Æsj. Selger godtok ikke 2,3 og kom med motbud på 2,5 som gjelder frem til i morgen kl 11. Så nå må vi bestemme oss for om vi skal legge inn et nytt bud på 2,4 eller 2,45 f.eks, og dermed åpne for nye bud fra andre, eller bare hoppe på 2,5 og dermed ha huset garantert. I følge megleren så var det flere andre som "satt på gjerdet", men de har jo tydeligvis ikke fått ut fingeren og lagt inn noe annet bud enn så lenge ihvertfall...
Har ihvertfall frem til kl 11 i morgen å bestemme oss.
Jeg har sjekket IKEA-kjøkken etc i dag, og tror nok vi kunne fått det ganske fint der...
Ellers; CD13, low på CBFM
torsdag 16. september 2010
onsdag 15. september 2010
Å kjøpe hus eller ikke...??
Mannen, hunden og jeg bor for tiden i et fhv nytt rekkehus på 140m2 ca 20km utenfor Byen. Der har vi bodd i 4 år, og vi synes forsåvidt at vi bor på et fantastisk sted, hadde det bare vært en annen plass. Det er nemlig veldig usentralt, og vi må kjøre 20 minutter til byen for ALT bortsett fra de mest basice tingene. Mannen kjører 45 minutter til jobb hver dag, og jeg bruker ca 30 minutter. Alt av venner og familie er ca 30-35 minutter unna, og de kommer aldri til oss, det må alltid bli motsatt av en eller annen grunn. (er visst lenger den andre veien...) ;)
Så vi har lenge tenkt på å flytte, selv om det kan bety at området vi kommer til å bo i ikke blir like idyllisk som nå. Vi har sett oss ut ett område der vi aller helst har lyst til å kjøpe tomt og bygge hus selv, men tomtene der blir ikke lagt ut før tidligst 2013, sannsynligvis senere.
I forrige uke var vi på visning på ett hus som ligger i det området vi kan tenke oss å bo. Det ligger ca midt i mellom Mannens og min jobb, Mannen vil spare ca 1 time i reisevei hver dag. Huset har primærrom på 147m2, men har 2 garasjer og godt med bodplass i tillegg, så BOA på 202m2. Men det er ikke Drømmehuset. Det er bygget i 1990, og ser veldig fint ut utenfra, men inne er det tydelig valgt billige løsninger eller 80-talls-løsninger. Og ingenting er gjort inne siden det ble bygd. Det har 4 soverom, ett ganske stort kjøkken, og 2 små stuer. 2 bad med respatexplater, begge må pusses opp. Bra vaskerom (ett stort savn nå).
Selgeren vil ha 2,6 mill for det, vi kan regne med å få ca 2,1-2,2 for vårt.
Det vi driver og tenker på er om vi skal kjøpe dette huset som en slags mellomstasjon til vi evt får tomt eller finner Drømmehuset i samme område. Pusse opp, det er mye som kan gjøres med maling, legging av gulv etc, slike ting som vi får til selv. Men begge badene må vi ha fagfolk på, det er til og med noe fuktskader på det ene. Og så håper vi å kunne øke egenkapitalen endel ifht å kunne gjennomføre husdrømmen senere. Altså pusse opp så alt ser bra ut, samt utbedre evt feil, men for billigst mulig penge. Og at vi kommer til å bo der i kanskje 3-5 år. Og vi kommer maks til å by 2,4 for huset. Ingen andre som har lagt inn bud, og huset er absolutt ikke verdt mer.
Dvs Mannen er allerede tent på å kjøpe, det er jeg som tenker. Jeg er nervøs for at vi ikke skal få til å gjøre alt det vi tror vi klarer (vi er ikke egentlig håndtverkere noen av oss), at vi ikke forstår hvor mye slit og arbeid som ligger i å pusse opp ett helt hus. Og om jeg blir gravid så er det ikke sikkert at jeg kan hjelpe til så mye, hvilket i så fall innebærer at Mannen må gjøre mer alene. Og så er jeg ikke sikker på om han er villig til å gi slipp på alle andre aktiviteter, for jeg mener at huset i så fall må prioriteres både på ettermiddager og helger fremover. Han sier at han skjønner dette, men jeg vet ikke helt om jeg stoler på det. Vi er egentlig litt late begge to, spes når vi kommer hjem fra jobb om dagene..
