noen ganger så blir man trist allikevel.
Har hatt ei ganske bra uke på jobb, med et løssluppet humør blandt kollegene. Det er flere av oss som går ut i ferie nå til helgen, så humøret har vel vært litt farget av det.
Men så har jeg fått vite at en av mine unge kolleger og kona venter barn. Er vel 1 mnd kortere på vei enn det jeg ville vært på dette tidspunktet. Og i kantina i dag så kom det selvfølgelig spørsmål, og jeg måtte sitte og høre på hvordan hun hadde det, hvilke plager etc. Og at det er en gutt. Da ble det tungt og verden kjentes veldig urettferdig igjen. Samme kollega fortalte meg rett før jeg gikk ut i permisjon med svangerskapspenger "i all fortrolighet" om sin store usikkerhet mtp om de kunne bli gravide, de hadde jo prøvd i 6 måneder. :dåne: Så jeg ble jo litt overrasket da jeg kom tilbake og skjønner at de på det tidspunktet måtte ha vært ihvertfall 6-8 uker på vei allerede. Drittfolk, drittunger og drittverden. :(
Nei, da. Jeg skal ikke være så selvmedlidende. Men det stikker litt, må innrømme det.
torsdag 29. juli 2010
onsdag 28. juli 2010
Forberedelser
I dag ringte jeg flyselskapet for å avtale at jeg kunne få en rullestol til disposisjon på hjemreisen. Tenkte det var litt lurt i tilfelle det ble lange avstander å gå og dårlig tid. I tillegg så har jeg hørt at de med rullestol får så bra behandling på flyplassene der borte, så kan jo satse på at det også gjelder oss... Det gikk fint å bestille ihvertfall. På slutten av samtalen så sa SAS-dama at " da mangler vi bare informasjon med passnr og adresse for første overnatting da"... 
Det var det ingen av oss som hadde fått med seg, så det var jo veldig kjekt at hun nevnte det, da!
Ellers så har jeg tanker om ting som jeg kanskje skal kjøpe der borte,- ett par kameralinser til speilrefleks-kameraet vårt, ny koffert med 4 hjul kanskje, vanilje-ekstrakt
og kanskje noe klær eller vesker eller no sånt. Sliter litt med å bestemme meg for hva jeg skal ha med meg og hva jeg skal pakke i. Trenger virkelig en ny koffert, og tror sånt er innmari mye billigere der borte. Så lurer på å bare pakke i en bag eller no sånt.
Har kjøpt sånne kjekke vakuumposer på Clas Ohlson, så nå skal jeg pakke smart er planen.
Seriøst, gode forslag til ting som MÅ shoppes eller er fryktelig lure mottas m/takk!! ;)
Tida har gått fryktelig fort i det siste. Nå er det bare 2 dager igjen på jobb før ferien, litt over ei uke til vi reiser, litt over 2 til operasjonen. Håper tida går like fort etterpå også, først til jeg blir gravid, og så til det kommer et levende nurk ut. Det hele er ganske spennende og skummelt på samme tid!
Det var det ingen av oss som hadde fått med seg, så det var jo veldig kjekt at hun nevnte det, da!Ellers så har jeg tanker om ting som jeg kanskje skal kjøpe der borte,- ett par kameralinser til speilrefleks-kameraet vårt, ny koffert med 4 hjul kanskje, vanilje-ekstrakt
og kanskje noe klær eller vesker eller no sånt. Sliter litt med å bestemme meg for hva jeg skal ha med meg og hva jeg skal pakke i. Trenger virkelig en ny koffert, og tror sånt er innmari mye billigere der borte. Så lurer på å bare pakke i en bag eller no sånt.Har kjøpt sånne kjekke vakuumposer på Clas Ohlson, så nå skal jeg pakke smart er planen.
Seriøst, gode forslag til ting som MÅ shoppes eller er fryktelig lure mottas m/takk!! ;)
Tida har gått fryktelig fort i det siste. Nå er det bare 2 dager igjen på jobb før ferien, litt over ei uke til vi reiser, litt over 2 til operasjonen. Håper tida går like fort etterpå også, først til jeg blir gravid, og så til det kommer et levende nurk ut. Det hele er ganske spennende og skummelt på samme tid!
tirsdag 27. juli 2010
Little Angel Wings
Up here no trouble do I see
and the pretty angels sing to me.
