Uke 18: It's a .....

.... GIRL!!

Wow, hvem hadde trodd det??
Ikke jeg ihvertfall. ;) Det viser seg at noen i familien har trodd det, men jeg har vært hellig overbevist om at det skulle bli gutt nr 5. Men det er det altså ikke. :)

Må innrømme at jeg synes det er ganske skummelt at det var ei lita jente. Gutter er liksom så greie å ha med å gjøre, rett frem liksom. Føler jeg begynner å få teken på det med gutt, med 2 nevøer som jeg har øvd meg på fra før og så med Knerten. Hvordan skal det nå gå med ei lita jente?? De er jo helt anderledes skrudd sammen. Billig blir det heller ikke, he he.

Je je, det blir spennende om ikke annet. Og sikkert veldig veldig hyggelig. Håper at hun og Knerten får ett fantastisk søskenforhold, selv om det blir gutt og jente. Har bare erfaring med søsken av samme kjønn selv, og det går jo bra. Men man kan sikkert få ett nært og godt forhold, både som barn og voksen, selv om man ikke er av samme kjønn.

Må nesten fnise litt av meg selv, det kommer så uendelig mange tanker og overraskende mye bekymringer med denne jenta. Må vel se på det som usikkerhet rundt det som er litt ukjent, for jeg er jo glad for det hele også. Veldig vanskelig å beskrive følelsen.

Må få snudd tankene rundt, og jeg har begynt å venne meg til tanken. Gleder meg til å kjøpe søte jenteklær og børste hår. Lese bøker sammen, tulle sammen, skravle sammen. <3 nbsp="" p="">
Håper at alt fortsetter å gå bra sånn at denne babyen også får bli med oss hjem, sånn som Knerten. <3 br="" nbsp="">

Uke 14, hjemme fra ferie, ny kontroll på RIksen.

Vi har vært ei uke på Tenerife, kosa oss veldig. Til tross for at det var endel overskyet vær så var det allikevel varmt og godt, vi slapp å ta på mange lag med klær og kunne vase rundt i t-skjorte og sandaler. Knerten virket å kose seg veldig, både med å være i Sydenlandet og å få lov til å henge med Mormor og Morfar. Det blir jo ikke så alt for ofte det skjer.
En kveld flyttet vi barnesengen inn på rommet til Mormor og Morfar, så fikk Mannen og jeg en kjæreste-kveld der nede. Det ble veldig hyggelig, og akkurat det vi trengte. Det var faktisk første gangen det var bare oss to etter at Knerten kom til, de gangene vi har hatt barnevakt tidligere så har det vært fordi vi har skullet i selskap sammen med andre.
Tror vi skal prøve å få til en date igjen med bare oss to om ikke så alt for lenge.

Nå har jeg sluppet nyheten om graviditetet til de fleste tror jeg. Har passert uke 14 nå. Formen er sånn passelig, er mye sliten. Kommer meg igjennom arbeidsdagen greit, og holder meg i gang til Knerten har lagt seg, men etter det så er det som om luften går ut av ballongen. Så blir det sofasliting resten av kvelden, og husarbeidet lider av det. Jeg får vel til å ta litt klesvask, men det er også alt.
I tillegg så har jeg de siste ukene ikke orket varm mat. Stekt/kokt fisk eller kjøtt frister særdeles lite, og middagen er blitt "junk". Jeg får i meg greit med brødmat til frokost og lunsj, og som regel spiser jeg frukt på dagtid. Men på ettermiddag/kveld så er det ikke så mye fornuftig matinntak.

Så med ferie og ville mattilstander, så hadde jeg ikke så veldig lyst til å dra på kontroll til Ernæringsfysiologen. Men på torsdag så var det på tide med ny kontroll på Riksen. Og rett nok, jeg hadde gått opp ca 1 kg, og målsettingen var at vekta skulle holde seg stabil. Men jeg fikk en ny piff til å komme meg i riktig lage igjen, håper bare at jeg klarer det. Sliter fortsatt med ettermiddag/kveld-"ubehag". Det verste er vel at jeg er sulten, men at så mye byr meg i mot.