Argh. Jeg er ambivalent. Jeg har på en måte veldig lyst, på en annen er jeg nervøs for at vi blir sittende i ett oppussingshelvette i lang tid fremover. Og jeg må vel snart bestemme meg, har fått OK fra banken ang mellomfinansiering...
Anyhow.
Andre ting å melde:
Vekta går nedover! :woohoo: Har nå gått ned 7,9 kg siden jeg kom hjem fra USA, hvorav 3 kg er rent vann antageligvis. Men allikevel, det går absolutt nedover. Har 2 kg til første delmål, og BMI-grensa for IVF er nådd for lengst.
Ellers er jeg i dag på CD 12 og CBFM sier low. Men jeg ser det begynner å komme en strek, og det er perfekt hvis EL ikke kommer før på søndag tidligst (CD 16). (om EL kommer i det hele tatt, da). Det er nemlig da jeg ser Mannen igjen ved første høve.
Så vi har lenge tenkt på å flytte, selv om det kan bety at området vi kommer til å bo i ikke blir like idyllisk som nå. Vi har sett oss ut ett område der vi aller helst har lyst til å kjøpe tomt og bygge hus selv, men tomtene der blir ikke lagt ut før tidligst 2013, sannsynligvis senere.
I forrige uke var vi på visning på ett hus som ligger i det området vi kan tenke oss å bo. Det ligger ca midt i mellom Mannens og min jobb, Mannen vil spare ca 1 time i reisevei hver dag. Huset har primærrom på 147m2, men har 2 garasjer og godt med bodplass i tillegg, så BOA på 202m2. Men det er ikke Drømmehuset. Det er bygget i 1990, og ser veldig fint ut utenfra, men inne er det tydelig valgt billige løsninger eller 80-talls-løsninger. Og ingenting er gjort inne siden det ble bygd. Det har 4 soverom, ett ganske stort kjøkken, og 2 små stuer. 2 bad med respatexplater, begge må pusses opp. Bra vaskerom (ett stort savn nå).
Selgeren vil ha 2,6 mill for det, vi kan regne med å få ca 2,1-2,2 for vårt.
Det vi driver og tenker på er om vi skal kjøpe dette huset som en slags mellomstasjon til vi evt får tomt eller finner Drømmehuset i samme område. Pusse opp, det er mye som kan gjøres med maling, legging av gulv etc, slike ting som vi får til selv. Men begge badene må vi ha fagfolk på, det er til og med noe fuktskader på det ene. Og så håper vi å kunne øke egenkapitalen endel ifht å kunne gjennomføre husdrømmen senere. Altså pusse opp så alt ser bra ut, samt utbedre evt feil, men for billigst mulig penge. Og at vi kommer til å bo der i kanskje 3-5 år. Og vi kommer maks til å by 2,4 for huset. Ingen andre som har lagt inn bud, og huset er absolutt ikke verdt mer.
Dvs Mannen er allerede tent på å kjøpe, det er jeg som tenker. Jeg er nervøs for at vi ikke skal få til å gjøre alt det vi tror vi klarer (vi er ikke egentlig håndtverkere noen av oss), at vi ikke forstår hvor mye slit og arbeid som ligger i å pusse opp ett helt hus. Og om jeg blir gravid så er det ikke sikkert at jeg kan hjelpe til så mye, hvilket i så fall innebærer at Mannen må gjøre mer alene. Og så er jeg ikke sikker på om han er villig til å gi slipp på alle andre aktiviteter, for jeg mener at huset i så fall må prioriteres både på ettermiddager og helger fremover. Han sier at han skjønner dette, men jeg vet ikke helt om jeg stoler på det. Vi er egentlig litt late begge to, spes når vi kommer hjem fra jobb om dagene..