The streets of gold is where I play
you'll come here too, mummy, someday. Until the day you join me here,
I'll love you mummy, dear.
Each breeze you feel and see,
lørdag 17. juli 2010
Medisiner.
Jeg har fått medisinene mine, men ikke medisin-regimet.
Tror jeg stresset sykepleieren på telefonen på St.Olavs, jeg sa jeg skulle være bortreist i august, noe som er nesten helt sant. Ville forsikre meg om at de sendte medisinene litt tidlig, for jeg har hatt erfaring med at de har kommet for sent til oppstart med nesespray.
Ihvertfall så fikk jeg beskjed på sms fra sykehusapoteket på torsdag om at medisinene var sendt med IL... og på fredag sto Posten på døra med en pakke (Mannen var heldigvis hjemme med influensa). Dørklokka vår virka ikke helt, men Hunden sa i fra sånn at han gikk for å sjekke om noen var uttafor. Og da sa postdama at hun "syntes nok det var rart om det ikke var noen hjemme, iom at det var en sånn hastepakke som måtte leveres raskt." Skulle tro det var et organ som skulle transplanteres.
Så da har jeg medisinene i hus... tror ikke jeg starter spray før 28. august...
Fikk dem forresten i isopor-pakke med kjøle-element. Kan ikke huske at de har blitt sendt sånn før, kanskje de sender alle med IL??
Tror jeg stresset sykepleieren på telefonen på St.Olavs, jeg sa jeg skulle være bortreist i august, noe som er nesten helt sant. Ville forsikre meg om at de sendte medisinene litt tidlig, for jeg har hatt erfaring med at de har kommet for sent til oppstart med nesespray.
Ihvertfall så fikk jeg beskjed på sms fra sykehusapoteket på torsdag om at medisinene var sendt med IL... og på fredag sto Posten på døra med en pakke (Mannen var heldigvis hjemme med influensa). Dørklokka vår virka ikke helt, men Hunden sa i fra sånn at han gikk for å sjekke om noen var uttafor. Og da sa postdama at hun "syntes nok det var rart om det ikke var noen hjemme, iom at det var en sånn hastepakke som måtte leveres raskt." Skulle tro det var et organ som skulle transplanteres.
Så da har jeg medisinene i hus... tror ikke jeg starter spray før 28. august...
Fikk dem forresten i isopor-pakke med kjøle-element. Kan ikke huske at de har blitt sendt sånn før, kanskje de sender alle med IL??
tirsdag 13. juli 2010
....det er nå 4 foran deg i køen.
Sitter og hører på telefonsvareren på Fertilitetsseksjonen på St.Olavs. Må vel forberede meg på litt ventetid, og det å ringe oppover der er absolutt en ting man må gjøre når man har god tid. Og ingenting man kan gjøre i mellom andre ting på jobb f.eks. Jeg skal heldigvis på nattevakt i dag, så da har jeg tid nå, i telefontiden deres.
......det er nå 3 foran meg i køen.
Må si det egentlig er bra at de har fått denne telefonsvareren hvor man blir satt i kø ihvertfall. Før så var det jo sånn at man bare fikk beskjed om at alle var opptatt i andre telefoner, vennligst prøv igjen senere. Og sånn var det hver gang en ringte, skulle ha rimelig flaks for å komme igjennom i det hele tatt.
Så litt fremgang med hjelp av teknikk har de da hatt der oppe.
Glemte forresten å si går at jeg var på CD1. Dvs jeg er CD2 i dag. Rart at man greier å "glemme" tantebesøk, det hører med til sjeldenhetene. Jeg regner med at det har noe med at vi absolutt ikke kan forsøke å produsere noe hjemmelaget mirakel, så da spiller det liten til ingen rolle hvordan syklusen er. Men forrige syklus var altså på skarve 25 dager. Regner med at det er etterdønninger etter aborten, og kanskje blir jeg uregelmessig neste runde også.
Må si det legger en demper på sex-livet generelt dette barnelagingsforbudet. Enten så må man finne frem gummi, noe som virkelig avromantifiserer hele greia, eller så bruker vi den ultrasikre hoppeavisvingen metoden. Ingen av dem er optimale etter mitt skjønn.
