9+1, endelig ultralyd!

Ja, endelig kom Dagen!
Jeg har vært på vakt i natt, men hadde avtalt at en kollega skulle komme tidligere for å overta vakta. Jeg hadde nemlig time allerede kl 08.00, og ca 40 minutter kjørevei. Kollegaen var ca 15 minutter forsinket,  så da begynte jeg å bli rimelig stresset. Ble bare kjapt "hei" og "hadet" før jeg raste avgårde. Gikk litt kjappere enn det som er lov nedover på E6 for å rekke frem. :O

Gyn sto i alle fall klar til å ta meg imot da jeg hastet inn på kontoret hennes kl 08.02. Og derifra gikk det kjapt. Av med klærne, opp i stolen, inn med proben. Og der var Bønna! :D

2,13 cm lang, med ett blinkende hjerte, og helt alene der inne! Det var bare en plommesekk til selskap.
Gyn var glad, jeg var/er glad, Mannen er glad, og alles hjerter gleder seg!
Nå er det glemt at jeg trynet på isen TO ganger i går, ikke så mye som en blødning eller noen ting kom ut av det. Og Bønna klamret seg fast.

Neste post på programmet nå er Jordmor og ADI-pol på Riksen i neste uke. Jeg gruer meg, for motivasjonen har dalt ganske betraktelig siden jeg spurte om å få komme dit. Og noen Kg har antageligvis allerede kommet på, men jeg tør ikke veie meg. Så det er jo veldig greit. :/
Og uka etter der igjen skal jeg til Henriksen på kontroll. Så nå går det litt slag i slag fremover.

8+1 Crinonens fortreffeligheter og andre omstendigheter

Fridag i dag, så langt tilbragt på sofaen. Jeg er skikkelig trøtt, og burde heller sove. Bikkja følger mitt eksempel og ligger og drar seg foran peisen.

Onsdag kveld hadde jeg vakt på sykehuset. I ett rolig øyeblikk sneik jeg meg inn til UL-maskinen (egentlig til å se på hjertet) og forsøkte å sette proben på magen min. Jeg troooor at jeg så livmora med en klump inni, og jeg trooooor jeg så ett blinkende hjerte der inne. Men det var veldig vanskelig å få ett klart bilde, så det kan hende at jeg tar helt feil også!

Grunnen til at jeg overhodet forsøkte å se var at det er ganske store omveltninger på jobben hvor det blir lagt planer som regner med meg i 100% i lang tid fremover. Og jeg følte meg presset til å si noe på jobben, mens jeg helst ville vente til etter UL i neste uke. Men i går var det ett stort informasjonsmøte på jobben, og så fortalte jeg at jeg var gravid til lederen min. Og at med min forhistorie så kan de nok ikke regne med at jeg jobber 100% ut svangerskapet. Det føltes bra å få sagt det, men samtidig så er jeg kjempenervøs for at jeg jinxer noe.

I går kveld var jeg ute og spiste med to gode kolleger. Den ene flytter inn til Oslo om noen dager, så det er litt trist at hun drar. Tror ikke at hun kommer til å komme tilbake heller. Så det er jo ganske trist, men Oslo er ikke SÅ langt unna. Håper vi får til å holde kontakten! Den andre venninna/kollegaen min er 14 uker gravid, og det er jo superhyggelig. Jeg visste det ikke før i går, men jeg har hatt en følelse av at hun sikkert enten var gravid eller kom til å bli det snart. Og så hadde jeg rett! Det er jo koselig å ha noen som har permisjon samtidig som meg, og som kan treffes på dagtid til trilling eller kos. :)

Crinonen er i ferd med å gå meg på nervene. Og det er fortsatt minst 4 uker igjen, om ikke jeg hopper tilbake til Lutinus igjen. Altså; begge deler er Progesteron-støtte som gis i forbindelse med IVF forsøk. De ansees som likegode, Crinone er en slags gel, Lutinus er tabletter. Begge deler skal opp i vagina. :P Det er veldig forskjellige oppfatninger blandt legene om hvor lenge man skal gå på det. Noen sier at man bare skal ha det de to ukene fra egginnsetting til testing, andre (som min klinikk) sier at man skal fortsette å ta dem til uke 7 etter positiv test. Mens min dr på Riksen mener at kroppen nå har vendt seg til ett progesterone-tilskudd, sånn at det er best å fortsette til uke 12-13. Fordi da tar morkaka over all progesteron-produksjonen, mens nå så er det Gule Legeme fortsatt ansvarlig for en bra del av det.

