Oppdatering, ADI-pol, kontroll Riksen og magiske milepæler.

Det har ikke gått så bra med bloggingen i det siste.
Til mitt forsvar så får jeg si at jeg har ikke vært så flink til å dele på internett i det hele tatt, jeg har fått en slags sperre... Om det er at jeg er sliten, både fysisk og mentalt, eller om det er noe annet vet jeg ikke. Men sånn er det i allefall blitt.

De siste ukene har faktisk gått ganske fort. Det har vært mye å gjøre på jobb, og ettermiddagene har enten vært fylt av ting å gjøre eller blitt sovet bort. Ja, for jeg er fortsatt ganske trøtt og sliten, så det skal ikke mye til før jeg plutselig sovner på sofaen. Uten at jeg kan huske at det var ett bevisst valg. ;)

Jeg har altså kommet meg over den magiske uke 12, så jeg kan kanskje håpe på at det går mot lysere og mere energirike tider.

Siden sist har jeg først vært på ADI-pol, eller overvektspoliklinikken på fødeavdelingen på Riksen.
Det var etter eget ønske at jeg fikk komme dit, men jeg angret litt før jeg dro innover. Var redd for å få mye kjeft og kritikk, at det slettes ikke ville være hyggelig. Og så måtte jeg veies, noe jeg bevisst hadde unngått så langt. Men at alt som var pakket inn i gapet så langt har vært sunt er langt unna sannheten.
Men både jordmor og ernæringsfysiolog var egentlig ganske greie. Ihvertfall denne første gangen. Vekta har gått opp, og både utgangspunktet mitt før svangerskapet, og den nåværende vekten er høyere enn den var forrige runde. Så det er jo ikke så veldig gøy, og heller ikke optimalt for babyen der inne..
Ernæringsfysiologen pratet mest med meg om:
1) å drikke vann, mest vann.
2) Spise ofte nok, minst hver 3. time
3) velge sunne og lettere alternativer
4) Kutte junken til ett minimum.
Og de første dagene gikk alt sammen veldig bra egentlig. Spesielt når jeg er på jobb og inne i en rutine går det bra. Da fyller jeg isvann på flaska, og spiser 2 fruktmåltider ila dagen i tillegg til frokost og lunsj. Men etter jobb er det ikke så lett, men til å begynne med gikk det bra også. Middag og så ett kveldsmåltid med frukt eller grovt brød e.l. Men de siste dagene har det vært litt mere utfordrende. Noe fordi Mannen har hatt bursdag, vi har vært ute og spist og hatt selskap, og noe fordi vi har vært ute og reist forrige helg. Og nå reiser vi bort en uke fra søndag igjen, så da blir det nye utfordringer.
Jeg skal tilbake på kontroll 7. mars, så da håper jeg at det ikke er for ille... Men med egentlig målsetting om 0kg opp, så er jeg redd det blir problemer...

Jeg har også vært på første kontroll hos Proffen på Riksen. På det tidspunktet hadde jeg jobbet meg opp til en ganske uttalt nervøsitet for om det var liv der inne, det ble jo over TO uker siden sist UL-kontroll. ;) I tillegg hadde jeg prøvd å høre etter hjertelyden med Angelsounden min uten å finne den, ihvertfall ikke sikkert...
Ihvertfall så ble det ganske raskt sånn at Proffen skulle ta UL for å se, og han foreslo å forsøke en ytre UL for han trodde det gikk bra så sent (ca 11 uker). Og der så vi riktignok at det var noe inni livmora, men det lå helt livløst/ubevegelig og vi kunne ikke se hjerteaksjon. Jeg hadde derimot kraftig hjerteaksjon, oppe i halsen. Heldigvis sa Proffen at vi måtte gjøre vaginal UL allikevel, og der var det fult av liv. Bønna lå og veivet med armer og ben som så ut som små klinkekuler, og hjertet fyrte avgårde. H*n ble målt til 11+3 den dagen, hvilket var 4 dager før min termin, noe som jeg selvfølgelig tar imot med takk. Håper det holder seg til ordinært UL, slik at KS helt sikkert blir i august. ;)

Jeg føler meg sikker på TACen denne runden, samtidig som jeg er redd for å bli for sikker og uredd.  Men angsten kommer krypende innimellom uansett, spesielt når det er gått ei stund siden forrige livstegn/ UL-bevis. Gleder meg til jeg begynner å kjenne spark og bokseslag og hikking. <3 p="">
Neste kontroll hos Proffen blir også 7. mars, fint at de får til å samkjøre litt. :)

Nå er vi straks klare for ei uke på Tenerife, det skal bli helt greit kjenner jeg! :D