Hmmm, trodde jeg hadde postet et innlegg i går, men fant det under kladd nå… Da får det heller komme sent men godt… ;)
I dag var jeg altså 13+1 og hadde time til min andre kontroll på RH. Tok meg litt over en time bare å kjøre inn til parkeringa, men det var bra det gikk såpass fort, for jeg var litt ute i siste liten. Og urinprøve hadde jeg helt glemt, så da jeg kom opp så fikk jeg tisse på en kopp der oppe så de fikk sjekket. Helt negativ urin heldigvis, var litt scheptisk fordi jeg syntes jeg hadde tissa så ofte mens jeg var på tur, og at det var litt vondt akkurat på begynnelsen. Men jeg tror egentlig at det bare er livmora som ømmet litt på ei sprengt blære, for det har alltid kommet rikelig. JM målte også BT, og det var på 130/65, og de var veldig fornøyd med det. Ingen som ba meg om å veie meg, vet ikke om jeg bare skal være glad til eller om det hadde vært godt for meg å få litt kjeft…
Så fikk jeg komme inn til Henriksen etter litt venting. Han hadde student med seg i dag, men studenten var veldig diskret og flink til å se vekk når jeg kledde av meg, la meg til på bordet, etc. Han virket ganske oppegående til student å være, men mistenker at han kanskje ikke er kommet så langt ennå. Man må vel bare være forberedt på å møte studenter på ett universitetssykehus, og for min del så er det ikke så stort problem. Er det noen som virkelig må lære seg at vi alle er forskjellige og ser forskjellig ut så er det legestudenter.
Henriksen var hyggelig som vanlig. Ble ikke så mye snakk før jeg måtte av med klærne og hoppe opp på benken. Han startet med å ta en bakterie-undersøkelse, men han tok bare helt ytterst i skjeden. Måtte advare om crinone-klin, men det oppdaget han ganske fort selv. Jeg er forresten ferdig med Crinonen nå, siste dose satt i går!!!! YAY! Etter baktus så var det vaginal UL for å se på LMH. Han syntes TAC-en lå veldig fint, og virket tett. LMH under TAC-en målte han til 3,3 cm, og det er vi fornøyd med. Har sjekket i bloggen min fra målinger jeg hadde ved 13 uker sist gang, og LMH ble da målt til 3,6. Men det dreier seg jo om helt andre mål, dvs hele LMH og litt godvilje til. Jeg mener jo at jeg allerede ved 13 uker hadde antydning til nebbing, dvs kiledannelse, fra indre mormunn, og at dette ikke ble tatt hensyn til men gladelig ble tatt med som en del av LMH. Så nå er jeg virkelig fornøyd med 3,3 cm som virkelig er funksjonell lengde, og det var til og med deler av LMH over denne som var god og lukket men som vi ikke brøy oss med å måle. :D
Etter vaginal US så gikk han videre til abdominal da han skulle se på fosteret. Og tror dere ikke at bamsemumsen var forsvunnet og at det nå i stedet lå en alien der inne. Med kjeveben, ryggrad, hjerte som slo og alt som det skal være. Han målte ikke full lengde (CRL) i dag, for fikk ikke noe godt bilde som viste hele fosteret, men målte hodet (BPD) til å være 12+5 dager (fikk ikke med meg cm). Han mente det var bra, og at man ikke behøvde å måle mer nøyaktig på nåværende tidspunkt.
Og igjen så glemte jeg å be om å få med med bilder. Men det er litt rart, for selv om jeg jo ser at det er begynnelsen på ett lite barn som ligger inni magehulen min, så greier jeg ikke å tenke at det er mitt. Og at jeg skal få møte h*n i levende live og se det vokse opp. Det er meg liksom helt uvedkommende, og det eneste jeg greier å fokusere og tenke på er denne LMH som må holde seg stabil. Uten at jeg egentlig relaterer dette til at det betyr at det kommer baby utav det om alt går bra. Så alt som skjer fremover er med forbehold og med følelsen av at jeg bare skal være gravid i noen uker til. Håpet er jo der selvfølgelig, men det er langt derifra og til at jeg knytter meg særlig til den som er i magen.
onsdag 23. februar 2011
mandag 21. februar 2011
13+0
OK, så det er vel på tide med en oppdatering herifra….