F@n det er fortsatt 3 foran meg i køen. Den som prater nå tar skikkelig lang tid!!
I dag regner det skikkelig her ute, og jeg kvier meg litt for å gå ur med hunden. Han er skikkelig tålmodig og ligger og venter, tror ikke han egentlig har så veldig lyst til å gå ut i regnet han heller. I natt var vi oppe og så på tordenet og lynet sammen, han var litt skeptisk til hele konseptet...
Det er nå 2 foran meg i køen.
Hva skal jeg egentlig snakke med dem om, da?
Jo, ringte dem i går for å si ifra at jeg hadde fått mens, 3 dager før forventet. Og i samme slengen skulle jeg høre om de hadde fått registrert blodprøvene våre, for hepatitt og HIV-prøvene var gått ut på dato.
(Det er nå 1 foran meg i køen). Mine hadde kommet vel frem og var negative (sjokk ;)). Men mannens var ikke registrert. Så da måtte jeg begynne å nøste, han hadde tatt dem på labben på sykehuset i Sarp, og der traff jeg først en som ikke skjønte hva jeg sa i det hele tatt... men fikk etterhvert funnet ut at de hadde sendt dem til mikrobiologen i Fredrikstad. Så ringte jeg dit, første jeg fikk snakke med skjønte ikke problemstillingen i det hele tatt. Fikk så snakke med overlegen, som sa at de var blitt kjørt der, men de manglet rekvirent. Kunne jo fortelle hvem det var, men forklarte at de skulle kjøres på St.Olavs, og at rekvisisjonen var derifra. Dessverre lite han kunne gjøre med det, men han kunne ihvertfall sende kopi av svaret oppover.
Så det eneste jeg skal sjekke er om det kan godtas der oppe, selv om jeg har mine sterke tvil. Det er noe med at det må være gjort på godkjent laboratorium.
----------------- etter 28 minutter:
Da har jeg snakket med sykepleier Bente. Hun kunne fortelle at de kunne godta prøvene midlertidig, sånn at vi fikk sendt medisiner etc., men at Mannen måtte ta nye prøver der oppe når vi kom oppover. Hun lurte på om de ikke kunne fakse svarene oppover, men da jeg ringte mikrobiologen her for å be om det, så sa dama der at dette var for sensitiv informasjon til at de kunne fakse det. ?? Synes jeg ser det, at Mannen skulle ha vært ute og skaffet seg hepatitt/HIV, og jeg vet at det er langt mer sensistiv informasjon som fakses i helsevesenet, bare litt anonymisert. Men dama lot seg ikke rokke.
Men de hadde vel sendt brev i går, da. Så da kommer det nok. Eneste problemet er at det brevet tror jeg er sendt til dr. Kjerulf som rekvirent, og om han er på ferie, så er det ikke sikkert at det er noen andre som åpner det. Så jeg tror at jeg må få Mannen til å ta nye blodprøver her nede.
Fyttirakkern for ett rot.
Skal heldigvis ikke starte med spray før rundt 28. august.
......det er nå 3 foran meg i køen.
Må si det egentlig er bra at de har fått denne telefonsvareren hvor man blir satt i kø ihvertfall. Før så var det jo sånn at man bare fikk beskjed om at alle var opptatt i andre telefoner, vennligst prøv igjen senere. Og sånn var det hver gang en ringte, skulle ha rimelig flaks for å komme igjennom i det hele tatt.
Så litt fremgang med hjelp av teknikk har de da hatt der oppe.
Glemte forresten å si går at jeg var på CD1. Dvs jeg er CD2 i dag. Rart at man greier å "glemme" tantebesøk, det hører med til sjeldenhetene. Jeg regner med at det har noe med at vi absolutt ikke kan forsøke å produsere noe hjemmelaget mirakel, så da spiller det liten til ingen rolle hvordan syklusen er. Men forrige syklus var altså på skarve 25 dager. Regner med at det er etterdønninger etter aborten, og kanskje blir jeg uregelmessig neste runde også.