Hos Proffen så ble det gjort måling av Cervix/livmorhals og den var på 2,8cm nå. Har forsøkt å lese litt tilbake i bloggen, og tror ikke den var så kort forrige gang. Men TACen satt som den skulle, så vi må vel tro at det går bra denne gangen også.  Dessuten kan den faktisk "vokse litt" og bli lengre etterhvert. Bønna lå inne i magen som en liten skjellett-alien, og alt så bra ut med h*n også. Før timen hadde jeg tatt glukosebelastning. 0-testen var på 5,2 og 2-timers-testen var på 7,0. Det vil si at det ikke er tegn til svangerskapsdiabetes på denne prøven, men jeg syntes liksom den var litt i høyeste laget. Proffen var overhodet ikke bekymret, og beroliget meg veldig. Som han sa så var det viktigst å avkrefte at det var tegn til tidlig svangerskapsdiabetes, for det var den typen som ga de verste komplikasjonene. Så da skal jeg kontrollere med glukosebelastnig igjen i uke 26 (jippi). Sukkerlaken er ikke noe spes deilig å ta inn, og jeg brakk meg flere ganger mens jeg drakk det. Men det er vel ikke det verste man skal igjennom her i livet, så en gang til skal jeg klare.

Nå i helga er Knerten, Voffen og jeg alene, Mannen er på fotball-tur. Skal se om vi får til å rette litt på huset ila morradagen, Knerten er ikke akkurat den som hjelper mest til med å rydde. Han er flinkere til å ta ting ut av skuffene for å si det sånn. Men han skal vel sove ihvertfall en times tid, så vi får håpe at jeg orker å få gjort noe da. *krysser fingrene* Håper jeg rekker å få hvilt litt innimellom også.

Nå går det raskt mot påske, og uka før påska skal jeg til Tromsø på kurs. Går slag i slag nå. Tirsdag etter påske skal vi på ordinær UL, og kontroll hos Proffen samtidig. Blir spennende å høre om de ser kjønnet. Og så er det tilbake til ernæringsfysiolog 11. april.
Det går slag i slag nå fremover, håper tia går fort!

XXX

Oppdatering, ADI-pol, kontroll Riksen og magiske milepæler.

Det har ikke gått så bra med bloggingen i det siste.
Til mitt forsvar så får jeg si at jeg har ikke vært så flink til å dele på internett i det hele tatt, jeg har fått en slags sperre... Om det er at jeg er sliten, både fysisk og mentalt, eller om det er noe annet vet jeg ikke. Men sånn er det i allefall blitt.

De siste ukene har faktisk gått ganske fort. Det har vært mye å gjøre på jobb, og ettermiddagene har enten vært fylt av ting å gjøre eller blitt sovet bort. Ja, for jeg er fortsatt ganske trøtt og sliten, så det skal ikke mye til før jeg plutselig sovner på sofaen. Uten at jeg kan huske at det var ett bevisst valg. ;)

Jeg har altså kommet meg over den magiske uke 12, så jeg kan kanskje håpe på at det går mot lysere og mere energirike tider.