Argh. Jeg er ambivalent. Jeg har på en måte veldig lyst, på en annen er jeg nervøs for at vi blir sittende i ett oppussingshelvette i lang tid fremover. Og jeg må vel snart bestemme meg, har fått OK fra banken ang mellomfinansiering...
Anyhow.
Andre ting å melde:
Vekta går nedover! :woohoo: Har nå gått ned 7,9 kg siden jeg kom hjem fra USA, hvorav 3 kg er rent vann antageligvis. Men allikevel, det går absolutt nedover. Har 2 kg til første delmål, og BMI-grensa for IVF er nådd for lengst.
Ellers er jeg i dag på CD 12 og CBFM sier low. Men jeg ser det begynner å komme en strek, og det er perfekt hvis EL ikke kommer før på søndag tidligst (CD 16). (om EL kommer i det hele tatt, da). Det er nemlig da jeg ser Mannen igjen ved første høve.
mandag 13. september 2010
Lisa Williams.
Showet i går var superkult, og jeg er ihvertfall ikke mer skeptisk etterpå. Den dama er bare helt rå, det er helt umulig å skulle tippe alt det hun fortalte. Ingen av oss ble plukket ut, og det var vel forsåvidt like greit. Vi snakket om det på forhånd, at vi ikke trodde at det var noen som hadde noe spesielt å fortelle oss. Og da var det bedre at de som fikk kontakt fikk snakket med sine. Var bl.a. 2 mødre som fikk kontakt med døtrene sine som var 1,5 år og 7 år da de døde. Var ganske hjerteskjærende å høre på.
Og så var det en mann som også hadde vært på showet i Bergen som i går fikk kontakt med broren sin som hadde dødd under litt ulne omstendigheter i USA i 85. Viste seg at han hadde vært deppa og rusmisbruker og hadde tatt sitt eget liv. Og han mannen følte seg så alene i verden, selv om han hadde søsken, for han hadde ikke så god kontakt med dem. Men så kom foledrene hans og denne broren og fortalte at de var med ham og at han ikke skulle føle seg så alene. Det var ganske fint.
Ellers lite å melde.
Takk for kommentarer og bursdagshilsener! Det går likar no. :o)
Og så var det en mann som også hadde vært på showet i Bergen som i går fikk kontakt med broren sin som hadde dødd under litt ulne omstendigheter i USA i 85. Viste seg at han hadde vært deppa og rusmisbruker og hadde tatt sitt eget liv. Og han mannen følte seg så alene i verden, selv om han hadde søsken, for han hadde ikke så god kontakt med dem. Men så kom foledrene hans og denne broren og fortalte at de var med ham og at han ikke skulle føle seg så alene. Det var ganske fint.
Ellers lite å melde.
Takk for kommentarer og bursdagshilsener! Det går likar no. :o)
torsdag 9. september 2010
Bursdag
halvveis til 70, og antageligvis en av grunnene til at jeg har vært litt deppa i det siste.
Livet skulle vært så innmari anderledes nå. Men her sitter jeg uten å ha kommet noe lenger enn det jeg var for 7 år siden da vi startet denne reisen. Mamma bare i sinnet.
Føler meg gammel. Lungebetennelsen hjelper sannsynligvis ikke til på akkurat det punktet.
Selv om jeg egentlig er lavkarbo for tiden har jeg bestemt at jeg i kveld skal spise Ben&Jerry-is. Må både feire bursdagen litt og ha trøstemat siden jeg er syyyyk. ;) Lurer på hvilke smaker de har på butikken....
Har snakket med Mannen om at jeg tror jeg vil ha iPhone i bursdagsgave, så da tror jeg ikke jeg får den i dag. Men kanskje litt senere når jeg er frisk og kan bli med i butikken og se på...
