13+1 og andre kontroll på RH.

Hmmm, trodde jeg hadde postet et innlegg i går, men fant det under kladd nå… Da får det heller komme sent men godt… ;)

I dag var jeg altså 13+1 og hadde time til min andre kontroll på RH. Tok meg litt over en time bare å kjøre inn til parkeringa, men det var bra det gikk såpass fort, for jeg var litt ute i siste liten. Og urinprøve hadde jeg helt glemt, så da jeg kom opp så fikk jeg tisse på en kopp der oppe så de fikk sjekket. Helt negativ urin heldigvis, var litt scheptisk fordi jeg syntes jeg hadde tissa så ofte mens jeg var på tur, og at det var litt vondt akkurat på begynnelsen. Men jeg tror egentlig at det bare er livmora som ømmet litt på ei sprengt blære, for det har alltid kommet rikelig. JM målte også BT, og det var på 130/65, og de var veldig fornøyd med det. Ingen som ba meg om å veie meg, vet ikke om jeg bare skal være glad til eller om det hadde vært godt for meg å få litt kjeft…

Så fikk jeg komme inn til Henriksen etter litt venting. Han hadde student med seg i dag, men studenten var veldig diskret og flink til å se vekk når jeg kledde av meg, la meg til på bordet, etc. Han virket ganske oppegående til student å være, men mistenker at han kanskje ikke er kommet så langt ennå. Man må vel bare være forberedt på å møte studenter på ett universitetssykehus, og for min del så er det ikke så stort problem. Er det noen som virkelig må lære seg at vi alle er forskjellige og ser forskjellig ut så er det legestudenter.

Henriksen var hyggelig som vanlig. Ble ikke så mye snakk før jeg måtte av med klærne og hoppe opp på benken. Han startet med å ta en bakterie-undersøkelse, men han tok bare helt ytterst i skjeden. Måtte advare om crinone-klin, men det oppdaget han ganske fort selv. Jeg er forresten ferdig med Crinonen nå, siste dose satt i går!!!! YAY! Etter baktus så var det vaginal UL for å se på LMH. Han syntes TAC-en lå veldig fint, og virket tett. LMH under TAC-en målte han til 3,3 cm, og det er vi fornøyd med. Har sjekket i bloggen min fra målinger jeg hadde ved 13 uker sist gang, og LMH ble da målt til 3,6. Men det dreier seg jo om helt andre mål, dvs hele LMH og litt godvilje til. Jeg mener jo at jeg allerede ved 13 uker hadde antydning til nebbing, dvs kiledannelse, fra indre mormunn, og at dette ikke ble tatt hensyn til men gladelig ble tatt med som en del av LMH. Så nå er jeg virkelig fornøyd med 3,3 cm som virkelig er funksjonell lengde, og det var til og med deler av LMH over denne som var god og lukket men som vi ikke brøy oss med å måle. :D

Etter vaginal US så gikk han videre til abdominal da han skulle se på fosteret. Og tror dere ikke at bamsemumsen var forsvunnet og at det nå i stedet lå en alien der inne. Med kjeveben, ryggrad, hjerte som slo og alt som det skal være. Han målte ikke full lengde (CRL) i dag, for fikk ikke noe godt bilde som viste hele fosteret, men målte hodet (BPD) til å være 12+5 dager (fikk ikke med meg cm). Han mente det var bra, og at man ikke behøvde å måle mer nøyaktig på nåværende tidspunkt.

Og igjen så glemte jeg å be om å få med med bilder. Men det er litt rart, for selv om jeg jo ser at det er begynnelsen på ett lite barn som ligger inni magehulen min, så greier jeg ikke å tenke at det er mitt. Og at jeg skal få møte h*n i levende live og se det vokse opp. Det er meg liksom helt uvedkommende, og det eneste jeg greier å fokusere og tenke på er denne LMH som må holde seg stabil. Uten at jeg egentlig relaterer dette til at det betyr at det kommer baby utav det om alt går bra. Så alt som skjer fremover er med forbehold og med følelsen av at jeg bare skal være gravid i noen uker til. Håpet er jo der selvfølgelig, men det er langt derifra og til at jeg knytter meg særlig til den som er i magen.