Siden sist har jeg først vært på ADI-pol, eller overvektspoliklinikken på fødeavdelingen på Riksen.
Det var etter eget ønske at jeg fikk komme dit, men jeg angret litt før jeg dro innover. Var redd for å få mye kjeft og kritikk, at det slettes ikke ville være hyggelig. Og så måtte jeg veies, noe jeg bevisst hadde unngått så langt. Men at alt som var pakket inn i gapet så langt har vært sunt er langt unna sannheten.
Men både jordmor og ernæringsfysiolog var egentlig ganske greie. Ihvertfall denne første gangen. Vekta har gått opp, og både utgangspunktet mitt før svangerskapet, og den nåværende vekten er høyere enn den var forrige runde. Så det er jo ikke så veldig gøy, og heller ikke optimalt for babyen der inne..
Ernæringsfysiologen pratet mest med meg om:
1) å drikke vann, mest vann.
2) Spise ofte nok, minst hver 3. time
3) velge sunne og lettere alternativer
4) Kutte junken til ett minimum.
Og de første dagene gikk alt sammen veldig bra egentlig. Spesielt når jeg er på jobb og inne i en rutine går det bra. Da fyller jeg isvann på flaska, og spiser 2 fruktmåltider ila dagen i tillegg til frokost og lunsj. Men etter jobb er det ikke så lett, men til å begynne med gikk det bra også. Middag og så ett kveldsmåltid med frukt eller grovt brød e.l. Men de siste dagene har det vært litt mere utfordrende. Noe fordi Mannen har hatt bursdag, vi har vært ute og spist og hatt selskap, og noe fordi vi har vært ute og reist forrige helg. Og nå reiser vi bort en uke fra søndag igjen, så da blir det nye utfordringer.
Jeg skal tilbake på kontroll 7. mars, så da håper jeg at det ikke er for ille... Men med egentlig målsetting om 0kg opp, så er jeg redd det blir problemer...

Jeg har også vært på første kontroll hos Proffen på Riksen. På det tidspunktet hadde jeg jobbet meg opp til en ganske uttalt nervøsitet for om det var liv der inne, det ble jo over TO uker siden sist UL-kontroll. ;) I tillegg hadde jeg prøvd å høre etter hjertelyden med Angelsounden min uten å finne den, ihvertfall ikke sikkert...
Ihvertfall så ble det ganske raskt sånn at Proffen skulle ta UL for å se, og han foreslo å forsøke en ytre UL for han trodde det gikk bra så sent (ca 11 uker). Og der så vi riktignok at det var noe inni livmora, men det lå helt livløst/ubevegelig og vi kunne ikke se hjerteaksjon. Jeg hadde derimot kraftig hjerteaksjon, oppe i halsen. Heldigvis sa Proffen at vi måtte gjøre vaginal UL allikevel, og der var det fult av liv. Bønna lå og veivet med armer og ben som så ut som små klinkekuler, og hjertet fyrte avgårde. H*n ble målt til 11+3 den dagen, hvilket var 4 dager før min termin, noe som jeg selvfølgelig tar imot med takk. Håper det holder seg til ordinært UL, slik at KS helt sikkert blir i august. ;)

Jeg føler meg sikker på TACen denne runden, samtidig som jeg er redd for å bli for sikker og uredd.  Men angsten kommer krypende innimellom uansett, spesielt når det er gått ei stund siden forrige livstegn/ UL-bevis. Gleder meg til jeg begynner å kjenne spark og bokseslag og hikking. <3 p="">
Neste kontroll hos Proffen blir også 7. mars, fint at de får til å samkjøre litt. :)

Nå er vi straks klare for ei uke på Tenerife, det skal bli helt greit kjenner jeg! :D

Mammaperm og amming vs Pappaperm

Altså, det er fortsatt litt for tidlig til å begynne å bekymre seg for hvordan fordelingen av foreldre-permisjonen blir i neste runde, men det aner meg at Mannen ønsker enda mere enn sine 12 tildelte uker. Og jeg ønsker jo også å vøre hjemme med ett nytt lite mirakel så lenge som mulig.
Kanskje må vi se på noe tidskonto-muligheter, eller noen andre løsninger som kan gjøre det mere levelig for oss alle, vi satser vel fortsatt på at jeg skal amme så lenge som mulig. Og sist så begynte vi å introdusere kveldsmat rundt 5 mndr gammel, men beholdt ammingen som hovedmåltid lenge. Da jeg begynte på jobb igjen ved 8 mndr, så var det vanskelig å få gjennomført ammefri, det betydde egentlig bare at jeg måtte gjøre den samme jobben på kortere tid. Heldigvis hadde jeg en mnd ferie i Knertens 9. mnd, så da fikk vi vært sammen hele familien.  Om jeg skal tibake enda tidligere neste gang så må det bety ammefri midt på dagen, enten for pumping, eller for at Mannen bringer babyen for å få pupp. Tror neppe det er slik han ser for seg dagene med Pappaperm. ;)