I helgen skal vi til Tr.heim, så da får jeg feiret litt med familien da. På søndag skal vi på Lisa Williams i Olavshallen. Det blir veldig spennende tror jeg. Vet ikke helt om jeg håper at hun skal connecte med noen av mine eller ikke... synes det er litt skummelt sånn i all offentlighet. ;) Men hadde kanskje vært litt gøy også. Vi får se, tror ihvertfall det blir bra.
Livet skulle vært så innmari anderledes nå. Men her sitter jeg uten å ha kommet noe lenger enn det jeg var for 7 år siden da vi startet denne reisen. Mamma bare i sinnet.
Føler meg gammel. Lungebetennelsen hjelper sannsynligvis ikke til på akkurat det punktet.
Selv om jeg egentlig er lavkarbo for tiden har jeg bestemt at jeg i kveld skal spise Ben&Jerry-is. Må både feire bursdagen litt og ha trøstemat siden jeg er syyyyk. ;) Lurer på hvilke smaker de har på butikken....
Har snakket med Mannen om at jeg tror jeg vil ha iPhone i bursdagsgave, så da tror jeg ikke jeg får den i dag. Men kanskje litt senere når jeg er frisk og kan bli med i butikken og se på...
I helgen skal vi til Tr.heim, så da får jeg feiret litt med familien da. På søndag skal vi på Lisa Williams i Olavshallen. Det blir veldig spennende tror jeg. Vet ikke helt om jeg håper at hun skal connecte med noen av mine eller ikke... synes det er litt skummelt sånn i all offentlighet. ;) Men hadde kanskje vært litt gøy også. Vi får se, tror ihvertfall det blir bra.
tirsdag 7. september 2010
Ihvertfall ikke hypokonder...
for jeg har faktisk lungebetennelse. :nemlig:
Og i kveld så har jeg spydd.
Ble liksom aldri bra, og i helgen så syntes jeg liksom ikke jeg var noe dårlig i halsen lenger. Fikk en av legene på jobben til å lytte på meg, og han satte stetoskopet så jeg fikk høre selv også. Må si det spraket der nede!! Begynte med antibiotika i går, regner med jeg har fått lungebetennelsen som en post-op komplikasjon, blir jo mer utsatt for sånne ting etter å ha vært intubert bl.a. Det er ihvertfall første gang jeg har hatt noe sånn. Så defor er jeg litt "under the weather", for å si det sånn. Men kommer meg på jobb om dagene, er bare veldig sliten etter jeg kommer hjem... Var litt redd en periode for at jeg bare var lat, men så fikk jeg ihvertfall en unnskyldning da. :D
Traff en pasient i dag som gjorde at jeg ble litt lei meg... skulle snakke med han om noe annet, men så ble det jeg spurte om han hadde familie og sånn. Og da fortalte han at han var gift, men at de ikke kunne få barn. Hadde prøvd IVF, men det gikk ikke, og nå hadde de slått seg til ro med det. :( Var ikke i en slik situasjon hvor jeg kunne spørre så mye mer, eller kunne dele så mye av egen erfaring. Men syntes så synd på dem, og det virket som om han var litt lei seg han også, selv om det var 1 år siden de hadde tatt avgjørelsen om å slutte å prøve.
Og så har jeg vært litt deppa i det siste, og tenkt på om vi noen gang kommer til å oppleve å bli foreldre osv. Litt pessimist for tia, sikkert mensen og lungebetennelsen som sliter meg litt ut. Når folk på jobben sitter og snakker om barneoppdragelse etc. så melder jeg meg litt ut og blir bare trist. Kommer meg nok ovenpå igjen snart, men akkurat nå så er jeg veldig emosjonell og er på gråten for veldig mye. Enten jeg leser noe i avisen, ser noe på TV, eller opplever noe i eget liv.
Og i kveld så har jeg spydd.
