Here we go again

Fortsatt litt treg med blogginga, men det tar kanskje tid å bygge seg opp igjen..

Mannen har begynt å bli ivrig på at vi skal komme i gang med nye forsøk igjen.
Jeg har vært i kontakt med IVF-klinikken og fått beskjed om at både Mannen og jeg må ta HIV og Hepatitt B+C prøver før vi begynner med nytt forsøk. Men når disse er klare, og vi er klare, så er det bare å ringe inn på menstruasjonens første dag.
 I mellomtiden så forsøker jeg (litt halvhjertet) å sjekke for eggløsning med CBFM, men det er ikke så lett å få det til hver dag. Slik som denne gangen; jeg hadde Low på CD 14, 15 og 16. Glemte det på CD 17 og 18, Hadde Moderate på CD 19 og 20 (i dag). Men rent visuelt var dagens strek svakere enn gårdagens, så muligens var max på 17 eller 18? Eller ikke i det hele tatt. Uansett så er syklusene mine LANGE for tiden. type 34-36 dager. Så om jeg har EL, så er det ikke usansynlig at den ligger rundt CD 17-18. Men jeg er nokså usikker på om jeg egentlig har det da. ;)

Knerten har begynt i barnehagen. Det har gått veldig bra, han er en sosial fyr som er veldig glad i andre barn. Men vi har bare rukket å ha 3 dager tilvenning før det har vært planleggingsdager i går og i dag. Så det blir veldig spennende å se hvordan et går på mandagen og utover. For da er det "the real deal" og han må være alene i bhg hele dagen. Jeg håper og tror det skal gå bra, men vet jo ikke. Jeg har i alle fall hele dager på jobben, og det er vanskelig å stikke avgårde noe tidligere.
Og snart blir det kanskje ammeslutt også. Vi har så langt greid å beholde morgen- og kveldspuppen, men nå begynner det skrante inn. Han blir sint for at det ikke kommer så mye som før etter ganske kort tid. Og i neste uke skal jeg reise bort på kurs i 4 dager, så da blir det antageligvis helt slutt. :(
Det blir slutten på en epoke, det er innmari mye kos med den ammingen. Får trøste meg med at han da har rukket å fylle 1 år, og at vi ihvertfall holdt ut så lenge som de anbefaler.

Neste helg blir det bursdagsfeiring. Tenk at Knerten er 1 år allerede, jeg synes tiden har gått så fort. Man blir nesten filosofisk når man ser tilbake på livet før og etter Knerten. Så mye sorg og smerte som var i livet vårt, med både ufrivillig barnløshet og den forbannede cervix insufficiensen, guttene som skulle ha vært. Og så mye glede som er kommet med ham. Han er en skikkelig solstråle og gledesspreder, og det er rart å elske noen så høyt. Og selv om man aldri glemmer det som var, så gleder vi oss over den lykken vi har med han som vi fikk beholde.