Vel, vel.
I dag var der ett innlegg fra Gro Nylander i aftenposten om denne problemstillingen, det er fint at det er noen der ute som "taler min sak".  ;) Så får vi se hva vi kommer frem til i esme-heimen. Det jeg kjenner er at det er ikke like viktig for meg å være så lenge hjemme denne gangen som den første, men det er fortsatt viktig å kunne gjennomføre ammingen best mulig.!


Gro Nylander: Det er slitsomt å amme.

9+1, endelig ultralyd!

Ja, endelig kom Dagen!
Jeg har vært på vakt i natt, men hadde avtalt at en kollega skulle komme tidligere for å overta vakta. Jeg hadde nemlig time allerede kl 08.00, og ca 40 minutter kjørevei. Kollegaen var ca 15 minutter forsinket,  så da begynte jeg å bli rimelig stresset. Ble bare kjapt "hei" og "hadet" før jeg raste avgårde. Gikk litt kjappere enn det som er lov nedover på E6 for å rekke frem. :O

Gyn sto i alle fall klar til å ta meg imot da jeg hastet inn på kontoret hennes kl 08.02. Og derifra gikk det kjapt. Av med klærne, opp i stolen, inn med proben. Og der var Bønna! :D

2,13 cm lang, med ett blinkende hjerte, og helt alene der inne! Det var bare en plommesekk til selskap.
Gyn var glad, jeg var/er glad, Mannen er glad, og alles hjerter gleder seg!
Nå er det glemt at jeg trynet på isen TO ganger i går, ikke så mye som en blødning eller noen ting kom ut av det. Og Bønna klamret seg fast.

Neste post på programmet nå er Jordmor og ADI-pol på Riksen i neste uke. Jeg gruer meg, for motivasjonen har dalt ganske betraktelig siden jeg spurte om å få komme dit. Og noen Kg har antageligvis allerede kommet på, men jeg tør ikke veie meg. Så det er jo veldig greit. :/
Og uka etter der igjen skal jeg til Henriksen på kontroll. Så nå går det litt slag i slag fremover.

8+1 Crinonens fortreffeligheter og andre omstendigheter

Fridag i dag, så langt tilbragt på sofaen. Jeg er skikkelig trøtt, og burde heller sove. Bikkja følger mitt eksempel og ligger og drar seg foran peisen.

Onsdag kveld hadde jeg vakt på sykehuset. I ett rolig øyeblikk sneik jeg meg inn til UL-maskinen (egentlig til å se på hjertet) og forsøkte å sette proben på magen min. Jeg troooor at jeg så livmora med en klump inni, og jeg trooooor jeg så ett blinkende hjerte der inne. Men det var veldig vanskelig å få ett klart bilde, så det kan hende at jeg tar helt feil også!

Grunnen til at jeg overhodet forsøkte å se var at det er ganske store omveltninger på jobben hvor det blir lagt planer som regner med meg i 100% i lang tid fremover. Og jeg følte meg presset til å si noe på jobben, mens jeg helst ville vente til etter UL i neste uke. Men i går var det ett stort informasjonsmøte på jobben, og så fortalte jeg at jeg var gravid til lederen min. Og at med min forhistorie så kan de nok ikke regne med at jeg jobber 100% ut svangerskapet. Det føltes bra å få sagt det, men samtidig så er jeg kjempenervøs for at jeg jinxer noe.