Har til og med fått SMS-er fra ett par av dere som er blitt bekymret på mine vegne og det er jo selvfølgelig koselig at dere tenker på meg, men gir meg litt dårlig samvittighet for at jeg har vært så dårlig på å skrive her inne…
Først: det går bra med svangerskapet, tror jeg. Kjenner ikke så mye til det, men hørte hjertelyd med Angelsounden min i går. Måtte lete lenge før jeg fant den, og ble litt oppgitt av det, men det viser seg at jeg lette litt langt ned kanskje… i morgen skal jeg på kontroll på Riksen, og det blir veldig spennende å se hvordan det går med LMH! Har nå beveget meg inn i det skumle 2. trimesteret. :p
Så: livet for øvrig… I går kom jeg hjem etter ei deilig uke på Tenerife. Har vært utrolig deilig å tjuvstarte litt på sommer og sol! Var der sammen med mine foreldre, da Mannen ikke hadde så mye ferie til gode som det jeg hadde. Og jeg måtte ta ut ferie som jeg overførte fra i fjor nå. Men det har vært digge dager med ganske bra vær, 22-26 grader på dagene og litt kaldere på kveldene. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bade før jeg dro ned dit, fordi jeg ikke visste hvordan LMH var på forhånd. Men jeg fikk konkludert inni hodet mitt med at LMH aldri så tidlig har vært åpen i de forrige svangerskapene, og at det verste hadde vært å bade i basseng. Så jeg har badet 4 ganger i Atlanterhavet. Det var faktisk veldig deilig og friskt, selv om det var litt kaldt da vi gikk ut. Vil vel anslå at temperaturen på vannet faktisk lå opp i mot 19-20 grader, for selv min mor badet og det skal litt til… Hadde dessverre ikke noen badetermometer der.
Så har vi spist masse god mat, men det er åpenbart at det legger en liten demper på gourmetopplevelsene det å være gravid på tur. Ble litt matlei etter hvert også, men det kunne jeg vel blitt uansett.
Ble ikke så mye sightseeing akkurat, men deilige dager ved poolen og med ei god bok i handa. Har lest 2 og ½ bøker på turen, først Hermanas av Torgrim Eggen som jeg likte godt, mye fordi den var satt til Cuba under/etter revolusjonen, og det var veldig interessant. Også var det en ganske god historie da. Så leste jeg Eat, Pray, Love, som også var veldig fin, selv om det var mye under Pray-delen som ble litt vidløftig for meg. Har ikke sett filmen, men har lyst til det nå. Bare vanskelig å få med Mannen på noe sånt, så det må bli en jentekveld… ;) Så har jeg begynt på en krim-roman av Carlos Ruiz Zafón, som heter Engelens Spill. Likte Shadow of the Winds av samme forfatter veldig godt, men det er en del her som er litt for ”overnaturlig”, tungrodd og litt vanskelig å forstå. Har bare kommet halvveis, så kanskje blir alt veldig logisk og bra til slutt…
I kveld skal vi feire Mannens bursdag (nei, jeg heter ikke Sonja ;) med å spise ute sammen med noen venner. Gleder meg, blir sikkert veldig koselig. Er litt spent på om vi får spørsmål om det er noe inne i magen, for den begynner å bli ganske stor og ingen vet noe.... men jeg er en generelt ganske stor pike, så det kan hende at de bare tror at jeg har lagt på meg (noe jeg også har gjort...) og ikke tør å spørre om magen. ;)
Ellers er det ikke så mye nytt å berette, skal komme inn med rapport etter kontrollen i morgen!