Må si det legger en demper på sex-livet generelt dette barnelagingsforbudet. Enten så må man finne frem gummi, noe som virkelig avromantifiserer hele greia, eller så bruker vi den ultrasikre hoppeavisvingen metoden. Ingen av dem er optimale etter mitt skjønn.
F@n det er fortsatt 3 foran meg i køen. Den som prater nå tar skikkelig lang tid!!
I dag regner det skikkelig her ute, og jeg kvier meg litt for å gå ur med hunden. Han er skikkelig tålmodig og ligger og venter, tror ikke han egentlig har så veldig lyst til å gå ut i regnet han heller. I natt var vi oppe og så på tordenet og lynet sammen, han var litt skeptisk til hele konseptet...
Det er nå 2 foran meg i køen.
Hva skal jeg egentlig snakke med dem om, da?
Jo, ringte dem i går for å si ifra at jeg hadde fått mens, 3 dager før forventet. Og i samme slengen skulle jeg høre om de hadde fått registrert blodprøvene våre, for hepatitt og HIV-prøvene var gått ut på dato.
(Det er nå 1 foran meg i køen). Mine hadde kommet vel frem og var negative (sjokk ;)). Men mannens var ikke registrert. Så da måtte jeg begynne å nøste, han hadde tatt dem på labben på sykehuset i Sarp, og der traff jeg først en som ikke skjønte hva jeg sa i det hele tatt... men fikk etterhvert funnet ut at de hadde sendt dem til mikrobiologen i Fredrikstad. Så ringte jeg dit, første jeg fikk snakke med skjønte ikke problemstillingen i det hele tatt. Fikk så snakke med overlegen, som sa at de var blitt kjørt der, men de manglet rekvirent. Kunne jo fortelle hvem det var, men forklarte at de skulle kjøres på St.Olavs, og at rekvisisjonen var derifra. Dessverre lite han kunne gjøre med det, men han kunne ihvertfall sende kopi av svaret oppover.
Så det eneste jeg skal sjekke er om det kan godtas der oppe, selv om jeg har mine sterke tvil. Det er noe med at det må være gjort på godkjent laboratorium.
----------------- etter 28 minutter:
Da har jeg snakket med sykepleier Bente. Hun kunne fortelle at de kunne godta prøvene midlertidig, sånn at vi fikk sendt medisiner etc., men at Mannen måtte ta nye prøver der oppe når vi kom oppover. Hun lurte på om de ikke kunne fakse svarene oppover, men da jeg ringte mikrobiologen her for å be om det, så sa dama der at dette var for sensitiv informasjon til at de kunne fakse det. ?? Synes jeg ser det, at Mannen skulle ha vært ute og skaffet seg hepatitt/HIV, og jeg vet at det er langt mer sensistiv informasjon som fakses i helsevesenet, bare litt anonymisert. Men dama lot seg ikke rokke.
Men de hadde vel sendt brev i går, da. Så da kommer det nok. Eneste problemet er at det brevet tror jeg er sendt til dr. Kjerulf som rekvirent, og om han er på ferie, så er det ikke sikkert at det er noen andre som åpner det. Så jeg tror at jeg må få Mannen til å ta nye blodprøver her nede.
Fyttirakkern for ett rot.
Skal heldigvis ikke starte med spray før rundt 28. august.
mandag 12. juli 2010
Hotell i NYC.
Etter mye frem og tilbake har jeg endelig fått bestilt hotell. Det er jo så mange å velge i mellom, og det er nesten umulig å si hvem som egentlig er bedre enn de andre (innen vår prisklasse, selvfølgelig).
Kravene var at det skulle ligge i Midtown, ha klimaanlegg, internett, og at det er OK størrelse på sengene. Vi tenker å kampe sammen alle 3, men Mamma og Pappa mener at alt over 1,20 bredt er helt OK for dem å sove på. Så da har valget falt på dette hotellet, som vi faktisk fikk ganske billig. Tror jeg har lest over 1000 gjestekommentarer om forskjellige hoteller, og til slutt så måtte jeg bare velge ett. Får heller komme tilbake med min egen vurdering etter vi har vært der. ;)
Planene er litt endret, for nå har vi bestemt oss for å reise ned til Philadelphia på tirsdag ettermiddag/kveld for å dra til Pappas søskenbarn med kone. Jeg har truffet ham flere ganger tidligere, han kommer som regel på besøk i Norge hvert 1-2 år. Han har en ny kone nå som jeg ikke har truffet derimot, men hun er visst veldig hyggelig. Så nå blir det så vi skal bo hos dem frem til fredagen når jeg skal opereres.
