig fantastisk, måtte det denne gangen gå helt til mål!!! Det er egentlig helt utrolig overveldende at jeg er blitt gravid igjen. Det tyder vel kanskje på at vårt fertilitetsproblem er ett eggløsningsproblem, og at når eggene og soldatene først treffes og det er fest, så trives de ganske godt inni magehulen min. Sikkert mykt og comfy å slå seg til ro der inne i mørket etter den festingen de drev på med litt tidligere!  Føler meg utrolig heldig! 


Symptomer i går og i dag er: tunge boobs, "klyp" i livmorhalsen, leamus på venstre øye på 4. døgn , og helt usannsynlig TRØTT. I natt skal jeg på vakt, så skal forsøke å hoppe til køys igjen og bygge opp ett søvnlager.
Ellers: rød julebrus er ikke noe godt, men det har det vel egentlig aldri vært.... 


Nå blir det natta igjen folkens. 

10 DPO

Og da har jeg sett den første virkelige streken. Etter fantasi-strekene jeg har hatt de siste to dagene, så hadde håpet bygget seg opp men redselen for skuffelse var også om mulig enda større. De fantasistrekene var helt diffuse, gikk ikke an å si at det var strek, men at det ”var noe der”… Dagens strek var derfor utrolig digg å se, selv om jeg fortsatt langt fra føler meg sikker!!!  Den er veeeldig svak, men jeg kan så vidt skjelne at det er rosa farge på den… Håper den bygger seg sterkere og sterkere fremover…. :hyper:

9 DPO

Har tyngre boobs, men det er vel crinonens fortjeneste. I  går hadde jeg altså leamus i musa, ikke kjent noe til det enda i dag. ;D Svetter på natta, og sover urolig. Ellers tror jeg ikke jeg har så sinnsvakt mye symptomer at det gjør noe. Er trøtt, men sover dårlig og det er kaldt og mørkt og vinter,- tror det er helt normalt.
 Er sinnsvakt nervøs for at forsøket går åt skogen, tror jeg blir usannsynlig skuffa og deppa. Det innebærer at det bør begynne å dukke opp streker på testene snart. Både i går og i dag har jeg sett fantasi-streker, dvs de du bare ser når du virkelig legger godviljen til... Gidder ikke å be om vurdering fra Mannen engang, han synes jeg er gal nok som jeg er.
Håper håper håper at det snart kommer ihvertfall en svak skygge på testen!!!

7 DPO

Skulle egentlig teste i går morges, men måtte raskt opp på do og tisset rett i doskåla før jeg fikk tenkt meg om, ikke akkurat 100% våken... ;)
I går på dagen var jeg i Vestfold hos Tante/Onkel, og det var veldig koselig. Ble bare meg som dro over, Mannen fikk migreneanfall og måtte bare gå og legge seg. Det var synd, tror alle hadde gledet seg til å møtes hele gjengen. Jeg fikk koset masse med minstemann, og greide å forskyve tanken på at jeg egentlig skulle hatt en som bare hadde vært litt større ganske bra. Til lunsj så hadde de laget alle de gode tingene jeg virkelig kan spise for tiden (:P).... spekemat, brie og blåmuggost... seriøst, ingenting annet. Jeg var utsultet, og endte opp med å spise litt spekemat, og har selvfølgelig kjempedårlig samvittighet for det. Men vi har ikke fortalt om forsøket til andre enn noen svært få, mine foreldre og søster vet bl.a. ikke noe om det ennå. De får nok vite det når resultatet er klart, enten det blir negativt eller positivt, men akkurat nå så greier jeg ikke å takle presset med deres forventinger i tillegg til mine egne forhåpninger og bekymringer... Får bare håpe på at det går bra, hadde vært typisk meg å finne en annen måte å f@kke opp dette på...

Da jeg la meg i går kveld hadde jeg mye halsbrann, og i natt har jeg hatt endel livlige drømmer, alt har dreid seg om graviditet, medisinering etc. Jeg er fortsatt usikker på om jeg har tatt en crinone stav i halvsøvne i natt eller ikke, husker at det var kjempeviktig å få tatt en, og i drømmen/minnet så gjorde jeg det. Men det er litt uklart. Var oppe på do og tisset et par ganger i 3-4 tia også, og det ble en generelt urolig natt.
Så testen i 6-tiden i dag morges var helt blenda. Synes det er litt raskt at ovitrellen er ute allerede, men sist forsøk hadde jeg blenda test på 8 DPO, og denne gangen var ikke urinen særlig konsentrert iom mine nattlige eskapader. Får vel bruke det som forklaring. Det vil si at jeg gikk glipp av EL-utslag på stixene, og nå begynner dette å bli skikkelig, skikkelig skummelt. jeg har en dårlig magefølelse akkurat nå, har absolutt ikke trua på at det kommer noe. Sist gang fikk jeg begynnnende, svaaaaaak strek på 10 DPO, og akkurat nå så vet jeg ikke om jeg tør teste noe mer en gang... som om jeg klarer å holde meg. Men skummelt er det!!

5 DPO

Og vi (jeg) venter på at det er greit å begynne å teste... skal få med meg EL-sprøyta ihvertfall. Har bare 3 BT igjen fra tidligere, må passe på at jeg ikke bruker dem opp før jeg får de nye...
Av symptomer kan det nevnes at det er mye murringer og småstikkinger der nede, og jeg er usannsynlig oppblåst. Alt skyldes selvfølgelig stimuleringen, uttak/innsett, og/eller Crinonen. I dag har jeg kjent meg utrolig trøtt, helt tappet for energi liksom. Men Mannen er trøtt han også, så det betyr ikke nødvendigvis noen ting.

Ellers så fikk vi solgt huset vårt i går :D
Det har vært skikkelig tregt marked etter vi la det ut, vi har hatt 2 visninger, og det er kommet 2 par og sett på det tilsammen. Men det parret som var her sist virket interesserte, og skulle bare vente på om han mannen fikk jobb her nede før de evt vurderte å legge inn bud. Han fikk tydeligvis jobben, og det feiret de med å legge inn et skambud på onsdag, som vi bare takket nei til. Så økte han litt på  torsdag, og vi sa fortsatt nei. Så ba han 100000 under takst på fredag, og da så sa vi at om han økte med 50 000 så kunne vi gå med på det. Vi hadde på forhånd bestemt oss for hvilken grense vi ville legge oss på. Så da fikk vi den bekymringen utav verden før jul, ihvertfall, og vi kan konsentrere oss mer om det nye huset og oppussingen der. Selv om vi kanskje kunne ha fått mer om vi hadde ventet til neste år, så er vi fornøyde med at vi har fått solgt.

I morgen skal vi besøke Onkel og Tante samt den ene fetteren min og kona, de bor i Tønsberg. Fetter J og kona C har fikk sønn nr. 2 i november, så da får jeg forhåpentligvis snust inn litt babydunst. Det blir koselig. J&C planlegger å flytte til Sør-Amerika med barna for en ukjent periode, og det blir litt trist. Vi har god kontakt nå, men det blir nok vanskeligere når de bor der. Men vi får se om vi kommer oss over for å besøke dem.

Nei, nå tror jeg at jeg må "hvile øynene" litt her på sofaen... :D