Har til og med fått SMS-er fra ett par av dere som er blitt bekymret på mine vegne og det er jo selvfølgelig koselig at dere tenker på meg, men gir meg litt dårlig samvittighet for at jeg har vært så dårlig på å skrive her inne…
Først: det går bra med svangerskapet, tror jeg. Kjenner ikke så mye til det, men hørte hjertelyd med Angelsounden min i går. Måtte lete lenge før jeg fant den, og ble litt oppgitt av det, men det viser seg at jeg lette litt langt ned kanskje… i morgen skal jeg på kontroll på Riksen, og det blir veldig spennende å se hvordan det går med LMH! Har nå beveget meg inn i det skumle 2. trimesteret. :p
Så: livet for øvrig… I går kom jeg hjem etter ei deilig uke på Tenerife. Har vært utrolig deilig å tjuvstarte litt på sommer og sol! Var der sammen med mine foreldre, da Mannen ikke hadde så mye ferie til gode som det jeg hadde. Og jeg måtte ta ut ferie som jeg overførte fra i fjor nå. Men det har vært digge dager med ganske bra vær, 22-26 grader på dagene og litt kaldere på kveldene. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bade før jeg dro ned dit, fordi jeg ikke visste hvordan LMH var på forhånd. Men jeg fikk konkludert inni hodet mitt med at LMH aldri så tidlig har vært åpen i de forrige svangerskapene, og at det verste hadde vært å bade i basseng. Så jeg har badet 4 ganger i Atlanterhavet. Det var faktisk veldig deilig og friskt, selv om det var litt kaldt da vi gikk ut. Vil vel anslå at temperaturen på vannet faktisk lå opp i mot 19-20 grader, for selv min mor badet og det skal litt til… Hadde dessverre ikke noen badetermometer der.
Så har vi spist masse god mat, men det er åpenbart at det legger en liten demper på gourmetopplevelsene det å være gravid på tur. Ble litt matlei etter hvert også, men det kunne jeg vel blitt uansett.
Ble ikke så mye sightseeing akkurat, men deilige dager ved poolen og med ei god bok i handa. Har lest 2 og ½ bøker på turen, først Hermanas av Torgrim Eggen som jeg likte godt, mye fordi den var satt til Cuba under/etter revolusjonen, og det var veldig interessant. Også var det en ganske god historie da. Så leste jeg Eat, Pray, Love, som også var veldig fin, selv om det var mye under Pray-delen som ble litt vidløftig for meg. Har ikke sett filmen, men har lyst til det nå. Bare vanskelig å få med Mannen på noe sånt, så det må bli en jentekveld… ;) Så har jeg begynt på en krim-roman av Carlos Ruiz Zafón, som heter Engelens Spill. Likte Shadow of the Winds av samme forfatter veldig godt, men det er en del her som er litt for ”overnaturlig”, tungrodd og litt vanskelig å forstå. Har bare kommet halvveis, så kanskje blir alt veldig logisk og bra til slutt…
I kveld skal vi feire Mannens bursdag (nei, jeg heter ikke Sonja ;) med å spise ute sammen med noen venner. Gleder meg, blir sikkert veldig koselig. Er litt spent på om vi får spørsmål om det er noe inne i magen, for den begynner å bli ganske stor og ingen vet noe.... men jeg er en generelt ganske stor pike, så det kan hende at de bare tror at jeg har lagt på meg (noe jeg også har gjort...) og ikke tør å spørre om magen. ;)
Ellers er det ikke så mye nytt å berette, skal komme inn med rapport etter kontrollen i morgen!
onsdag 2. februar 2011
10+2, update.
Er fortsatt usannsynlig trøtt, skjønner ikke åssen dette skal gå. Vi er midt i en flytterprosess, og jeg skulle nok gjerne bidratt litt mere. I tillegg føler jeg at Mannen synes det er kjipt at jeg er så trøtt og asosial om kveldene. Har gjerne lyst til å gå og legge meg i 9-tia, men sitter ofte oppe for å holde han litt med selskap allikevel. Men da blir det en zombie-lignende tilværelse, og kanskje ikke så mye samvær allikevel. :(
De to foregående nettene har jeg våknet i 2-3 tia og da har jeg tydelig våknet rett etter REM-søvn. Og jeg har da husket hva jeg har drømt, og det har vært heeeeel psykt assa. Første natta drømte jeg at Mannen og jeg dreiv på med noe eksperiment-greier og så var Hunden der. Og så måtte vi eksperimentere med Hunden og putta'n oppi ei maskin som det kom masse blå lysglimt utav. Men Hunden døde i maskina og ble helt stiv. men vi måtte ta den med oss over alt allikevel, for det var jo hunden vår, og kunne visst fortsatt høre og se oss visst. Men så fant Mannen ut at det var bedre å krympe Hunden, for da fikk den plass i lomme og var lettere å drasse på. Og etter at jeg gikk og bar på en stiv men litt levende på en måte miniatyr-hund en liten periode, så våknet jeg.