Og så forsøker vi å bestemme oss for om vi skal dra tilbake til NYC etter operasjonen, eller om vi skal ta en svipptur ned til Washington. Så jeg må sjekke litt hvor lang tid det tar å reise og hvor lang tid vi må regne med å være i forveien på Newark når vi skal fly hjem etc. Tenkte kanskje å spørre Kerry som jeg kjenner i NY om det, hun har sikkert oversikt.
Det er litt gøy å planlegge også, og jeg merker at hodet mitt ikke greier å tenke på så mye annet for tiden...
P.S. Slankingen har gått litt til h@lvette i helgen. Var på besøk hos venner på lørdag som glemte at jeg var lavkarbo, så da fikk vi pai og så var det frukt/sjokoladefontene til dessert... det går jo ikke an å sitte og se på en sjokoladefontene...
Men i dag er jeg i gang igjen. Har fri på dagtid, og skal jobbe litt netter denne uken. Så nå skal jeg ut i sola. :D
Kravene var at det skulle ligge i Midtown, ha klimaanlegg, internett, og at det er OK størrelse på sengene. Vi tenker å kampe sammen alle 3, men Mamma og Pappa mener at alt over 1,20 bredt er helt OK for dem å sove på. Så da har valget falt på dette hotellet, som vi faktisk fikk ganske billig. Tror jeg har lest over 1000 gjestekommentarer om forskjellige hoteller, og til slutt så måtte jeg bare velge ett. Får heller komme tilbake med min egen vurdering etter vi har vært der. ;)
Planene er litt endret, for nå har vi bestemt oss for å reise ned til Philadelphia på tirsdag ettermiddag/kveld for å dra til Pappas søskenbarn med kone. Jeg har truffet ham flere ganger tidligere, han kommer som regel på besøk i Norge hvert 1-2 år. Han har en ny kone nå som jeg ikke har truffet derimot, men hun er visst veldig hyggelig. Så nå blir det så vi skal bo hos dem frem til fredagen når jeg skal opereres.
Og så forsøker vi å bestemme oss for om vi skal dra tilbake til NYC etter operasjonen, eller om vi skal ta en svipptur ned til Washington. Så jeg må sjekke litt hvor lang tid det tar å reise og hvor lang tid vi må regne med å være i forveien på Newark når vi skal fly hjem etc. Tenkte kanskje å spørre Kerry som jeg kjenner i NY om det, hun har sikkert oversikt.
Det er litt gøy å planlegge også, og jeg merker at hodet mitt ikke greier å tenke på så mye annet for tiden...
P.S. Slankingen har gått litt til h@lvette i helgen. Var på besøk hos venner på lørdag som glemte at jeg var lavkarbo, så da fikk vi pai og så var det frukt/sjokoladefontene til dessert... det går jo ikke an å sitte og se på en sjokoladefontene...
Men i dag er jeg i gang igjen. Har fri på dagtid, og skal jobbe litt netter denne uken. Så nå skal jeg ut i sola. :D
tirsdag 6. juli 2010
På Riksen i dag.
Tore Henriksen var en ganske hyggelig mann han. :)
Husker ikke alt vi snakket om, men han var ihvertfall helt enig i at det jeg skulle ha var en indre/abdominal cerclage. Erfaringen i Norge er minimal, sånn som vi visste. Han og kirurg Rokkones hadde gjort 3 stk de siste ca 10 år. Av disse hadde det vært 1 MA, mens de andre 2 hadde vært vellykkede. Men det går jo ikke an å lage statistikk på 3 stk!!!! Han virket positiv til at jeg dro til USA, og syntes 5000$ var vel verdt pengene. Han visste ikke helt om det lot seg gjøre å få det dekket av folketrygden/helfo eller hva det er, men var absolutt villig til å skrive en erklæring om dårlig erfaring her i Norge.
Han sjekket LMH min i dag, og den var 2 cm lang. Definitivt alt for kort ifht normalen. Uten at det spiller så fryktelig stor rolle mtp anleggelse av TAC.
