torsdag 24. januar 2013

8+1 Crinonens fortreffeligheter og andre omstendigheter

Fridag i dag, så langt tilbragt på sofaen. Jeg er skikkelig trøtt, og burde heller sove. Bikkja følger mitt eksempel og ligger og drar seg foran peisen.

Onsdag kveld hadde jeg vakt på sykehuset. I ett rolig øyeblikk sneik jeg meg inn til UL-maskinen (egentlig til å se på hjertet) og forsøkte å sette proben på magen min. Jeg troooor at jeg så livmora med en klump inni, og jeg trooooor jeg så ett blinkende hjerte der inne. Men det var veldig vanskelig å få ett klart bilde, så det kan hende at jeg tar helt feil også!

Grunnen til at jeg overhodet forsøkte å se var at det er ganske store omveltninger på jobben hvor det blir lagt planer som regner med meg i 100% i lang tid fremover. Og jeg følte meg presset til å si noe på jobben, mens jeg helst ville vente til etter UL i neste uke. Men i går var det ett stort informasjonsmøte på jobben, og så fortalte jeg at jeg var gravid til lederen min. Og at med min forhistorie så kan de nok ikke regne med at jeg jobber 100% ut svangerskapet. Det føltes bra å få sagt det, men samtidig så er jeg kjempenervøs for at jeg jinxer noe.

I går kveld var jeg ute og spiste med to gode kolleger. Den ene flytter inn til Oslo om noen dager, så det er litt trist at hun drar. Tror ikke at hun kommer til å komme tilbake heller. Så det er jo ganske trist, men Oslo er ikke SÅ langt unna. Håper vi får til å holde kontakten! Den andre venninna/kollegaen min er 14 uker gravid, og det er jo superhyggelig. Jeg visste det ikke før i går, men jeg har hatt en følelse av at hun sikkert enten var gravid eller kom til å bli det snart. Og så hadde jeg rett! Det er jo koselig å ha noen som har permisjon samtidig som meg, og som kan treffes på dagtid til trilling eller kos. :)

Crinonen er i ferd med å gå meg på nervene. Og det er fortsatt minst 4 uker igjen, om ikke jeg hopper tilbake til Lutinus igjen. Altså; begge deler er Progesteron-støtte som gis i forbindelse med IVF forsøk. De ansees som likegode, Crinone er en slags gel, Lutinus er tabletter. Begge deler skal opp i vagina. :P Det er veldig forskjellige oppfatninger blandt legene om hvor lenge man skal gå på det. Noen sier at man bare skal ha det de to ukene fra egginnsetting til testing, andre (som min klinikk) sier at man skal fortsette å ta dem til uke 7 etter positiv test. Mens min dr på Riksen mener at kroppen nå har vendt seg til ett progesterone-tilskudd, sånn at det er best å fortsette til uke 12-13. Fordi da tar morkaka over all progesteron-produksjonen, mens nå så er det Gule Legeme fortsatt ansvarlig for en bra del av det.

Crinone er altså vaginal-gel. Det settes enten morgen og kveld, eller bare en gang om dagen. Jeg har nå gått ned til å bare sette på morgenen. Det som er problemet er at det er nesten som å sprøyte gips "oppi der", det kommer liksom aldri ut. Så det føles etterhvert ut som om det er en gips-tampong som ligger oppi der, ikke direkte behagelig. :/  Så nå har det kommet så langt at jeg må plukke ut biter i dusjen. :P Og de har vært litt mørke grå nå en periode, noe som selvfølgelig er litt frustrerende og skremmende.
Men synes å huske at det var litt på samme viset forrige gang, så satser på at det går bra!
Beklager for den billedlige beskrivelsen. :P

2 kommentarer:

  1. Skjønner deg godt jeg, at du snek deg inn for å sjekke om det gikk an å ta UL på deg selv. Det hadde nok jeg også prøvd hvis jeg hadde hatt muligheten.

    Stor sympati-klem for crinonen. Urk! Husker jeg reagerte en del på den med hormoner og styr.

    SvarSlett
  2. Hei! Ønsker deg alt godt i svangerskapet! Har selv cervix insuffisiens, og har en liten mirakelgutt på snart 5 mnd. Spennende å høre om geleen, selv hadde jeg cerclage og var veldig fornøyd!:-) hva er tankene dine rundt den nye graviditeten?

    SvarSlett