Ble liksom aldri bra, og i helgen så syntes jeg liksom ikke jeg var noe dårlig i halsen lenger. Fikk en av legene på jobben til å lytte på meg, og han satte stetoskopet så jeg fikk høre selv også. Må si det spraket der nede!! Begynte med antibiotika i går, regner med jeg har fått lungebetennelsen som en post-op komplikasjon, blir jo mer utsatt for sånne ting etter å ha vært intubert bl.a. Det er ihvertfall første gang jeg har hatt noe sånn. Så defor er jeg litt "under the weather", for å si det sånn. Men kommer meg på jobb om dagene, er bare veldig sliten etter jeg kommer hjem... Var litt redd en periode for at jeg bare var lat, men så fikk jeg ihvertfall en unnskyldning da. :D
Traff en pasient i dag som gjorde at jeg ble litt lei meg... skulle snakke med han om noe annet, men så ble det jeg spurte om han hadde familie og sånn. Og da fortalte han at han var gift, men at de ikke kunne få barn. Hadde prøvd IVF, men det gikk ikke, og nå hadde de slått seg til ro med det. :( Var ikke i en slik situasjon hvor jeg kunne spørre så mye mer, eller kunne dele så mye av egen erfaring. Men syntes så synd på dem, og det virket som om han var litt lei seg han også, selv om det var 1 år siden de hadde tatt avgjørelsen om å slutte å prøve.
Og så har jeg vært litt deppa i det siste, og tenkt på om vi noen gang kommer til å oppleve å bli foreldre osv. Litt pessimist for tia, sikkert mensen og lungebetennelsen som sliter meg litt ut. Når folk på jobben sitter og snakker om barneoppdragelse etc. så melder jeg meg litt ut og blir bare trist. Kommer meg nok ovenpå igjen snart, men akkurat nå så er jeg veldig emosjonell og er på gråten for veldig mye. Enten jeg leser noe i avisen, ser noe på TV, eller opplever noe i eget liv.
lørdag 4. september 2010
CD1
Da er det ihvertfall i gang igjen etter operasjonen. Kom litt tidligere enn forventet, så jeg er nok ikke helt stabil, for å si det sånn. Den eneste blødningen jeg hadde sist gang var en liten blødning rett etter operasjonen, varte vel i 2-3 dager. Men da var den til gjengjeld gått nesten en uke over forventet. Nå er det bare gått 22 dager siden operasjonen, så denne gangen så ble det en veldig kort syklus igjen.
Hmmm. Skal ihvertfall følge med på EL denne gangen, om den kommer eller ikke. Håper den ikke kommer før CD15 for å si det sånn, for da er Mannen og jeg borte fra hverandre. Og sånn blir det ihvertfall ikke barn av. Men jeg er klar for å sette i gang, må bare bli frisk fra denne luftveisinfeksjonen først. :D
Hmmm. Skal ihvertfall følge med på EL denne gangen, om den kommer eller ikke. Håper den ikke kommer før CD15 for å si det sånn, for da er Mannen og jeg borte fra hverandre. Og sånn blir det ihvertfall ikke barn av. Men jeg er klar for å sette i gang, må bare bli frisk fra denne luftveisinfeksjonen først. :D
onsdag 1. september 2010
Syyyyyyk
ikke så mye å fortelle egentlig, har vært syk med feber siden lørdagen. Var veldig bekymret til å begynne med, for hadde ikke noe særlig mye symptomer utover den feberen og kanskje litt tørrhoste. Trodde kanskje at det var noe etter operasjonen som var på gang...