Natta etter så drømte jeg at jeg var i en slags konsentrasjonsleir, bare at det var på slutten av krigen, og jeg husker ikke at vi hadde det så fælt. Det var flere av arbeidskollegene mine som var der sammen med meg. Og så var krigen over og vi skulle settes fri. Men først så måtte vi stå i kø og tisse 3 ganger, og tørke oss med ett spesielt papir som leirsjefen samlet inn igjen etterpå (han lignet litt på Hitler, forresten, ikke den beste fantasien....) Og så var det innmari viktig for meg å ikke gi fra meg tissepapiret til leirsjefen, så jeg gikk til store skritt for å få til å smugle det unna og ta det med meg ut av leiren...
Etter å ha våknet så har jeg ikke fått sovet igjen etterpå. Har følt at det har blitt vanskelig å finne en bra liggestilling, og hatt mye verking nede i korsryggen. Og i de siste dagene så har jeg faktisk hatt endel verking helt nederst i korsryggen, eller øverst på rompa. :( Sist natt så forsøkte jeg å bruke gravideputen min til å ha mellom beina, og da sov jeg faktisk bedre enn tidligere. Synes at vondtene kommer mest når jeg har sittet eller ligget lenge i samme stilling, ikke så mye når jeg går. Så kanskje det ikke er BL i det hele tatt, kan jo ihvertfall håpe på det.
I går hørte jeg forresten hjerelyd på Angelsounden min. Var bare korte blaff før den forsvant og jeg måtte lete litt igjen, så er tydelig den er aktiv der inne. Uansett en fantastisk lyd!!!! <3
De to foregående nettene har jeg våknet i 2-3 tia og da har jeg tydelig våknet rett etter REM-søvn. Og jeg har da husket hva jeg har drømt, og det har vært heeeeel psykt assa. Første natta drømte jeg at Mannen og jeg dreiv på med noe eksperiment-greier og så var Hunden der. Og så måtte vi eksperimentere med Hunden og putta'n oppi ei maskin som det kom masse blå lysglimt utav. Men Hunden døde i maskina og ble helt stiv. men vi måtte ta den med oss over alt allikevel, for det var jo hunden vår, og kunne visst fortsatt høre og se oss visst. Men så fant Mannen ut at det var bedre å krympe Hunden, for da fikk den plass i lomme og var lettere å drasse på. Og etter at jeg gikk og bar på en stiv men litt levende på en måte miniatyr-hund en liten periode, så våknet jeg.
Natta etter så drømte jeg at jeg var i en slags konsentrasjonsleir, bare at det var på slutten av krigen, og jeg husker ikke at vi hadde det så fælt. Det var flere av arbeidskollegene mine som var der sammen med meg. Og så var krigen over og vi skulle settes fri. Men først så måtte vi stå i kø og tisse 3 ganger, og tørke oss med ett spesielt papir som leirsjefen samlet inn igjen etterpå (han lignet litt på Hitler, forresten, ikke den beste fantasien....) Og så var det innmari viktig for meg å ikke gi fra meg tissepapiret til leirsjefen, så jeg gikk til store skritt for å få til å smugle det unna og ta det med meg ut av leiren...
Etter å ha våknet så har jeg ikke fått sovet igjen etterpå. Har følt at det har blitt vanskelig å finne en bra liggestilling, og hatt mye verking nede i korsryggen. Og i de siste dagene så har jeg faktisk hatt endel verking helt nederst i korsryggen, eller øverst på rompa. :( Sist natt så forsøkte jeg å bruke gravideputen min til å ha mellom beina, og da sov jeg faktisk bedre enn tidligere. Synes at vondtene kommer mest når jeg har sittet eller ligget lenge i samme stilling, ikke så mye når jeg går. Så kanskje det ikke er BL i det hele tatt, kan jo ihvertfall håpe på det.
I går hørte jeg forresten hjerelyd på Angelsounden min. Var bare korte blaff før den forsvant og jeg måtte lete litt igjen, så er tydelig den er aktiv der inne. Uansett en fantastisk lyd!!!! <3
mandag 31. januar 2011
Skal, skal ikke?