Vi ble enige om oppfølging der oppe hos ham, og hver 2. uke i utg.punktet ved neste svangerskap. Når jeg blir gravid ;) skal jeg bare sende han ett brev, så skal han kalle meg inn til kontroll. Mail funket dårlig, i følge ham selv, han kan fort komme til å slette den fra en overfylt mail-boks. Han var positivt innstilt til å forsøke progesteron. Han sa at de i Norge har vært avventende til dette, da forskningsresultatene har vært noe varierende. Men i min situasjons å synes han at det kan være forsøket verdt.
Antibiotika var han mere skeptisk til. De vanlige bakteriekoloniene har jo en funksjon, og hvis vi slår ut dem er det egentlig større sannsynlighet for at det skal oppstå en uvanlig og resistent bakterie som forårsaker uhumskheter. Derfor ville han heller ta dyrkning, og om den bare viste "normal bakterieflora" så ville han avvente AB. Jeg synes det er en bra løsning. Jeg tror nemlig ikke infeksjon har noe med saken å gjøre i det hele tatt, og at de bakteriene som er funnet hos meg er et resultat av at LMH har åpnet seg og at fosterhinnene er blitt eksponert.
Han ønsket å få epikrise fra Dr. D, og han ønsket spesielt at det skulle stå litt om rettningslinjer mtp hva de skulle gjøre om det ble slik at f.eks vannet gikk, jeg fikk rier, infeksjon eller andre ting som gjorde at man måtte avslutte svangerskapet før fosteret hadde sjangser til å overleve. Skulle man da ta ut fosteret OG TAC'en, og hvilket snitt skal de gjøre for å ta ut fosteret, vanlig KS, eller vertikalt snitt? Dette vil jo da primært gjelde mellom uke 12 og uke 24. Før den tid skal man kunne gjennomføre en utskrapning, så vidt jeg vet. Men det skal selvfølgelig ikke bli noen problemstilling.
På torsdag hadde jeg egentlig time til etterkontroll på SØF. Jeg ringte og avbestilte den i dag. Føler at jeg ikke har behov, vet ikke hva jeg skulle sagt til Dr.Gyn. Kanskje jeg sender han en mail i stedet. Ingen vits i at det skal være sure toner oss i mellom, selv om jeg kanskje er litt bitter. Det kan jo hende at jeg kommer inn akutt til SØF en gang.
Ja, forresten. Neste gang skal jeg føde på Riksen. Eller dvs, det blir jo planlagt KS, da. Men alt skal ihvertfall skje der inne, mm det er noe akutt som jeg ikke kan reise 1,5 time for å få sjekket. ;)
Husker ikke alt vi snakket om, men han var ihvertfall helt enig i at det jeg skulle ha var en indre/abdominal cerclage. Erfaringen i Norge er minimal, sånn som vi visste. Han og kirurg Rokkones hadde gjort 3 stk de siste ca 10 år. Av disse hadde det vært 1 MA, mens de andre 2 hadde vært vellykkede. Men det går jo ikke an å lage statistikk på 3 stk!!!! Han virket positiv til at jeg dro til USA, og syntes 5000$ var vel verdt pengene. Han visste ikke helt om det lot seg gjøre å få det dekket av folketrygden/helfo eller hva det er, men var absolutt villig til å skrive en erklæring om dårlig erfaring her i Norge.
Han sjekket LMH min i dag, og den var 2 cm lang. Definitivt alt for kort ifht normalen. Uten at det spiller så fryktelig stor rolle mtp anleggelse av TAC.
Vi ble enige om oppfølging der oppe hos ham, og hver 2. uke i utg.punktet ved neste svangerskap. Når jeg blir gravid ;) skal jeg bare sende han ett brev, så skal han kalle meg inn til kontroll. Mail funket dårlig, i følge ham selv, han kan fort komme til å slette den fra en overfylt mail-boks. Han var positivt innstilt til å forsøke progesteron. Han sa at de i Norge har vært avventende til dette, da forskningsresultatene har vært noe varierende. Men i min situasjons å synes han at det kan være forsøket verdt.