Crinone er altså vaginal-gel. Det settes enten morgen og kveld, eller bare en gang om dagen. Jeg har nå gått ned til å bare sette på morgenen. Det som er problemet er at det er nesten som å sprøyte gips "oppi der", det kommer liksom aldri ut. Så det føles etterhvert ut som om det er en gips-tampong som ligger oppi der, ikke direkte behagelig. :/  Så nå har det kommet så langt at jeg må plukke ut biter i dusjen. :P Og de har vært litt mørke grå nå en periode, noe som selvfølgelig er litt frustrerende og skremmende.
Men synes å huske at det var litt på samme viset forrige gang, så satser på at det går bra!
Beklager for den billedlige beskrivelsen. :P

7+1, tiden snirkler seg avgårde

Enda er det LENGE igjen til "tidlig" UL. Ja, jeg sier "tidlig", for når man er godt over uke 9 synes jeg det begynner å bli litt sent... :/
Ellers synes jeg symptomene er litt svingende. Noen ganger synes jeg de er litt i overkant, andre ganger synes jeg at de er alt for fraværende. Gleder meg til jeg kan begynne å bruke doppleren litt når jeg føler meg usikker!

Jeg har jo kontaktet "proffen min" på Riksen for å få oppfølging dette svangerskapet også. Og i dag har jeg fått innkalling i posten, men fikk til så masse forskjellig at jeg må ringe innover i morra for å høre hva som er hva. Det jeg har forstått er at vi har fått time til ordinær UL 2. april. dvs 17+6 etter egen beregning. Jeg spurte også proffen om jeg kunne få oppfølging på ADI-pol denne runden. De har en spesiell oppfølging av overvektige gravide, og jeg tenkte at det hadde vært innmari greit om jeg ikke gikk opp så utrolig mye denne gangen. Men selv om jeg vet endel om det med slanking sånn ellers, så er det noen spesielle hensyn å ta når man er gravid. Og det trenger jeg hjelp til tror jeg. Så jeg har fått innkalling til time på ADI-pol 31. januar. Men det er samme dag som jeg har min tidlige UL, så jeg må forsøke å endre på det tror jeg.
Og så var det en timeavtale til, 12. februar. Mulig det er til Proffen. Da er jeg blitt 10+6, så det er vel i grunnen greit.

Ellers ikke så mye å berette. Satser på at jeg fortsatt er gravid!

6+0, symptomer

Halvveis i første trimester! Vel, det er vel å jukse litt, iom at den første tredjedelen av svangerskapet allerede er gått ved testetid. Men samtidig så føler jeg at jeg allerede er kommet litt på vei, kanskje fordi jeg testet så tidlig og at det har vært både jul og nyttår i mellomtiden.

Symptomene så langt synes jeg har vært mange.
Det begynte med følelse av "stølhet" rundt livmora allerede fra uke 3. Mye murringer der nede.
Så begynte ligamentsmertene fra rundt uke 4, og mot slutten av samme uke kom utmattelsen. Det er ikke direkte trøtthet, selv om jeg er trøtt også, men jeg føler meg rett og slett utmattet, tappet for energi.
Den følelsen er her fortsatt. Så har jeg mye murringer og romlinger rundt livmor, og den siste uken har brystvortene begynt å bli ømme. De siste dagene (fra 5+5 ca) har endelig puppene begynt å bli litt fyldigere også, det husker jeg som ett tegn fra tidligere runder.