Æsj. Har fått invitasjon til kurs i Tromsø i mars, ett kurs som er viktig for min videre progresjon på jobb. Men det er når jeg er kommet til uke 18, og jeg føler meg veldig usikker på om jeg tør å reise helt opp til Tromsø da.... Prøvde å spørre Mannen om hva han synes, men han er like usikker han også. Jeg vingler. På den ene side så har jeg jo TAC'en, og har tro på at den funker. Men på den andre siden så er det i en "kritisk" periode i svangerskapet, ihvertfall psykisk, og om noe skjedde mens jeg var borte så ville jeg nok aldri kunne tilgi meg selv. Begynte å forfatte en mail til Proffen med spørsmål om hva han syntes, men har ikke sendt den enda. Ble en periode veldig overbevist om at det som var best for meg og spiren var at jeg ble hjemme....
Men så er spørsmålet, blir jeg bedre av å være hjemme, eller spiller det ingen rolle? Skal jeg holde meg hjemme og i ro etter uke 14? (f.eks.) Jeg hadde jo i utgangspunktet tenkt å jobbe så lenge alt så bra ut og Proffen sier det går greit, og jeg vet at det er andre med TAC som har jobbet til lenge etter uke 30. Dr. D sier at en TAC-graviditet er som en vanlig graviditet helt frem til fødsel. Men tør jeg å stole på at det går bra for meg, bare fordi det har gått bra for andre i (tilnærmet) samme situasjon? Vi er jo alle forskjellige, og ikke en pasient er helt lik! Huff, kjenner at dette kan bli ett veldig slitsomt svangerskap psykisk, og at det ikke nødvendigvis blir bra "bare" jeg kommer forbi uke 24. (det er faktisk hele 14 uker igjen til den grensen :p).
Det er ting i Trøndelag som jeg godt kunne tenkt meg å delta på i mai/juni, men selvfølgelig blir jeg hjemme om det er det beste. Spørsmålet er, hvordan vet jeg hva som er best, og skal jeg ta det med ro bare for sikkerhets skyld?? Håper at Proffen kan hjelpe meg mer med dette på neste kontroll, da begynner jeg å nærme meg de kritiske ukene litt mer. Men det er ikke sikkert at det finnes noen fasit på dette i det hele tatt, og kanskje må jeg bare innfinne meg med å ta det med ro, "for sikkerhets skyld".
P.S. 10+0 i dag.
Men så er spørsmålet, blir jeg bedre av å være hjemme, eller spiller det ingen rolle? Skal jeg holde meg hjemme og i ro etter uke 14? (f.eks.) Jeg hadde jo i utgangspunktet tenkt å jobbe så lenge alt så bra ut og Proffen sier det går greit, og jeg vet at det er andre med TAC som har jobbet til lenge etter uke 30. Dr. D sier at en TAC-graviditet er som en vanlig graviditet helt frem til fødsel. Men tør jeg å stole på at det går bra for meg, bare fordi det har gått bra for andre i (tilnærmet) samme situasjon? Vi er jo alle forskjellige, og ikke en pasient er helt lik! Huff, kjenner at dette kan bli ett veldig slitsomt svangerskap psykisk, og at det ikke nødvendigvis blir bra "bare" jeg kommer forbi uke 24. (det er faktisk hele 14 uker igjen til den grensen :p).
Det er ting i Trøndelag som jeg godt kunne tenkt meg å delta på i mai/juni, men selvfølgelig blir jeg hjemme om det er det beste. Spørsmålet er, hvordan vet jeg hva som er best, og skal jeg ta det med ro bare for sikkerhets skyld?? Håper at Proffen kan hjelpe meg mer med dette på neste kontroll, da begynner jeg å nærme meg de kritiske ukene litt mer. Men det er ikke sikkert at det finnes noen fasit på dette i det hele tatt, og kanskje må jeg bare innfinne meg med å ta det med ro, "for sikkerhets skyld".
P.S. 10+0 i dag.
tirsdag 25. januar 2011
1. kontroll på RH
Og alt gikk bra. ;)
Først var det ei jordmor som "plukket meg opp" i gangen mens jeg satt og ventet, og hun tok BT, og U-stix før hun skrev ut helsekort for meg. Ei ordentlig koselig JM var det.