Antibiotika var han mere skeptisk til. De vanlige bakteriekoloniene har jo en funksjon, og hvis vi slår ut dem er det egentlig større sannsynlighet for at det skal oppstå en uvanlig og resistent bakterie som forårsaker uhumskheter. Derfor ville han heller ta dyrkning, og om den bare viste "normal bakterieflora" så ville han avvente AB. Jeg synes det er en bra løsning. Jeg tror nemlig ikke infeksjon har noe med saken å gjøre i det hele tatt, og at de bakteriene som er funnet hos meg er et resultat av at LMH har åpnet seg og at fosterhinnene er blitt eksponert.
Han ønsket å få epikrise fra Dr. D, og han ønsket spesielt at det skulle stå litt om rettningslinjer mtp hva de skulle gjøre om det ble slik at f.eks vannet gikk, jeg fikk rier, infeksjon eller andre ting som gjorde at man måtte avslutte svangerskapet før fosteret hadde sjangser til å overleve. Skulle man da ta ut fosteret OG TAC'en, og hvilket snitt skal de gjøre for å ta ut fosteret, vanlig KS, eller vertikalt snitt? Dette vil jo da primært gjelde mellom uke 12 og uke 24. Før den tid skal man kunne gjennomføre en utskrapning, så vidt jeg vet. Men det skal selvfølgelig ikke bli noen problemstilling.
På torsdag hadde jeg egentlig time til etterkontroll på SØF. Jeg ringte og avbestilte den i dag. Føler at jeg ikke har behov, vet ikke hva jeg skulle sagt til Dr.Gyn. Kanskje jeg sender han en mail i stedet. Ingen vits i at det skal være sure toner oss i mellom, selv om jeg kanskje er litt bitter. Det kan jo hende at jeg kommer inn akutt til SØF en gang.
Ja, forresten. Neste gang skal jeg føde på Riksen. Eller dvs, det blir jo planlagt KS, da. Men alt skal ihvertfall skje der inne, mm det er noe akutt som jeg ikke kan reise 1,5 time for å få sjekket. ;)
mandag 5. juli 2010
På tide med ett nytt lite innlegg??
Vel, det er ikke så innmari mye å si, det er bare det som er problemet.
Flybillettene er bestilt, så da er ihvertfall det i boks. Vi reiser over fredag 6. august, blir værende i NYC til onsdag 11. før vi tar toget (tror jeg) til Philadelphia og leier bil derfra. Skal være hos Dr. D en eller annen gang ila den dagen, det er opp til meg/oss når jeg kommer. Så blir vi vel i NJ til mandag 16. før vi drar opp til NYC igjen. Fly hjem til Norge blir onsdag 18. Så da er ihvertfall den planen mer eller mindre klar. Driver og leter etter hotell, men det er skikkelig vanskelig å bestemme seg. Det er så utrolig mange å velge i mellom. Må vel bare ta ett eller annet. Kommer nok til å bo i Midtown, og det er ganske midt i smørøyet, og prisene ligger på rundt 2000-2300kr natta for oss alle 3. Ikke så aller verst, synes jeg.
Mandag den 9. skal jeg forresten treffe ei jeg traff på kurs i Portugal for snart 2 år siden. Vi har holdt litt kontakt via facebook etc, så det blir sikkert hyggelig. Hun bor midt i byen, så hun har sikkert endel gode tips til hva vi bør gjøre og se i byen også.
I morgen skal jeg tilbake på Rikshospitalet for å treffe Tore Henriksen. Jeg er litt spent på hvilken innstilling han har til denne USA-turen. Selv om det ikke kommer til å spille noen rolle for om jeg drar eller ikke, så hadde det vært innmari greit om han var positiv til det hele. Spesielt mtp oppfølging videre og om det skulle oppstå noe uforutsett.
Prosjekt "ned i vekt" går sånn passelig treigt. I forrige uke hadde jeg stått bom stille i vekt i over 10 dager, og det var rimelig frustrerende. Nå har det gått litt greiere, og har vel gått ned litt over ett kilo siden det. Total vektnedgang siden 18. mai er på 6,5kg, så jeg skal vel ikke være helt misfornøyd. Men mere må av. Spesielt før vi reiser så bør vekta være endel lavere, sånn at jeg kan kose meg litt mens jeg er der borte. Og så har jeg innmari lyst til å spise 1 soft-is i sommer. :)
Har funnet et ganske bra lav-karbo substitutt, da. Blander cottage-cheese med noen få jordbær i mange biter, heller på kremfløte og tar i splenda. Det blir faktisk veldig godt. Hadde det ikke gått bra å spise fett når man er på lavkarbo, så tror jeg at jeg hadde slitt rimelig mye verre.