Jeg er heldigvis ikke kvalm, selv om jeg kan føle meg litt uggen innimellom. Kjenner på halsbrannen allerede. Jeg føler meg kjempesulten, og må ha med meg frukt på jobb for å stagge den verste sulten i mellom måltidene. I tillegg drikker jeg masse vann på jobb. Det har vært en litt hard overgang det der med å kutte ut koffein, men håper at det går seg til snart. Jeg drikker vanligvis minst 3 kopper kaffe på jobb, og er i tillegg PepsiMaxiker her hjemme, så det har vært litt utfordrende. Men i går drakk jeg bare 1/2 boks pepsi max og en kopp fruktte, så det var jo ikke så værst. (hmmm, kanskje det er derfor jeg har hodepine i dag når jeg tenker meg om???)

Jeg har fått kontakt med min Gyn på Riksen, og skal få innkalling til time hos han. Spennende å se hvor raskt han vil ha meg inn denne gangen. Han anbefalte meg allerede nå å fortsette med progesteronstøtte til uke 12-13, så det må jeg få fikset. Ellers så er det UL 31. januar, da er jeg 9+1. Første ledige time hos Gyn her lokalt, og jeg synes det er lenge å vente. I det siste har jeg begynt å lure veldig på om det er 1 eller 2 der inne, synes jeg har mere symptomer nå enn jeg har hatt tidligere. Mannen "vet" at det er en der inne, men jeg er mere usikker. Håper det er en, håper vi klarer å takle det om det er to!
Tror jeg skal starte sjekklisten min igjen, kan være grei å følge med på innimellom. :)

SJEKKLISTE : 
Termin: 6. September 2013
Planlagt KS: Er det ei stund igjen til, men var 39+2 sist. Kanskje kommer vi innenfor bhg-fristen ;) 
På vei: 6 uker + 0 dager
Igjen til termin: MANGE dager! 
Kjønn:  Aner ikke.
Utålmodig: Nei, eller litt på å få UL
Hodet ned: 
Aktivitet innenifra: Nei 
Bestemt navn?: Nei
Vektøkning til nå: ? Veieangst... 
Barnerom ferdig: Nei
Alle innkjøp ferdig: Ikke begynt, men har jo endel fra sist denne gangen. Uansett GOD tid! LOL
Strekkmerker: Noen fra sist. 
Melk i brystene: nei. 
Om fødselen: ingen tanker, blir uansett KS. .
Plager/symptomer: Utmattelse, ligamentsmerter, rumlinger, ømme bryster, 
Jobb:  100%
Oppegående: Ja da. 
Sulten? : Ja
Noen matkikk?:  nei
Annet: Fortsatt veldig tidlig og mye som må finnes ut av. Bl.a. UL, er det en eller to?, Skrive til Dr. D og høre om jeg skal ta 17P sprøyter denne gangen, i så fall fine ut hvordan jeg skal få tak i det... Så får vi bare håpe at dette går bra!!!!!! 

Jøss, vi er heldige!! 5+0

Tida flyr avgårde, forsøk, jul, og nyttår har gått i ett, og brått sitter jeg her gravid og 5 uker på vei.
:D

IVF-forsøket denne gangen:
Langt regime, spraystart 16. november. Startet med Gonal-F, 350 IE den 2. desember. MEGA-dose, aldri hatt så stor dose før. Første UL den 10. desember, og da fant gynekologen min her hjemme 8 eggposer, ca 16-19mm store. Dette var på venstre side, for på høyre side så lå eggstokken veldig vanskelig til. Det så ut til å være 2 eggposer på den, men Gyn trodde ikke de kom til å forsøke å ta ut på den siden engang.
Vi kjørte til Køben 11. desember, og denne gangen var vi tre som dro. Knerten fikk bli med på gamle tomter. Vi bodde på Tivoli hotell, grei gåavstand inn til sentrum. I tillegg to OK restauranter der, og  fint treningsrom og svømmebasseng. På ettermiddagen på tirsdagen var vi litt slitne etter kjøreturen, så vi slappet av i bassenget alle tre før vi spiste middag på hotellet.
Onsdag 12. var det uttak, alt ble litt anderledes denne gangen som Knerten var med. Mannen måtte bare få gjort sin greie, og så passe på Knerten etterpå. Så jeg var alene på uttaket, og det var vondt men heldigvis relativt raskt overstått. Det ble tilsammen 8 egg, og de greide da å hente de to på høyre side også. Men om det var der det var tomme eggposer eller på venstre side, det vet jeg ikke.