Professoren var grei som sist, og gjorde UL utenpå magen. Det var fortsatt liv der inne, og han syntes ikke det var noen vits i å undersøke noe nærmere så tidlig. Men jeg fikk se Bamsemumsen igjen, og hjertebanken var like tydelig som sist. Målte CRL til 2,46 cm i dag, og det tilsvarer 9+0. Men ble jo ikke så nøyaktig måling, så holder enda på 9+1, jeg. Fikk beskjed om å fortsette med crinone til ca uke 13, for han mente at kroppen nå hadde vent seg til et visst progesteron-nivå, og at det å kutte den ut før uke 12-14 kanskje kan ha uheldig virkning. Jeg skal tilbake dit i uke 13, dvs uka etter jeg er på Tenerife. Det passer egentlig fint, selv om jeg synes det er leeeenge til neste gang.... Kommer sikkert til å bli usikker mange ganger før den tid, men nå snart kan jeg kanskje bruke Angelsounden min igjen for å få bekreftelse. Behøver ikke å bruke den så ofte, og akkurat nå så er jeg jo beroliget for en liten stund. Prof'en skulle sørge for at jeg fikk fødeplass på RH, og at jeg får komme inn dit på ordinær UL. Og så satte vi opp endel kontrolltimer fremover, sånn at jeg kan gi beskjed til jobben. Og han syntes heller ikke at jeg skal gå vakter, det var han helt enig i.
Etter kontrollen var jeg først på Laben og fikk tatt de vanlige blodprøvene i svangerskapet. Og så på apoteket for å hente ut mere Crinone, samt å kjøpe Canesten, tror jeg har fått meg en soppinfeksjon. Prof'en hadde ikke tro på at det var Crinone som gjorde meg så sår... ;) Så da får vi se, da.
Etterpå dro jeg til IKEA for å kjøpe inn noe vi manglet til kjøkkenet vårt, og nå i ettermiddag/kveld har vi ryddet og ordnet i huset. Jeg er usannsynlig sliten, tror det blir en tidlig kveld...
Skulle vært innom div. forum og blogger og lest/kommentert, men får se hvor mye jeg makter med i kveld... Håper å få litt overskudd igjen snart!
Først var det ei jordmor som "plukket meg opp" i gangen mens jeg satt og ventet, og hun tok BT, og U-stix før hun skrev ut helsekort for meg. Ei ordentlig koselig JM var det.
Professoren var grei som sist, og gjorde UL utenpå magen. Det var fortsatt liv der inne, og han syntes ikke det var noen vits i å undersøke noe nærmere så tidlig. Men jeg fikk se Bamsemumsen igjen, og hjertebanken var like tydelig som sist. Målte CRL til 2,46 cm i dag, og det tilsvarer 9+0. Men ble jo ikke så nøyaktig måling, så holder enda på 9+1, jeg. Fikk beskjed om å fortsette med crinone til ca uke 13, for han mente at kroppen nå hadde vent seg til et visst progesteron-nivå, og at det å kutte den ut før uke 12-14 kanskje kan ha uheldig virkning. Jeg skal tilbake dit i uke 13, dvs uka etter jeg er på Tenerife. Det passer egentlig fint, selv om jeg synes det er leeeenge til neste gang.... Kommer sikkert til å bli usikker mange ganger før den tid, men nå snart kan jeg kanskje bruke Angelsounden min igjen for å få bekreftelse. Behøver ikke å bruke den så ofte, og akkurat nå så er jeg jo beroliget for en liten stund. Prof'en skulle sørge for at jeg fikk fødeplass på RH, og at jeg får komme inn dit på ordinær UL. Og så satte vi opp endel kontrolltimer fremover, sånn at jeg kan gi beskjed til jobben. Og han syntes heller ikke at jeg skal gå vakter, det var han helt enig i.
Etter kontrollen var jeg først på Laben og fikk tatt de vanlige blodprøvene i svangerskapet. Og så på apoteket for å hente ut mere Crinone, samt å kjøpe Canesten, tror jeg har fått meg en soppinfeksjon. Prof'en hadde ikke tro på at det var Crinone som gjorde meg så sår... ;) Så da får vi se, da.
Etterpå dro jeg til IKEA for å kjøpe inn noe vi manglet til kjøkkenet vårt, og nå i ettermiddag/kveld har vi ryddet og ordnet i huset. Jeg er usannsynlig sliten, tror det blir en tidlig kveld...