Jeg er ihvertfall under BMI-grensa for IVF, men de på St.Olavs vil jo hele tiden at jeg skal gå ned mere.
Skal ringe inn mens igjen i juli, slik at vi blir sikre på at det går den uka som er satt av. I tillegg må jeg sjekke at de har fått registrert de siste hepatitt- og HIV-prøvene våre, for de har sendt nye blodprøverekvisisjoner i posten. Men jeg tror vi tok prøvene bare ca 1 uke før de nye rekvisisjonene ble sendt, så da var de sikkert ikke registrert der oppe ennå.
Får heller oppdatere igjen i morgen etter jeg har vært innover på RH.
Flybillettene er bestilt, så da er ihvertfall det i boks. Vi reiser over fredag 6. august, blir værende i NYC til onsdag 11. før vi tar toget (tror jeg) til Philadelphia og leier bil derfra. Skal være hos Dr. D en eller annen gang ila den dagen, det er opp til meg/oss når jeg kommer. Så blir vi vel i NJ til mandag 16. før vi drar opp til NYC igjen. Fly hjem til Norge blir onsdag 18. Så da er ihvertfall den planen mer eller mindre klar. Driver og leter etter hotell, men det er skikkelig vanskelig å bestemme seg. Det er så utrolig mange å velge i mellom. Må vel bare ta ett eller annet. Kommer nok til å bo i Midtown, og det er ganske midt i smørøyet, og prisene ligger på rundt 2000-2300kr natta for oss alle 3. Ikke så aller verst, synes jeg.
Mandag den 9. skal jeg forresten treffe ei jeg traff på kurs i Portugal for snart 2 år siden. Vi har holdt litt kontakt via facebook etc, så det blir sikkert hyggelig. Hun bor midt i byen, så hun har sikkert endel gode tips til hva vi bør gjøre og se i byen også.
I morgen skal jeg tilbake på Rikshospitalet for å treffe Tore Henriksen. Jeg er litt spent på hvilken innstilling han har til denne USA-turen. Selv om det ikke kommer til å spille noen rolle for om jeg drar eller ikke, så hadde det vært innmari greit om han var positiv til det hele. Spesielt mtp oppfølging videre og om det skulle oppstå noe uforutsett.
Prosjekt "ned i vekt" går sånn passelig treigt. I forrige uke hadde jeg stått bom stille i vekt i over 10 dager, og det var rimelig frustrerende. Nå har det gått litt greiere, og har vel gått ned litt over ett kilo siden det. Total vektnedgang siden 18. mai er på 6,5kg, så jeg skal vel ikke være helt misfornøyd. Men mere må av. Spesielt før vi reiser så bør vekta være endel lavere, sånn at jeg kan kose meg litt mens jeg er der borte. Og så har jeg innmari lyst til å spise 1 soft-is i sommer. :)
Har funnet et ganske bra lav-karbo substitutt, da. Blander cottage-cheese med noen få jordbær i mange biter, heller på kremfløte og tar i splenda. Det blir faktisk veldig godt. Hadde det ikke gått bra å spise fett når man er på lavkarbo, så tror jeg at jeg hadde slitt rimelig mye verre.
Jeg er ihvertfall under BMI-grensa for IVF, men de på St.Olavs vil jo hele tiden at jeg skal gå ned mere.
Skal ringe inn mens igjen i juli, slik at vi blir sikre på at det går den uka som er satt av. I tillegg må jeg sjekke at de har fått registrert de siste hepatitt- og HIV-prøvene våre, for de har sendt nye blodprøverekvisisjoner i posten. Men jeg tror vi tok prøvene bare ca 1 uke før de nye rekvisisjonene ble sendt, så da var de sikkert ikke registrert der oppe ennå.
Får heller oppdatere igjen i morgen etter jeg har vært innover på RH.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