Samme dagen som uttaket var gjort så dro vi på Tivoli. Det er utrolig koselig der i desember, det vet vi jo fra sist. Var veldig fint  å kunne ha med seg Knerten dit også, selv om han er for liten til å forstå så mye av det som skjedde. I tillegg var de veldig kaldt å gå rundt der, så det ble med ett par timer. På kvelden spiste igjen på hotellet. På sushirestauranten denne gangen, og det likte vi veldig godt. Knerten var også med, og han fikk en kjempegod "sticks"-barnemeny.
Torsdagen ble det shopping dagen lang. Dvs vi tok det med ro, gikk og tittet, og brukte ganske lang tid på lunsj/leking på det ene kjøpesenteret. Vi ble slitne etter all gåingen, så den kvelden ble det room-service på oss. Faktisk første gangen jeg har hatt room-service, det føltes utrolig dekadent å ligge i sengen og spise Sushi&sticks mens vi så håndballkamp på TV, men det var helt herlig.

Fredag 14. desember var dagen for innsetting. Jeg visste fortsatt ingenting om befrutning, bare at de hadde ringt om det ikke var egg å sette inn. Jeg hadde time til akupunktur først, og det var fantastisk herlig. Jeg sovnet faktisk litt mens jeg lå der, jeg var utrolig trøtt. Ikke så enkelt for Knerten å sove på hotellrommet sammen med mor og far, hadde lengre perioder der han nektet å forsøke.
Fikk til slutt vite at det var 4 befruktede egg, men at bare 2 hadde delt seg som de skulle. Og disse to skulle jeg få inn i dag. *yikes!* Vi hadde jo diskutert 1 eller 2 inn, med Knerten hadde vi to. Og legen som gjorde uttaket anbefalte egentlig to. Og jeg er skeptisk til å fryse bare ett eneste, så om det bare ble to egg tenkte jeg å få dem begge inn. Men da vi sto der og fikk beskjed så ble det litt skummelt må jeg innrømme. Men de kom nå inn, og alt så bra ut. Så var det bare å kjøre hjem og ruge. Og sette Lutinus 3 ganger daglig... lurer på om jeg ikke faktisk foretrekker Crinone. Men nå husker jeg ikke helt hvordan det var heller. Sikkert ikke så mye bedre...

Og testingen begynte allerede en uke etterpå.... Blenda tester selvfølgelig, men på en annen side så visste jeg dermed att eggløsningssprøyta var ute av kroppen. Og 14 DPO kom det opp GRAVID på en CB digital! Yaaaaayyyyy!!!! Skal forsøke å få lagt inn bilder av testene etterhvert.

Så nå er vi altså 5+0 avgårde på ett lite søsken til Knerten. Tenk det da! Jeg kjenner meg så lykkelig, akkurat som en fersk førstegangsgravid. Og det slår meg at om det skulle skje noe galt denne gangen så blir det nesten like sjokkerende som første gang. For denne gangen har jeg TACen og føler meg trygg på den. Den har hjulpet oss til mål før. Men jeg vet egentlig at ikke engang den er 100% sikker, og hørte akkurat om en annen som hadde en Dr. D TAC som feilet i uke 24+noe. Og selv om jeg ikke vet alle omstendighetene rundt dette så gjør det meg selvfølgelig litt mere bekymret. Men jeg har Knerten som daglig bevis på at den virker, og det gir meg store forhåpninger.
Denne gangen skal alt gå uten problemer. Nr. 2 skal bli lett å fikse!!

P.S.
Min gyn hadde første ledige time til UL 31. januar. Dvs at da er jeg 9 uker!! Vi må virkelig se om jeg greier å vente til da... Kan evt få en time på Volvat før til tre ganger prisen.
P.S.S Har sendt mail til Proffen på Riksen i dag med forespørsel. det slo meg at jeg aner jo egentlig ikke om han fortsatt er i jobb en gang. Får gi han en uke e.l. på å svare, og om jeg ikke hører noe så ringer jeg han. Selv om jeg egentlig hater å mase. :)