I går kveld var jeg ute og spiste med to gode kolleger. Den ene flytter inn til Oslo om noen dager, så det er litt trist at hun drar. Tror ikke at hun kommer til å komme tilbake heller. Så det er jo ganske trist, men Oslo er ikke SÅ langt unna. Håper vi får til å holde kontakten! Den andre venninna/kollegaen min er 14 uker gravid, og det er jo superhyggelig. Jeg visste det ikke før i går, men jeg har hatt en følelse av at hun sikkert enten var gravid eller kom til å bli det snart. Og så hadde jeg rett! Det er jo koselig å ha noen som har permisjon samtidig som meg, og som kan treffes på dagtid til trilling eller kos. :)

Crinonen er i ferd med å gå meg på nervene. Og det er fortsatt minst 4 uker igjen, om ikke jeg hopper tilbake til Lutinus igjen. Altså; begge deler er Progesteron-støtte som gis i forbindelse med IVF forsøk. De ansees som likegode, Crinone er en slags gel, Lutinus er tabletter. Begge deler skal opp i vagina. :P Det er veldig forskjellige oppfatninger blandt legene om hvor lenge man skal gå på det. Noen sier at man bare skal ha det de to ukene fra egginnsetting til testing, andre (som min klinikk) sier at man skal fortsette å ta dem til uke 7 etter positiv test. Mens min dr på Riksen mener at kroppen nå har vendt seg til ett progesterone-tilskudd, sånn at det er best å fortsette til uke 12-13. Fordi da tar morkaka over all progesteron-produksjonen, mens nå så er det Gule Legeme fortsatt ansvarlig for en bra del av det.

Crinone er altså vaginal-gel. Det settes enten morgen og kveld, eller bare en gang om dagen. Jeg har nå gått ned til å bare sette på morgenen. Det som er problemet er at det er nesten som å sprøyte gips "oppi der", det kommer liksom aldri ut. Så det føles etterhvert ut som om det er en gips-tampong som ligger oppi der, ikke direkte behagelig. :/  Så nå har det kommet så langt at jeg må plukke ut biter i dusjen. :P Og de har vært litt mørke grå nå en periode, noe som selvfølgelig er litt frustrerende og skremmende.
Men synes å huske at det var litt på samme viset forrige gang, så satser på at det går bra!
Beklager for den billedlige beskrivelsen. :P

7+1, tiden snirkler seg avgårde

Enda er det LENGE igjen til "tidlig" UL. Ja, jeg sier "tidlig", for når man er godt over uke 9 synes jeg det begynner å bli litt sent... :/
Ellers synes jeg symptomene er litt svingende. Noen ganger synes jeg de er litt i overkant, andre ganger synes jeg at de er alt for fraværende. Gleder meg til jeg kan begynne å bruke doppleren litt når jeg føler meg usikker!

Jeg har jo kontaktet "proffen min" på Riksen for å få oppfølging dette svangerskapet også. Og i dag har jeg fått innkalling i posten, men fikk til så masse forskjellig at jeg må ringe innover i morra for å høre hva som er hva. Det jeg har forstått er at vi har fått time til ordinær UL 2. april. dvs 17+6 etter egen beregning. Jeg spurte også proffen om jeg kunne få oppfølging på ADI-pol denne runden. De har en spesiell oppfølging av overvektige gravide, og jeg tenkte at det hadde vært innmari greit om jeg ikke gikk opp så utrolig mye denne gangen. Men selv om jeg vet endel om det med slanking sånn ellers, så er det noen spesielle hensyn å ta når man er gravid. Og det trenger jeg hjelp til tror jeg. Så jeg har fått innkalling til time på ADI-pol 31. januar. Men det er samme dag som jeg har min tidlige UL, så jeg må forsøke å endre på det tror jeg.
Og så var det en timeavtale til, 12. februar. Mulig det er til Proffen. Da er jeg blitt 10+6, så det er vel i grunnen greit.

Ellers ikke så mye å berette. Satser på at jeg fortsatt er gravid!