Natt til mandag var jeg på jobb, og det gikk greit så lenge jeg poppet paracet og ibux. I går hadde jeg lang vakt, fra 8 om morgenen til 9 om kvelden. Full av feber, målte 39,5 på morgenen, men jeg kom meg nå gjennom det på ett slags vis. Har liksom ikke hatt lyst til å være så mye borte fra jobb, synes jeg allerede har fyllt opp kvota mi på ett vis. Men i dag måtte jeg kaste inn håndkleet. :(
Heldigvis (på ett vis) har hoste og halsondt kommet mye mer de siste dagene, og bekyrmingen for post-op infeksjon har forsvunnet. har jo ikke noe vondt i magen heller, og ingen illeluktende utflod. Mannen måtte trykke hardt på magen min på forskjellige plasser på mandag, men det gikk greit over alt. Det eneste som er er at det er litt "rart" under arret, litt harde klumper på en måte under huden. Regner med at det er arrdannelse og at det forhåpentligvis vil forsvinne etterhvert. Dette kan jeg ikke nok om, men om noen har hatt keisersnitt og husker hvordan det kjentes ut i magen etterpå så tar jeg gjerne i mot innput!
Ellers så er det vel ikke så mye som skjer i Esmeheimen. Venter på TR, så kan vi begynne å prøve igjen. Tror hun skal komme om litt over en ukes tid. Har sticks til CBFM, så kan jo sjekke om jeg har EL på neste syklus ihvertfall. Ellers så forsøker jeg å gå ned i vekt igjen, hadde gått opp endel på et par destruktive uker i sommer og USA-turen. Så nå er jeg fortsatt 1 kg over BMI-målet på St.Olav. Er tilbake på lavkarbo, og satser på at det går bra. Men vil gjerne komme atskillig lenger ned, da. Tror det er gunstig for evt egenproduserte også. :jupp:
Har forresten kanskje ikke skrevet det før, men vi har ikke mulighet til å reise på den timen den 6. sept. Så nå er det utsatt til 4. okt. Akkurat nå føler jeg det er greit. Lurer på å sondere mulighetene litt i DK i mellomtiden, bare for å ha ting klare for alle eventualiteter. ;)
Natt til mandag var jeg på jobb, og det gikk greit så lenge jeg poppet paracet og ibux. I går hadde jeg lang vakt, fra 8 om morgenen til 9 om kvelden. Full av feber, målte 39,5 på morgenen, men jeg kom meg nå gjennom det på ett slags vis. Har liksom ikke hatt lyst til å være så mye borte fra jobb, synes jeg allerede har fyllt opp kvota mi på ett vis. Men i dag måtte jeg kaste inn håndkleet. :(
Heldigvis (på ett vis) har hoste og halsondt kommet mye mer de siste dagene, og bekyrmingen for post-op infeksjon har forsvunnet. har jo ikke noe vondt i magen heller, og ingen illeluktende utflod. Mannen måtte trykke hardt på magen min på forskjellige plasser på mandag, men det gikk greit over alt. Det eneste som er er at det er litt "rart" under arret, litt harde klumper på en måte under huden. Regner med at det er arrdannelse og at det forhåpentligvis vil forsvinne etterhvert. Dette kan jeg ikke nok om, men om noen har hatt keisersnitt og husker hvordan det kjentes ut i magen etterpå så tar jeg gjerne i mot innput!
Ellers så er det vel ikke så mye som skjer i Esmeheimen. Venter på TR, så kan vi begynne å prøve igjen. Tror hun skal komme om litt over en ukes tid. Har sticks til CBFM, så kan jo sjekke om jeg har EL på neste syklus ihvertfall. Ellers så forsøker jeg å gå ned i vekt igjen, hadde gått opp endel på et par destruktive uker i sommer og USA-turen. Så nå er jeg fortsatt 1 kg over BMI-målet på St.Olav. Er tilbake på lavkarbo, og satser på at det går bra. Men vil gjerne komme atskillig lenger ned, da. Tror det er gunstig for evt egenproduserte også. :jupp:
Har forresten kanskje ikke skrevet det før, men vi har ikke mulighet til å reise på den timen den 6. sept. Så nå er det utsatt til 4. okt. Akkurat nå føler jeg det er greit. Lurer på å sondere mulighetene litt i DK i mellomtiden, bare for å ha ting klare for alle eventualiteter. ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