Skulle vært innom div. forum og blogger og lest/kommentert, men får se hvor mye jeg makter med i kveld... Håper å få litt overskudd igjen snart!
mandag 24. januar 2011
9+0
Ikke så mye nytt å melde. Vi har vært bizzi, har flyttet i helga. Så nå har vi hatt ei natt her i nyhuset, og det gikk veldig fint. Var helt utslitte, så tror vi hadde fått sove omtrent hvor som helst. Mannen og en kompis tok seg av alle de tunge tingene, mens jeg ryddet og pakket. Har fortsatt litt småtteri igjen i det gamle huset, men de nye eierne overtar ikke før 10. februar, så tror vi skal rekke det greit.
Har egentlig følt meg i ganske bra form i det siste, og det gjør meg innmari nervøs... men i dag har jeg vært trøtt som vanlig igjen. Uansett så gruer jeg meg litt til kontrollen på Riksen i morgen, redd for at det ikke skal være liv der inne. :(
Vel, fasit kommer i morgen.
Har egentlig følt meg i ganske bra form i det siste, og det gjør meg innmari nervøs... men i dag har jeg vært trøtt som vanlig igjen. Uansett så gruer jeg meg litt til kontrollen på Riksen i morgen, redd for at det ikke skal være liv der inne. :(
Vel, fasit kommer i morgen.
tirsdag 18. januar 2011
8+1
Tia snegler seg avgårde. Jeg synes mange av symptomene er blitt mildere, men dete r jo ikke så lenge siden UL, så jeg forsøker å berolige meg selv med at det sikkert fortsatt er liv der inne.
Neste kontroll blir allerede tirsdag om en uke, da skal jeg inn til en professor i Rikshospitalet, og det blir litt spennende å høre hva han har å si. Hvordan de planlegger oppfølgingen fremover, hva han tenker om videre jobbing og tiltak etc. Må huske å finne frem papirene mine fra Dr. D, sånn at jeg kan ta med det innover til han.
Jeg sliter litt med kostholdet for tia. Når jeg ikke er gravid så forsøker jeg å ha et kosthold uten så mye karbohydrater. Men når jeg er gravid eller i forsøk så har jeg fått anbefalt å ikke være så streng på det, og har dermed løsnet opp. Men når jeg ikke er lavkarbo så blir søtsuget så innmari mye større, samtidig som at graviditeten ofte gjør at jeg blir veldig sulten. Dårlig kombinasjon!!!! De siste dagene har jeg hatt mye halsbrann også, det bedres litt når jeg spiser, men kommer raskt tilbake igjen. Er skikkelig slitsomt! :p
Jeg spiser mye frukt og forsøker å få stillet søthungeren på den måten, det er ihvertfall sunt. Men når jeg føler at jeg er sulten ca hver 2. time så blir det ofte ikke nok.
Resten av uka skal jeg på kurs i Oslo, og har planlagt å dagpendle. Skikkelig smart av en gravid og sliten dame ;) Satser på at jeg ikke sovner på toget hjem og ikke får med meg stoppet mitt....
Neste kontroll blir allerede tirsdag om en uke, da skal jeg inn til en professor i Rikshospitalet, og det blir litt spennende å høre hva han har å si. Hvordan de planlegger oppfølgingen fremover, hva han tenker om videre jobbing og tiltak etc. Må huske å finne frem papirene mine fra Dr. D, sånn at jeg kan ta med det innover til han.
Jeg sliter litt med kostholdet for tia. Når jeg ikke er gravid så forsøker jeg å ha et kosthold uten så mye karbohydrater. Men når jeg er gravid eller i forsøk så har jeg fått anbefalt å ikke være så streng på det, og har dermed løsnet opp. Men når jeg ikke er lavkarbo så blir søtsuget så innmari mye større, samtidig som at graviditeten ofte gjør at jeg blir veldig sulten. Dårlig kombinasjon!!!! De siste dagene har jeg hatt mye halsbrann også, det bedres litt når jeg spiser, men kommer raskt tilbake igjen. Er skikkelig slitsomt! :p
Jeg spiser mye frukt og forsøker å få stillet søthungeren på den måten, det er ihvertfall sunt. Men når jeg føler at jeg er sulten ca hver 2. time så blir det ofte ikke nok.
Resten av uka skal jeg på kurs i Oslo, og har planlagt å dagpendle. Skikkelig smart av en gravid og sliten dame ;) Satser på at jeg ikke sovner på toget hjem og ikke får med meg stoppet mitt....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
